Hvafornoe?

[Gjest Mental breakdown, tell me what t]

Har et mentalt sammenbrudd og har ikke peiling på hva jeg skal gjøre, så jeg bare tømmer ut alle slags tanker og følelser...

For nesten 2 år siden, ble jeg kjent med en gutt på nettet. Vi fikk skikkelig bra kontakt og begge virket å være interessert. Vi ble bedre og bedre kjent og vi begynte å holde på. Ting var ikke perfekt, men jeg var i himmel hver gang jeg var med han, han gjorde meg så glad, vi hadde samme humor, alltid noe å snakke om, alt gikk så fint. Vi holdt på i ca. 4 måneder. I slutten gikk det veldig dårlig der han rotet med andre jenter og lå med ei, og dette fikk jeg vite, men jeg ga han flere sjanser. Det endte med at han gjorde det slutt etter at vi hadde hatt en pause.

Jeg var så J***** ødelagt og jeg ble en helt annen person ette det. Jeg elsket han så sykt mye at jeg så vidt greide meg uten han, selv om vi fortsatte å være venner. I ettertid har jeg forstått at det vi hadde egentlig ikke betydde særlig mye for han ettersom han nesten ikke husker en dritt og bare vil nekte for at visse ting har skjedd. Dette er selvfølgelig meget sårende, men jeg har taklet det.

Det er ca. 1 år siden det ble slutt mellom oss, men jeg elsker han enda like mye, men han har ingen følelser for meg. Dette forstår jeg og jeg har ingen forventninger om at han skal det heller. Men det er likevel alltid han som ringer meg og som tar mest kontakt, og hver gang vi møtes er det han så spør om vi skal finne på noe. Det er mange som har trodd han enda har følelser for meg men han blånekter og jeg tror han, tror ikke det er noe der egentlig selv om det kan virke litt sånn av og til med tanke på at det er alltid han som tar initiativ og slikt. Han vet jeg enda liker han men han sier jeg bare må komme meg videre ettersom jeg fortjener bedre. Egentlig vet jeg at jeg gjør det, han oppførte seg direkte frekt og idiotisk ovenfor meg og av og til fatter jeg ikke at jeg ga han alle sjansene, men jeg greide ikke gjøre det slutt!

Greia er at for snart 2 uker siden så var jeg meg han ut med noen venner av han. Når jeg da skulel gå så fulgte en venn av han meg til bussen, og der satt vi og snakket litt om hvordan jeg kjente kompisen hans osv og da sa jeg vi hadde holdt på tidligere og at vi nå var ganske gode venner, men at jeg enda likte han. Han svarte da med at ja men jeg tror han liker deg også sykt godt, men ikke la han oppføre seg sånn ovenfor deg (han kan være verbalt frekk til tider). Anyways, etter denne kvelden har alt vært forandret. Han jeg elsker ringte meg når han kom hjem og tydeligvis hadde han vennen hans som fulgte meg til bussen gått bort og snakkt til ex-en min og sagt hvorfor er du så frekk med henne og bli sammen med henne og blabla, og det hadde alle de andre vennene hans og mast om. Forstår at dette kan bli veldig irriterende for han jeg liker ettersom han ikke liker meg tilbake og ikke vil høre slikt mas, men det er jo ikke min feil i grunnen, jeg sa ikke at noen av dem skulle sitte og mase på han om at han skulle ta meg tilbake!

Etter den kvelden har ingenting vært som før. Vi snakker nesten ingenting, og jeg har prøvd å snakke med han men han svarer skikkelig avvisende og bryr seg egentlig ikke i det hele tatt. Jeg savner de gamle samtalene våre, der begge hadde dårlig humor og lo av ting som ingen andre lo av, at han ringte og spurte om jeg ville finne på noe, jeg bare savner han så SINNSYKT, selv om vi ikke holder på eller noe så savner jeg han som VENN Jeg føler at jeg har mistet noe stort i livet og jeg er helt ødelagt, får ikke sove, spiser nesten ingenting, og har prøvd å være positiv å være med både gutter og jenter for å få opp humøret, men med en gang de er ute av døra er det tilbake til tankene og tårene! Jeg er av den personen som ALDRI gråter, men han får meg til å gråte, og det er det eneste jeg gråter av. Jeg forstår ikke hvordan jeg greide å få meg inn i denne situasjonen der jeg er blitt så sykt avhengig av en vanlig GUTT som egentlig veldig mange misliker. Jeg har vært der for han gjennom alt, familieproblemer, venneproblemer, skoleproblemer, kjærlighetsproblemer (JA selv om det ikke var meg det var snakk om, men andre jenter..), jeg har så og si vært en perfekt venn slik jeg og alle andre ser det, og jeg finner ikke svar på hvorfor han oppfører seg slik mot meg! Jeg har prøvd å snakke med han hele uka, og selv om han ikke svarer frekt eller no så ser jeg at noe er galt, men han sier alt er fint, men det ER ikke det, og jeg vet at problemet er meg for han er helt normal med andre folk...

