Han ba meg om å gå!

[Gjest TS]

Ja, etter at vi hadde en kjempekrangel som egentlig begynte med bagateller, begynte kjæresten meg om å gå for han "orket ikke å diskutere det mer", enda det var han som begynte det, og at vi egentlig var enige om det vi kranglet om (dette kom fram når vi begge roet oss). Vi endte med å ha sex og bli venner igjen dagen etter. Han sa: "Jeg har aldri kysset så godt som jeg gjør med deg! Jeg hadde ikke kunnet gjort det dersom jeg ikke var så glad i deg som jeg er" Men selv om vi gjorde det opp for hverandre og han beklaget for misforståelsen, kan jeg ikke riste fra meg "bitterheten" jeg føler nå fordi han ba meg om å gå!

Nå sitter jeg her og føler meg som idiot som ble. Og ikke minst lei meg og har nesten magesår av å tenke på episoden som fant sted natt til søndag. Vi hadde det tross alt som aldri før i de siste dagene, og snakket om å pleie forholdet framover, men jeg vet ikke hvordan jeg skal tenke etter dette

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men kanskje dere kan fortelle hvordan dere hadde opptredd videre. Bare for å se deres synsvinkel om det hele.

Takk for seriøse svar!

[Gjest Tokidoki]

Dersom dere har skværet opp er det vel på tide å legge det bak seg, det nytter ikke sitte å furte i all evighet. Man må nesten ta det opp der og da og ikke vente til en god stund etter at man er blitt venner igjen, det fører hvertfall til at man blir uvenner og at han ønsker deg langt bort.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg synes ikke det er alright å be kjæresten gå som en del av en krangel. Jeg synes du skal ta det opp.

Jeg og min eks hadde en eller annen gang tidlig i vårt ekteskap en megakrangel der jeg nevnte at hvis det skulle være på den måten ville jeg skilles.

Da vi var blitt venner igjen sa min mann den gangen at han var blitt veldig såret av den kommentaren og at han ikke syntes det passet seg å true med noe slikt i en krangel. Jeg gjorde det aldri igjen.

Så jeg synes du skal nevne det og si at du helst ikke vil høre det igjen da det gjør et sterkt inntrykk.

[Gjest]

Nei, for all del - ikke ta det opp igjen. Du hadde sjansen der og da, men i ettertid bør man IKKE plumpe ut med det man har samlet opp inni seg. Snakk heller med andre om dette.

Jeg syns at kjæresten din "gjorde det rette" da han ba deg gå - for å unngå ytterligere krangler. Han ville sette en stopper for det, en av dere måtte gjøre det. Det var nok utforskammet der og da, men ikke gå rundt og bær nag til dette. Glem det, ellers ødelegger du forholdet.

For all del - neste gang dere krangler, ikke dra fram dette igjen. La det ligge!

[Gjest TS]

Dersom dere har skværet opp er det vel på tide å legge det bak seg, det nytter ikke sitte å furte i all evighet. Man må nesten ta det opp der og da og ikke vente til en god stund etter at man er blitt venner igjen, det fører hvertfall til at man blir uvenner og at han ønsker deg langt bort.

Grunnen til at jeg ble, er fordi det var veldig sent og jeg ble nestenkidnappet før at jeg ikke tør gå alene etter midnatt. Men også at jeg syntes disse bagatellene var verdt å ødelegge for oss, så kanskje å forstå og lytte til hverandes budskap var viktig her tenkte jeg.

Du har rett i det du sier, men hadde jeg dratt så hadde det ikke vært mulig å ta det opp. Og når jeg sa "nå ber du meg om å gå og du tror du kan bare ringe meg i morgen...." Men han avbrøt meg og sa at han ikke kom til å gjøre hverken i morgen overimorgen eller dagen derpå. Så dette gjør at jeg føler meg den som er bak forsoningen men han ikke ville gjort det samme som meg.

Men det er som du sa, det nytter ikke å furte i evighet!

[Gjesten]

Jeg synes ikke det er greit å be kjæresten om å gå, uansett! Det dummeste man kan gjøre er å gå fra hverandre når man er sinte, uten å ha gjort opp på noen måte først. Det gjør det vanskelig for begge to å ringe senere, og det kan fort bli en situasjon hvor begge føler at den andre burde ringe, så ingen gjør det. Å kaste ut den andre er ingen måte å skape fred på, han burde i så fall heller bare sagt "nå går jeg og legger meg, for jeg orker ikke diskutere mer" eller noe sånt, så hadde dere i alle fall fremdeles vært sammen dagen etter når begge hadde roet seg.

