Gjest TS Aimee Skrevet 11. april 2009 #1 Skrevet 11. april 2009 Jeg har vært sammen med samboer min i snart fem år. Vi skal gifte oss i våren 2010. Han har et barn fra tidligere forhold som blir snart 8år. Vi har begynt å prate om å få barn sammen, ikke nå men 2-3 år etter vi har giftet oss. Men da eksen han får høre at vi planlegger barn i fremtid, da synes hun at det er for tidlig for oss å få barn med tanke på guttungen. Han kommer til å bli sjalu og føler seg utenfor siden lillebror/lillesøster får pappa boende hos dem hele tiden og ikke han. Og i tillegg så kommer lillebror/lillesøster å ha en annen mamma enn mammaen hans... Eksen hans synes at vi burde vente med barn frem til guttungen er 18:-( Er det mulig??? Vi har ikke tenkt å ha barn nå, men om noen år. Og jeg har heller ikke tenkt å vente i 10 år til før jeg kan få barn( hvis jeg kan få barn altså) Vi har per dag idag en god forhold til eksen hans og jeg vil ikke si noe som kan ødelegge forholdet mellom oss. men hva synes dere om det?? Er det for tidlig for oss å ha barn om 2-3 år eller bør vi vente til guttungen er 18?
Gjest Tokidoki Skrevet 11. april 2009 #2 Skrevet 11. april 2009 Hva har eksen hans med dette å gjøre? Totalt latterlig å i det hele tatt vie henne oppmerksomhet når det gjelder dette temaet. Dere bestemmer når dere får barn. Hans første barn tilpasser seg helt sikkert, om det bare blir lagt til rette for det.
Gjest Gjeste Blondie65 Skrevet 11. april 2009 #3 Skrevet 11. april 2009 Er du sikker på at det ikke er eks'en som blir sjalu? Det er dere som planlegger barn. Hva kongen, statsministeren, eller eks'en måtte mene om saken er irrelevant. Når det gjelder barn og sjalusi: hvorfor skal en 8 åring være mindre sjalu enn en 18 åring? Det er bare vås. 8 åringen er gammel nok til å forstå og få forklart på forhånd at det kommer et barn og at pappa'en er like glad i han uansett. Men du spør om når dere vet at dere er modne nok/klare nok for å få barn. Det finner dere vel ut når dere er klare for det. Skal dere ta hensyn til alle rundt som muligens kan ha en mening om det blir dere aldri klare. Man er etter min mening klar for å få barn når man er i et stabilt forhold som har vart en stund og når dere er enige om at tiden er inne.
Amalie_85 Skrevet 11. april 2009 #4 Skrevet 11. april 2009 Noen barn blir sjalu. andre ikke. Her i huset syns 7-åringen det er kjempestas å være storebror. Han gleder seg til å komme til oss i helgene på en annen måte nå enn før. For han måtte jo reise fra alle lekene sine som var hos mamma, selv om han fikk ha med seg noe og noe er det jo her og. Han blir lei seg om han må komme sent så bror har lagt seg før han kommer. Så her er det ingen sjalusi. å vente helt til gutten er 18år er helt merkelig syns jeg. Om gutten blir sjalu får man jo ta tak i ting da og gjøre det beste ut av det. La gutten få gjøre ting alene med pappa. Om vi skulle ha venta til stesønn var 18 hadde jo jeg vært 34 og samboeren min 45. Jeg syns jo det er litt sent å få barn jeg da. (for vår del) Nei...få barn når det passer dere. Ikke når det passer x`n hans.
FangeLiv Skrevet 11. april 2009 #5 Skrevet 11. april 2009 Her er gutten på 8 år vant til å ha pappa og stemor helt for seg selv når han er hos oss. I mai blir han storebror for første gang, og han gleder seg helt enormt mye. Blir sikkert litt sjalusi og sånt, men det er da bare sunt for ungene å lære å kjenne slike følelser. Det som er viktig er jo hvordan dere voksne forholder dere, og at dere er flinke til å kommunisere godt med ungen. Høres rart ut at moren skal være så striks når dere i utgangspunktet har et godt forhold. Uansett er det du og mannen sitt valg når dere vil få barn, og om eksen hans vil bli vanskelig så prøv å holde hodet kaldt og forklar henne saklig at dere selvfølgelig følger opp den gutten dere har fra før av.
Gjest Gjest Skrevet 11. april 2009 #6 Skrevet 11. april 2009 Jeg tror dessuten at en gutt på 18 vil synes at det er mer merkelig å få en liten bror eller søster enn det en gutt på 8 gjør. De aller fleste synes at det er fint å ha (halv)søsken og det vil helt sikkert han her også gjøre. Det er kun dere som må finne ut av når dere eventuelt skal få barn.
Gjest Gjest Skrevet 11. april 2009 #7 Skrevet 11. april 2009 Jeg har vært sammen med samboer min i snart fem år. Vi skal gifte oss i våren 2010. Han har et barn fra tidligere forhold som blir snart 8år. Vi har begynt å prate om å få barn sammen, ikke nå men 2-3 år etter vi har giftet oss. Men da eksen han får høre at vi planlegger barn i fremtid, da synes hun at det er for tidlig for oss å få barn med tanke på guttungen. Han kommer til å bli sjalu og føler seg utenfor siden lillebror/lillesøster får pappa boende hos dem hele tiden og ikke han. Og i tillegg så kommer lillebror/lillesøster å ha en annen mamma enn mammaen hans... Eksen hans synes at vi burde vente med barn frem til guttungen er 18:-( Er det mulig??? Vi har ikke tenkt å ha barn nå, men om noen år. Og jeg har heller ikke tenkt å vente i 10 år til før jeg kan få barn( hvis jeg kan få barn altså) Vi har per dag idag en god forhold til eksen hans og jeg vil ikke si noe som kan ødelegge forholdet mellom oss. men hva synes dere om det?? Er det for tidlig for oss å ha barn om 2-3 år eller bør vi vente til guttungen er 18?
Gjest Gjest Skrevet 11. april 2009 #8 Skrevet 11. april 2009 hahahah jamen morsom dame du. For det første, så hr jeg ikke villet involvert en ex i fremtidige familieplanlegginger. Hun har ikke noe med det. Jeg syns allerede det er stor aldersforskjell mellom barnet han har, og fremtidige barn. Skal du i tillegg vente til han er 18, så blir det ike noe søskenforhold. Nesten, så jeg tror det er litt tett i pappen til henne? Jeg forstår ike hva enkelte kan få seg til å mene, og attpåtil si det. Hun mener.... Skulle dette ødelegge forholdet dere imellom, så er det et forhold basert på hennes prinsipper. pul i vei...lag barn
Gjest Gjest Skrevet 11. april 2009 #9 Skrevet 11. april 2009 hahahah jamen morsom dame du. For det første, så hr jeg ikke villet involvert en ex i fremtidige familieplanlegginger. Hun har ikke noe med det. Jeg syns allerede det er stor aldersforskjell mellom barnet han har, og fremtidige barn. Skal du i tillegg vente til han er 18, så blir det ike noe søskenforhold. Nesten, så jeg tror det er litt tett i pappen til henne? Jeg forstår ike hva enkelte kan få seg til å mene, og attpåtil si det. Hun mener.... Skulle dette ødelegge forholdet dere imellom, så er det et forhold basert på hennes prinsipper. pul i vei...lag barn Ps. prøver hun å kjerme ungen fra virkelighetens verden? Slike situasjoner er de aller fleste barn i dag. ja, det nye barnet vil få en annen mor enn hva han har......tror du ikke en unge forstår det. Høres ut som hun vil skjerme seg selv...og sine følelser
Siiw Skrevet 11. april 2009 #10 Skrevet 11. april 2009 heheh!... : p dummeste jeg har hørt!! - når du blir gravid om 2-3 år da, så får dere prate med han! og si hvordan det blir når han får søsken.. og at ting blir annerledes...! og dere bestemmer dette selv! ikke hun!
Gjest Gjest Skrevet 11. april 2009 #11 Skrevet 11. april 2009 Jeg må jo le litt av dette jeg også..Ingen unger har vondt av å få søsken... hel eller halv. Man skal være bra forstyrret for å tro at en unge må skånes fra det å måtte dele oppmerksomheten med søsken.
Gjest gare Skrevet 11. april 2009 #12 Skrevet 11. april 2009 jeg tror jeg ler meg ihjel....18 år...er det sant???? dama høres jo helt på alle villspor ut. det er ingen andres sak når dere velger å få barn. det er iallefall ikke for tidlig - og dere skal da får barn når dere selv ønsker. om hun blander seg inn i det får du si til henne at deres familieplanlegging ikke er noe som angår andre enn dere, og at dere ikke går inn i en diskusjon med henne om det hverken for eller mot. og ferdig med det! prøv ivei sier bare jeg:=)
Gjest imli Skrevet 11. april 2009 #13 Skrevet 11. april 2009 Synes dette høres utrolig merkelig ut. Er jo dere som bestemmer når dere vil få barn!
Michelin Skrevet 12. april 2009 #14 Skrevet 12. april 2009 Det er da helt og holdent deres sak når dere velger og få barn. Det er vel ikke slik at dere skal spørre henne om lov....?!
