Dere som brøyt opp fra forhold fordi dere hadde treft en ny

[Gjest Gjest]

Jeg har møtt mannen i mitt liv og det er gjensidig. Problemet er at vi begge er samboere og han har to barn mens jeg har ett. Vi vil ikke gå bak ryggen på samboerne våre men er enig om at det må bli oss to. Begge forholdene har skranta en stund og det er ikke bare pga at vi har møtt hverandre at vi vil ut av forholdene selv om det øker missnøyen hjemme og gir ett ekstra puff i den veien.

Jeg ønsker å høre fra andre som har vært i samme båt. Hva var tungt og hvilke fallgruver er det og hvordan løser man dette på best måte? I det hele tatt hvis noen har noen gode råd på veien. Vi er enig om å sette oss på vent til vi har ordna opp selv om det er vanskelig og tungt og vi vil gjøre det så riktig som mulig.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Nå hadde ikke jeg barn når jeg fant min nye kjæreste...og vi datet ikke før 2-3 mnd etter jeg gjorde det slutt med min forrige.

Jeg ble kjent med min nåværende kjæreste 3 mnd før jeg gjorde det slutt, men ingen ting skjedde i den perioden utenom at jeg husket han som en potensiell ny kjæreste ...og så lenge man har denne tanken så sier det seg selv at ting ikke erpå stell i det forholdet man er i.

Det er allikvel viktig å skille mellom kjærlighet og lyst! Det er tross alt barn med i bildet....men som en liten tankevekker skal man heller ikke holde sammen pga barna sin skyld. Har mor og far det ikke bra is ammen så merker barna dette veldig godt, kanskje mer enn det foreldene tror, og det sliter på små barnehelser.

Jeg kan bare si at du må følge hodet og fornuften her, ikke hjertet.

Hvis fornuften sier at du uavhengig av den nye mannen ikke har det bra i det forholdet du er i i dag, så går du. Takk for deg og start et eget liv alene med barna på deling...ikke flytt sammen med den nye- det kan skade familien din mer enn nædvendig. Avvent med å innlede noe nytt- slev om det kan være vanskelig....noen ganger kan det vise deg at til og med den nye ikke er riktig når følelsene man har har kommet i struktur. Den nye trenger ikke være riktig selv om den gamle er dårlig...hvis du skjønner hva jeg mener. Om det man har er dårølg vil det meste annet se bra ut...osv osv. Når støvet har lagt seg kan man begynne å åpne for muligheten om å inkludere den nye kjæresten inn ilivet...her kan det være tøffere for barna enn det du tror...uten at jeg vet alder på disse. Eldre 18 + har nok lettere for å ta dette fint, yngre barn vil slite...noen mer enn andre. unntak finnes.

Hvis du er synes den nye er bedre enn din nåværende, men ikke allikevel utikker på om han er best...dropp begge. Mr. right kommer, men bare hvis han ikke er hastet på! Ikke noe vits å hoppe fra den ene til den andre, da kan drømmeprinsen fort gli forbi.

SOm du sier har det skrantet en stund så det er ikke grunnen til at ting tar lsutt, men den har pushet mpt den retningen. Vær helt sikker på hva dere begir dere ut på da det er barn med i bildet. Dette er ikke bare "lek" selv om jeg skjønner at dere ikke mener det slik.

Hva sier underbevisstheten din? Hva føler du fornuften sier? Stemmer det med hjertet? Hva synes DU? ikke tenk på hva han mener akkurat nå. Dette er din avgjørelse.

Hva stopper dere? Hva er andres forventninger til deg og dere om du/dere gjør dette? Spiller forventningene noen rolle egentlig? Hva er det som gjør nåværende relasjon dårlig, og vil det bli noe bedre i det nye?

Det viktigste ar at man tar et valg som man kan leve med og som man kan stå for! Og husk å inkludere barna på det som er forsvarlig å inkludere de i. De er smartere enn man tror, og de får med seg det meste! Holdes de ikke inkludert vil de ta endringene tygre og gjøre opp sine egne meninger om virkeligheten. Vær åpne og ærlige, og få med faren deres med på praten. Det er viktig at mor og far er venner og kan snakke med barna, selv om de går fra hverandre!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg var også gift, med to barn, da jeg traff en ny som også var gift. Vi bestemte også at vi ikke skulle gå bak ryggen på de vi var gift med. Det endte med at vi begge fortalte hjemme at vi ville ut av forholdene våre, slik at vi kunne satse på oss to.

Det eneste problemet var bare det at etter en liten uke sluttet all kontakt mellom oss. Da hadde kona hans (som tydelig hadde "baller" i familien) nektet ham å skille seg. Det endte med at jeg sto som en "tulling" alene med to barn og nylig singel, og han gikk tilbake til sin familie.

Ergo; ver helt sikker på at dette ikke bare er en slik oppmerksomhet greie, som setter masse følelser i sving, før du gjør noe. Tenk nøye gjennom konsekvensene.

Men, skal legge til det at i dag har jeg ny sambo og har det godt sammen med mine to barn.

Lykke til uansett hva du velger