Gjest Gjest_simone_* Skrevet 10. april 2009 #1 Skrevet 10. april 2009 Jeg er gift og har barn men møtte en mann for 4 år siden som jeg har likt veldig godt og føler at jeg har følelser for han som er sterkere enn jeg har for min mann. Vi har truffet hverandre gjevnlig og har hatt det fantastisk sammen hvem gang vi treffes, han er også gift og har barn. Det som er spørsmålet mitt er det at vi begynte å diskutere dette for alvor om hva vi egentlig holder på med, jeg føler det at vi har ett forhold siden vi har holdt på så lenge men i følge han nå så sier han at det ikke er det??? hva sier det meg?? jeg blir egentlig litt forvirret over det han sier.... Når du treffer en så lenge som vi har holdt på og hatt det både intimt,delt følelser og reist i sammen, ville ikke dette karaktiseres som ett forhold???
juliane Skrevet 10. april 2009 #2 Skrevet 10. april 2009 Jeg vil tro han tenker at han har et forhold til kona si, mens han har det moro med deg.
Gjest Gjest Skrevet 10. april 2009 #3 Skrevet 10. april 2009 Eg er sammen men typen i 2år nå. Eg er fri og har bare ham, mens han er gift og har barn. For meg så er det et forhold, noen ganger mye mer enn bare vanlig "dating". Eg liker ham veldig mye og har tenkt til og med å gifte meg med ham men når han tier stille og ikke sier ett ord om oss.... lurer eg på om vi har et forhold eller hva pokker er det vi har? Du er "heldig" fordi han sier noe i hvert fall, mens han typen min ikke kan si noen ting. Han kan ikke si ord som "forhold", "elske", "kjærlighet" en gang. Nå tipper eg bare at vi er i et forhold sammen og forventer ikke å høre noe slik fra ham. Hvis den dagen kommer så blir det sikkert ikke noe bra hvis han må si "forhold". Fæn....
Gjest m46 Skrevet 10. april 2009 #4 Skrevet 10. april 2009 Jeg er gift og har barn men møtte en mann for 4 år siden som jeg har likt veldig godt og føler at jeg har følelser for han som er sterkere enn jeg har for min mann. Vi har truffet hverandre gjevnlig og har hatt det fantastisk sammen hvem gang vi treffes, han er også gift og har barn. Det som er spørsmålet mitt er det at vi begynte å diskutere dette for alvor om hva vi egentlig holder på med, jeg føler det at vi har ett forhold siden vi har holdt på så lenge men i følge han nå så sier han at det ikke er det??? hva sier det meg?? jeg blir egentlig litt forvirret over det han sier.... Når du treffer en så lenge som vi har holdt på og hatt det både intimt,delt følelser og reist i sammen, ville ikke dette karaktiseres som ett forhold??? Kanskje han elsker barna sine, og kanskje til og med kona, bare at hun er litt masete, og at haan synes det er deilig å slappe av inntil deg innimellom. At du er det pusterommet han trenger for å være en perfekt ektemann.
Gjest hopeful Skrevet 10. april 2009 #5 Skrevet 10. april 2009 Jeg vil tro han tenker at han har et forhold til kona si, mens han har det moro med deg. Enig!
Gjest m46 Skrevet 10. april 2009 #6 Skrevet 10. april 2009 Jeg er gift og har barn men møtte en mann for 4 år siden som jeg har likt veldig godt og føler at jeg har følelser for han som er sterkere enn jeg har for min mann. Vi har truffet hverandre gjevnlig og har hatt det fantastisk sammen hvem gang vi treffes, han er også gift og har barn. Det som er spørsmålet mitt er det at vi begynte å diskutere dette for alvor om hva vi egentlig holder på med, jeg føler det at vi har ett forhold siden vi har holdt på så lenge men i følge han nå så sier han at det ikke er det??? hva sier det meg?? jeg blir egentlig litt forvirret over det han sier.... Når du treffer en så lenge som vi har holdt på og hatt det både intimt,delt følelser og reist i sammen, ville ikke dette karaktiseres som ett forhold??? Ønsker du å gå rundt som hemmelig elskerinne til en gift mann med barn? Vil du ikke stifte familie selv? Hver gang du elsker med han knytter du deg fastere, og det vil gjøre vondere å bryte opp. Vil du kanskje bli alenemor? Mitt råd: Bryt umiddelbart, og se han aldri mer. Finn deg en ordentlig mann, som er bare din, og ta vare på han. Hvis du ikke liker barn, eller ikke ønsker det, og ønsker å være elskerinne, så sørg iallfall for å holde ting pottetett hemmelig, slik at kona og barna hans ikke blir skadd. Nå har du brukt 4 år av livet ditt på et ufruktbart kjærlighetsprosjekt. Du blir gammel snart.
