Innsekter tåler store fall

[Gjest Gjest]

Om du dytter et innsekt ned fra flere meters høyde som maur, stankelbein o.l. så blir den ikke skadet men krabber videre!

Noen som har noen ide om hvorfor de ikke slår seg, brekker et ben osv?

[Gjest Gjest]

De har stor luftmotstand og oppnår ikke så stor fart. Litt som når man slipper ned et menneske i fallskjerm fra tusen meter.

[mysan]

De veier ingen ting, så når de treffer bakken blir det ikke katastrofalt.

[Gjest Insekt]

De veier ingen ting, så når de treffer bakken blir det ikke katastrofalt.

Vekta har vel ikke noe å si. Det som betyr noe er hvor stor fart de oppnår like før de treffer bakken.

[BMD]

Det skyldes hovedsakelig 2 ting.

1 - Små gjenstander har mye overflate i forhold til vekt (fordi volum øker med radius i tredje, mens areal øker med radius i andre). Dermed bremser luftmotstanden små legemer mer enn store.

2 - Bøyemomentet en bjelke (f.eks. et insektbein) kan bære avhenger av bjelkehøyde i andre og -bredde i første, mens massen bjelken må bære som nevnt avhenger av kroppens radie i tredje. Derfor tåler små dyr mer juling og kan bære mer i forhold til kroppsmassen enn store dyr. En maur kan såvidt jeg husker bære 50 ganger sin egen vekt. Hvis mauren hadde blitt skalert opp til størrelsen av en elefant, ville den ikke klart å løfte seg selv en gang.

Ganske enkelt igrunn ;-)

[mysan]

Vekta har vel ikke noe å si. Det som betyr noe er hvor stor fart de oppnår like før de treffer bakken.

Så i et lufttomt rom ville en maur blitt skadet like mye etter et fall fra fem meter som du ville blitt, mener du?

[Gjest Insekt]

Så i et lufttomt rom ville en maur blitt skadet like mye etter et fall fra fem meter som du ville blitt, mener du?

Hva er det du prøver å si? At vekta har noe å si for hvor stor luftmotstand et objekt får? Når det gjelder spørsmålet ditt så hadde ikke en maur blitt like skadet som meg. Det jeg sier er at den ville fått like stor akselerasjon når den traff bakken. Det er akselerasjonen som betyr noe for hvor stor skade som gjøres og ikke vekta. Det at mauren ikke blir like skadet som meg skyldes at den tåler større akselerasjoner enn meg. Grunnen til det er, som det ble påpekt av en annen, er at forholdet mellom overflatearealet og volumet til et objekt øker jo mindre objektet er. Et resultat av det er at små muskler (slik som f.eks. insekter har) er relativt sett mye sterkere enn mye større muskler. De vil derfor klare mye større påkjenninger relativt sett.

[Silmarill]

Vekta har vel ikke noe å si. Det som betyr noe er hvor stor fart de oppnår like før de treffer bakken.

Jo, vekta har noe å si. En fjær/dun har stor overflate og lett vekt - den vil lande på bakken som en "fallskjerm" - sammenlign et lett innsekt med denne fjæren!

Luftmotstanden virker motsatt av tyngdekraften og bremser fallet.

Og ettersom små dyr som edderkopper har en relativt stor overflate i forhold til en svært lav vekt, blir luftmotstanden høy, slik at dyrene aldri faller med særlig stor hastighet.

Den beskjedne vekten gjør også at de treffer underlaget med lite energi, og derfor er risikoen for fysiske skader svært beskjeden. Det kan naturligvis skje at dyr som edderkopper med lange, tynne ben brekker ett av dem hvis de lander uheldig. Men også det har naturen råd for, idet benet vokser ut igjen neste gang dyret skifter ham.

Endret 13. april 2009 av Silmarill

[mysan]

Hva er det du prøver å si? At vekta har noe å si for hvor stor luftmotstand et objekt får? Når det gjelder spørsmålet ditt så hadde ikke en maur blitt like skadet som meg. Det jeg sier er at den ville fått like stor akselerasjon når den traff bakken. Det er akselerasjonen som betyr noe for hvor stor skade som gjøres og ikke vekta. Det at mauren ikke blir like skadet som meg skyldes at den tåler større akselerasjoner enn meg. Grunnen til det er, som det ble påpekt av en annen, er at forholdet mellom overflatearealet og volumet til et objekt øker jo mindre objektet er. Et resultat av det er at små muskler (slik som f.eks. insekter har) er relativt sett mye sterkere enn mye større muskler. De vil derfor klare mye større påkjenninger relativt sett.

Og OM denne lille mauren hadde hatt en tetthet som ga den like høy vekt som deg, men på sitt lille volum - ville den da fremdeles ha klart fallet like godt?

Om du har to baller, begge er på størrelse med en fotball. Den ene er laget av lett plast og inneholder ingen ting, den andre er laget av den samme lette plasten, men inneholder vann - ville de tålt fallet like godt i et rom uten luftmotstand?

