Synes du at aldersforskjell spiller noe rolle i forhold?

[Karoline24]

store aldersforskjeller liksom 10 -20 år?

[Gjest fisk]

Absolutt ikke. Har man kjemi, og er på samme planet, så har alder overhodet ingenting å si.

[Kosemose]

Ikke nødvendigvis, men kan helt klart gjøre det. Det viktigste er vel at de er bra for hverandre og at forholdet er likeverdig og sunt. Det er mye viktigere enn alder for meg. Så kan jeg tenke at veldig stor aldersforskjell kan bli problematisk med tanke på alderdom, ståsted i livet, barn, osv. Men så lenge de er "på nett" og begge er voksne er det underordnet med alder syns jeg.

[Ethereal]

Selvfølgelig gjør det det.

Jeg syns det er ekkelt hvis en jente på 17 er sammen med en på 37. Da er man på fullstendig forskjellige stadier i livet. Uansett hvor mye man er på bølgelengde syns jeg bare det blir galt.

Det blir greiere når man er eldre. Mange syns jo bare det er sexy med en kvinne på 30 og en mann på 50 feks.

Men så har man problemet når man blir enda eldre da. Når mannen er 80 og kvinnen er 60. Kanskje vil hun da ut og reise, mens han trives best hjemme. Ting går ikke så greit for han mer (det er jo mange spreke 80-åringer, det er ikke det. Men sånn generelt..), mens hun føler seg fremdeles "ung og sprek".

Jeg sier ikke at det er galt. Jeg syns bare det er et problem.

[Gjest Gjest]

Jeg har alltid trodd at det ikke har noe å si, så lenge man har sterke følelser for hverandre.

MEN....så kommer det en mann som er 15 år eldre enn meg inn i livet mitt....jeg er i midten av 30-åra. Jeg blir vanvittig forelsket, men jeg innser at vi er på totalt ulikt sted i livet..... Jeg har små barn, han venter på barnebarna.... På mange måter er han ung til sinns, han holder seg godt, har en flott kropp osv...., men på andre måter er han utrolig "gammeldags". Jeg er vel typisk for min alder, tror jeg.

Vi går fra hverandre....tilbake til våre partnere, men jeg er ikke over ham, selv om jeg ikke kan se for meg en fremtid sammen med ham. Trist, men sant, selv om jeg tror jeg elsker ham. Jeg orker ikke leve sammen med en pensjonist når jeg er 50....sånn er det faktisk.....

[Gjest Gjest]

Det har litt å si, kanskje ikke for kjemien og kjærligheten mellom menneskene, men omgivelsene rundt paret, og hvordan de påvirker forholdet.

Jeg er 18, og kjæresten min blir 33.

Vi har det virkelig helt utrolig bra sammen, forguder hverandre og har mye moro.

Men da venner og familie fant ut av at vi var et par, ble det noe annet. Venner ble skeptiske og mange trakk seg unna. Men det var også flere som syns det var fint at vi hadde funnet lykken. Familien var det værre med. Da skal alt være så riktig. Min mor syns typen min er helt utrolig herlig, og er så glad vi er sammen, men pappa er skeptisk. Ikke like mye nå som før da.

Så vi fikk mange reaksjoner til å begynne med, som slet litt på forholdet. Vi mistet begge to nære venner og slikt.

Men vi holdt sammen, og vi angrer ikke ett sekund. Har mange andre venner vi har det gøy med, og vi har hverandre:)

Kunne ikke sett for meg en annen gutt å dele livet med.

[Heritære]

Nei, på ingen måte. Alle må få selv velge hvem de vil dele livet med, det er det ingen andre som har noe med såfremt vi snakker om personer over fylte 18 år ihvertfall .

[Gjest Gjest]

Det som er "tragisk" er at ingen bryr seg om ei jente er sammen med en fyr som er 10-15 år eldre, men når ei dame er sammen med en fyr som er 10-15 år yngre, det er liksom så big deal... Why??

[Gjest Gjest_Tami_*]

Hvis begge partene er over 20 så synes jeg ikke det er noe problem med store aldersforskjeller i seg selv. Min kjære er åtte år eldre enn meg, det merker vi ikke noe til (er 32 og 40).

Men uansett alder så må man jo være på samme sted i livet, som man sier. Det er ingen selvfølge at fordi man er like gamle så er man på samme sted. Mens den ene 30-åringen er klar for barn og hus og volvo så er den andre 30-åringen fortsatt ikke ferdig med fest og løssluppen livsstil. På samme måte kan en 20-åring være klar for etablering mens en 40-åring fortsatt ikke føler seg klar for å bli bundet til ektefelle og barn.

Sånn jeg ser det så handler det om to ting: Den yngste i forholdet må være voksen (derav min personlige grense på 20 år, tenåringer er generelt sett ikke voksne i mine øyne. Men det varierer jo såklart det også), og begge bør være på samme sted i livet.

[Involvert]

store aldersforskjeller liksom 10 -20 år?

Ikke nødvendigvis. Kommer jo litt an på hvor gamle man er. (At det ikke er en på 16, og en på 36 feks...) Tror det er viktig å være på samme stadie i livet Så sånn sett, så tror jeg ikke alder har så mye å si. Kjemi, og det at man trives sammen er så utrolig mye viktigere.