Gjest m46 Skrevet 10. april 2009 #7 Skrevet 10. april 2009 Ønsker du å gå rundt som hemmelig elskerinne til en gift mann med barn? Vil du ikke stifte familie selv? Hver gang du elsker med han knytter du deg fastere, og det vil gjøre vondere å bryte opp. Vil du kanskje bli alenemor? Mitt råd: Bryt umiddelbart, og se han aldri mer. Finn deg en ordentlig mann, som er bare din, og ta vare på han. Hvis du ikke liker barn, eller ikke ønsker det, og ønsker å være elskerinne, så sørg iallfall for å holde ting pottetett hemmelig, slik at kona og barna hans ikke blir skadd. Nå har du brukt 4 år av livet ditt på et ufruktbart kjærlighetsprosjekt. Du blir gammel snart. Dette inlegget ble helt feil. Jeg blandet sammen deg og hun som skrev det tredje inlegget, Beklager.
Gjest Gjest_simone_* Skrevet 10. april 2009 #8 Skrevet 10. april 2009 Kanskje han elsker barna sine, og kanskje til og med kona, bare at hun er litt masete, og at haan synes det er deilig å slappe av inntil deg innimellom. At du er det pusterommet han trenger for å være en perfekt ektemann. Takk for ærlig svar! Jeg føler selv det at jeg trenger ett pusterom i fra hverdagen og føler det godt inni meg når jeg skal treffe han eller snakker med han. Men jeg har så blanda følelser nå fordi av og til så later han som om det er bare fysisk og andre ganger så sier han at han savner meg og kan stryke meg kjærlig på kinnet og ser på meg med ett skikkelig kjærlig blikk og det føles uttrolig bra men så er det dette med at han sier vi ikke er i ett forhold som plager meg. jeg tror at vi er i ett forhold, ett kjærlighetsforhold eller tar jeg feil?? Det virker vel utrolig teit å skrive om det samme men saken er det at vi har snakket om dette og det svaret han kom med plager meg så derfor skriver jeg her nå.
Gjest M46 Skrevet 10. april 2009 #9 Skrevet 10. april 2009 Takk for ærlig svar! Jeg føler selv det at jeg trenger ett pusterom i fra hverdagen og føler det godt inni meg når jeg skal treffe han eller snakker med han. Men jeg har så blanda følelser nå fordi av og til så later han som om det er bare fysisk og andre ganger så sier han at han savner meg og kan stryke meg kjærlig på kinnet og ser på meg med ett skikkelig kjærlig blikk og det føles uttrolig bra men så er det dette med at han sier vi ikke er i ett forhold som plager meg. jeg tror at vi er i ett forhold, ett kjærlighetsforhold eller tar jeg feil?? Det virker vel utrolig teit å skrive om det samme men saken er det at vi har snakket om dette og det svaret han kom med plager meg så derfor skriver jeg her nå. Jeg tror det er ekte kjærlig tiltrekning. Jeg tror det er fullt mulig å være tiltrukket av flere samtidig. Sannsynligvis så tiltrekker du hardere enn kona. Men det vil nok være fryktelig for han å gå fra henne og ødelegge familien sin. Jeg antar at han elsker barna sine. Han fornekter nok din tiltrekning. Kanskje du er som alkohol for han, og han er avvhengig. Han sier til seg selv at han ikke er avhengig, men det er selvbedrag. Forholdet til deg er nok ekstra spennende fordi det er ulovlig, feil og uoppnåelig. Uoppnåelig fordi det er uaktuellt å odelegge sin familie. Å bryte ut av ekteskapet er et dårlig valg for han. Han vil ha familien sin. Han vil sikkert fortsette å ha elskerinne også. Kan han ha det bedre.?! 2 deilige koner! Personlig så hadde jeg ikke orket å ha to koner, fordi jeg får vondinni meg hvis jeg bedrar den jeg elsker. Det ideelle hadde jo vært om dere hadde hatt storfamilie, og at alle hadde vørt enige og fornøyd, og dere hadde byttelånt ektefeller etter dagsformen, men en slik ordning skal det mye til å organisere.
Gjest M46 Skrevet 10. april 2009 #10 Skrevet 10. april 2009 Takk for ærlig svar! Jeg føler selv det at jeg trenger ett pusterom i fra hverdagen og føler det godt inni meg når jeg skal treffe han eller snakker med han. Men jeg har så blanda følelser nå fordi av og til så later han som om det er bare fysisk og andre ganger så sier han at han savner meg og kan stryke meg kjærlig på kinnet og ser på meg med ett skikkelig kjærlig blikk og det føles uttrolig bra men så er det dette med at han sier vi ikke er i ett forhold som plager meg. jeg tror at vi er i ett forhold, ett kjærlighetsforhold eller tar jeg feil?? Det virker vel utrolig teit å skrive om det samme men saken er det at vi har snakket om dette og det svaret han kom med plager meg så derfor skriver jeg her nå. Jeg tror det er ekte kjærlig tiltrekning. Jeg tror det er fullt mulig å være tiltrukket av flere samtidig. Sannsynligvis så tiltrekker du hardere enn kona. Men det vil nok være fryktelig for han å gå fra henne og ødelegge familien sin. Jeg antar at han elsker barna sine. Han fornekter nok din tiltrekning. Kanskje du er som alkohol for han, og han er avvhengig. Han sier til seg selv at han ikke er avhengig, men det er selvbedrag. Forholdet til deg er nok ekstra spennende fordi det er ulovlig, feil og uoppnåelig. Uoppnåelig fordi det er uaktuellt å odelegge sin familie. Å bryte ut av ekteskapet er et dårlig valg for han. Han vil ha familien sin. Han vil sikkert fortsette å ha elskerinne også. Kan han ha det bedre.?! 2 deilige koner! Personlig så hadde jeg ikke orket å ha to koner, fordi jeg får vondinni meg hvis jeg bedrar den jeg elsker. Det ideelle hadde jo vært om dere hadde hatt storfamilie, og at alle hadde vørt enige og fornøyd, og dere hadde byttelånt ektefeller etter dagsformen, men en slik ordning skal det mye til å organisere.
Gjest Gjest_simone_* Skrevet 11. april 2009 #11 Skrevet 11. april 2009 Jeg tror det er ekte kjærlig tiltrekning. Jeg tror det er fullt mulig å være tiltrukket av flere samtidig. Sannsynligvis så tiltrekker du hardere enn kona. Men det vil nok være fryktelig for han å gå fra henne og ødelegge familien sin. Jeg antar at han elsker barna sine. Han fornekter nok din tiltrekning. Kanskje du er som alkohol for han, og han er avvhengig. Han sier til seg selv at han ikke er avhengig, men det er selvbedrag. Forholdet til deg er nok ekstra spennende fordi det er ulovlig, feil og uoppnåelig. Uoppnåelig fordi det er uaktuellt å odelegge sin familie. Å bryte ut av ekteskapet er et dårlig valg for han. Han vil ha familien sin. Han vil sikkert fortsette å ha elskerinne også. Kan han ha det bedre.?! 2 deilige koner! Personlig så hadde jeg ikke orket å ha to koner, fordi jeg får vondinni meg hvis jeg bedrar den jeg elsker. Det ideelle hadde jo vært om dere hadde hatt storfamilie, og at alle hadde vørt enige og fornøyd, og dere hadde byttelånt ektefeller etter dagsformen, men en slik ordning skal det mye til å organisere. Nå traff du spikeren rett i hode!! Det er akkurat sånn det er, og jeg vil jo heller ikke gå ifra min familie men klarer ikke å gi slipp på dette FORHOLDET. Vi har prøvd dette mange ganger før men ender med å treffes alikevel, ingen av oss har planer om å gå i fra våres familie men har blitt så avhenginge av hverandre og våre stunder at det er helt vilt. De gangene vi har gjort det "slutt" så har jeg blitt deprimert, tenker på han hver sekund, sjekker tlf og meldingene mine hele tiden.....nesten på en desperat måte......kanskje det er på tide å gi seg tenker jeg av og til men hvordan skal jeg klare det? jeg må rett og slepp avvvennes på en måte for det føles temmelig berusende når vi er sammen. Og takk forresten for nå har jeg fått svar på det jeg lurte på vi er i ett forhold uansett om han sier vi ikke er det så er vi det.
Gjest m46 Skrevet 11. april 2009 #12 Skrevet 11. april 2009 Nå traff du spikeren rett i hode!! Det er akkurat sånn det er, og jeg vil jo heller ikke gå ifra min familie men klarer ikke å gi slipp på dette FORHOLDET. Vi har prøvd dette mange ganger før men ender med å treffes alikevel, ingen av oss har planer om å gå i fra våres familie men har blitt så avhenginge av hverandre og våre stunder at det er helt vilt. De gangene vi har gjort det "slutt" så har jeg blitt deprimert, tenker på han hver sekund, sjekker tlf og meldingene mine hele tiden.....nesten på en desperat måte......kanskje det er på tide å gi seg tenker jeg av og til men hvordan skal jeg klare det? jeg må rett og slepp avvvennes på en måte for det føles temmelig berusende når vi er sammen. Og takk forresten for nå har jeg fått svar på det jeg lurte på vi er i ett forhold uansett om han sier vi ikke er det så er vi det. Men du må ikke glemme han du er gift med. Han er nok like fin, og han er bare din. Han flyr ikke rundt med andre damer (eller er det akkurat det han gjør?). Selv om han kanskje har sine mistanker , så elsker han deg så høyt at han er der for deg. Han kan aldri bli like spennende som han som er i elskerrollen fordi du allerede har fått han. Du har et alvorlig rusmisbrukforhold til din elsker, og bør egentlig bryte. Det gjør vondt i et, to eller tre år- men det blir enda verre hvis du venter.
Gjest Gjest_simone_* Skrevet 11. april 2009 #13 Skrevet 11. april 2009 Men du må ikke glemme han du er gift med. Han er nok like fin, og han er bare din. Han flyr ikke rundt med andre damer (eller er det akkurat det han gjør?). Selv om han kanskje har sine mistanker , så elsker han deg så høyt at han er der for deg. Han kan aldri bli like spennende som han som er i elskerrollen fordi du allerede har fått han. Du har et alvorlig rusmisbrukforhold til din elsker, og bør egentlig bryte. Det gjør vondt i et, to eller tre år- men det blir enda verre hvis du venter. ....... du har så rett...jeg må nok ta meg isamme og virkelig gå inn for å ordne opp i dette følelseskaoset her, jeg har selv gått rundt og tenkt mye på dette forholdet i det siste pga følelsene mine og det at jeg er så deprimert når jeg ikke kan treffe han eller nettopp har truffet han og det er en stund til neste gang. Jeg viser det ike hjemme blandt familien der prøver jeg å framstå som ei lykkelig småbarnsmor og det funker det men jeg burde bare bryte med elskeren du har helt rett.....det er ikke rettferdig ovenfor min familie. Det er jo også veldig vanskelig når han tar kontakt og skriver til meg om hvor vondt han savner meg og vil ha meg osv.... Nei, jeg skal ta ett oppgjør idag!
Gjest m46 Skrevet 11. april 2009 #14 Skrevet 11. april 2009 ....... du har så rett...jeg må nok ta meg isamme og virkelig gå inn for å ordne opp i dette følelseskaoset her, jeg har selv gått rundt og tenkt mye på dette forholdet i det siste pga følelsene mine og det at jeg er så deprimert når jeg ikke kan treffe han eller nettopp har truffet han og det er en stund til neste gang. Jeg viser det ike hjemme blandt familien der prøver jeg å framstå som ei lykkelig småbarnsmor og det funker det men jeg burde bare bryte med elskeren du har helt rett.....det er ikke rettferdig ovenfor min familie. Det er jo også veldig vanskelig når han tar kontakt og skriver til meg om hvor vondt han savner meg og vil ha meg osv.... Nei, jeg skal ta ett oppgjør idag! Du må forby han å ta kontakt igjen. Hver gang en kontakt skjer, så bare river det opp sårene igjen, og det tar bare lenger tid før det gror. Tenk deg hvis du "sprekker" etter ett halvt år. En slik situasjon er fryktelig erotisk spennende. Jeg skal love deg at det blir superforsterket kjærlighetssorg. Han vil forstå dette, og vet innerst inne selv at det er det eneste rette. Dere risikerer hele tiden å bli avslørt av deres ektefeller, og hvis det skjer, så kan det påføre ødeleggende skade på det ekteskapelige forholdet. Ektefellene deres kan begynne å slutte å like dere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå