mistet kamerat

[Gjest Gjest]

Da har jeg mistet en av mine beste venner, og jeg har blandede følelser...

Jeg hadde en god kompis da vi studerte. Vi bodde i kollektiv sammen og gikk sammen hver dag i 3 år. Så ble min søster forelska i han, og de ble sammen. Dette var etter at studiene var ferdig, og da bodde vi en stund i hver vår by. De skjulte dette for meg en stund, fordi de var redde for hvordan jeg ville reagere. Noe jeg synes var rart!! Jeg ble bare glad på deres vegne!! Synes det var superkoselig:)

Men etter hvert ble det litt pes pga min søster ble så sjalu. Det ble ikke helt mulig for meg og denne kameraten å ha så mye kontakt lenger, men vi hang jo sammen en del alle 4 (de 2, og meg og min kjæreste). Noen ganger var det fest hos den gamle gjengen min, som nå hadde blitt min søsters gjeng da, og dersom hun var syk eller ikke skulle på festen, ble det ikke særlig god stemning hvis jeg dro.

I tillegg synes jeg at alt jeg sa til min søster kom videre til hennes kjæreste, så jeg måtte virkelig passe meg for hva jeg sa Jeg visste jo ikke hva hun ville reagere på, og ikke. Men det kunne være at jeg fortalte om en ting vi hadde gjort som studenter, så klikket hun plutselig fordi han hadde fortalt en helt annen versjon. Og da var det rett hjem og så krangling. Og min kamerat følte nok i perioder at det var min skyld at han fikk kjeft. Han følte vel at jeg sladret på han, noe som absolutt ikke var min hensikt. men for meg som hadde bodd sammen med han i 2 år, så ble dette så vanskelig. Jeg visste jo ikke at han hadde fortalt en annen versjon om en tur vi var på f.eks. (jeg fortalte aldri noe om damer eller kjærester da, men ble ofte spurt ut om dette av min søster)

uansett, etter hvert så synes jeg det skjedde et par ting som jeg ikke følte var riktig ovenfor min søster. Synes kanskje han var litt for hyggelig mot noen venninner, og han begynte å prate med meg et par ganger i fylla om at han var forelska i meg for lenge siden, da vi studerte sammen. Jeg synes ikke det vært noe særlig å snakke om sånt når han var sammen med min søster, og avsluttet de samtalene kjapt. Jeg sa aldri noen ting om det til min søster, men det fikk meg til å lure på hva han muligens måtte si til disse venninnene sine som tydelig var forelska i han og hang rundt han som klegg.

Ellers har han alltid vært en god venn for meg da, men synes han har hatt en tendens til å drikke for mye + tåpelig oppførsel i fylla. Han er sånn som drikker seg borte vekk og ikke vet hva han har sagt eller gjort dagen etter.

I fjor skjedde det noe som var litt kjipt. jeg kom i en kjip situasjon med at han betrodde meg noe som jeg fikk beskjed om å ikke si til min søster. Ikke særlig smart av han, men etter flere mnd med gnaging på samvittigheten snakket meg med min søster. Hun lovte at hun ikke skulle fortelle dette til han. Men jeg følte virkelig jeg måtte fortelle henne denne informasjonen, som min søster. Hun ringte sporenstreks til kjæresten min, som sendte meg sinte meldinger etterpå og vennskapet ble aldri det samme. Jeg begynte virkelig å føle på det at min søster var sammen med min kompis. Jeg ble hele tiden satt i et dilemma synes jeg, så jeg trakk meg unna kompisen for det var det beste.

Nå er det slutt, og min søster er knust. Vi prøver å hjelpe henne til å innse at det kanskje ikke var et sunt forhold. Hun glemmer i perioder alle problemene de hadde og ser bare det positive ved han. Og jeg håper ikke de blir sammen igjen, da han ikke akkurat oppførte seg bra på slutten. Her en kveld satt vi og drakk vin og snakket og vi kom inn på temaet med disse venninnene. Jeg sa at jeg trodde han hadde et eller annet behov for at andre skulle være interessert i han, og like han. Hun var enig. Til slutt fortalte jeg at han hadde fortalt meg at han var forelska i meg for lenge siden, og at dette var noe han hadde tatt opp ved flere anledninger. Hvor bra han synes jeg var, osv. Min søster lovet å ikke ta opp dette med han. Jeg sa at jeg var usikker på om det var rett av meg å ta opp dette så lenge etterpå, men jeg følte jeg måtte si det iom at vi har et såpass nært forhold som vi har. Dette er noe som har gnaget min samvittighet i årevis. Hun lovte altså å ikke si dette videre, men i dag fikk jeg en melding fra min "kamerat" om at han aldri ville prate med meg igjen. Så da forstår jeg jo hvorfor.

Jeg føler meg så håpløs, og at jeg har gjort noe feil her:( Samtidig er jeg oppgitt over min søster, og prøver å tenke at han kanskje ikke var verdens beste kamerat uansett. Er vanskelig å like en person som har behandlet min søster dårlig. Men vi har kjent hverandre i mange år nå, og jeg har ikke så mange venner at jeg har råd til å miste noen.

Er skikkelig lei meg nå. Når jeg ikke kan gå overens med han kameraten min så mister jeg dermed andre venner som er våre felles venner, men mest hans. For ei suppe:(

[Gjest Gjest]

Vært i en lignende situsajon da min bror forelsket seg i en venninne.Det samme med at hun fortalte alt til ham og han til meg og vica versa. Det endte med at jeg ikke har kontakt med henne lengre. Det er best sånn, vondt er det, men familie er viktigere enn venner. Klisje å si kanskje, men du vil nok få det bedre uten å komme i klemme når de krangler etc- Etterhvert får du flere andre venner som du vil få det bedre med. For når de ikke klarer å holde det de lover ang "info" må man bare passe munnen. Desverre...