Livredd telefoner

[Gjest Snaaling]

Ja. det har seg slik at jeg HATER å prate i telefonen.

Er det noe som haster kan jeg til nød ringe.

Jeg foretrekker å sende meldinger istedet.

Jeg vet ikke hva som gjør at jeg er så redd for å prate i telefon.

Finner det litt humoristisk, men må si det er irriterende.

Noen som opplever det samme?

Eller som vet hva jeg kan gjøre?

[MissStiles]

Jeg henger meg på denne. Jeg er absolutt IKKE glad i å snakke i tlf jeg heller. Sender heller en eller en haug med sms. Mye bedre!!! Når det gjelder vennene mine så sender vi som regel bare sms eller mail. Vi ringer hverandre hvis det er noe VIKTIG!! Når det ringer fra et ukjent nr så tar jeg ikke tlf. Sånt hater jeg. Da får de legge igjen en beskjed også ringer jeg tilbake.

Så du er ikke den eneste som har det sånn...

[Gjest Snaaling]

Godt å høre!

Ukjente nr er farlige, står nr på skjermen så tar jeg den ikke.

Finner heller frem gulesider.

[MissStiles]

Finner heller frem gulesider.

Jeg og! Prøver alltid å sjekke mens det ringer men ikke alltid man rekker det.

[Gjest LanaLane]

Jeg liker å snakke i telefonen...med enkelte.

Men jeg er også en sånn som absolutt ikke tar telefonen om jeg ikke vet hvem som ringer. Jeg sjekker på telefonkatalogen.no og ringer heller tilbake.

Samboeren min klikker i vinkel fordi jeg bare glaner på nummeret om det ringer, han forstår virkelig ikke hva som er problemet med å ta telefonen om det er skjult/ukjent nr.

[Gjest dalieo]

Haha, tør heller ikke å ta skjult/ukjent nr.. leter de raskt frem på gulesider.no hvis jeg har sjansen. Forstår ikke helt hvorfor jeg blir nervøs, for det er jo ingen jeg er redd for skal ringe meg, men jeg bare klarer ikke å ta telefonen når jeg ikke vet hvem det er

[Gjest Snaaling]

Det er veldig fint å se at det er flere enn meg som har det problemet..

Samboeren min sitter bare å ler av meg, han syns jeg er rar.

Spør ofte om han skal ta tlfen for meg, men jeg svarer bestemt nei.

Er jo min telefon :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Angstforstyrrelse. Få hjelp av lege og/eller psykolog. Viktig.

[Gjest Snaaling]

Angstforstyrrelse. Få hjelp av lege og/eller psykolog. Viktig.

hehe. har tenkt på det, men virker så dumt igjen.

er jo bare en telefon.

glad jeg ikke har en jobb hvor det innebærer telefoner..

[Gjest LanaLane]

Angstforstyrrelse. Få hjelp av lege og/eller psykolog. Viktig.

Jeg tok det opp da jeg gikk til psykolog, men fikk beskjed om at dette var det siste jeg trengte å bekymre meg om så lenge det ikke gikk utover dagliglivet. Jeg ringer jo tilbake!

Men jeg holdt på å brenne meg skikkelig engang da jeg ikke tok telefonen. Det viste seg at det var en fyr fra et blad som ringte for å fortelle meg at jeg hadde vunnet en konkurranse om en tur til Storbritannia.

Men han la igjen beskjed og jeg ringte tilbake så det ordna seg det!

[MissStiles]

Jeg tok det opp da jeg gikk til psykolog, men fikk beskjed om at dette var det siste jeg trengte å bekymre meg om så lenge det ikke gikk utover dagliglivet. Jeg ringer jo tilbake!

Godt å høre! Da trenger vi ikke å bekymre oss for det. Nettopp! Jeg ringer også tilbake!

[Tintin]

Jeg slenger meg på denne! Liker heller ikke å ta telefonen, myyye bedre med sms o.l. Snakker med kjæresten i tlfen da.

Har en venninne som ringer stort sett hver dag, og kan snakke så lenge som det passer henne, i tillegg til at hun stort sett bare prater om seg selv, så da foretrekker jeg som sagt sms hvor det er litt lettere å styre ting.

Jeg er også av de som heller ikke liker skjult/ukjent nummer.

Men har på den andre siden ikke problemer med å ringe og styre på jobben

[Gjest LanaLane]

Men har på den andre siden ikke problemer med å ringe og styre på jobben

Ikke jeg heller, men det har vel noe med at på jobb så ringer jeg på noen andre sine vegne, ikke meg personlig.

Jeg jobba som telefonselger en sommer for hundre år siden også, men der kunne jeg jo late som jeg het noe heeeelt annet. (men jeg hata det likevel).

[Gjest Gjest_Fanteria_*]

Jeg er vel en av de med tlf skrekk.

Før klarte jeg ikke engang å ringe ei jeg allerede kjente. Gråt i timesvis før jeg klarte å overtale mamma :/

Og av alle ting begynte jeg i en jobb hvor jobber med kundeservice over tlf

Selv om jeg har denne jobben, kvier jeg meg fortsatt til å ringe innimellom. Av den enkle grunn at når jeg er på jobb, så vet jeg hva jeg skal si.

Jeg tar heller ikke tlf når det ringer fra ett ukjent nr. Da ringer jeg heller opp igjen etter å ha sjekket nr.

[hilde1]

Ja. det har seg slik at jeg HATER å prate i telefonen.

Er det noe som haster kan jeg til nød ringe.

Jeg foretrekker å sende meldinger istedet.

Jeg vet ikke hva som gjør at jeg er så redd for å prate i telefon.

Finner det litt humoristisk, men må si det er irriterende.

Noen som opplever det samme?

Eller som vet hva jeg kan gjøre?

Hehe, jeg har det akkurat likt, blir veldig slitende i lengden, dropper til og med å ta tlf selv om det er viktig,da manner jeg meg opp til neste gang de ringer og tar den kaanskje da, hvis jeg vet det er viktig. Synes det er litt sykt iogmed at jeg elsker sms. Godt å lese at jeg ikke er alene!

[Gjest Carice]

Det er godt å høre at det er andre som også sliter med dette. Jeg har vel ikke akkurat angst og trenger psykologbehandling, må jeg ta en telefon, så må jeg.... Men jeg liker absolutt ikke å ta telefonen når det er ukjent nummer, jeg liker ikke å ringe f.eks banken eller frisøren. Merkelig, for jeg har ingenting i mot å snakke med folk ansikt til ansikt. De eneste jeg egentlig liker å snakke i telefon med er min mor, bror og samboer. Er nok en raring

[Lovely.One]

Har vært redd veldig lenge nå for å snakke i telefonen, men det har mest med fordi jeg har perioder hvor jeg stammer veldig mye.

Hadde en sommerjobb engang i en resepsjon og tok telefonen og fikk ikke ut en lyd. Starta og gråte og klarte ikke gå tilbake til jobben etter det...

Har hemmet meg veldig mye egentlig, er ikke morsomt å være redd å ringe ut for du er redd for at du ikke får ut det du vil si. Men det er enkelte perioder som er bedre enn andre, så klarer meg på et vis.. Men hadde aldri klart en jobb hvor en kun hadde telefonkontakt dagen lang..

[Gjest Gjest]

Jeg kan godt ta telefonen, selv med ukjent nr. Men å ringe selv klarer jeg ikke, kun til veldig nære venner og familie.

Jeg må skrive ned hvert eneste ord når jeg skal ringe noen, det aller verste er til offentlige kontorer o.l. Kan grue meg i flere dager før jeg bare MÅ ringe, det skal være veldig viktig før jeg gjør det.