Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 13. april 2009 #1 Skrevet 13. april 2009 Til dere som har hatt en affære med en kollega og som er gift. Når affæren er avslørt for partnerne, klarer dere noen gang å "bare" bli kollegaer igjen? Hvordan er det å omgås i det daglige som ekselskere? Hvordan takler ektemaken/samboeren din det? Fortell gjerne om erfaringene deres anonymt her.
Gjest Mann, 52 Skrevet 13. april 2009 #2 Skrevet 13. april 2009 Det er vanskeligt, men lar seg absolutt gjøre om begge er profesjonelle. Man lar arbeid være arbeid og jobb være jobb.
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2009 #4 Skrevet 14. april 2009 i mitt tilfelle har det ikke vært lett. jeg angrer sterkt på hele greien, har store problemer med å tilgi meg selv. Å gå rundt vedkommende hele tiden, minner meg om hva jeg har gjort. Samt at jeg oppdaget sider ved min kollega som gjør at jeg bare ikke kan tåle vedkommende lenger. For min partner er det litt ubehagelig at jeg omgås denne personen. Men det er faktisk mest ubehagelig for meg. Hva kollegaen min tenker vet jeg ikke, vi unngår hverandre mest mulig. Jeg er hyggelig for enkelhet skyld.
Gjest ts Skrevet 14. april 2009 #5 Skrevet 14. april 2009 Kan jeg spørre hvilke sider du oppdager hos din kollega? Tipper løgnaktighet...?
Gjest Gjest Skrevet 15. april 2009 #7 Skrevet 15. april 2009 Kan jeg spørre hvilke sider du oppdager hos din kollega? Tipper løgnaktighet...? ja, og dårlig i sengen
Queen B Skrevet 15. april 2009 #8 Skrevet 15. april 2009 Been there, done that! Selv om vi begge oppfører oss proffesjonelle i jobb sammenheng ovenfor andre kollega, føler jeg et lite ubehag. Vi begge oppfører oss "rart" og unaturlig i den andres nærvær! Derfor unngår vi hverandre så langt som praktisk mulig!
Gjest ts Skrevet 15. april 2009 #9 Skrevet 15. april 2009 Hvordan står det til med følelsene og begjæret som var der? Går det over eller blir det holdt litt liv i dem?
Gjest Gjest Skrevet 15. april 2009 #10 Skrevet 15. april 2009 Jeg er i en lignende situasjon på jobben. Vi er interessert i hverandre men har aldr gått til sengs, bare beinflørtet, holdt hender under bordet og rotet litt sammen èn gang. Han har dame som han (selvfølgelig) sier at han ikke har det bra med. Jeg er dødsforelsket og jeg tror at alle vet at vi har et godt øye til hverandre. Vi vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss til hverandre, så vi prøver å unngå hverandre mest mulig. Dessverre kommer de ekte følelsene frem så fort det kommer alkohol på bordet. Vurderer å bytte arbeidsplass pga at dette er slitsomt psykisk.
Gjest pristina Skrevet 15. april 2009 #11 Skrevet 15. april 2009 Interessant tråd. Forstår at det er flere som er interessert i akkurat dette. Så jeg spør som ts: Hvordan står det til med følelsene og begjæret som var der? Går det over eller blir det holdt litt liv i dem? - Jeg tenker at det vil bli holdt liv i følelsene så lenge dem jobber sammen. Og det er vondt å tro
Gjest Torsdaggjest Skrevet 16. april 2009 #12 Skrevet 16. april 2009 Man klarer vel det man må og vil - tror vi ikke? Hvis man må komme over et menneske man daglig ser, er det vanskelig og helt sikkert veldig vondt.. Men, om man skal det - og vil det.. (ikke bare "mååå") klarer man det! Men, om man fortsetter å ha kontakt blir det vanskeligere.. Ingen kontakt. Ingen flørting. Stenge hjertet helt.. Holde fokus på at man skal..la vær! Jeg klarer.. -da klarer du også ;ø)
Gjest Torsdaggjest Skrevet 16. april 2009 #13 Skrevet 16. april 2009 Hvordan står det til med følelsene og begjæret som var der? Går det over eller blir det holdt litt liv i dem? Det kommer til å ta l a n g tid.. men det går over. Til slutt... Holde liv i dem er det du selv som lar være å gjøre. TS; hvorfor kutter du da?
Gjest ts Skrevet 16. april 2009 #14 Skrevet 16. april 2009 Svar til sistemann: Jeg har aldri hatt en affære, me lurer på hvordan min eks og kollega mest sannsynlig har det nå.
Gjest Torsdaggjest Skrevet 16. april 2009 #15 Skrevet 16. april 2009 Svar til sistemann: Jeg har aldri hatt en affære, me lurer på hvordan min eks og kollega mest sannsynlig har det nå. Okey, da skal jeg svare av egen erfaring. Hadde et forhold til en på jobben (men vi omgås ikke i jobbsammenheng! Vi ses tilfeldig på vei ut/inn.. sjeldent.. ) som vi avsluttet nok mest av alt fordi det ble oppdaget.. Vi prøvde å kutte tidligere, men det gikk ikke.. (ja, tragisk liten viljestyrke:() Det var/er, en prøvelse.. Nå tror jeg faktisk denne karen kunne fortsatt vår kontakt selv om det kom frem i lyset.. så sant jeg hadde vært villig til å luske videre rundt..(sorry; men noen menn er forferdelig enkle!) Men, for meg var ikke det aktuelt. Hadde følelser for ham - ja. Mitt tynnslitte ekteskap gikk til separasjon.. og jeg ga klar beskjed til kollega om at jeg ikke ville at vi skulle ha noen kontakt. Jeg "truet" med at hvis han kontaktet meg ville jeg videresende alt til hans kone.. Jeg gjorde det kanskje mest av alt for å båndlegge meg selv. Det førte jo til at jeg (endelig!) fikk den stoltheten og viljestyrken jeg trengte for å la være å kontakte han. Så.. han kontaktet ikke meg. Jeg kontaktet ikke han. -Det er litt vondt..i hjertet.. når vi tilfeldig ses. Men; så lenge man vil det - går det. Men, jeg tror det skal mye anger og vilje til at man lar hverandre være.. -så da spørs det hvordan kona har angret.. og hvor mye hun vil la han være. Følelsene for ham har hun nok fortsatt.. men er det deg hun vil ha - blekner de med tiden. Det er nok ikke lett å være deg.. Blir vel paranoid når hun løper til jobb hver morgen..? og har vel nok av tanker om "treffes de?".. "snakker de"... "fortsetter de"..osv osv.. Forståelig om du er og har.. Og det eneste som vel hjelper er å snakke med kona.. sørge for å holde liv i det dere har.. og dit dere skal.. Sørge for å være synlig uten å være masete.. for hvis du maser tror jeg kanskje det kan være lettere for henne å "fortrenge dårlig samvittighet ved kontakt med ham".. Lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 16. april 2009 #16 Skrevet 16. april 2009 tusen takk for svar. gid flere hadde din viljestyrke - og selvrespekt. Kred til deg for det! h*n er en eks nå
Rosalie Skrevet 16. april 2009 #17 Skrevet 16. april 2009 Dette er noe jeg har tenkt mye på, og jeg tviler på om jeg i det hele tatt hadde klart å tilgi utroskap, av den enkle grunn at min tillit til partner ville vært forduftet sm dugg for solen. Men for at jeg i det hele tatt skulle vurdert å prøve å reparere forholdet, hadde min partner måttet bytte jobb. Det hadde vært fullstendig uaktuelt for meg at han skulle fortsette å omgås personen han hadde et forhold til daglig, da jeg hadde kommet til å gå rundt med en gnagende følelse og vondt i hjertet hele tiden. Og hva når han skulle på firmafest? Jobbreise eller jobbe overtid med denne kollegaen? Nei, så vondt vil jeg ikke meg selv.
Gjest Torsdaggjest Skrevet 16. april 2009 #18 Skrevet 16. april 2009 tusen takk for svar. gid flere hadde din viljestyrke - og selvrespekt. Kred til deg for det! h*n er en eks nå Så din var utro med sin kollega. Du fant det ut. Gikk fra? Hvordan var det å være deg da? Var det lett å gå? Antar at det var forklaringer på utroskapen..(noen banger løs, men for meg (og han!) var det isåfall (tynt nok.. jo ok, men !) forklarende grunner på hvorfor det ble som det ble. Dårlig forhold på hver vår kant.. og som å få livet i gave på nytt når vi omgikks. Så kanskje det var dårlig før, og dette var toppen.. for deg? Hmm... Skal ikke heie for at du gikk.. for noen er det riktig, andre må bli. Men, jeg er sikker på at du er sterk, flott og nok litt bitter.. lei, men tøff. Så, jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til:)
Gjest Gjest Skrevet 16. april 2009 #19 Skrevet 16. april 2009 Så din var utro med sin kollega. Du fant det ut. Gikk fra? Hvordan var det å være deg da? Var det lett å gå? Antar at det var forklaringer på utroskapen..(noen banger løs, men for meg (og han!) var det isåfall (tynt nok.. jo ok, men !) forklarende grunner på hvorfor det ble som det ble. Dårlig forhold på hver vår kant.. og som å få livet i gave på nytt når vi omgikks. Så kanskje det var dårlig før, og dette var toppen.. for deg? Hmm... Skal ikke heie for at du gikk.. for noen er det riktig, andre må bli. Men, jeg er sikker på at du er sterk, flott og nok litt bitter.. lei, men tøff. Så, jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til:) Er ikke bitter, tvertimot veldig glad :-) Det ble for mange svik. Vi mente begge at vi hadde et godt forhold, ja, og h*n hadde etter sigende aldri planer om å forlate meg, affæren var just for fun, men selv om H*n benekter det tviler jeg ikke på at det var følelser med i bildet også
Gjest Gjest Skrevet 16. april 2009 #20 Skrevet 16. april 2009 Jeg hadde et forhold til en overordnet på jobben. H*n brukte ett år på å bestemme seg for å fortsette ekteskapet sitt. Vi ble da enige om at forholdet måtte avsluttes men at vi skulle greie å jobbe sammen videre alikevel. Det gikk ikke. Etter fire mnd sluttet h*n, og vi har ikke sett hverandre siden. Men vi ble ikke avslørt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå