Kattepusen min.........=o(

[NonJuan]

Huff......

Nå er det altså tiden kommet..... i morgen tirsdag 15 juli.

Jeg er helt pumpa...

Høres ut som om det er et menneske... men neida... bare en katt jeg har hatt som liten kattunge og åtte år fremover.

Men nå er det altså slutt...

Har skrevet litt om grunnen tidligere i dette forumet.

Hun er en ett-roms-katt. Det har blitt for stort for henne dit vi flyttet for to år siden. Hun har altså vært redd siden jeg fikk henne.... men hun har desverre blitt verre.

- Hannkatten jeg har freser til henne støtt og stadig.

- Hun tisser i ny og ned på gulvet i gangen.... mulig fordi hun ikke tør å gå på do..

- Hun kan være sjælen som bare f*** men plutselig sier det lissom "klikk" og hun tilter helt.

- Hun går krokrygga over stuegulvet

- Hun er rett og slett redd.......

Jeg vil jo egentlig ikke ta livet av henne... men jeg ser jo at hun ikke har det godt. (mulig hun ikke vet det selv???)

Men jeg forguder katter og vil ikke se de lide. Jeg har hatt mange...

Så nå sitter jeg her og har egentlig en vond klomp i halsen.

Jeg har bestilt tid hos legen og hun for en innsovings-sprøyte.

Huff men dette er ikke lett....

Tror heller ikke jeg skal være med til legen.... Tror kasnkje det vil gjøre vondt verre??

Men men..... jeg vet... livet går videre......

Skal ha en ny pus til da sommeren er over.....

P.S og dette er ikke noe jeg gjør for å forenkle ferien... for jeg har som sagt en katt til.

Takk for at du gadd å lese dette.....

Klem

[Gjest gjesta]

Et vanskelig valg du har tatt, det vet jeg, jeg har pus selv. Man blir så inderlig glad i slike små venner. Du gjør det beste for pusen din NonJuan, men at det blir tungt og trist - jeg forstår og føler med deg. Skal tenke på deg i morgen.

Klem fra Mie.

[Petruska]

Har selv katter og er enig i valget ditt. Katten har det tydeligvis ikke godt og da bør hun få slippe. Selv har jeg noen speiselle enstøinger av noen katter som er livredde for alle andre mennesker enn meg og sambis. Hadde avlivet dem før jeg hadde latt dem gå gjennom et traume som f.eks. omplassering.

Nå er det jo forskjell på katter da, en annen katt ville muligens fikset sin nye tilværelse helt fint uten å gå rundt å være redd hele tiden.

Fint at du bryr deg såpass om katten at du lar henne slippe å lide (det må jo være en lidelse å være redd hele tiden)!

Hvis det var meg ville jeg vært til stede under avlivingen. Hun vil garantert føle seg mindre r4edd med et kjent menneske der. Litt fælt om hun skal være livredd de siste minuttene av sitt liv også?

Uansett, lykke til - jeg føler med deg (og katten din ).

En liten ting til bare - jeg reagerer når jeg ser unge mennesker skriver at de har hatt mange katter. En katt lever i 15 - 20 år med godt stell, hva skjer med alle disse kattene???

Jeg vet jo ikke hvor gammel du er eller hva som har skjedd med dine katter, men jeg reagerte på denne uttalelsen når jeg skulle hjelpe en venninne med å sile annonsesvar hun fikk på en annonse om en kattunge hun skulle selge.

[Skusla]

Det høres ut som pusen din har det vondt ja.. Hva har den opplevd som får den til å være så nervøs, redd og usikker da?

Jeg har flyttet tre ganger med den ene eldste pusen min, og det har gått bra hver gang. Hun har vært litt usikker alle gangene, men med mye kos og kjærlighet har hun raskt funnet roen.

Du har sikkert prøvd det meste for å få katten din mindre redd, men noen katter er bare sånn.. Det kan være noe de har opplevd som du ikke vet. Det kan ha vært noen som har vært stygg med henne ute, eller lignende.

En såpass nervøs katt, som tisser i gangen ( å da må man tenke på hvor fælt akkurat det er for voksne katter, da de er meget renslig og VET de ikke skal tisse på gulvet) har det ikke godt.

Du har sikkert tenkt lenge og vel på det, men det høres ut som du har valgt den beste løsningen, om enn så vondt det gjør.

Du kan hvertfall snakke med dyrlegen. La han se på henne og se om det evt er noe HAN kan gjøre for henne før du avliver henne..

