Er så drittlei av å prøve

[Orkidee]

Denne PP har jeg gått på menopur og ovitrelle. Var så positivt innstilt på at denne gangen så skulle dette gå.

Fikk mensen i dag. Er så skuffet, trodde at denne gangen skulle jeg ha gode sjanser, siden jeg har tatt alle de sprøytene, men nei da...

Tidligere har jeg gått på dobbelt pergo kurer x 2. Var opp vekten i dag, har faktisk gått opp 4 kg med alle disse forbanna hormonene og fått pizzatryne.

Savner mitt gamle liv, der jeg spiste hva jeg ville og kunne ta meg noen glass vin når jeg ville uten å tenke på at kanskje denne måneden er jeg gravid...

Kunne hoppe og sprette som jeg ville, uten å tenke på at egget kanskje løsner og ikke fester seg som det skal...

Jeg er faktisk blitt deprimert, har fått elendig selvtillit og gråter for ingenting.

Sexlivet vårt er ikke den samme, etter mye pliktsex i forhold til eggløsning, kan man vel ikke forvente noe annet??

Nei, jeg og min elskede orker ikke mer, nå blir det ivf på oss!!

Vi har bestemt oss for å bli der vi er, på Aleris, bare tanken på at jeg må

gå gjennom nye leger og lange ventelister på det offentlige får jeg angst.

Jeg er blitt så sårbar, spesielt etter MA i november.

Vi skal droppe sommerferien og heller bruke feriepengene på ivf i sommer

Endret 13. april 2009 av Orkidee

[prinzess]

Uff, så leit...

Er drittlei jeg og.. fikk mensen idag jeg og... etter å ha ruget 12 dager så var det slutt.

Er lei av å ikke kunne leve normalt og hele tiden være i en type vakum der man hele tiden har en hvis om så, så kan vi ikke gjøre ditten eller datten..

Er spesielt lei av å ikke kunne planlegge en dritt... ikke ens ferien kan jeg planlegge fordi den kommer mest sannsynlig mitt i neste prøveperiode.

Men jeg slipper i alle fall pliktsex som ikke høres noe gøy ut i det hele tatt, jeg kan ikke få barn på den normale måten så IVF er det eneste håpet.

Har lagt på meg jeg og og har tenkt å skyve vonde tanker unna med HARD trening... Denne sommeren er forhåpentilg min siste uten strekkmerker på magen... Eller ikke

Uansett...du er ikke alene -Jeg er drittlei (og vil bare gråte) jeg og !!!

[Orkidee]

Uff, så leit...

Er drittlei jeg og.. fikk mensen idag jeg og... etter å ha ruget 12 dager så var det slutt.

Er lei av å ikke kunne leve normalt og hele tiden være i en type vakum der man hele tiden har en hvis om så, så kan vi ikke gjøre ditten eller datten..

Er spesielt lei av å ikke kunne planlegge en dritt... ikke ens ferien kan jeg planlegge fordi den kommer mest sannsynlig mitt i neste prøveperiode.

Men jeg slipper i alle fall pliktsex som ikke høres noe gøy ut i det hele tatt, jeg kan ikke få barn på den normale måten så IVF er det eneste håpet.

Har lagt på meg jeg og og har tenkt å skyve vonde tanker unna med HARD trening... Denne sommeren er forhåpentilg min siste uten strekkmerker på magen... Eller ikke

Uansett...du er ikke alene -Jeg er drittlei (og vil bare gråte) jeg og !!!

Trist å høre

Det er ikke lett dette her, viktig å ikke gi opp, men jeg skal bli mindre "opptatt" med å prøve å gjøre alt mulig for å få det til. Skal bare slappa av og nyte det gode været som vi har framover og leve normalt.

[^^Sunny^^]

Jeg må nok henge meg på her jeg også

Er MØKKLEI hele greia !!! Men hos meg er det som å være i en skikkelig berg og dalbane..

Som nå... er jeg optimistisk- for nå har vi jo fjernet endometriose, sammenvokninger og diverse, så NÅ... må det vel gå ?

Men... slik tenkte jeg når jeg gikk på pergo-kurene... og når vi endelig begynt med ivf...- NÅ ?? neida....