Når det er sagt, så er jeg enig i at du ikke burde ta det opp. Hvis det skjer igjen, bør du si det der og da, men det er aldri lurt å rippe opp i en krangel dere i utgangspunktet er ferdig med. Prøv heller å la det gå for denne gangen.

[Gjest Papirkurven]

Når man krangler, sier man ofte en del ting man egentlig ikke mener. Muligens ble kjæresten din så frustrert at han bare ville ha fred. Jeg har "gjort det slutt" flere ganger når jeg har vært frustrert og ikke klart å løse ting med kjæresten min, men jeg er veldig glad for at han ikke ga opp og gikk de gangene.

Dere fikk det jo kjempefint etterpå. Tror det sier alt jeg.

[Gjest TS]

Nei, for all del - ikke ta det opp igjen. Du hadde sjansen der og da, men i ettertid bør man IKKE plumpe ut med det man har samlet opp inni seg. Snakk heller med andre om dette.

Jeg syns at kjæresten din "gjorde det rette" da han ba deg gå - for å unngå ytterligere krangler. Han ville sette en stopper for det, en av dere måtte gjøre det. Det var nok utforskammet der og da, men ikke gå rundt og bær nag til dette. Glem det, ellers ødelegger du forholdet.

For all del - neste gang dere krangler, ikke dra fram dette igjen. La det ligge!

Du sier noe, for det hele begynte det med at han trodde at jeg drar fram ting som har skjedd veldig lenge siden, hele tiden. Noe som han følte han hadde ansvar for og var fornærmelse som kjæresten min, for han følte at han ikke gjorde meg fornøyd ift det som var. Og hver gang jeg nevnte -i en helt annen sammenheng- trodde han jeg vil at han skal føle på det. Han sa han ignorerte flere ganger før, men han var såret over det og han følte at han måtte ta det opp nå, selv om vi snakket om noe helt annet. Han hang seg ved det og jeg var veldig overrasket, -for det var IKKE tilfellet, altså jeg var kjempeglad for det han gjorde for meg den gangen- at jeg ikke visste hva jeg skulle si.

[Kosemose]

Enig med Blondie65 at det er en uting å drive og true med skilsmisse eller brudd når man krangler, eller i det hele tatt å bruke trussler som brekkstang. Men det kan da hende at han virkelig ville at du skulle gå, at han ikke hadde lyst til å se deg og at han ønsket å være alene der og da? Han sa da ikke noe om brudd? Syns det er rart at du kan tvære så mye ved det nå i ettertid. Dere har skværet opp og er venner igjen. Han syns kanskje du var urimelig og vanskelig i krangelen? Eller han følte han kom til kort?

[Gjest TS]

Når man krangler, sier man ofte en del ting man egentlig ikke mener. Muligens ble kjæresten din så frustrert at han bare ville ha fred. Jeg har "gjort det slutt" flere ganger når jeg har vært frustrert og ikke klart å løse ting med kjæresten min, men jeg er veldig glad for at han ikke ga opp og gikk de gangene.

Dere fikk det jo kjempefint etterpå. Tror det sier alt jeg.

Ja, takket være at jeg ble. Men han var veldig "rolig" hele i går. Barnet hans kom hjem i går og tok selvfølgelig nesten all oppmerksomheten siden de ikke så hverandre over en uke. Men vi var stille ifh hva vi var vant til. Senere på kvelden, ville jeg se på en film og han ville holde meg i selskap selv om han var trøtt og sett filmen to dager tidligere. JEG spurte om det var noe galt siden det er så stille, men "nei, det var bare pga at han tenkte på alt det han må gjøre denne uken og sånt, ikke noe annet enn det" Men jeg har en følelse av at det kom av den kranglen vi hadde.

Jeg får vel finne en måte å legge det bak meg kanskje hvis jeg vil fortsette i dette forholdet? Jeg liker ikke krangel og vil helst gjøre opp med den jeg bryr meg om så fort som mulig, men jeg grubler tilbake til det hele og det gnager!

Uff.. han pleier hvertfall ikke være langsur. Han ville kjøre tunge ting jeg hadde hos han, det var snilt! Men jeg liksom håper at han oppfører seg som før "episoden" tiden som kommer, for ellers gidder jeg ikke og mase og spørre hva som er galt, er dere ikke enige?

[Gjest TS]

Enig med Blondie65 at det er en uting å drive og true med skilsmisse eller brudd når man krangler, eller i det hele tatt å bruke trussler som brekkstang. Men det kan da hende at han virkelig ville at du skulle gå, at han ikke hadde lyst til å se deg og at han ønsket å være alene der og da? Han sa da ikke noe om brudd? Syns det er rart at du kan tvære så mye ved det nå i ettertid. Dere har skværet opp og er venner igjen. Han syns kanskje du var urimelig og vanskelig i krangelen? Eller han følte han kom til kort?

Han følte jeg var urimelig i kranglen. Han nevnte aldri noe om brudd, men da jeg ble og lurte på om han tenkte at han kunne bare ringe meg igjen, sa han at han ikke hadde tenkt å gjøre det, selv om jeg ikke trodde på ham helt. Men er det der så mye annerledes en brudd??

Han ønsket ikke å se meg, han ville være alene, for han ba meg om å legge meg og ville være alene en stund. Han lurte på om jeg ville at vi skulle sove i samme seng eller om han skulle ta barnet sitt, jeg sa "så lenge du ikke stikker meg så er det greit å sove i samme seng". Jeg satt der en stund til og vi pratet litt, men han sa at han trengte tid for seg, noe han fikk. Han kom kort tid etter og vi holdt rundt hverandre og la oss.

Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det heller.

[Gjest]

Det var riktig av deg å gi ham litt tid for seg selv. Det at han kom og holdt rundt deg etterpå er veldig positivt.

Dere hadde en skikkelig krangel, det er ingen tvil om det, men det ble taklet bra av begge i ettertid syns jeg.

Det er så typisk kvinnfolk å tenke for mye... Noen ganger får jeg lyst å kappe av meg huet på grunn av alle de nagende tankene som surrer rundt! Men man må finne en måte å takle det på, å legge det bak seg. Hvis du ikke greier å legge dette bak deg, må du spørre deg selv om det er noe annet som kan ha skjedd, som fører til at du grubler på dette for mye. Ikke nødvendigvis mellom deg og typen din.

[Gjest Gjest]

Finnes ingen "Normal" på dette...kommer ann på deg og dine verdier og hva du vil og kan leve med..men man modnes også med alderen.

Personlig så forventer jeg av mine menn at de skal være rasjonelle, å være i stand til en konstruktiv diskusjon...å legge inn slikt som å be deg om å gå, og at han ikke ville tatt kontakt med deg..er en uting...

Hvis du har tenkt å ha ett langvarig forhold med denne mannen..så er det likså greit å luke bort slik oppførsel med en gang...ellers så er du garantert at det vil gjenta seg...og i framtiden kan han nok trekke den enda lengre.

I ett godt forhold så må man faktisk kunne snakke om ting, å ta opp både det gode og det negative på en fornuftig måte..samtidig tilgi og gi litt spillerom og toleranse til hverandre...er ikke ett skyld spørsmål...men om å tilpasse seg hverandre.

[Gjest Papirkurven]

Jeg er også sånn som kjenner at ting sitter i ganske lenge, vil gjerne ta ting opp igjen for å forsikre meg om at alt er greit. Mens han er ferdig med det på et blunk.

Tror du kan slappe av jeg..høres ut som en helt vanlig krangel som par har av og til..og du vet: makeupsex er den beste sexen

[Gjest TS]

Finnes ingen "Normal" på dette...kommer ann på deg og dine verdier og hva du vil og kan leve med..men man modnes også med alderen.

Personlig så forventer jeg av mine menn at de skal være rasjonelle, å være i stand til en konstruktiv diskusjon...å legge inn slikt som å be deg om å gå, og at han ikke ville tatt kontakt med deg..er en uting...

Hvis du har tenkt å ha ett langvarig forhold med denne mannen..så er det likså greit å luke bort slik oppførsel med en gang...ellers så er du garantert at det vil gjenta seg...og i framtiden kan han nok trekke den enda lengre.

I ett godt forhold så må man faktisk kunne snakke om ting, å ta opp både det gode og det negative på en fornuftig måte..samtidig tilgi og gi litt spillerom og toleranse til hverandre...er ikke ett skyld spørsmål...men om å tilpasse seg hverandre.