Vær så snill, gi meg et godt svar noen der ute, jeg har hørt alle standardsvarene der jeg kommer meg gjennom dette og at det er flere fisker i havet og alt slikt, men jeg har prøvd i over 1 år nå å komme over han men jeg GREIER det ikke, vet ikke hva jeg skal gjøre ...

[vilja]

For at du skal komme over han, bør du ikke ha kontakt med han. Da ripper du opp i alt som var.

[Gjest Gjest]

Enkelt, kutt ham ut, fullstendig.

[Gjest TS]

Ja alle sier jeg skal det, men det er ikke så lett.. Han får meg glad, vi har samme humor, han er den eneste som EGENTLIG kjenner meg, så jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det.. han har tatt en altfor stor plass i livet mitt til at jeg bare kan kaste han vekk som bare det..

[Gjest Gjest]

Må du fokusere så mye på å komme over han da?

Slutt å kjempe imot følelsene du har for han. De er der av en grunn, aksepter dem. Cluet er å kunne leve med slike følelser på en måte som ikke forstyrrer hverdagen.

Når man er ulykkelig forelsket, så er det få ord som kan trøste. Man må finne sin egen vei, for å kunne leve med den situasjonen man er i. Ikke jobb så mye for å komme over han eller noe. Jobb heller med å kunne sette følelsene dine til side når de ikke trengs, og ta heller en dag om gangen.

Jo mindre du fokuserer på følelsene (enten du vil ha dem der eller prøver å få dem vekk), jo lettere blir det å komme overens med settingen man er satt i. Og etterhvert som man klarer å leve med ting, så kan det hende følelsene forsvinner av seg selv. Det kan også hende at de er der for alltid, men da er det også en grunn for det og du har bare å akseptere at de er der.

Lev livet ditt, vær med venner, ha dine hobbyer, le masse og kos deg! Om du må gråte om kveldene, så gråter du. Men lev livet ditt også!

[Gjest Gjest]

kjenner igjen desperasjonen din for vært der selv ett par ganger..

Du sier at du har mistet en venn,men sannheten er vel at du har gått og håpet at han en dag skal bli forelsket i deg.Har det ikke skjeddd nå,skjer det heller antagelighvis ikke.sorry...

Når han trekker seg tilbake nå så innse hvor lite du egentlig betyr for han.

Vondt,men sant.

Bruk denne tiden til og innse hvor stor drittsekk han egentlig er.Hev hodet og kom deg videre i livet.Når du klarer det ser du hvor mye tid du har kastet bort,og hvor dum du egentlig har vært som har kastet bort så mye energi på en fjott som han.

DU FORTJENER BEDRE!

[stjernekyss]

Ja alle sier jeg skal det, men det er ikke så lett.. Han får meg glad, vi har samme humor, han er den eneste som EGENTLIG kjenner meg, så jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det.. han har tatt en altfor stor plass i livet mitt til at jeg bare kan kaste han vekk som bare det..

Tull og tøys Du er mye mer menneske enn hva noen kan oppdage på så kort tid. Det er ingenting ved ham som er spesielt. Din idé om ham gjør han spesiell for deg. Han er ikke den personen du vil at han skal være.

[Gjest TS]

Takker så meget for alle svar!!

Vet ikke om jeg noengang kommer gjennom det, men kanskje som noen her har skrevet så er det ideen om han som gjør han så spesiell, for han har klart oppført seg og oppfører seg enda av og til helt på trynte, så hmm, kanskje han ikke er så spesiell allikevel!