[Gjest Gjest]

Så i et lufttomt rom ville en maur blitt skadet like mye etter et fall fra fem meter som du ville blitt, mener du?

Klart, intelligent og direkte spørsmål!

For først å forklare pensumstoffet andre prøver å briefe med over her:

Tenk deg at Bimboline er 2 meter høy og veier 60 kg. Hun er tynn som en strek og har skikkelige megapupper. Tilsammen veier disse to halvkulene 30 kg () Resten er bare bein. Hver kilo bein må altså bære en kilo pupp.

Tenk deg videre at Bimboline har en lillesøster med nøyaktig samme proporsjoner. Imidlertid er hun bare 1 meter høy.

Det overraskende er at selv om lillesøster er en tro forminskning av Bimboline, vil hun ikke veie halvparten (30 kilo). Om man regner på det, vil lillesøster veie 18.75 kilo hvorav 15 kilo er bein og bare 3.75 kilo pupp. () Hver kilo av beina hennes trenger altså bare bære en kvart kilo pupp. Derfor er lillesøster mye mer solid enn storesøster.

Noen over her hevder at dette er en av grunnene til at insekter er mer robuste enn mennesker. Det er ikke umulig, men det er ikke nødvendigvis riktig.

Poenget er at naturen allerede har kompensert for dette. I stedet for at mauren ser ut som et lite menneske, har den mye skjørere struktur, f. eks. ekstremt tynne ben. Hvem som vil "vinne" slipptesten din i vakuum er altså ikke klart.

Uten ytterligere informasjon, ville jeg tatt utgangspunkt i at et stort og et lite dyr ville blitt like mye skadet etter slipp i vakuum. Det avgjørende vil være kroppsbygning. Fra en meters høyde vil en boaslange kanskje klare seg bedre enn en krabbe, mens en snegle i et sneglehus vil klare seg bedre enn et menneske som faller med hodet først.

[mysan]

En mus som faller på ryggen vil antakelig også klare seg bedre enn meg, dersom jeg falt på ryggen, om vi begge falt fra en meter.

Men en liten MiniMeg, på størrelse med en Barbie... ville kanskje ikke klart seg noe bedre enn meg? Eller ville hun det? Og hvis hun ville det, i forhold til din fortelling om lillesøsteren til Bimboline, så var det fordi hun var mindre, ikke lettere?

[Gjest Gjest]

Så i et lufttomt rom ville en maur blitt skadet like mye etter et fall fra fem meter som du ville blitt, mener du?

Det sies at alle ting faller like fort så lenge man ikke tar hensyn til luftmotstanden.

[mysan]

Ja, ting faller like fort, det vet jeg. Det er skaden ved impact jeg tuller litt med.

[Gjest Gjest]

Ja, ting faller like fort, det vet jeg. Det er skaden ved impact jeg tuller litt med.

Et eple blir knust og en fjær forblir sånn den er antar jeg pga vekten.

[mysan]

Jeg tenker også at vekt har noe med saken å gjøre, men blir altså i denne tråden motsagt av personer som mener at vekt er irrelevant, at det er konstruksjonen til dyret som faller, som er avgjørende.

Men da burde vel en maur på min størrelse tåle et slikt fall like godt som en maur i maurstørrelse, og det er altså her jeg sliter med min egen fornuft.

[Silmarill]

Slik jeg skrev det i innlegg 8 her så har vekt veldig mye å si!

I et lufttomt rom faller ulike gjenstander uavhengig av massen lik fort, men jeg mener at et menneske blir mer ødelagt enn en fjær uansett om fallhastigheten er det samme.

Jo mer masse en gjenstand har, det vil si jo mer den veier, desto større tyngdekraft vil den bli utsatt for. Jorden vil med andre ord trekke mer i et eple enn i en fjær. Men fordi eplet har en større masse, trengs det også større kraft til å få fart på det. Det betyr i siste instans at tyngdekraften vil påvirke alle gjenstander med nøyaktig samme akselerasjon, og derfor vil de falle med samme hastighet uansett om de har forskjellig masse.

Jeg antar at eplet knuses og fjæren er like hel uansett om fallhastigheten er den samme.

FOLKENS: Her snakker vi om et lufttomt rom mao. der luftmotstand ikke finnes.

Endret 13. april 2009 av Silmarill

[Gjest Insekt]

Jeg tenker også at vekt har noe med saken å gjøre, men blir altså i denne tråden motsagt av personer som mener at vekt er irrelevant, at det er konstruksjonen til dyret som faller, som er avgjørende.

Men da burde vel en maur på min størrelse tåle et slikt fall like godt som en maur i maurstørrelse, og det er altså her jeg sliter med min egen fornuft.

Jeg registerer at du ikke har forstått argumentene mine. En maur i din størrelse vil IKKE tåle fallet like godt som en liten maur. Den store mauren vil ha et mye mindre forhold mellom overflatearealet og dens volum og vil derfor være svakere (relativt sett). Det er forøvrig grunnen til at man ved skipsbygging ikke bare kan skalere opp mindre fartøy til større dimensjoner. Man må ta hensyn til at den økte størrelsen fører til en effektiv svekkelse av strukturen, og at man derfor må bygge mye mer solid relativt sett til et mindre fartøy.

[Gjest Insekt]

Jo, vekta har noe å si. En fjær/dun har stor overflate og lett vekt - den vil lande på bakken som en "fallskjerm" - sammenlign et lett innsekt med denne fjæren!

Luftmotstanden virker motsatt av tyngdekraften og bremser fallet.

Og ettersom små dyr som edderkopper har en relativt stor overflate i forhold til en svært lav vekt, blir luftmotstanden høy, slik at dyrene aldri faller med særlig stor hastighet.

Det du sier her er bare feil! Det eneste som har noe å si for hvor stor luftmotstanden er objektets effektive tverrsnittsareal, hvor strømlinjeformet det er og hvilken hastighet det faller med. Ikke noe mer. Dette er elementær fysikk. Les deg opp på drag-krefter dersom du fremdeles er usikker:

http://en.wikipedia.org/wiki/Drag_(physics)

[mysan]

Jeg registerer at du ikke har forstått argumentene mine. En maur i din størrelse vil IKKE tåle fallet like godt som en liten maur. Den store mauren vil ha et mye mindre forhold mellom overflatearealet og dens volum og vil derfor være svakere (relativt sett). Det er forøvrig grunnen til at man ved skipsbygging ikke bare kan skalere opp mindre fartøy til større dimensjoner. Man må ta hensyn til at den økte størrelsen fører til en effektiv svekkelse av strukturen, og at man derfor må bygge mye mer solid relativt sett til et mindre fartøy.

Jeg skjønner hva du sier, jeg synes bare det er rart at vekten ikke har noe å si.

Du har ikke svart på spørsmålet mitt der jeg gir et eksempel på to baller, lik størrelse, laget av samme materialet, nemlig lett plast. Den ene ballen er tom og veier omtrent ikke noe. Den andre er fylt med vann, sand, what ever. Vil de to ballene som er konstruert likt av samme materiale, tåle fallet like godt? Eller kan det ha seg sånn at konstruksjonen også har relevans i forhold til vekten den skal støtte? Ikke bare størrelsen eller formen...?

Det du sier her er bare feil! Det eneste som har noe å si for hvor stor luftmotstanden er objektets effektive tverrsnittsareal, hvor strømlinjeformet det er og hvilken hastighet det faller med. Ikke noe mer. Dette er elementær fysikk. Les deg opp på drag-krefter dersom du fremdeles er usikker:

http://en.wikipedia.org/wiki/Drag_(physics)

Elementær fysikk faktisk

Folk flest vet ikke mer om fysikk enn at de vet hva friksjon er... gi deg! Noen av oss syntes fysikktimene var en lidelse, og det igjen hadde kanskje noe med læreren og øvrige interesser å gjøre. Ned fra hesten med seg, det går an å forklare noe uten å bli nedlatende.

[Gjest Biolog]

Det du sier her er bare feil! Det eneste som har noe å si for hvor stor luftmotstanden er objektets effektive tverrsnittsareal, hvor strømlinjeformet det er og hvilken hastighet det faller med. Ikke noe mer. Dette er elementær fysikk. Les deg opp på drag-krefter dersom du fremdeles er usikker:

http://en.wikipedia.org/wiki/Drag_(physics)

Det du skriver er vranglære. Andre enn deg har skrevet det riktige. Vekt og luftmotstand har noe å si på hvordan en gjenstand faller.I vaakum faller det like fort.

Slik jeg skrev det i innlegg 8 her så har vekt veldig mye å si!

I et lufttomt rom faller ulike gjenstander uavhengig av massen lik fort, men jeg mener at et menneske blir mer ødelagt enn en fjær uansett om fallhastigheten er det samme.

Jo mer masse en gjenstand har, det vil si jo mer den veier, desto større tyngdekraft vil den bli utsatt for. Jorden vil med andre ord trekke mer i et eple enn i en fjær. Men fordi eplet har en større masse, trengs det også større kraft til å få fart på det. Det betyr i siste instans at tyngdekraften vil påvirke alle gjenstander med nøyaktig samme akselerasjon, og derfor vil de falle med samme hastighet uansett om de har forskjellig masse.

Jeg antar at eplet knuses og fjæren er like hel uansett om fallhastigheten er den samme.

FOLKENS: Her snakker vi om et lufttomt rom mao. der luftmotstand ikke finnes.

Helt enig med deg med at eplet knuses selvom fallet er likt.

Eplet blir mest ødelagt. Hvis de veier det samme så kommer de til å treffe bakken med samme hastighet - og bevegelsesmengde og energi. Men det som betyr noe for ødeleggelse er to andre ting: Fleksibilitet og kraft per areal. Fjæra er jo klart mest fleksibel så energien når den treffer bakken blir mer spredt ut. I tillegg så treffer eplet med en liten flate først (med mindre det er et flatt eple og derfor kommer all energien som frigjøres når det treffer bakken, til å gå inn i et lite område av eplet og derfor sprekker det nok antakelig.