Om barn og leking

[Gjest Gjest_blå_*]

Hvordan er det hjemme hos dere mødre her inne.

Her er barna mest interessert i å leke alle andre steder enn på sitt eget soverom.

De leker på kjøkkenet, i stuen, på badet.

Prøver liksom å lokke de til å leke på rommet jeg da. Det er jo derfor de har rom med alle leker. Tenker også at det blir så rotete alle andre steder. Interessen med å rydde er ganske laber så lenge det ikke er på deres eget soverom ivertfall.

Og når de har besøk vil de også helst leke alle andre steder.

Hvordan er det med dere?

[Chiquita]

Jeg ser det som en selvfølge at barna ikke vil leke på rommet sitt (selv om jeg også prøver å oppfordre til det)

Barna er sosiale vesener, som ikke bør bli "stuet bort" når de skal leke bare for at vi skal ha resten av huset ryddig.

Slik fungerer det ikke hos oss.

Det tar ikke SÅ lang tid å rydde, dersom man gjør det SAMMEN med barna.

Nå vet jeg ikke hvor gamle dine barn er da, og min eldste er bare 4 år.

[missluna]

Her hos oss har vi det på samme måte. gutten min på 3,5 har togbane, legoklosser og tegnesaker i lekekasser i stua som han kan leke med når han er her (så lenge han rydder opp etter seg) så om han vil leke med andre småleker, biler osv osv må han leke med det på rommet sitt. noe han gjør sjelden, men til tider dersom han er lei av de samme lekene i stua. Vi bytter om litt en gang i blandt på hvilke leker som kan være i stua og på soverommet, men poenget er at det ikke skal være for mye smågreier i stua, og det skal være fort gjort å rydde opp dersom vi får besøk eller når han skal legge seg el.

[cilja]

Vi har ikke hatt behov for at barna skal sitte på rommet å leke. Har stort sett hatt dem i det rommet vi oppholder oss. Blir mye rot, men føles naturlig.

[Gjest Gjest]

Vi har ikke hatt behov for at barna skal sitte på rommet å leke. Har stort sett hatt dem i det rommet vi oppholder oss. Blir mye rot, men føles naturlig.

Enig!

[Rosalie]

Jeg og broren min fikk heldigvis leke (og rote) så mye vi ville i stua. Det gjør da virkelig ingenting om det er lekerotete selv om man får besøk?

[Gjest Purple Haze]

Som en annen nevnte over her, barn er også sosiale, nesten mer enn voksne faktisk.

Hvorfor skal de alltid måtte leke på rommet sitt? At de skal gjøre det i blant, er helt greit, men ikke hele tiden.

Det er også viktig at foreldrene faktisk deltar litt i lek med barna sine. Greit at barn skal lære seg å leke alene, men de elsker at foreldrene leker med dem i blant.

Da mine var små, hadde jeg en stor kurv med lokk på stua, som lekene ble puttet opp i om kvelden. Og ungene var selv med og ryddet opp etter seg.

Litt leker i stua når man har barn, er ikke rot. Det bare viser at det bor mennesker der.

[tingeling]

Her lekes det også stort sett i stuen hvor resten av familien er. Gutten min er tre år og jeg ser på det som helt naturlig at han vil være sammen med oss. Før hadde vi enormt mye leker i stuen til enhver tid, men har nå innført restriksjoner. Vi har kjøpt to stk trekasser på IKEA. De er ikke veldig store siden det egentlig er kasser for blader. De står i stua og han kan selv velge hvilke leker som skal være i de, men det skal ikke være mer leker i stua enn at de får plass i kassene. Resten skal ryddes tilbake på rommet med en gang han er ferdig med å leke med det.

Det er likevel ganske bombet her til enhver tid, men det hører med og vi er ikke så veldig ryddige vi voksne heller.

[Gjest Gjest_ærlig_*]

Fikk en liten flashback her, jeg nå. For hos oss, så har jeg aldri en gang tenkt tanken på at poden må være på rommet for å leke. Måtte stille meg selv spørsmålet hvorfor ikke- og kommer opp med dette:

1. Da jeg var lita, ble moren min hysterisk av å se leker på andre steder enn rommet. Slik vil ikke jeg bli. Det å leke på rommet var dønn kjedelig.

2. Allerede før sønnen min ble født, så jeg på det som en uting at samfunnet i dag er lagt opp til at barna skal EKSKLUDERES og adskilles fra sine foreldre. I dag er det slik at foreldrene jobber mer, mens barna blir "stuet" vekk. Og når barna først får leker, så er det eksempelvis lekekjøkken, lekestuer (gjerne med TV) og ting som skaper et eget "samfunn" totalt utenfor foreldrene.

Hvorfor skal barna på død og liv stues vekk på rommet når de gjør ting? Foreldreverdenen og barneverdenen er blitt mer enn nok adskilt som det allerede er. Kan godt hende at jeg er sær, men personlig foretrekker jeg litt rot mot at barnet mitt får en oppvekst med foreldrekontakt.

[Gjest Loggi]

2. Allerede før sønnen min ble født, så jeg på det som en uting at samfunnet i dag er lagt opp til at barna skal EKSKLUDERES og adskilles fra sine foreldre. I dag er det slik at foreldrene jobber mer, mens barna blir "stuet" vekk. Og når barna først får leker, så er det eksempelvis lekekjøkken, lekestuer (gjerne med TV) og ting som skaper et eget "samfunn" totalt utenfor foreldrene.

Hvorfor skal barna på død og liv stues vekk på rommet når de gjør ting? Foreldreverdenen og barneverdenen er blitt mer enn nok adskilt som det allerede er. Kan godt hende at jeg er sær, men personlig foretrekker jeg litt rot mot at barnet mitt får en oppvekst med foreldrekontakt.