Om ikke, så la henne slippe å lide mer. For det høres definitivt ut som hun ikke har det godt med seg selv nei... :cry:

[NonJuan]

Takk for to ærlige svar.....

Jeg trengte de svarene...

Jeg vurderer faktisk å være tilstede.... det er samboer som skal ta seg av denne avlivingen.....

Det er lissom siste natt for henne stakkar.... :cry:

Får bare håpe det finnes et tryggere sted der hun til slutt ender.

Klemmer

[NonJuan]

Unnskyld skulsa.......

Vi postet visst innlegget samtidig!

Takk for et ærlig og tankevekkende svar...

Vet hva det er som har gjort henne slik....

Mulig det er det at hun lå i en liten pappeske utenfor kattemorens leilighet. En av grunnene til at jeg vil ta henne til meg(sympati)

Vi har flyttet tre ganger.

(men det er bare det at hannkatten har også dette og har tar det knakende med ro.)

Har en sønn på tre år som mulig er litt "overivrig"

(der har vi aldri opddaget noe hån mot henne, men mere det at han vil gjerne kose med henne men får aldri tak på henne)

Sikkert andre grunner også.

At kattedoen muligens ikke "alltid" er like ren, kan selvfølgelig være en grunn..... men vi prøver da å skifte den en gang i uka.

(han har ingen problemer)

Vel, vel takk for fine svar....

Klemmer igjen

[Leo]

Føler med deg, NonJuan!

Har aldri hatt katt, men har hatt hunden min i snart åtte år! Gruer meg noe helt forferdelig til det er "vår" tur! Det er masse flotte ting som følger med å ha dyr, men det er forferdelig når man vet at det ikke finnes noen annen utvei. Synes det er fint at du tar ansvar selv om det gjør vondt! Håper jeg greier å være like fornuftig når den dagen kommer.

Tror du skal la samboeren din ordne dette! Å være tilstede tror jeg gjør det bare vondt verre. Husk katten din slik hun var mens hun levde, ikke hvordan hun døde"

*gråter*

Klem fra

[Skusla]

For seks år siden måtte vi avlive familiekatten vår pga mamma skulle flytte i leilighet og jeg vekk for å gå på skole.

Jeg insisterte på å dra inn med henne selv.

Å jeg er veldig glad for det den dag i dag. Når hun fikk første sprøyta lå hun i armene mine, hun hadde ALDRI lagt så rolig før som akkurat da. Hun VISSTE hva som skulle skje.

Da hun fikk ande sprøyta brukte hun sine siste krefter på å komme seg opp så hun fikk lagt hodet i halsgropen min. Så slikket hun meg på halsen og så døde hun

Det høres helt grusomt ut, og det var det også. Men det var godt å være der med henne til det siste. Jeg føler jeg fikk noe igjen for det jeg.. Selv så absurd det høres ut..

Ingen slike ting er lett, og det gjør fryktelig vondt, men som jeg skrev tidligere så høres det ut som hun har det vondt og lider. Så du gjør nok det eneste riktige.

Lykke lykke til hertfall. Sender deg en trøsteklem jeg..

( å du, det er lettere om du inbiller deg at hun kommer til katteparadis. Med så mye fisk og melk de bare kan få i seg overalt, masse leker som kunstige mus, baller og garnnøster, evt tråder med en eller annen ting i enden, personlige menneske-kløere som koser med de dagen lang, hvor redsel og nervøsitet ikke finnes, og hvor alle katter lever harmonisk, side om side og er så lykkelig som bare en katt kan være. :D )

[NonJuan]

Dere er noen koselige skapninger alle sammen! 8)

Nå er det bare underkant av halvannnen time til før det skjer.

Huff og atter huff......

Jeg skal være med.... Tror faktisk jeg vil være ved hennes side.

Blir det for ille får jeg heller bække meg ut.....med halen foran bena..

Ja tenk deg det skusla.... et paradis hvor hun får det som ei kvinne bør ha det...

Takk for at dere bryr dere......

Klemmer

[MarianneE]

Gråter så jeg hikster her jeg, nå.

Råder deg absolutt til og være der, Det er ikke noe vondt ved det i det hele tatt. 1. Juledag i 1997 måtte vi avlive katten vår. Den var da 12 år gammel og vi oppdaget plutselig at den var dårlig. Det var kreft og vi måtte bare avlive den der og da.

Det var helt jævlig, men det og se at Mikkel (katta) sovna inn og da slapp og lide mer føltes også litt godt. Han fikk det om mulig, bedre da.

Det er mange år siden, men jeg savner den katta enda.

Vi begravde den under et tre i hagen...... og halvannet år etterpå kom komunene og gravde der. Katta ble da med lastebil lasset. Teite kommunen!!

Ellers kan jeg bare uttrykke min medfølelse og sympati. Det er vondt og miste et dyr uansett!

Lykke til ihvertfall. Trøst deg med (prøv ihvertfall) med at pusen får det bedre nå....

[NonJuan]

Takk Marianne....

Trist å høre det med Mikkel....

Vi svarte visst på hverandres innlegg samtidig..

Ja ja takk for trøstende ord....

Nå begynner vi å bevege oss.....

Klemmer

[Damien*]

huff,her gråter jeg og!!!

:cry:

ja,det var bare det jeg ville si.

klem til deg Nonjuan.

[Tyren]

.... jeg gråter også!! Sitter i åpent landskap på jobben og tårene triller!

Du har tatt ett tøft valg, vet faktisk ikke om jeg hadde klart det samme...

Sender ihvertfall mange trøstende tanker og klemmer og så feller jeg noen tårer sammen med deg!!!

[nille-s]

sender deg noen varme tanker. jeg er sikker på at dere tok det riktige valget, selv om det sikkert ikke var lett. så heldig katten var som kom til akkurat deg!!

har mistet både katt og hund selv, og det var grusomt, men det er fint at jeg alltid kommer til å huske dem. drømmer enda at de lever ofte om nettene (hunden vår døde for 3 år siden, katten for 15 år siden, tror jeg) og tenker på dem, snakker om dem.

håper det går greit med deg. har klumpen langt oppi halsen nå.

[Litago]

Har vondt langt inne i hjerteroten jeg!

Du har tatt et riktig valg Non Juan, men det gjør vondt likevel...

[NonJuan]

Tuuuuuuusen takk alle sammen.!.!

Det var en helt-forjævli-grusom-dag dette i går.

Jeg gråt så jeg fikk pustevansker. Visste ikke at man kunne bli slik av tårer og tanker.

Hun var veldig redd hele bilveien til vetrinæren. Skjønte ingenting stakkar, jeg satt ved siden av henne koste og klappet og nusset henne flere ganger mellom øynene.

Hos vetrinæren (forøvrig veldig flink) gikk vi inn i et lite rom. Hvor hun fikk en nervedempende sprøyte, hvor hun da ble slappere og slappere. Hun ble plutselig helt vak i blikket. Hjerte slo men kroppen bare lå stille. Jeg ba alle om å forlate rommet, ble sittende der det siste minuttet hun levde. (Det var helt ille, men dog veldig viktig for meg)

Vetrinæren kom tilbake og vår katt fikk den avsluttende sprøyta.

Hun forlot vår verden og forhåpentlig dukker opp i sitt katteparadis...

Det å tusle ut fra dyrlegen med tomt reisebur...... var ille.......

Men nå er det over.... jeg selv reiste på fisketur i går etter avlivingen. Tror det var det greieste valget... komme meg vekk å få slappet litt av...tenke på noe annet.

Men takk igjen for at dere både svarte og lyttet til mine tanker.....

Klemmer i fleng

[Gjest gjesta]

*klem tilbake*

[Gjest Lady-M]

*tåre trille* :cry:

klem til deg!

[MarianneE]

Uff....jeg har vært med på slikt flere ganger selv, og vet hvor fryktelig det er. Synes det var godt at du var der, du var der for katten.

Jeg er overbevist om at det gjorde katten godt.

*tørker tårer* Sender deg en gooooood klem!

Forresten, hvordan reagerer den andre katten på og ha mistet partneren sin?

[Damien*]

Just this side of heaven is a place called Rainbow Bridge.

When an animal dies that has been especially close to someone here,

that pet goes to Rainbow Bridge.

There are meadows and hills for all of our special friends so they can run and play together.

There is plenty of food, water and sunshine, and our friends are warm and comfortable.

All the animals who had been ill and old are restored to health and vigor,

those who were hurt or maimed are made whole and strong again, just as we

remember them in our dreams of days and times gone by.

The animals are happy and content, except for one small thing, they each

miss someone very special to them, who had to be left behind.

They all run and play together, and when you and your special friend finally meet,

you cling together in joyous reunion, never to be parted again. The happy kisses

rain upon your face; your hands again caress the beloved head, and you look once more into

the trusting eyes of your pet, so long gone from your life but never absent from your heart

Then you cross Rainbow Bridge together...

*klem*