Lyra Skrevet 13. april 2009 #15 Skrevet 13. april 2009 Jeg har skilte foreldre, og jeg var 10 da jeg fikk søsken, tvillinger til og med. Jeg syns bare det var kjempestas, og når jeg var såpass gammel kunne jeg både trille og skifte bleier. Har i dag 3 (halv)søsken, har aldri vært sjalu og er kjempeglad i dem Tror jeg hadde syns det var mer rart å få søsken som 18-åring ja...
liv Skrevet 13. april 2009 #16 Skrevet 13. april 2009 (endret) jeg fikk søsken som attenåring... og det var rart... Tror det hadde blitt et med søskenlignende forhold om jeg hadde fått søsken da jeg var åtte. Nå er jeg litt mer som "tante" Endret 13. april 2009 av liv
Phaedra Skrevet 14. april 2009 #17 Skrevet 14. april 2009 (endret) Min bedre halvdel har to barn fra før av, og vi begynte for noen år siden med å snakke om å få flere barn. Vi tok også dette opp med barna, og den yngste (10 år nå) har vært plaget av litt sjalusi i flere år nå. Men det er litt av og på - og noen ganger virker det som om det kan bli stas for henne å få flere søsken. Vi har hvertfall fått beskjed om hvilke navn som er fine, og hvilke som ikke er godtatt, på det fremtidige barnet Den eldste gleder seg til flere søsken. 10-åringen er også bekymret for at pappa skal bli mer glad i det nye barnet enn i henne. Og hun (selv om hun ikke har uttrykt dette på en direkte måte) virker bekymret for hvordan forholdet til meg blir. Resultatet er at jeg får mye mer klemmer enn før, får ofte høre "jeg er glad i deg" og liknende. Hun spør aldri *meg* hva jeg tenker rundt temaet - kun pappa. Men vi er overbevist om at det kommer til å gå seg til, og vi gjør det vi kan for at hun skal føle seg like mye satt pris på, og at hun er inkludert i våre "felles" barn (mao. er/vil bli en like stor del av vår familie som våres fremtidige barn vil bli). Vi har i hvert fall ikke tenkt til å vente til barna blir 18 med å få egne. Pappa har også et stort ønske om å bli pappa igjen før han føler seg for "gammel" til denne rollen Endret 14. april 2009 av Phaedra
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2009 #18 Skrevet 14. april 2009 Jeg har vært sammen med samboer min i snart fem år. Vi skal gifte oss i våren 2010. Han har et barn fra tidligere forhold som blir snart 8år. Vi har begynt å prate om å få barn sammen, ikke nå men 2-3 år etter vi har giftet oss. Men da eksen han får høre at vi planlegger barn i fremtid, da synes hun at det er for tidlig for oss å få barn med tanke på guttungen. Han kommer til å bli sjalu og føler seg utenfor siden lillebror/lillesøster får pappa boende hos dem hele tiden og ikke han. Og i tillegg så kommer lillebror/lillesøster å ha en annen mamma enn mammaen hans... Eksen hans synes at vi burde vente med barn frem til guttungen er 18:-( Er det mulig??? Vi har ikke tenkt å ha barn nå, men om noen år. Og jeg har heller ikke tenkt å vente i 10 år til før jeg kan få barn( hvis jeg kan få barn altså) Vi har per dag idag en god forhold til eksen hans og jeg vil ikke si noe som kan ødelegge forholdet mellom oss. men hva synes dere om det?? Er det for tidlig for oss å ha barn om 2-3 år eller bør vi vente til guttungen er 18? Nå bor mine foreldre sammen, men min lillebror er 10 år yngre enn meg, og det syns jeg er litt kjipt, men jeg er jo kjempeglad i han. Husker moren ville ha en til når jeg var 20 år(hun fikk meg når hun var veldig ung), det syntes jeg var en ubehagelig tanke. Tror heller han vil ha en lillebror/søster som er litt på hans egen alder enn en som er 18 år yngre. Da har man ikke så mye til felles, og det er faktisk en litt ekkel tanke:p
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2009 #19 Skrevet 14. april 2009 Nå bor mine foreldre sammen, men min lillebror er 10 år yngre enn meg, og det syns jeg er litt kjipt, men jeg er jo kjempeglad i han. Husker moren min ønsket seg en til når jeg var 20 år(hun fikk meg når hun var veldig ung), det syntes jeg var en ubehagelig tanke. Tror heller han vil ha en lillebror/søster som er litt på hans egen alder enn en som er 18 år yngre. Da har man ikke så mye til felles, og det er faktisk en litt ekkel tanke:p Ble noen skrivefeil her! Får rette på de her. Jeg er ikke en storesøster for min bror, jeg er litt som en mamma nr 2. Han besøker meg i helgene, sover over. Han har vært med meg og kjæresten min på ferie, passet mye på han da han var liten, så jeg har hatt en del ansvar for han og det syns jeg har vært helt greit, men er ikke mange som ønsker å bli mamma for broren sin.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå