MØKK LEI!

[Gjest Gjest_Janne_*]

Er 37 år og har vært sammen med min samboer i 11 år. Vi har ett barn. De siste årene har kjærligheten virkelig dabbet av og noen ganger må jeg inrømme at jeg faktisk ikke føler noe for ham i det hele tatt. Han reiser MYE i jobben så vi sees ikke mer enn ca 1 uke i måneden. De siste årene har jeg ikke bryti ut av forholdet pga. praktiske ting som f.eks. økonomi, hus osv. Jeg inrømmer at det kun er av praktiske grunner at vi fortsatt bor sammen og dessuten skremmer tanken om å være singel no jæ....! Har ikke mange venner, og de få jeg har er lykkelig gift med barn osv. så har liksom ikke så mange jeg kan finne på ting med når jeg evt. blir alene. Drit skummelt! Hva skal jeg gjøre?? Har ikke vært singel siden jeg var 17 år.

Tanken på å pakke sakene mine og flytte til en liten leilighet er heller ikke særlig forlokkende. De siste åra har jeg tenkt at jeg får holde ut og at det sikkert ikke finnes noen bedre der ute for meg, men nå vet jeg ikke....... Er bare så utrolig LEI! Han er kun opptatt av seg selv og dataen, gidder aldri finne på noe sammen med meg, gjør aldri noe i huset og er humørsyk som bare faen...

Hva skal jeg gjøre????????????? Trenger noen råd her!

[Gjest Gjest_Janne_*]

Må også legge til at hver gang jeg prøver å prate med ham om problemene våre GÅR han! Ja, an bare går, uten å si en dritt!!!!

[Tiara90]

Er 37 år og har vært sammen med min samboer i 11 år. Vi har ett barn. De siste årene har kjærligheten virkelig dabbet av og noen ganger må jeg inrømme at jeg faktisk ikke føler noe for ham i det hele tatt. Han reiser MYE i jobben så vi sees ikke mer enn ca 1 uke i måneden. De siste årene har jeg ikke bryti ut av forholdet pga. praktiske ting som f.eks. økonomi, hus osv. Jeg inrømmer at det kun er av praktiske grunner at vi fortsatt bor sammen og dessuten skremmer tanken om å være singel no jæ....! Har ikke mange venner, og de få jeg har er lykkelig gift med barn osv. så har liksom ikke så mange jeg kan finne på ting med når jeg evt. blir alene. Drit skummelt! Hva skal jeg gjøre?? Har ikke vært singel siden jeg var 17 år.

Tanken på å pakke sakene mine og flytte til en liten leilighet er heller ikke særlig forlokkende. De siste åra har jeg tenkt at jeg får holde ut og at det sikkert ikke finnes noen bedre der ute for meg, men nå vet jeg ikke....... Er bare så utrolig LEI! Han er kun opptatt av seg selv og dataen, gidder aldri finne på noe sammen med meg, gjør aldri noe i huset og er humørsyk som bare faen...

Hva skal jeg gjøre????????????? Trenger noen råd her!

Off, er trist når det blir slik. Hvordan er ting når han er hjemme? Og hører du noe fra han når han reiser?

Jeg har ikke så veldig mye erfaring på dette området. Annet enn at jeg har en kjæreste som vil ha en slik utdanning + jobb. har vært sammen siden jeg var 14 (jeg er nå 18) Mitt valg er å dra, da jeg er redd for å havne i din situasjon (ikke vondt ment, men det er nok veldig tøft). Men det er jo bare meg, og vi er kun kjærester - er hverken samboere og har heller ikke barn sammen. Men jeg håper du får noen gode tips her, og at du finner en løsning som er best for deg

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg igjen.

Jeg ser ingen framtid i forholdet vårt, men det å bryte ut er et stort og skremmende skritt. Vi har to ganske små barn sammen. Jeg har en jobb hvor jeg tjener dårlig, og ser ikke hvordan jeg skal greie å skaffe et ok sted for oss å bo. Ikke er jeg så flink til å ordne alt alene heller. Det som holder oss sammen er vel i grunnen at vi samarbeider godt om barna.

Vi er ikke av dem som krangler mye, men det er fordi vi er konfliktsky og stille av oss begge to. Mannen min er som en lukket bok. Jeg skulle ønske at han kunne si hva han tenkte av og til, men han er stille, mutt og innesluttet.

Jeg har det ikke godt, men vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Gjest Gjest_Janne_*]

Off, er trist når det blir slik. Hvordan er ting når han er hjemme? Og hører du noe fra han når han reiser?

Jeg har ikke så veldig mye erfaring på dette området. Annet enn at jeg har en kjæreste som vil ha en slik utdanning + jobb. har vært sammen siden jeg var 14 (jeg er nå 18) Mitt valg er å dra, da jeg er redd for å havne i din situasjon (ikke vondt ment, men det er nok veldig tøft). Men det er jo bare meg, og vi er kun kjærester - er hverken samboere og har heller ikke barn sammen. Men jeg håper du får noen gode tips her, og at du finner en løsning som er best for deg

Lykke til!

Sånn som situasjonen er nå så syntes jeg det bare er deilig når han drar. Vi prates på tlf hver dag når han er borte, men det er jo i maks 10 min. hver dag... Han er en veldig kald person og som en annen skrev her ine: han er en lukket bok.

I stad kranglet vi fordi jeg har jobbet hver dag i påsken mens han har hatt fri og jeg har spurt ham om han kunne ta oppvasken. Den har nå stått i 3 dager! Jeg kom hjem fra jobb i stad, støvsugde og lagde middag. Da jeg spurte om oppvasken gikk han ned og la seg!!!!!!!

[Picatchu]

Hmmm..det virker jo som det er rimelig dødt fra begges side her.

Jeg skjønner godt at det virker skremmende å bryte opp fra det trygge hjemmet dere har sammen og starte på nytt.

Men det blir mye lettere etter hvert, skikkelig klisjè, men ikke mindre sant av den grunn.

Det er mye bedre å la seg selv få sjansen til å bli lykkelig igjen, i stedet for å klamre seg fast i et dødt forhold fordi det er skummelt å flytte for seg selv.

Du kunne jo kanskje prøvd å flytte hjem til foreldrene dine for en periode og se hvordan ting føles?

[Gjest m46]

Hmmm..det virker jo som det er rimelig dødt fra begges side her.

Jeg skjønner godt at det virker skremmende å bryte opp fra det trygge hjemmet dere har sammen og starte på nytt.

Men det blir mye lettere etter hvert, skikkelig klisjè, men ikke mindre sant av den grunn.

Det er mye bedre å la seg selv få sjansen til å bli lykkelig igjen, i stedet for å klamre seg fast i et dødt forhold fordi det er skummelt å flytte for seg selv.

Du kunne jo kanskje prøvd å flytte hjem til foreldrene dine for en periode og se hvordan ting føles?

Kunne du tenkt deg å få han tilbake som kjæreste? Kunne han tenkt seg å blitt med på det? Gi opp det med oppvasken. Ta den selv, men aller helst få med barna. la de få lov til å kjenne den gleden det er å være til nytte. I begynnelsen er det bare heft , men litt kos også. Senere får du reell avlastning. Mannen din høres sliten ut. Og dataknotting gjør bare ting verre. Det er det motsatte av trim og frisk luft, og virker nedbrytende. Prøv å gå på kino sammen. Klapp hverandre litt oftere. Kyss han i nakken der han sitter. Si til han at du ønsker å ta oppvasken selv, men du trenger et gledeskick for å komme i gang med glede. At du ønsker at han skal ta på deg forkleet og samtidig stryke deg litt på rompa og brystene, og kysse deg i nakken slik at du får det lykkelige smilet. Gå kysseturer i solskinnet.