Jeg er enig i at en må være i stand til en konstruktiv diskusjon og at han legger inn slikt reagerte på jeg noe kraftig og er grunnen til at jeg tenker det fortsatt. En annen grunn kan være at jeg har lett for å tilgi folk for å så føle at det er urettferdig mot meg selv å tilgi hele tiden. Selv om jeg var lei meg i går, fortalte jeg ham at han er viktig for meg. Jeg så at han satte pris på det jeg sa, men han spurte meg hvorfor han var viktig for meg. Jeg klarte ikke å ordlegge det, men sa til ham at jeg skal skrive et brev/mail til ham.

Jeg aner ikke hvordan jeg kan skrive en slik mail når tanken på forleden dag er der hele tiden.

[Gjest TS]

Jeg er enig i at en må være i stand til en konstruktiv diskusjon og at han legger inn slikt reagerte på jeg noe kraftig og er grunnen til at jeg tenker det fortsatt. En annen grunn kan være at jeg har lett for å tilgi folk for å så føle at det er urettferdig mot meg selv å tilgi hele tiden. Selv om jeg var lei meg i går, fortalte jeg ham at han er viktig for meg. Jeg så at han satte pris på det jeg sa, men han spurte meg hvorfor han var viktig for meg. Jeg klarte ikke å ordlegge det, men sa til ham at jeg skal skrive et brev/mail til ham.

Jeg aner ikke hvordan jeg kan skrive en slik mail når tanken på forleden dag er der hele tiden.

Kanskje jeg skal ta det opp i selvet brevet? Og si fra at sånne ting ikke bør skje?

[Ethereal]

Man sier mye dumt i opphete krangler og diskusjoner. Ting man ikke mener. Ting man bare sier for å såre partneren fordi man er selv er såret. Det er ikke sånn det skal være naturligvis, men det er ganske vanlig.

Han har bedt om unnskyldning. Jeg syns ikke du skal ta det opp igjen. Jeg syns bare du skal la det bli med ting sånn som det er nå og "komme deg over det". Han er jo tydeligvis glad i deg! Er ikke det det viktigste?

[Gjest TS]

Man sier mye dumt i opphete krangler og diskusjoner. Ting man ikke mener. Ting man bare sier for å såre partneren fordi man er selv er såret. Det er ikke sånn det skal være naturligvis, men det er ganske vanlig.

Han har bedt om unnskyldning. Jeg syns ikke du skal ta det opp igjen. Jeg syns bare du skal la det bli med ting sånn som det er nå og "komme deg over det". Han er jo tydeligvis glad i deg! Er ikke det det viktigste?

Han ba ikke unnskylding for det at han ba meg om å gå, det mente han kom av en misforståelse, men det er misforståelsen han om unnskylding for. Dette etter jeg sa "jeg kunne ikke bare ligge der, når du sitter der og er lei deg, så jeg er her igjen, selv om jeg synes du skal be om unnskylding for det du gjorde"

Ja han er fryktelig glad i meg og det er det viktigste, men jeg vil ikke at slikt eller liknende skjer i framtiden. Men igjen som jeg sa, jeg håper HAN kan komme over det og oppføre seg hyggelig og som de dagene før krangelen. Vi hadde jo som sagt nettopp innsett at vi burde prioritere og pleie forholdet mer, så jeg kan ikke takle at vi "synker" igjen på grunn av dette!

[Gjest]

Hva er det som indikerer at han ikke er over dette?

[Gjest TS]

Det var riktig av deg å gi ham litt tid for seg selv. Det at han kom og holdt rundt deg etterpå er veldig positivt.

Dere hadde en skikkelig krangel, det er ingen tvil om det, men det ble taklet bra av begge i ettertid syns jeg.

Det er så typisk kvinnfolk å tenke for mye... Noen ganger får jeg lyst å kappe av meg huet på grunn av alle de nagende tankene som surrer rundt! Men man må finne en måte å takle det på, å legge det bak seg. Hvis du ikke greier å legge dette bak deg, må du spørre deg selv om det er noe annet som kan ha skjedd, som fører til at du grubler på dette for mye. Ikke nødvendigvis mellom deg og typen din.

Jeg har spurt meg selv og det kom fram at det ikke er noe annet, men kun kjæresten og vanskelighetene vi nettopp hadde kommet oss igjennom. Jeg er redd det blir enda en utfordring (altså, det å være redd for at han kan gjøre slike ting igjen, hele tiden) og at jeg ikke kan være meg selv, men enten skåne seg selv for det urettferdige, eller bli ekstra tilpasselig ved å akseptere uakseptabelt, dette for å slippe unødvendig krangel og at det der skal gjenta seg.

Uff,,, er jeg overanalyserende og overdrivende nå?