[Gjest Gjest]

Selv er jeg ganske sekptisk til for stor aldersforskjell... For en del år tilbake var jeg sammen med en som var 14 år eldre enn meg (var selv da ca. 25). Det gjør det hele så veldig mye mer komplisert og selv har jeg nå ikke noe ønske om å bli sammen med en kar som er mye eldre enn meg. Tenker ikke bare ett forhold her og nå, men hva med når man evnt. får barn?? Vil jo gjerne ha en mann som orker å være med på alt av aktiviteter og når man omsider får barna ut av huset, blir pensjonert, ja da vil jeg gjerne ut å reise med mannen min igjen, men det går jo i så fall ikke for da er han enten død eller på gamlehjem....

Ok, muligens litt vel skeptisk nå og forstår at man ikke alltid kan styre hvem man blir forelsket i eller hvem man ender opp med å ville dele livet sitt med. Sier bare at stor aldersforskjell kompliserer mye, og et forhold kan være nok jobb i seg selv over mange år.

[Ritz]

Slikt kan man jo ikke svare noe generelt på, for det kommer jo an på hvor voksne folk er.

Jeg syns absolutt det spiller en rolle med en på 17 som er sammen med en som er ti eller tjue år eldre.

Utover det så har jeg mine egne preferanser, men det er vel uansett lurt å ikke være for firkantet når det kommer til kjærlighet, selv om jeg er stor tilhenger av "alt med måte"

[*Numi*]

Jeg møtte min samboer da rett før jeg fylte 19. Han er 15 år eldre enn meg. Vi ble ikke sammen med det første, men etterhvert.

Kan jo si at jeg merker det "spiller en rolle". Mulig livet ville vært litt annerledes med en på samme alder. Men på samme tid synes jeg ikke man kan la aldersforskjellen stå i veien for et lykkelig liv, og det mener jeg at jeg har til de grader. Vi er likeverdige partnere i forholdet, har felles interesser og samme sprø sans for humor. Kan ikke gi slipp på det bare fordi han tilfeldigvis ble født en del år tidligere enn meg.

Edit: Skriveleif.

Endret 14. april 2009 av *Numi*

[Gjest Gjest_elise_*]

Enig i at alder er stort sett en sinnstilstand. Det finnes "gamle og satte" folk i 30-årene og sprelske/oppegående folk på 60/70.

Jeg har ingen erfaring selv, men jeg har en mye eldre halvbror som har hatt og har nå et forhold til ca 30 år yngre damer. Grunnen til at det ikke har funket før, er at damene har hatt uærlige motiver for å være sammen med ham. De har rundlurt ham for store beløp, men det er en annen historie.

Hun som er sammen med ham nå, holder på og tar utdannelse og sier at hun er opptatt av å forsørge seg selv.

På utsiden eller på overflaten er de veldig forskjellige. Han er ganske satt og litt sidrompa. Går og dasser i tøfler og gammeldagse klær som regel. Ellers er han veldig hyggelig, blid og generøs. Og det er vel det viktigste.

Hun er ei skikkelig "jåledokke" som er veldig opptatt av klær og moter. At hun er fra et annet land, betyr ikke så mye, siden han snakker hennes språk flytende.

Men når det er sagt, så ser det jo ut som de har noe felles som binder dem sammen. De ler mye og prater godt sammen.

Så jeg har ingen fordommer slik sett. Å bekymre seg for årene som kommer, har jo ingen hensikt.

Men han nærmer seg 70 år, og hun er litt over 30. Så selv om jeg ikke kan forestille meg et mer "umake" par, så ser det ut som det kan fungere greitt nok.

En annen ting som har slått meg, er at han ser jo mye eldre ut ved siden av en såpass ung dame- noen tror visst at de får ungdommen tilbake når de får seg en ung partner, men jeg synes det virker motsatt.

[Nelly Pelly]

Alder har ingenting å si sålenge man er på samme plass i livet, har kjemi og ønsker det samme for fremtiden. Det eneste problemet jeg ser er hvis aldersforskjellen er 20-30år. Denne forskjellen vil merkes godt når den ene er 50år og den andre er 70-80 år. Men hvis det er den store kjærligheten vil jeg heller ha satset på å leve 20 spreke år sammen med han, enn 40 spreke år med en jevnaldrende som ikke er the one..

[Suzy]

Ja det spiller en rolle, men det trenger ikke ødelegge mulighetene for et forhold.

Jeg har selv hatt forhold til mennesker som har vært veldig mye eldre enn meg, og min erfaring er at følelsene er like, men vi har ulike referanser og ulike tenkemåter som relaterer direkte til vår alder.

Som en annen i tråden har skrev så er det forskjell på å være småbarnsforeldre og å vente på barnebarna, på å være reiselysten og å ha vært overalt. Det er slike ting som års forskjell kan gjøre...

[Gjest Gjest]

Det spiller ingen rolle, og jeg hadde ikke hatt noe imot å ta meg av en som begynner å bli gammel etter å ha tilbragt mange gode år med ham.

[Kiyo]

Så lenge den yngste parten er 18 år og oppover har jeg ikke noe i mot store aldersforskjeller

[Gjest Gjest]

Jeg er 18, og kjæresten min blir 33.

Det der var rett og slett kvalmt. Voksen mann som er sammen med et barn.

[Gjest Gjest]

Det der var rett og slett kvalmt. Voksen mann som er sammen med et barn.

Trudd ikke man var barn mere når man er 18 :klø: