Hvordan slutte å bry seg hva andre måtte mene

[Gjest Gjest_jeg_*]

Hvordan skal man slutte å hele tiden tenke på hva andre vil si og mene om en selv? La oss si det er en jente, et par år eldre, som ser ned på en, selv om den jenten aldri har sagt det så vet man hva hun tenker på væremåten hennes (nedlatende tone, osv) fordi hun føler at hu er flere hakk bedre både utseendemessig og ellers.

Når jeg er i nærheten av henne er jeg hele tiden bevisst på hva hun vil tenke eller si om meg, så får hun makt over meg på en måte fordi jeg hele tiden går rundt og tenker på dette, slik at jeg føler meg som et null når jeg er rundt henne. Hun virker å ha veldig god selvtillit, og jeg er rake motsetningen siden jeg er veldig usikker på meg selv, og enda usikrere rundt henne. Man føler at man ikke man er noe sammenlignet med disse menneskene, selv om de ikke egentlig er noe særlig vellykkede, men likevel fremstiller seg selv på en måte som om de var universets midtpunkt. Jeg hater at jeg føler det slik, men vet ikke hvordan jeg skal heve meg over henne. En enkel kommentar eller blikk kan irritere meg grenseløst, og jeg hater at det lar meg irritere. For eksempel kan hun snakke veldig krasst og nedlatende til meg men når jeg gjør det samme tilbake så er det som om man snakker til en autoritet. Hun gransker hele tiden klærne og sminken min, for å bekrefte at hun ser bedre ut selv (hun sier det aldri,men viser det på andre måter). Hun er aldri sen til å kommentere om jeg har noe i ansiktet, eller kommentere noe ved klærne mine. Hun pleier ofte å omtaler andre folk negativt hele tiden, og gjør seg selv interessant ved å hele tiden ha noe å sladre om.

Jeg prøver så godt jeg kan å holde avstand, men det hender at vi må omgås, men hun gjør seg selv både sett og hørt hvor enn hun er, og det å ignorere et slikt menneske er umulig. Hun er alltid midtpunktet hvor enn hun er, og gjør seg godt likt blant alle. Hun er som en kameleon, hun tilpasser seg til alle for å bli likt og vinner alles sympati uansett hva det måtte være. I tillegg siden hun har barn så føler hun seg hevet over alle andre mennesker og forventer spesialbehandling. Hun kommer ofte og ber meg om tjenester, og det er en selvfølge for henne at jeg sier ja til det siden hun er mer "priviligert" enn meg med barn og familie, slik at jeg som "ikke har noe å gjøre" (hun har ingen anelse hvor mye lesing det er på høyskolen,hun tror vel det er en ferie) burde hjelpe til. Nylig var vi ute med barna hennes og jeg måtte betale for både henne og barna, fordi hun "glemte" å ta med penger (ikke første gangen) og det tok hun som en selvfølge. Ingen takk,eller noe snakk om at hun skulle levere disse pengene tilbake. Om det hadde vært omvendt, så hadde hun mint en på at dette er lånte penger og at hun ville ha disse tilbake igjen.

Det plager meg at jeg er et "null" i hennes øyne, er ellers veldig flink til å heve meg over slike typer mennesker, utenom hun her som jeg snakker om nå fordi hun har fått for seg at hun kjenner meg godt nok, siden hun er en del av slekten, til å dømme meg som både det ene og det andre.

Noen som kjenner seg igjen?

[Gjest Gjest]

Er det din storesøster?

[Gjest TS]

Nei, er ikke noe "blodsbånd" mellom oss.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg kjenner meg igjen. Du har en manipulerende venninne. Jeg har hatt flere slike, og jeg har måttet kutte noen ut. Det er noe med at de får altfor stor makt over deg og at vi også tillater at de får det.

Har lest en del om dette i det siste, og har gått i meg selv og funnet ut at jeg er en såkalt "peoplepleaser". Sier ikke at ts er det, men noen ganger er det nyttig å bli klar over hvilke mekanismer som er i sving.

Det som har hjulpet meg, er å lære meg å gi litt motstand, si nei og ikke komme med mange og lange forklaringer. Og så er det så lett i ettertid å se i hvilke situasjoner man skulle satt foten ned. Men man lærer etterhvert.

Ellers finnes det flere nyanser og utgaver av disse manipulerende menneskene. Jeg for min del har helt aversjon mot de som kommenterer uoppfordret mitt utseende, enten det er positivt eller negativt. Og som regel er det det første de gjør når man treffes. Man hører jo om det kommer fra hjertet og er oppriktig ment/eller ikke.

Jeg liker ikke å bli målt fra topp til tå. Og uttrykk som: "du har en flekk der", kjennes ikke alltid helt velmenende.

Noe helt annet er hvis man spør om råd. Men det gjør jeg veldig sjelden.

Den klassiske "har-glemt-lommeboka" er for meg blitt et signal om lite respekt, ok, da, det kan skje den beste, men ikke flere ganger.

Så mitt råd er vel å begynne å si NEI til denne dama når hun ber om tjenester o.l. Jeg vet det er vanskelig i starten, men det går lettere etterhvert.

Ingen skal gå rundt og føle seg som "et null" og si til deg selv at hun skal ikke lenger få ha makt over deg.

[Gjest Gjest]

Min erfaring er at mange mennesker prøver å påpeke feil og mangler hos andre for å slippe å face deres egne! Det er ikke sikkert venninna di har så innmari god selvtillit som du tror... Kanskje hun til og med misunner deg noen egenskaper hun gjerne selv skulle hatt, men er redd for at hennes perfekte bilde skal sprekke hvis hun "innrømmer" at hun ikke er perfekt... Husk at mange av oss tror vi ikke er noe verdt, og at det (dessverre) er naturlig for noen å hevde seg selv på andres bekostning.

Hvis dette er ei venninne du gjerne vil beholde, så vær ærlig! Fortell henne at det sårer når hun rakker ned på deg. I et vennskap må man gi og ta, og hvis du føler hun tar mer enn hun gir, så gi henne en "tilgodelapp". Si at neste gang dere går på kafé, så hadde det vært hyggelig om hun betalte Og fortsetter hun som før, så si at dette vennskapet ikke har mer å gi deg! Det skal være komfortabelt å være sammen med venner!!!