Kunne ikke vært mer enig med deg, akkurat som om jeg skulle ha sagt det selv.

Barnet mitt for stort sett leke overalt.. bare det blir ryddet opp etter at lekestunden er over, eller før annen lek påbegynnes et annet sted i huset

[Lovis]

Her i huset lekes det i alle rom. Og da mener jeg alle! Aner ikke hvor mange netter jeg har har våknet av at det er leker i senga.

Men jeg trivest best med ungene rundt meg, så jeg synest det er helt greit. De har et lekerom, men det er vel helst noe jeg kaller det for å slippe å rydde der hver dag.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Vi har ikke hatt behov for at barna skal sitte på rommet å leke. Har stort sett hatt dem i det rommet vi oppholder oss. Blir mye rot, men føles naturlig.

Sånn hadde jeg det også, og jeg syns det var koselig med unger som lekte rundt meg. Rotete var det selvfølgelig mens leken sto på, hvis man skal kalle leker rot da. Men alt ble ryddet opp i sine respektive bokser når kvelden kom. Satt og så på bilder fra den tiden i påsken, og så jo at det ikke var så pertentlig hos meg men likevel fikk det fram klumpen i halsen min..... nesten så jeg lengter tilbake.

"Rotete" men rent og med unger som trivdes. Etter hvert vil de bruke rommene sine mer og mer, det kommer med alderen. Barnas far ville ikke at hans barn skulle ha det likedan som han, at mor støvsugde rundt beina på han og vennene, og venner som ikke hadde lyst til å bli med han hjem pga. hans mor med støv på hjernen.

[la Flaca]

Her er det litt begge deler. Det hender vi beordrer dem på "lekeloftet" når vi vil ha litt fred, og det er godt for alle. De er 3 og 4, så det kan bli en del støy til tider, da har jeg absolutt ikke behov for å ha dem rundt meg nei. Lekene de bruker i stua og på kjøkkenet må de rydde etter seg når de er ferdig med dem. Vi har også et lekerom som de får herje på som de vil, så jeg syns ikke synd på dem om de må finne seg i å trekke seg tilbake med lekene når det passer oss.

[Susan Sto Helit]

Enn så lenge så føles det hvertfall naturlig at 2-åringen har noen leker i stua, og noen på badet.

F.eks. står lekekjøkkenet hans i stua, fordi det er der vi andre er, og det er oss han lager mat til.

Da slipper vi å bli med han på rommet hans for å leke, men kan være i stua eller på kjøkkenet, og gjøre våre vanlige ting, mens han leker rundt oss.

Han har en egen krok/hylle med leker i stua, faktisk. Siden vi heller har en plass til lekene der han bruker dem, enn i det rommet han faktisk skal sove... (Er mye leker der også, men det er ofte ryddigere og ikke leker utover. )

På badet bruker vi jo litt tid, og dermed er det greit å ha noe å distrahere han med der også. Så et par bøker og noen få leker er bare kjekt.

[Vodecka]

Her i huset lekes det i alle rom. Og da mener jeg alle! Aner ikke hvor mange netter jeg har har våknet av at det er leker i senga.

Men jeg trivest best med ungene rundt meg, så jeg synest det er helt greit. De har et lekerom, men det er vel helst noe jeg kaller det for å slippe å rydde der hver dag.

Kjente meg mye igjen i denne!

[Gjest Gjest]

Her har ungene lov å leke alle plasser i huset, unntatt på soverommet vårt. Når de har besøk sender jeg dem noen ganger opp på rommet sitt for å leke.

[Malama]

Harald har ikke eget soverom enda da, og lekene hans har sånnsett sin plass i "kroken hans" på stua.

Vi har leker på kjøkkenet, på badet og på stua. Han er jo enda så liten at han naturlig nok oppholder seg der vi er, så derfor helt naturlig at han leker på disse rommene, og heller enn at jeg må huske å ta med meg både gutten og leker når jeg skal på do, så har vi noen leker på badet (funker når jeg steller meg på morgenen, når jeg skal på do, eller styrer med vaskemaskina. Han må jo ha noe å gjøre på) Likeledes noen småting på kjøkkenet, så slipper jeg ta med noe inn når jeg skal lage til mat til ham, f.eks.

Jeg ser for meg at det kommer til å være leker ialle fall på badet (badeleker kan også brukes "på land"...) og på stua i mange år fremover. Men at han etterhvert kan få plukke litt sammen på kvelden er nok en god ide ja. Jeg husker fra egen bardom at vi gjerne bygget lego på kjøkkenet eller i stua, litt eldre spilte vi spill på stuegulvet eller i gangen... Ja, barn er sosiale vesener. Rommet tas i bruk etterhvert, men vi brukte husets "fellesarealer" også, være der de store var.

Når jeg titter bort på gummimatta bortenfor sofaen, så ser jeg at det nok hadde vært lurt om jeg plukket sammen lekene hans når han la seg, men han sprer dem jo uansett utover igjen i morgen tidelig da...Her ligger en ball eller to, de ti klossene til putteboksen (putte gjør han ikke, men klossene er gøy), ranger, bamser, bitering, tøybøker... men jeg kan ikke klage på hans rot, over alle lekene rager tørkestativet som jeg glemte på altanen lenge nok til at klærene slo seg, så det må tørke litt inne i natt...

Her i huset bor tre mennesker. To voksne somer rotekopper, og en som er for liten for å rydde etter seg...

Men leker i senga har vi ikke da. Annet enn en kosebamse og en koseklut da. Ja, og det hender vel at et og annet annet kosedyr også finner veien oppi der, eller en bitering... som smokk-snora er en artig leke, må vite...