Har hatt noen skikkelig nedturer når testene bare viser negativt resultat, og har lyst å gi opp hele greia....

Helt til neste runde, da "girer jeg meg opp" igjen, og er kar for å prøve igjen, kommer vel aldri til å gi opp ...

-det må vi ikke heller jenter, vi kan ikke gi opp !!!

En dag er de vår tur :rødme: ja, det tror jeg virkelig ...

[Orkidee]

Jeg må nok henge meg på her jeg også

Er MØKKLEI hele greia !!! Men hos meg er det som å være i en skikkelig berg og dalbane..

Som nå... er jeg optimistisk- for nå har vi jo fjernet endometriose, sammenvokninger og diverse, så NÅ... må det vel gå ?

Men... slik tenkte jeg når jeg gikk på pergo-kurene... og når vi endelig begynt med ivf...- NÅ ?? neida....

Har hatt noen skikkelig nedturer når testene bare viser negativt resultat, og har lyst å gi opp hele greia....

Helt til neste runde, da "girer jeg meg opp" igjen, og er kar for å prøve igjen, kommer vel aldri til å gi opp ...

-det må vi ikke heller jenter, vi kan ikke gi opp !!!

En dag er de vår tur :rødme: ja, det tror jeg virkelig ...

Mange som blir gravide rett etter fjerning av endometriose, så du har jo en god grunn for å være optimistisk Sunny.

Jeg var jo en av de, hadde LAP i september 08, ble gravid rett etterpå, men mistet

Men poenge er at mange av oss som har endometriose blir lett gravide rett etter operasjonen. Ønsker deg masse lykke til denne PP ser at du har prøvd lenge.

[Gjest Kamilia i.i.]

Skjønner så inderlig godt fortvilelsen din. Det skjer noe med en når man gang etter gang går på en smell og står på badet og griner fordi man har fått mensen nok en gang.

Merker selv at jeg faktisk begynner å bli litt "avstumpet" etter å ha prøvd i 7 (!) år. Klarer ikke lenger å gire meg opp, klarer ikke å ha noen forventninger, håp eller optimisme, og er mistenkelig lite skuffet når det ikke går. Det har kommet til et punkt hvor jeg bevisst distanserer meg følelsesmessig fra hele prøvingen. Det er litt som om det ikke angår meg lenger...

[^^Belle^^]

Skjønner så inderlig godt fortvilelsen din. Det skjer noe med en når man gang etter gang går på en smell og står på badet og griner fordi man har fått mensen nok en gang.

Merker selv at jeg faktisk begynner å bli litt "avstumpet" etter å ha prøvd i 7 (!) år. Klarer ikke lenger å gire meg opp, klarer ikke å ha noen forventninger, håp eller optimisme, og er mistenkelig lite skuffet når det ikke går. Det har kommet til et punkt hvor jeg bevisst distanserer meg følelsesmessig fra hele prøvingen. Det er litt som om det ikke angår meg lenger...

7 år?? Da kan jeg godt forstå at du er avstumpet og distansert fra hele greia. Jeg tror kanskje jeg har begynt å tenke litt sånn i det siste, selv om vi bare har usle 1,5 år bak oss med prøving.

Har dere prøvd det meste da eller? Huff, ingen hyggelig lesning dette her.

[Kamilia]

7 år?? Da kan jeg godt forstå at du er avstumpet og distansert fra hele greia. Jeg tror kanskje jeg har begynt å tenke litt sånn i det siste, selv om vi bare har usle 1,5 år bak oss med prøving.

Har dere prøvd det meste da eller? Huff, ingen hyggelig lesning dette her.

Nei, har faktisk ikke prøvd så mye spesielt. De sju årene er fordelt på 2 forhold, og i første forholdet var ikke partneren interessert i å prøve på noe annet enn naturmetoden. Når man da får ny partner tar det jo litt tid før man kan få hjelp, siden man må ha vært samboere i 2 år før man blir godkjent. Så vi er akkurat kommet i gang i ivf-karusellen, men merker at jeg slett ikke er blitt mer optimistisk selv om vi har fått hjelp til slutt.

