Min schizo tante

[Gjest Fluksi]

Jeg har en schizofren tante som jeg kunne tenkt meg å bli kjent med, men vet ikke hvordan jeg skal gå frem.

Jeg har ikke møtt henne siden jeg var aldri så liten og hun har en sønn på min alder som jeg heller ikke kjenner lenger. Han er mitt søskenbarn og vi har hverandre på facebook, men det står ingenting personlig om han, men det går vist bra med han (har jeg hørt fra andre).

Tanta mi vet jeg heller ingenting om egentlig, annet enn at hun vistnok den siste tiden har levd mye utendørs (nesten som uteligger tror jeg) men nå bor hun hos min bestemor på ubestemt tid og hun bor da bare en times kjøretur unna.

Da jeg og sambo stakk en snartur innom for noen dager siden fikk vi hilst fort på henne, men det var ikke mye tid til snakk, men jeg merket meg at hun spurte om forskjellige ting som hun må ha fått vite nylig (antagentligvis av min far) og jeg fikk veldig lyst til å prate ordentlig med henne.

Men hun har aldri vært et emne vi har pratet om hjemme (ikke vet jeg hvorfor for det er svært lite som er tabu å prate om i min familie) så jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem..

Har veldig lyst til å spørre hvordan hun har det og kanskje snakke åpent om sykdommen hennes, men vet ikke om noen prater åpent om det.

Skal jeg bare gå rundt grøten hele tiden og la samtalen kun dreie seg om meg og mitt?

Hun ble ganske stille da samtalen begynte å dreie seg om henne, men vi var som sagt veldig kjapt innom.

Åh, merker jeg skriver mye uten å komme fram til saken.

Kort sagt:

Jeg er nervøs og vet ikke hvordan jeg skal gå fram!

Vet ikke hvordan schizofrene opplever verden rundt seg.

Vet ikke når hun er syk og når hun er "normal"

Vet ikke hva jeg kan snakke om og ikke snakke om.

Jeg hadde tenkt å dra på lengre besøk i morgen, men må ha litt i bakhodet hvordan jeg skal gå frem.

Noen der ute som kan hjelpe meg?

[Gjest Gjest]

Alle schizofrene er forskjellige, så det er veldig vanskelig å gi deg noen råd. Jeg tror du bør sette deg ned å lese litt om symptomer. De kan ha veldig mange ulike symptomer (det finnes mange symptomer på schizofreni og de har gjerne ikke alle symptomene...) Hvis du har lest litt om det, så blir det litt enklere for deg å forstå hvorfor hun sier og gjør som hun gjør.

Noen schizofrene kan bli veldig bra hvis de tar medisiner og har de rette medisinene. Men medisinene kan ha bivirkninger som skjelvinger og treg tale/tankevirksomhet. Men mange mener jo at de ikke er syke, og at de derfor ikke trenger medisiner. Noen tror at andre har bestemt at de er schizofrene selv om de ikke er det. Årsakene til at andre har bestemt at de har en sykdom de ikke har kan være mye rart. Bare fantasien setter grenser her. Kanskje de tror at noen er ute etter å ta dem (Det kan være alt fra nær familie til kongen av Sverige. )

Du bør nok trå litt varsomt når du snakker med henne i starten til du vet hvordan sykdommen arter seg for henne. Snakk om vær og vind de første gangene, og prøv å få litt informasjon fra slektninger.

[Gjest Gjest]

Om hun bor hjemme hos moren sin er hun nok ikke i en psykotisk periode, og du kan sikkert snakke til henne som om hun var en hvilken som helst annen dame du ikke kjenner? Man går jo gjerne ikke rett på sak og spør om sydommen og tidligere innleggelser . Dere har jo noen felles referanser i familien som det kanskje er naturlig å starte med?

Schizofreni er ikke én sykdom med ett symptombilde, det er en samlebetegnelse og gir mange forskjellige utslag. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å lese Arnhild Lauvengs bok "I morgen var jeg alltid en løve". Arnhild Lauveng var schizofren og alvorlig syk i mange år, men er nå faktisk frisk (!) og jobber som psykolog. Den boken er en fortelling om hvordan hun opplevde både seg selv og apparatet og folkene rundt henne mens hun var syk. Sterk historie, og gir oss leser en fantastisk innsikt i hvordan det var å vær schizofren og psykotisk. Jeg har lest mye psykiatri, og jobbet i psykiatrien også, men denne boken satt en god del ting i et annet perspektiv for meg.