Igjen - tusen takk for alle som gidder å svare, sette pris på det !

[Gjest Gjest]

Når man har kjærlighetssorg er det jo alltid det man tenker..at man aldri kommer over det.Må bare ha han tilbake osv.

Når denne perioden er over ser man realiteten da.og kansje litt småflau over enkelte handlinger eller ord man har sagt i kampens hete.

[Gjest TS]

Jaa det kan nok stemme, men jeg har egentlig messet til ting skikkelig fordi jeg VET at jeg fortjener bedre og jeg vet også at han lyver meg rett opp i fjeset av og til og at han er en ren idiot egentlig, så egentlig så ser jeg realiteten,det er bare at jeg er blitt avhengig av han.. Avhengig av at vi snakker konstant og at han er der hele tiden, men tror bare jeg må bli uavhengig...

[Avalon]

TS,

jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver.

Jeg vet det er skikkelig tøft å gi ordentlig slipp, og det å fortsatt ha masse og sterke følelser for noen etter så lang tid som ikke gjengjelder dem.

Er enig med hva alle andre her skriver, men vet også at det er lettere sagt enn gjort.

Det er en av og til en lang og tung prosses, men når du endelig er ferdig med den prosessen vil du føle deg så mye lettere.

Jeg kan fortelle litt hva jeg opplevde i korte trekk,

Ble kjent med en fyr på samme måte som deg, men det tok år før vi endelig møttes. Vi var rett og slett bestevenner og vi krysset grensen fra å være venner til noe annet. Jeg var overlykkelig. Vi bodde i to forskjellige fylker, så vi møttes ikke så ofte som jeg ønsket.

Jeg var ung, dum, naiv og alt for tålmodig.

Han holdt meg hemmelig for alle vennene sine i nesten 1år. Han kom bare på besøk til meg, fortalte ingen hva eller hvor han skulle. Da jeg endelig fikk besøke han og treffe vennene, spurte de rett ut om vi var sammen. "ihvertfall til torsdag, da hun reiser hjem igjen" svarte han da.

Det jeg fikk vite noen måneder senere, da vi hadde hatt dette forholdet i 1år, var at han hadde to andre jenter til. Og dette visste alle vennene hans om da de traff meg. Han pulte eksen mens han var med meg og hadde ei anna ei som han pulte på.

Jeg ble totalt ødelagt. Han nektet for at det noensinne hadde vært noe mellom oss, og sa utrolig stygge ting til meg. Så, jeg ble bare mer og mer ødelagt. Jeg klarte ikke å gi slipp på han.

En stund senere så forandret tonen hans seg, plutselig hadde det visst vært noe mellom oss allikevel.

Jeg prøvde å ha et vennskap med han fordi jeg savnet det vennskapet vi en gang hadde.

Men, det gikk ikke. Jeg torturerte bare meg selv. En dag fikk jeg nok av hunørsvingene hans.

Det tok tid, men da jeg endelig så hvordan han manipulerte meg, tvinnet meg rundt fingeren sin og prøvde å psyke meg ut til å møte andre menn.....da fikk jeg nok. Siden har jeg ikke snakket med han.

Jeg slettet nummeret hans, slettet han fra msn og facebook. Dette hadde jeg så klart prøvd på mange ganger før men denne gangen sprakk jeg ikke.

Han prøvde virkelig å psyke meg ut til å ikke treffe andre menn, nesten litt sånn "når jeg ikke får ha deg skal ingen ha deg".

Det er 2år siden jeg så han sist nå, så det har tatt lang tid, men jeg føler meg lettere.

Sånne mennesker som manipulerer og som suger energien ut av deg er ikke noe å samle på.

Slik som han jeg var med tror jeg også "din" er, den typen som er veldig flink til å få folk til å åpne seg, så tar de det de vil ha og stikker. Energisugere rett og slett.

Så gjør det du må gjøre for å klare å gi slipp på han.

Jeg håper du klarer det.

Den reaksjonen jeg fikk av måten han behandlet meg på var at jeg sluttet å spise, og havnet igjen i en tung depresjon.

[Gjest TS]

Tusen takk for et så utfyllende svar, Avalon!

Uff, for en idiot du og greide å rote deg borti ! Fatter ikke hvordan folk har samvittighet til å gjøre slikt i grunn, det ødelegger jo folk HELT, og det er skikkelig trist å se at han greide ødelegge deg og

Denne duden som jeg kjenner er egentlig ganske lik han du beskriver, unntatt at han har presentert meg for nesten hele vennegjengen sin, for familien osv. Setter stor pris på dette og vanligvis ville jeg trodd at ting funka skikkelig men det blir liksom aldri noe mer, vi ligger og koser osv men når jeg kommer hjem så er det liksom tilbake til gamle greia der vi BARE er venner og ikke noenting mer, og at kosinga ikke er noe tegn på noe.

Forstår at han kan være litt kosesyk av og til og at det letteste er selvfølgelig å bare ta jenta som gjør alt for deg, reiser helt ut og avlyser alle andre planer bare for å være med deg, men han fatter ikke at det ikke er "bare-bare" for meg! Vet ikke helt om jeg akkurat får falske forhåpninger men jeg tenker jo at det må være et eller annet, men whatever....

Det rareste er jo at etter jeg har vært med han så ligger alle kompisene hans og spør om vi holder på igjen og at det ser ut til at han fortsatt liker meg godt, men han nekter for det, MEN 2 dager etter på spør han om jeg vil være med på hyttetur?? Det er bare rart og hadde jeg ikke visst bedre kunne jeg LETT trodd han enda hadde følelser, men jeg vet han ikke har det og er nok egentlig bare ute etter litt kos, men vet egentlig ikke.. Han har hatt sjansen til å gjøre noe i over 1 år så...

Har slettet nummeret hans nå da (kan det i hodet da..) men er hvertfall LITT på vei håper jeg!

[Gjest Gjest]

Ja alle sier jeg skal det, men det er ikke så lett.. Han får meg glad, vi har samme humor, han er den eneste som EGENTLIG kjenner meg, så jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det.. han har tatt en altfor stor plass i livet mitt til at jeg bare kan kaste han vekk som bare det..

Han får deg til å gråte, han sier han ikke vil være sammen med deg, han er frekk mot deg. Kutt kontakt og konsentrer deg så godt du kan om helt andre ting, så vil det gå over med tid og stunder.

Jeg brukte også ekstremt lang tid på å komme over en jeg ikke kunne få. Men samme hvor mye jeg klikket over å høre "ta tiden til hjelp, det går over", så stemte det jo.

Det er forskjell på å tenke på ting og å gruble på ting. Grubling fører aldri noe godt med seg.

[Gjest Gjest]

Han får meg glad, vi har samme humor, han er den eneste som EGENTLIG kjenner meg,

Du gråter jo, så han gjør deg jo egentlig ikke glad. Han gjør deg glad der og da, men så er du trist i lange perioder også. Han lå med andre mens dere var sammen, gjorde det deg glad? Han snakker stygt til deg, gjør det deg glad? Han sier at han ikke er glad i deg, gjør det deg glad? ja, dere har det nok morsomt de gangene dere treffes og han letter sorgen din litt der og da, men glad gjør han deg på inten måte.

Så det du egentlg bør spørre deg selv om er om du ikke er verdt mer enn dette? Er du ikke verdt å være sammen med en som faktiks er glad i deg også, heller enn å henge etter en som behandler deg veldig dårlig? Dette handler egentlig ikke om hvor glad du er i ham, det handler om at du ikke klarer å gi slipp på ham fordi du da er fri til å møte andre. Jeg tror egentlig ikke du har tro på at andre kan være gald i deg og behandle deg fint, og det er grunnen til at du holder fast ved en som behandler deg dårlig.

[Hilde Christina]

Leser at du ikke forstår hvordan han kan behandle deg slik siden du har vært der for ham alltid.... Det virker nesten som du er for tilgjengelig, han kan ringe deg og få det som han vil, du sitter og venter på ham med et smil.

La det gå noen uker, hold deg i aktivitet med andre ting og hold deg unna ham. Ikke mas, tror du tjener mer på å bare la han være i fred. Det finnes lite tiltrekkende med overtilgjengelige mennesker som ikke har noe annet å finne på enn å tenke på en spesifikk person.

