"Hjerneforsker"?

[aaaw]

Jeg er ei jente på 19 som nå står i vegkrysset hvor jeg skal velge min videre utdanning.

Psykologi synes jeg virker som et spennende emnefelt, men det er ideen om å forske og finne ut ting om tankegang, hjernen og hjerneaktivitet som tiltaler meg mest. Jeg har surfet litt rundt på nettet og funnet ut at det finnes studier innen mitt interessefelt som går på nevrovitenskap (men dette finnes så vidt jeg har skjønt kun som master-studie?!), profesjonsstudium i psykologi (som går på kognitiv psykologi osv osv) og jeg kom borti noe som ble kalt kognitiv vitenskap (om kunstig intelligens ++).

Alt dette synes jeg høres interessant ut, men jeg er usikker på framtiden innen de forskjellige. Profesjonsstudiumet er jo et populært og langt studium med relativt høye krav.

Det jeg synes høres mest interessant ut nå er en treårig bachelor i psykologi etterfulgt av mastergrad i nevrovitenskap. Men dersom jeg tar denne utdanninga så blir jeg jo egentlig ingenting?!?

Hovedinteressen min går på sammenhengen mellom tenkesett og prosesser og naturlige instinkter i hjernen.

Noen som har noen innspill på evt utdanninger jeg burde se på, eller som har erfaringer eller kunnskap om noen av de ovenfornevnte utdanningene??

Jeg har generell studiekompetanse med realfagene R1- og R2-matte, BIOlogi 1 og 2 og FYsikk 1. Snittet mitt ligger rundt 5.

Endret 11. april 2009 av aaaw

[Gjest Gjest]

Etter en mastergrad kan du gå videre til å studere til en doktorgrad som igjen gir deg kompetanse til forskningsarbeid.

Tar du PPU etter studiet er du kvalifisert til å arbeide som lærer.

[Gjest Gjest]

De fleste som jobber med hjerneforskning, på området kognisjon/emosjon (tanker/planlegging/følelser), har enten en profesjonsutdanning i psykologi eller er leger. Det foregår også mye hjerneforskning på nevrologiske sykdommer, som Parkinson, Alzheimer o.l - og det er i hovedsak medisinsk forskning.

Så mitt råd er, dersom du vil forske på hjernen, enten å ta profesjonsstudiet i psykologi eller studere medisin.

[Gjest antigartner]

En annen mulig retning inn i hjerneforskningen er gjennom biologistudier. For å kunne kalle deg forsker bør du nok ha en mastergrad, og jobbe videre med forskningen gjennom en doktorgrad.

[ninuska_]

Du kan ta bachelor i psykologi og master i nevrovitenskap. De fleste på nevrovitenskap er faktisk fra psykologistudiet - hvertfall her hos oss.

Du kan også ta master i kognitiv/biologisk psykologi, der har man nevrobiologisk og psykologisk kunnskap i faget og man går mer i retningen av å beskrive mentale prosesser knyttet til kognitiv og nevrobiologisk informasjonsbehandling, f.eks sanseopplevelser, læring, hukommelse, språk og tenkning.

Du må finne ut hvilken retning du har lyst å forske i, så velge mellom biologi, psykologi etc. Forskning på biologisk og psykologisk nivå er veldig ulikt.

http://www.ntnu.no/studier/psykologi-kogni.../jobbmuligheter

Der står det litt om kognitiv/biologisk psykologi.

Endret 12. april 2009 av ninuska_

[Gjest Gjest]

Dersom du tar profesjonsstudiet i psykologi, kan du jo både gå inn i forskning - samtidig som du også "er" psykolog (og kan jobbe som det). Du kan ta spesialiseringen din i nevropsykologi, som fint kan kombineres med forskning på nettopp det du er interessert i. Hadde jeg vært deg, hadde jeg gjort det - tror det er lurt i forhold til videre jobb og muligheter.

[aaaw]

Takk for mange gode innspill

Hvis jeg har forstått det riktig bør jeg, i følge deres råd, velge profesjonsstudie i psykologi, og jeg synes dette høres spennede ut. Da lurer jeg på noen ting til videre: til studiet for nevrovitenskap står det at man må ha bachelor i psykologi, biologi e.l., er også profesjonsstudiet en god nok bakgrunn for å komme inn der? Det er vel grundigere enn en bachelor? Og kanskje litt mer praktisk rettet?

Noen som går/kjenner til profesjonsstudiet i psykologi her?? Jeg tar i mot råd og innspill, og gjerne beskrivelser på hva som blir gjennomgått. Hvilke jobbmuligheter har man etter en slik utdannelse?

[Gjest Gjest]

Som psykolog kan du spesialisere deg i nevropsykologi (og fordyper deg derved i nevrovitenskap), og blir nevropsykolog. Dersom du driver forskning i nevropsykiatriske tilstander, forsker du i nevrovitenskap feltet. Ser derfor ikke helt poenget med å komme inn på en master i nevrovitenskap, dersom du er klinisk psykolog. Det er to ulike tilnærmingsmåter til det samme feltet.

Det samme vil jo gjelde noen som er utdanne lege, og som spesialiserer seg til å bli psykiater - og deretter driver forskning på hjernen og nevropsykiatriske lidelser. Da jobber man også inne nevrovitenskap - og har en annen utdannelse og innfallsport enn å ta en master i nevrovitenskap. Du har jo på en måte allerede en "master" i grunnutdanningen din når du er klinisk psykolog eller lege.

Nevrovitenskap, nevropyskiatri, nevropsykologi - er på mange måter de samme ordene på et relativt nytt og spennende felt - som på engelsk heter neuroscience. Det er utrolig mange faggrupper som driver forskning i dette feltet, fra folk med fysikkbakgrunn, leger, psykologer, pedagoger, biologer m.m. Jeg tror uansett at den bakgrunnen som gir flest muligheter, til å drive forskning på alt fra klassisk "lab" forskning til kliniske stuider, vil være enten profesjonsstudiet i psykologi eller evt. legestudiet.

[yoga]

Beklager å gå litt off-topic, men kan en med en høyere grad i samf.vitenskap også peile hele graden sin inn på dette feltet?

[Gjest Gjest_hm_*]

Profesjonsstudiet ville jeg ikke ha satset på, men heller master i psykologi. Da kan du drive med forskning etterpå, og da på hjernen osv. Kontakt gjerne universitetet som du vil studere på og still litt spørsmpl til de. De kan helt sikkert gi deg noen gode og konkrete svar.

[Gjest Gjest]

Hjerneforsker kan være alt mulig rart. Om du ønsker å forske på bestemte sykdommer, som MS, Parkinson, etc, er molekylærbiologi, biokjemi, etc også grunnlag som du kan få jobb i en lab med. På universitetet hvor jeg studerte (medisin) så jobbet jeg litt i laboratoriet under en biolog, som interesserte seg for å undersøke reseptorer ved å bruke hippocampusekstrakt fra gnagere. Det jeg hører fra stort sett alle, er at leger kommer lettere til pengene for å finansiere forskningen sin, ettersom de kan markedsføre seg bedre, og kompetansen deres er lettere å linke inn til det de skal forske på, tenker her i forhold til andre realister, og ikke psykologer, der har jeg ikke noe peiling. Ulempen er at du må lære så mye annet som ikke interesserer deg, om du velger å studere medisin.

[Gjest Gjest]

Profesjonsstudiet ville jeg ikke ha satset på, men heller master i psykologi. Da kan du drive med forskning etterpå, og da på hjernen osv. Kontakt gjerne universitetet som du vil studere på og still litt spørsmpl til de. De kan helt sikkert gi deg noen gode og konkrete svar.

Hvorfor mener du at man ikke burde ta profesjonsstuidet?

Både leger og kliniske psykologer har også gode muligheter for å drive med forskning, både i basalfag, og i tillegg kliniske forskning. Jeg tror også, som tidligere nevnt av en annen, at det er lettere å få forskningsmidler - om man har en klinisk bakgrunn, og kan knytte forskningen opp til kliniske problemstillinger.

I tillegg er nok biologi en god innfallsport, ihvertfall i forhold til basalforskning (forskning på grunnleggende prosesser - på cellenivå/molekylær nivå).

Samtidig er det helt sikkert gode muligheter for å forske, også med master i psykologi. Vil bare ikke avskrive andre muligheter...