moren min bor hos meg nå...

[Gjest trist og lei]

Hei.

jeg er en jente på 27 år. for 2 måneder siden, ble moren min kastet ut i fra leiligheten sin.

dette er ikke første gangen slik har skjedd, men allikevel kom det som et sjokk på meg at hun ble det.

i barndommen min har vi blitt kastet ut i fra kanskje 5-6 bosteder, og til sammen har vi vel flyttet kanskje 20 ganger.

så kom hun plutselig hit da. og jeg ble lei meg så klart, men og innmari sint.

jeg er så dritt lei av å være mor til min egen mor.

hun sitter her, rundt meg og min forlovede og regjerer alt sammen. ikke har hun giddet å skaffe seg ny bopel heller.

hun er ufør og trygded pga angst/depresjoner, men jeg klarer ikke la vær å bli irritert og oppgitt.

om morningene så står hun ikke opp, før hun har rullet seg en røyk en gang.

hun ligger på sofaen min og ruller seg en røyk, røyker den og så står hun opp.

Ikke nok med det. frokosten består av: cheeze doodles og coca cola.

hun dusjer heller aldri, og det stinker av henne, laaang vei! jeg må be henne om å dusje, men hun gjør det ikke da heller.

pga angsten tar hun beroliggende tabletter. jeg dro for å hente medisiner, hun ba meg om i går. i dag ser jeg at hun har tatt 10 sobril på under et døgn!!

jeg blir så klart lei meg, men begynner å bli drita lei hele dama også.

så starter kranglinga. hun har i barndommen min underslått penger fra meg, og unnlatt å gi meg post.

derfor har jeg søkt om erstattning for dette.

hun drar seg ikke vekk herfra heller, så hun sitter i stua mi nå. swticher hit og dit med fjernkontrollen, og kommer akkurat når det passer henne inn på rommet vårt, for å diskutere.

til slutt ble jeg så lei hele greia at jeg kastet et vannglass i ansiktet hennes.

ja, jeg kastet det, og spyttet i tillegg.

jeg har ingen unnskyldnng for å oppføre meg sånn, men når jeg BER om å bli latt i fred så går det ikke inn!

jeg har kommet fremt til at hun er mentalt tilbakestående, og ser derfor ingen grunn til å diskutere med henne i det hele tatt.

diskusjonen hadde aldri endt hvis vi startet. prøver jeg med det gode, skyter hun inn med det onde. prøver jeg med det onde, gir hun etter, etter en stund. jeg må være ond for å bli hørt, hvis ikke blir de gode delene av meg brukt og kastet.

det er vel ikke store råd noen her får gitt meg, og ja, jeg får vel den skjenneprekenen for måten jeg har oppført meg, men hun psyker meg helt på bånn.

føler meg helt kjørt i hodet nå, og jeg har ingen å forholde meg til heller da min bror flyttet vekk til en annen by. pga henne, og min far er rusmisbruker og bryr seg ikke nevneverdig.

Jeg er så lei henne, og jeg har hele tiden trodd på henne. inntil det siste året.

da ser jeg hvor manipulativ og lite sosialt intelligent hun er.

jeg forstår ikke at hun har hatt omsorgen for verken meg eller min bror. det er helt utrolig.

ja. jeg måtte bare få luftet mine tanker.

snart flytter hun (sier hun da, og har gjort de siste 2 mnd'ene). forloveden min dro t.o.m hjem til sin mor nå, han orket vel ikke henne mer?

det klarte hun å lage en diskusjon av og si at jeg og han rotter oss sammen (hvordan går det an, han har jo dratt!!!)

nei uff. jeg er trist og lei! :cry:

[Gjest Gjest]

STAKAR DEG!!!

Du må få henne ut på et vis. Kanskje du kan ta kontakt med en dps? Hun har jo helt klart store nok problemer til det. Noen andre steder du kan tenke deg?

Du har ALL min medfølelse!

[Gjest Gjest_Kari_*]

Du sier din mor er uføretrygded, da har hun vel kanskje en saksbehandler. Ta kontakt å fortell om din situasjon. Det offentlige har et ansvar når situasjonen er slik. Ta kontakt på tirsdag å få et møte med dem. Det skal ikke være slik.

[Gjest trist og lei]

STAKAR DEG!!!

Du må få henne ut på et vis. Kanskje du kan ta kontakt med en dps? Hun har jo helt klart store nok problemer til det. Noen andre steder du kan tenke deg?

Du har ALL min medfølelse!

Takk.

Det jeg tenker for min del er enten et hotell eller psykiatrisk innleggelse.

Nå får hun den trygden sin i neste uke, og da håper jeg hun drar, for godt.

Nå startet hun diskusjonen IGJEN. bare rakker ned på meg. skal ha det til at jeg har et psykisk problem. så klart jeg har det når hun holder på sånn. så klart jeg blir "gal" i hodet av å se et menneske leve et slikt "liv"??

Hun sier: du møter ingen. nei. ikke nå for tiden. for hun og det møkkalivet hennes opptar meg hele tiden.

[Gjest hopeful]

uff for en vanskelig og vondt situasjon... Føler med deg! Ta kontakt med saksbehandler på NAV, som skrevet over her, og be dem hjelpe deg! Syns skikkelig synd på deg. Foreldre skal liksom være trygge, stødige omsorgspersoner og ikke slik du beskriver moren din...

[Gjest trist og lei]

Du sier din mor er uføretrygded, da har hun vel kanskje en saksbehandler. Ta kontakt å fortell om din situasjon. Det offentlige har et ansvar når situasjonen er slik. Ta kontakt på tirsdag å få et møte med dem. Det skal ikke være slik.

kanskje. i hennes verden har hun ingenting.

hun er så blokkert. tro meg Kari. jeg har prøvd, hele livet mitt å hjelpe henne.

først det siste året innser jeg at det aldri kommer til å gå!

jeg har til og med kontaktet myndighetene, og sosialkontoret sier at hun kan få hvilken som helst leilighet, når som helst, men hun velger å ligge her på sofaen.sover vel i snitt 14-18 timer i døgnet og spiser junk food hele tiden.

Når jeg konfronterte henne om de 10 sobrilene hun hadde spist på under et døgn, så fikk JEG SKYLDA!

Jeg er så lei. og lamslått. trodde alltid hun var til å stole på, men ikke en gang moren min er der for meg.

og broren min svarer meg ikke når jeg kontakter han heller. han får vel angst av hele greia tenker jeg...

[Gjest trist og lei]

uff for en vanskelig og vondt situasjon... Føler med deg! Ta kontakt med saksbehandler på NAV, som skrevet over her, og be dem hjelpe deg! Syns skikkelig synd på deg. Foreldre skal liksom være trygge, stødige omsorgspersoner og ikke slik du beskriver moren din...

Ja, men de har kontaktet henne, etter at jeg kontaktet helse og sosialombudet.

hun gjør ingenting. nesten så jeg vurderer å tvangsinnlegge henne på psykiatrisk.

[*Numi*]

Jeg kjenner meg så godt igjen i mye av det du skriver! Kan ikke gjøre så mye annet en å g deg en klem, og si at du har min dypeste medfølelse. Det er så utrolig trist å skulle lide på grunn av foreldres livsførsel.

Håper du får ut moren din før hun knekker deg fullstendig.

[Gjest Pastafisk]

Ja, men de har kontaktet henne, etter at jeg kontaktet helse og sosialombudet.

hun gjør ingenting. nesten så jeg vurderer å tvangsinnlegge henne på psykiatrisk.

Kan du ikke ringe akuttpsykiatrisk og høre om de kan hjelpe deg?

Det kan ikke være meningen at du skal slite så mye med dette på egen hånd. Hadde moren din vært frisk nok til å se situasjonen utenfra, så hadde hun nok ikke ønsket å påføre deg dette heller. Det er synd at du må være mor for din egen mor, men her syntes jeg det i tillegg kan være riktig å være en "mor" som setter grenser. Du kan ikke være ansvarlig for hennes lykke, og nå når det går ut over din egen helse i tillegg, mener jeg at du absolutt bør kunne sette foten ned og be om tvangsinnleggelse el likn. Noen ganger kan man være så syk (og/ eller full av sobril) at man ikke ser at man trenger hjelp.

Lykke til

[AnetteB]

Det skal finnes en forening for mennesker av psykisk syke foreldre.... Prøv å søkel litt rundt på nettet ang. dette, for de skal være til stor hjelp når problemene har gått så langt som de har her!

Jeg vet akkurat hvordan du har det, min mamma er også sånn som du beskriver her, men bor gudskjelov ikke hos oss! Mitt neste skritt på veien nå er å få stoppa noen av medisinene hun går på... INGEN i hele verden skal påstå at det er bra å ta så mye tabletter som psykisk syke gjør når de har sine verste perioder! Jeg har levd med dette snart i 30 år, og det har lever`n til mamma`n min også.... I visse tilfeller gjør pillene livet deres verre..

Jeg sender deg en skiiiiiiikkelig klem herifra og håper du finner ut noe om hvordan disse problemene skal takles!

Lagt til: Gå inn på https://www.morild.org/ Det er en forening som skal hjelpe mennesker med psykisk syke foreldre.. Mulig denne er for de litt yngre...

Her er en side til: http://www.mentalhelse.no/Hjelpetelefonen/

Ennå en: http://www.andungen.sshf.no/

Endret 12. april 2009 av AnetteB

[Gjest Gjest]

Hei!

Forstår at dette er en veldig vanskelig situasjon. Både for deg, for moren og for din samboer.

Tvangasinnleggelse skjer bare hvis personen er til fare for seg selv eller andre. Hvis hun ikke godtar innleggelse tror jeg ikke hun blir tvangsinnlagt slik hun er nå. Men jeg tror du kan nekte henne å bo hjemme hos deg. Hvis du gjør det går hun kanskje med på en frivillig innleggelse?

Jeg synes du skal ringe legevakten (evt. sosial vakttjeneste hvis dere har det i deres kommune.)

Det virker som dette også går utover din psykiske helse. Derfor er det viktig at du får hjelp så fort som mulig. Dette er er for stort ansvar for deg. Du trenger hjelp til dette.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Du kaller deg selv for ond når du blir frustret. Du er ikke ond, du er bare veldig veldig fortvilet og oppgitt.

Prøv å bli konstruktiv istedetfor å la tingene gå i spytting og skittkasting.

Fortell din mor at dato X skal hun flytte (en dato like etter påske, aller helst senest 20.4). Det er ingen diskusjon om saken, du vet at sosialtjenesten skaffer henne bolig. Hun skal ut - ferdig. Hun kommer sikkert til å spre edder og galle i rike mengder - men da får du stå på ditt og gjenta flyttedato. Selvsagt må du sjekke med sosialtjenesten før du gir et slikt ultimatum slik at du vet at de virkelig kan hjelpe.

Ikke la hennes angrep på deg og din kjære gå inn på deg. Det er bare forsvarsmekanismer hun sprer rundt seg med. Hun trenger hjelp, men du er feil person for dette - helt opplagt siden du er følelsesmessig engasjert. Det skulle og bare mangle siden det er din mor.

Du kan hjelpe henne i fremtiden, ved å besøke henne o.l. - men det forutsetter selvsagt at du kan velge når dette skal skje og ikke at du "besøker" hennes stinkende tilstedeværelse på sofaen hver dag.

Du har fått noen råd angående å kontakte DPS og sosialkontor - følg dem. Hvis din mor tygger nervemedisin i så store doser har hun muligens også et rusproblem - nevn det i samtalene med DPS og sosialkurator.

Jeg ønsker lykke til og oversender en stor klem

[Gjest Gjest]

Ser noen har rådet deg å ringe DPS. Får hun allerede behandling der? Hvis hun ikke får behandling der allerede, er det fastlegen som må henvise henne dit. Det pleier å ta et par måneder. I så fall mener jeg det er bedre å snakke med fastlegen, evt. legevakt/sosial vakttjeneste.

Hvis sosialkontoret kan skaffe henne bolig rett over påske er det veldig bra. Dere er heldige som har et så bra tilbud fra sosialkontoret. Skulle ønske det var slik i min kommune også.

Håper det ordner seg for dere!

[Gjest Gjest]

Din mor er ikke ditt ansvar. Hennes liv skal ikke være avhengig av deg.

Verden over opplever trøblete forhold mellom mødre og døtre. Det er vanskelig forhold...og mange snakker ikke om det, når døtrene bryter all kontakt med sin mor. Det skjer!

[Gjest trist og lei]

Ser noen har rådet deg å ringe DPS. Får hun allerede behandling der? Hvis hun ikke får behandling der allerede, er det fastlegen som må henvise henne dit. Det pleier å ta et par måneder. I så fall mener jeg det er bedre å snakke med fastlegen, evt. legevakt/sosial vakttjeneste.