Lykke til ihvertfall

[Gjest TS]

Igjen - tusen takk for alle svar! Selv om jeg ikke svarer på hvert eneste svar så tar jeg til meg det dere skriver og tenker seriøst over det. Jeg trodde egentlig aldri at jeg kom til å bli så forvirra og messed up i hodet at jeg måtte spør helt fremmede folk om hva jeg burde gjøre, trodde liksom jeg var sterk nok til å greie det selv. Men det er jeg altså ikke - har dummet meg ut gang på gang, og slik folk skriver her så er det sant at jeg er tilgjengelig hele tiden, og tror egentlig det er derfor han har mistet mye av respekten for meg.

Har ikke snakket med han på noen dager nå da etter at jeg spurte han IGJEN om hva som var galt ettersom vi såvidt snakket sammen, og han sier igjen at det ikke er noe og at det bare er en følele jeg har, men den må han lenger ut på landet med... Kjenner han såpass og tar hintet om at jeg bare skal holde meg til mitt liv og la han være i fred. Dette har jeg gjort og jeg kommer ikke til å snakke til han igjen med mindre han sier noe, gidder han rett og slett ikke mer tror jeg, har liksom gått for langt og begeret er fullt...

[stjernekyss]

Good for you! Høres ut som du tar mer hensyn til deg selv i denne saken nå, og det er godt å høre/lese

[Gjest sjoko]

Du vet at han ikke er interessert, likevel har du forhåpninger. Du ser at det vennene hans sier ikke alltid kan stoles på, hadde han likt deg så hadde han ikke ignorert deg. Han tar kontakt med deg fordi han synes synd på deg, fordi han vet at du er lei deg pga han og på en måte prøver å være venn med deg, og nå har han endelig innsett at det ikke fungerer, spesielt når du snakker med kompisene hans om at du liker han osv, så har han kuttet ut kontakten helt. For han er du bare en innpåsliten klatt. La han være ifred.

[Gjest TS]

Du vet at han ikke er interessert, likevel har du forhåpninger. Du ser at det vennene hans sier ikke alltid kan stoles på, hadde han likt deg så hadde han ikke ignorert deg. Han tar kontakt med deg fordi han synes synd på deg, fordi han vet at du er lei deg pga han og på en måte prøver å være venn med deg, og nå har han endelig innsett at det ikke fungerer, spesielt når du snakker med kompisene hans om at du liker han osv, så har han kuttet ut kontakten helt. For han er du bare en innpåsliten klatt. La han være ifred.

hmm ja, er nok veldig sant det du sier her men for å være ærlig vil jeg ikke kalle meg selv innpåsliten for slik jeg har skrevet tidligere så er det aldri jeg som tar kontakt.. alltid han som pleide ringe og snakke til meg på msn osv, og det er nettopp pga. at jeg ikke ville virke innpåsliten at jeg ikke tok kontakt selv. han vet hvor han har meg, mens jeg vet ikke hvor jeg har han av og til, og derfor pverlot jeg å-ta-kontakt greia til han. dessuten har jeg sagt til han at han ikke trenger å snakke til meg hvis han virkelig ikke vil ettersom jeg har tenkt tanken at han syns synd på meg og vil være snill siden jeg enda liker han. så jeg sa rett ut jeg vil ikke du skal holde kontakten med meg fordi du syns synd på meg osv, og da sier han at det er ikke derfor. han kan selvfølgelig lyve på dette, men han holdt kontakten etter det også..

tror egentlig bare at han holder kontakten av en grunn, og det er rett og slett fordi jeg er svak for han - og han vet det, og det er lett å da få meg på hans side når det gjelder diverse ting. + at han vil ha en bekreftelse på at noen er glad i han og faktisk bryr seg, og det får han jo fra meg, men jeg må liksom ha litt love tilbake og kan derfor ikke holde på slik lenger...

[Gjest TS]

Good for you! Høres ut som du tar mer hensyn til deg selv i denne saken nå, og det er godt å høre/lese

hehe tusen takk

jaa tror jeg bare plutselig forstod alt på en måte, hvor idiot han VIRKELIG er, selv om vi har det sykt gøy når vi er ute sammen osv. eller så kan det bare være jeg har en bra dag, haha, jeg vet ikke ^^ blir nok litt flere sad-moments før jeg kommer helt over hinderet, men skal nok takle det også