Men det er lenge siden jeg sluttet å leve som om jeg var gravid. Det går ikke i lengden, da blir man smårar.

[Lucky?]

Hadde jeg visst at veien for å få et barn skulle bli så lang og ta så mye energi som den har gjort, vet jeg rett og slett ikke om jeg hadde orket å begynne på denne veien

Men når man først har begynt, kan man rett og slett ikke gi opp. Har bare skjønt at verden er forferdelig urettferdig

[Mayami]

Jeg er lei av å prøve ja.... Og ved hver anledning jeg takker nei til alkohol, spekuleres det høylytt i hvorvidt jeg er gravid eller ikke... Ikke så lett å le det bort når alt man ønsker er at man kunne si ja... jeg tror jeg også skal slutte å leve som gravid (selv om vi ikke har prøvd i to år enda). Kaffe, spekemat, vin... kanskje til og med en snerten liten sportsbil med bare to seter?! JA, jeg er leei...

[Noli]

Hadde jeg visst at veien for å få et barn skulle bli så lang og ta så mye energi som den har gjort, vet jeg rett og slett ikke om jeg hadde orket å begynne på denne veien

Samme her. Jeg blir nesten voldelig hver gang noen spør om jeg er gravid, i perioder orker jeg ikke forholde meg til gravide venninner og jeg føler meg til tider temmelig misslykket.

Men, man kan jo ikke gi opp. Akkurat nå prøver jeg å tenke på alt det positive ved å ikke ha barn; at vi slipper å stå opp tidlig, kan bare stikke ut når det passer oss osv. Men jeg vet jo egentlig at det bare er et tafatt forsøk på å lure meg selv..

[Gjest Wrangler]

Uff ikke noe hyggelig!

Jeg sluttet med p-pillen i november 2007. Og ikke gravid enda, men så er det ikke alle mnd som er reelle prøvemnd da mannen jobber borte og EL faller ofte til denne tiden da...

Men tester ikke EL eller noe. Spiser og lever helt normalt.

Hvordan er det med dere? Har dere virkelig hatt sex ved hver EL??? Skjønner godt dere er leie da...

[Lucky?]

Hvordan er det med dere? Har dere virkelig hatt sex ved hver EL??? Skjønner godt dere er leie da...

Kan jo bare svare for meg selv da...men ja, vi har sex ved hver el som har vært. Har pcos, så ikke alltid jeg har el da, men vet jo ikke hvilken syklus jeg ikke har el, så her Kan vel ikke si at sexen er like god som den var før vi begynte å prøve....prøvesex i to år er slitsomt...

[^^Belle^^]

Uff ikke noe hyggelig!

Jeg sluttet med p-pillen i november 2007. Og ikke gravid enda, men så er det ikke alle mnd som er reelle prøvemnd da mannen jobber borte og EL faller ofte til denne tiden da...

Men tester ikke EL eller noe. Spiser og lever helt normalt.

Hvordan er det med dere? Har dere virkelig hatt sex ved hver EL??? Skjønner godt dere er leie da...

Jeg har også en mann som reiser i jobben, men vi har faktisk klart å treffe på de fleste EL. Begynner å bli lei av å måtte ha sex, gitt.

[^^Sunny^^]

Mange som blir gravide rett etter fjerning av endometriose, så du har jo en god grunn for å være optimistisk Sunny.

Jeg var jo en av de, hadde LAP i september 08, ble gravid rett etterpå, men mistet

Men poenge er at mange av oss som har endometriose blir lett gravide rett etter operasjonen. Ønsker deg masse lykke til denne PP ser at du har prøvd lenge.

Så trist at du mistet uff, urettferdig er det ..

Vi håper virkelig at det er bedre miljø inni der nå og at en spire, eller to klamrer seg fast :rødme:

tilbake til deg Orkiee`

Uff ikke noe hyggelig!

Jeg sluttet med p-pillen i november 2007. Og ikke gravid enda, men så er det ikke alle mnd som er reelle prøvemnd da mannen jobber borte og EL faller ofte til denne tiden da...

Men tester ikke EL eller noe. Spiser og lever helt normalt.

Hvordan er det med dere? Har dere virkelig hatt sex ved hver EL??? Skjønner godt dere er leie da...

Det har ikke klaffet nøyaktig hver EL nei, men så godt som.. Har sluttet å teste etter EL, og akkurat nå spiser jeg og koser meg , lever som normalt.. Når eggene er satt inn, så prøver jeg å tenke meg om hva jeg spiser og slikt da..

[Gjest Invicta]

Jeg er også drittlei av å prøve...!

I januar hadde jeg en røntgen av livmoren og egglederne... Og etter det stabiliserte syklusen seg på 30 dager, to ganger på rad, og jeg øyna håp. Så i denne syklusen skulle jeg på tredje runde med Pergo, men tror dere ikke mensen kom 10 dager for tidlig da... Er det mulig liksom. Så nå må jeg vente til neste syklus, fordi jeg ikke skjønte det var mensen med en gang.. Den var mindre enn vanlig og jeg hadde ikke vondt.

Nå er jeg så forbanna/oppgitt at jeg vet ikke om jeg klarer dette mer. Attpåtil så fikk jeg vite forrige uke at enda en av mine bekjente er gravid.

Jeg er deprimert og klarer ikke glede meg på andre sine vegne lengre.

Og jeg synes det er sinnssykt urettferdig dette her. Det virker jo nesten mer som lottotrekning enn å skape et menneske.

Her om dagen sa ei venninne til meg: "Jeg har lest at for veldig mange så hjelper det å slutte og stresse" Jo takk for det liksom.

Jeg føler med alle som prøver og ikke får det til, for dette her unner jeg ingen altså.

[Mayami]

Jeg er også drittlei av å prøve...!

I januar hadde jeg en røntgen av livmoren og egglederne... Og etter det stabiliserte syklusen seg på 30 dager, to ganger på rad, og jeg øyna håp. Så i denne syklusen skulle jeg på tredje runde med Pergo, men tror dere ikke mensen kom 10 dager for tidlig da... Er det mulig liksom. Så nå må jeg vente til neste syklus, fordi jeg ikke skjønte det var mensen med en gang.. Den var mindre enn vanlig og jeg hadde ikke vondt.

Nå er jeg så forbanna/oppgitt at jeg vet ikke om jeg klarer dette mer. Attpåtil så fikk jeg vite forrige uke at enda en av mine bekjente er gravid.

Jeg er deprimert og klarer ikke glede meg på andre sine vegne lengre.

Og jeg synes det er sinnssykt urettferdig dette her. Det virker jo nesten mer som lottotrekning enn å skape et menneske.

Her om dagen sa ei venninne til meg: "Jeg har lest at for veldig mange så hjelper det å slutte og stresse" Jo takk for det liksom.

Jeg føler med alle som prøver og ikke får det til, for dette her unner jeg ingen altså.

Kjenner meg VELDIG godt igjen i alt du sier!! lykke til videre - det blir vel vår tur også snart!

[prinzess]

Nå er jeg så forbanna/oppgitt at jeg vet ikke om jeg klarer dette mer. Attpåtil så fikk jeg vite forrige uke at enda en av mine bekjente er gravid.

Jeg er deprimert og klarer ikke glede meg på andre sine vegne lengre.

Og jeg synes det er sinnssykt urettferdig dette her. Det virker jo nesten mer som lottotrekning enn å skape et menneske.

Her om dagen sa ei venninne til meg: "Jeg har lest at for veldig mange så hjelper det å slutte og stresse" Jo takk for det liksom.

Kjenner meg igjen her ja, alle blir liksom gravide... Jeg satt barnvakt for verdens nydligeste 1 åring her om dagen og hun er bare såååå skjønn, gråt meg til søvn den natten.

Og det værste er når venner og bekjente sier akkurat det - slutt å stresse så kommer det naturlig... Faren min sa det og jeg hadde så lyst å slå han rett ner... - JEG KAN IKKE BLI GRAVID PÅ VANLIG MÅTE !! , skrek jeg til han... etter det så har han ikke sagt noe...

Men men... jeg har trua på at jeg får det til...

Godt å kunne få ut litt her på KF