Hvis sosialkontoret kan skaffe henne bolig rett over påske er det veldig bra. Dere er heldige som har et så bra tilbud fra sosialkontoret. Skulle ønske det var slik i min kommune også.

Håper det ordner seg for dere!

Jeg går selv til behandling på DPS. De har ved flere anledninger prøvd å hjepe min mor, da via telefon, og mener hun ikke får hjelp der enda, siden hun har en tendens til å ta over hele terapien, så jeg går dit alene.

jeg aner ikke hva dps kan gjøre?

nå sitter hun og forstår ikke hvorfor jeg er som jeg er. jeg ba henne dusje igjen. hun tyr til tårene og så får jeg skylden for det til og med.

nei jeg er så sliten. ser ikke hva jeg skriver en gang.

hva skal jeg si til legevakta da?

problemet er: hun vrir alt over på meg, slik at jeg blir sittendes å virke gal, så jeg gruer meg til å evt. ringe dem. er så svak nå at jeg ikke hadde klart og ikke klappe sammen på psykiatrisk.

hun får vel det som hun vil. at jeg blir lagt inn. da det burde vært motsatt.

Din mor er ikke ditt ansvar. Hennes liv skal ikke være avhengig av deg.

Verden over opplever trøblete forhold mellom mødre og døtre. Det er vanskelig forhold...og mange snakker ikke om det, når døtrene bryter all kontakt med sin mor. Det skjer!

nei. kanskje flere gjør dette? jeg aner ikke...

føler meg helt alene nå. uten far, uten mor, og uten en bror....

[Gjest trist og lei]

Du kaller deg selv for ond når du blir frustret. Du er ikke ond, du er bare veldig veldig fortvilet og oppgitt.

Prøv å bli konstruktiv istedetfor å la tingene gå i spytting og skittkasting.

Fortell din mor at dato X skal hun flytte (en dato like etter påske, aller helst senest 20.4). Det er ingen diskusjon om saken, du vet at sosialtjenesten skaffer henne bolig. Hun skal ut - ferdig. Hun kommer sikkert til å spre edder og galle i rike mengder - men da får du stå på ditt og gjenta flyttedato. Selvsagt må du sjekke med sosialtjenesten før du gir et slikt ultimatum slik at du vet at de virkelig kan hjelpe.

Ikke la hennes angrep på deg og din kjære gå inn på deg. Det er bare forsvarsmekanismer hun sprer rundt seg med. Hun trenger hjelp, men du er feil person for dette - helt opplagt siden du er følelsesmessig engasjert. Det skulle og bare mangle siden det er din mor.

Du kan hjelpe henne i fremtiden, ved å besøke henne o.l. - men det forutsetter selvsagt at du kan velge når dette skal skje og ikke at du "besøker" hennes stinkende tilstedeværelse på sofaen hver dag.

Du har fått noen råd angående å kontakte DPS og sosialkontor - følg dem. Hvis din mor tygger nervemedisin i så store doser har hun muligens også et rusproblem - nevn det i samtalene med DPS og sosialkurator.

Jeg ønsker lykke til og oversender en stor klem

Jeg har ikke dårlig samvittighet egentlig. skulle bare ønske hun lot meg være, så jeg slapp å synke så lavt.

jeg er krefteløs blondie65. jeg orker ingenting og er så sliten av alt. hun er syk, og ja, jeg blir syk av henne!

har nå sagt uendelig av ganger at hun skal dra nå. det nytter ikke.

ber hun dra når trygden kommer. da sutrer hun og sier at ja, det skal hun.

selv må jeg pælme henne ut, for at hun skal dra. våknet i dag av risting i pilleglass i gud vet hva!

jeg tror kanskje jeg drar på psykitrisk i stedet for. da fikk den dama det akkurat som hun ville! Jaja...

nei jeg er ikke ond. faktisk ikke. er ganske godhjertet og snill.. men ikke mot henne lenger.

[Gjest trist og lei]

Det skal finnes en forening for mennesker av psykisk syke foreldre.... Prøv å søkel litt rundt på nettet ang. dette, for de skal være til stor hjelp når problemene har gått så langt som de har her!

Jeg vet akkurat hvordan du har det, min mamma er også sånn som du beskriver her, men bor gudskjelov ikke hos oss! Mitt neste skritt på veien nå er å få stoppa noen av medisinene hun går på... INGEN i hele verden skal påstå at det er bra å ta så mye tabletter som psykisk syke gjør når de har sine verste perioder! Jeg har levd med dette snart i 30 år, og det har lever`n til mamma`n min også.... I visse tilfeller gjør pillene livet deres verre..

Jeg sender deg en skiiiiiiikkelig klem herifra og håper du finner ut noe om hvordan disse problemene skal takles!

Lagt til: Gå inn på https://www.morild.org/ Det er en forening som skal hjelpe mennesker med psykisk syke foreldre.. Mulig denne er for de litt yngre...

Her er en side til: http://www.mentalhelse.no/Hjelpetelefonen/

Ennå en: http://www.andungen.sshf.no/

beklager å måtte si det. men det var nesten godt å høre at noen flere er i samme båt. uff...

takk for linker. du vet anette b. jeg sitter og tenker på hva som holder meg tilbake fra å kontakte dps, eller psykiatrisk. vel, hun kommer til å vri alt over på meg. det er slik hun er. hun er så flink til å prate for seg i alle mulige situasjoner, og jeg vil sitte og ende opp meg å evt. bli lagt inn, for jeg er sååå svak for øyeblikket.

hun ville kommet til å brukt alt hun kan i mot meg. og de ville mest sannsynlig trodd henne mer enn meg. det er det som holder meg tilbake. jeg hadde startet og grått, og grått, og de hadde tenkt: se så syk hun er (ja, jeg er nedbrutt nå - men vet jeg kommer meg. psykiatrisk frister lite for min del, da det er min mor som burde vært der).

det er så lite privat her jeg bor og, at jeg må dra ut for å få fred og mulighet til å ringe henne.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Prøv å være litt rasjonell opp i dette, selv om du er sliten.

Se for deg at du var frisk og rask og to personer oppsøkte deg, den ene person A og den andre person B.

Person A er sliten og nedbrutt, men ellers ren og pen og sier at person B er et slit å bo i hus med, uflidd, stinkende, går på uante mengder piller og nekter å flytte ut. Person A sier at person B må ut, ellers klikker det.

Person B er høy på et eller annet, beskylder person A for alt mulig og stinker som 10 esler i en badstu. Likevel påstår person B at person A er sjofel, respektløs og klar for tvangsinnleggelse og at person A ikke vil ta vare på sin mor en gang.

Nå hvem ville du trodd opp i dette?

Selv om din mor skulle ha dusjet den dagen hun snakker med DPS har de lang - LANG - erfaring med å skille skitt fra kanel. Mest sannsynlig vil hun være like usammenhengende og lite tiltalende i sin framferd overfor dem som overfor deg.

Og kjære deg - om DPS ønsker å hjelpe deg også, er det virkelig det verste som kunne skje? Tror du virkelig at DPS vil forsvare at en person valser over en annen slik at den førstnevnte blir så nedbrutt? Tror du DPS vil si at du må la moren din bo hos deg når de ser hva slags virkning dette har på deg?

Men et hett tips er at du snakker med DPS først, forteller dem hva du frykter din mor kommer til å prøve seg på av manipulasjon. Si fra at det er uholdbart at hun fortsatt bor hos deg, og at du forventer hjelp til at noen andre kan ta over ansvaret for en så psykisk syk person.

Nok en klem

[AnetteB]

beklager å måtte si det. men det var nesten godt å høre at noen flere er i samme båt. uff...

takk for linker. du vet anette b. jeg sitter og tenker på hva som holder meg tilbake fra å kontakte dps, eller psykiatrisk. vel, hun kommer til å vri alt over på meg. det er slik hun er. hun er så flink til å prate for seg i alle mulige situasjoner, og jeg vil sitte og ende opp meg å evt. bli lagt inn, for jeg er sååå svak for øyeblikket.

hun ville kommet til å brukt alt hun kan i mot meg. og de ville mest sannsynlig trodd henne mer enn meg. det er det som holder meg tilbake. jeg hadde startet og grått, og grått, og de hadde tenkt: se så syk hun er (ja, jeg er nedbrutt nå - men vet jeg kommer meg. psykiatrisk frister lite for min del, da det er min mor som burde vært der).

det er så lite privat her jeg bor og, at jeg må dra ut for å få fred og mulighet til å ringe henne.

Om du gråter og gråter og gråter til øyne og nesa blir helt rød, så tror IKKE de du kontakter at DU er syk, det er en helt normal reaksjon når foreldre er psykisk syke! Jeg har ringt legevakt i totalt fortvilelse, og fått hjelp, selvom jeg omtrent har skreket i telefonen, aldri har noengang noen hevdet at JEG er syk! Prøv å få hjelp av noen.. Du trenger det uten tvil!

Hjelpeapparatet i Norge vet også veldig godt at psykisk syke kan snakke for seg.. Men om du får de til å snakke med henne, så finner de fort ut hvordan tingene egentlig er.. Hun kan vri og vende på ting så mye hun vil, men ofte så slår det bare imot henne selv! Og om hun skal forklare noen at det er DIN skyld at hun tok 10 piller på under et døgn, så skal de ikke tro henne..... Hvorfor er det din skyld? Samme hva du egentlig gjør, er det ingen grunn til å hive innpå 10 tabletter...

Jeg har blitt veldig streng på min mamma og hennes pillebruk! Noen syntes jeg er for streng, for hun trenger jo de pillene... Greit det! Men hun trenger ikke en overdose piller....

Prøv å få hjelp nå! Du får det så mye bedre etter.....

[Kamikatze]

"Når noen snubler, hjelp dem opp. Nekter de å reise seg, må de få ligge."

Din mor sluttet å være din mor for mange år siden. Nå manipulerer hun deg, som hun gjør mad alle andre som lar seg manipulere. Og enda litt til, fordi du tillater mer, ettersom hun er din mor.

Du må skaffe deg tid til å tenke egne tanker. Når samboeren din flykter fra sitt eget hjem, er en grense overskredet.

Hvis jeg forstår deg rett, så har sosialetaten sagt at det ikke er noe problem å få henne i en leilighet. Det tror jeg nok, for hun er jo bostedsløs, og kan ikke bo hos deg. Og da er det grunnleggende problemet at hun ikke selv aktivt skaffer seg bolig?

Hvis ikke kommunen har ledige kommunale akuttboliger, så må dere ut på det private marked. Ettersom din forlovede er utenfor "krigssonen" kan du kanskje få ham til å gå på boligjakt?

Ta snarest kontakt med sosialtjenesten på nav, få en time og dra dit selv. Ikke bruk timen til å dumpe frustrasjoner, men forklar hva som er problemstillingen:

-Din mor er boligløs og kan ikke bo hos deg.

-Din mor er pilleavhengig og for apatisk til å skaffe bolig selv.

-Dere kan eventuelt hjelpe til med å finne ledig bolig, men må hja tilsagn om evt depositum/kommunal garanti.

-Få avtale med en saksbehandler fra sosialavd, som sammen med en fra kommunens psykiatritjeneste kan komme hjem til deg, og ordne med søknad og det formelle for din mor. (Det er formelt hun som må søke.)

-Prøv å få dem til å overtale henne til å opprette en interimskonto hos sosialtjenesten, der husleie blir trukket av trygden hennes, og resten blir porsjonert ut. Da slipper hun å bli pælma ut pga husleie igjen. Og du vet hun får råd til å handle mat ukentlig.

-Kommunal leilighet/hybel er nok best i dette tilfellet.

-Få dem til å vurdere om hun har krav på andre tjenester, som hjemmehjelp, hjemmepsykepleier...

Enig i at det er en god idé å sette en dødstrek for hvor lenge hun kan bli boende, ettersom hun allerede er på overtid.

Prøv også å ikke ta til deg all manipulasjonsdritt som du vet vil komme. Tenk at dette er en syk kvinne, med psykopatiske tendenser, som bruker folk for alt hva de er verdt, og enda litt til, om hun kan vri ut de siste dråpene. Hun er et voksent menneske som har det fulle ansvar for sitt eget liv. Du har ingen forpliktelse til å stille opp som hennes slave, kun fordi hun satte deg til verden. Det er jo nettopp fordi hun sviktet i morsrollen, at du nå må bruke mer tid og energi enn andre, for å leve et normalt liv, og bryte den onde sirkelen.

Hør også med sosialkontoret om de kan akuttbesørge hospits eller et rom på gjestgiveri etc. til dere finner en mer permanent løsning?

Skriv ned alt du vil si. Alt dere trenger hjelp til. Ikke bare økonomi, men praktisk. Hun er boligløs, og har krav på hjelp, og det offentlige kan ikke forlange at hun bor hos deg. Derfor MÅ du sette et ultimatum. Forloveden din har krav på sitt hjem, og sin husfred han og.

Lykke til.