Vennene hans liker meg ikke...

[Gjest Gjest_meg_*]

min kjære og jeg har nå vært sammen i fire år og til sommeren gifter vi oss.

Men jeg har et "problem" og det er at hans venner ikke liker meg. Etter at vi ble sammen har det blitt mindre og mindre vennesammenkomster, både de med og uten partnere. Bare to vennepar er gift, det ene inviterte kun ham i bryllupet. (selv om vi var samboere og sammen på tedje år). Vi har lite til felles, og de er en egen gjeng (som gikk på samme folkehøyskole for fire år siden)- det er ikke lett å "passe inn". Trist å føle at JEG ødelegger HANS sosiale liv fordi hans venner ikke liker meg..

[Gjest m46]

min kjære og jeg har nå vært sammen i fire år og til sommeren gifter vi oss.

Men jeg har et "problem" og det er at hans venner ikke liker meg. Etter at vi ble sammen har det blitt mindre og mindre vennesammenkomster, både de med og uten partnere. Bare to vennepar er gift, det ene inviterte kun ham i bryllupet. (selv om vi var samboere og sammen på tedje år). Vi har lite til felles, og de er en egen gjeng (som gikk på samme folkehøyskole for fire år siden)- det er ikke lett å "passe inn". Trist å føle at JEG ødelegger HANS sosiale liv fordi hans venner ikke liker meg..

Dere bør prioritere dine venner, og trappe ned hans. Slik mobbementalitet som de har provoserer meg. Eller har du gjort noe galt? Baksnakket dem? Seksuell trakkassering, uanstendig flørting? Hvis du ikke liker dem, så er det vanskelig for dem å like deg. Kanskje du er sykelig sjalu på de. Eller er det diskrimenering pga av sosial status, tilhørighet etc.? Kanskje de røyker hasj, og du er imot??

[Queen B]

I så fall er det grunn til STOR bekymring. For å ha et godt harmonisk forhold, er det viktig at vennene hans liker deg. Gjør de ikke det, ville alarmbjeller ringt hos meg.

Da tenker jeg: hvis ingen av hans venner liker deg (antas at de faller i katagorien av "normale", oppegående mennesker), må det være noe ved deg som er frastøtende?

Er du overbærende, snakker ned til vennene hans, sjalu, klengete, spiller ham opp mot dine venner eller gjør det tydelig at du tar avstand fra dem på en eller annen måte?

Stod valget mellom mine venner og kjæresten, hadde jeg valgt mine venner. Hver gang.

Endret 10. april 2009 av Queen B

[kinkeline]

Jeg ville nok tenkt i samme baner som Queen B. Hadde det vært en venn som ikke likte deg, så hadde det vært greit, men hvis det er snakk om alle så hadde jeg sett på meg selv.

Har du gjort noe for å prøve å få de til å like deg? Dere har vært sammen i 4 år, hvorfor tenkte du på denne nå? Har de mislikt deg i 4 år eller er det nylig?

[Tiara90]

Har du snakket med kjæresten din om dette? Han burde jo vite hva som er galt siden de er venner. Om ikke så bør han ta en prat med han.

Det som han hende, som jeg selv er midt oppe i nå, er at de er sjalu på deg. At de føler du på en måte tar han vekk fra dem. Kan det stemme?

[Ethereal]

Har du snakket med kjæresten din om dette? Det er jo leit hvis du og han skal leve et langt og lykkelig liv sammen, også takler ikke vennene hans å være sammen med deg.

Hvis det ikke er noen grunn til at de ikke liker deg, kun den enkle grunn at de ikke vil ha deg med i gruppa fordi du ikke var der fra begynnelsen, så hadde jeg bare driti dem. Vær med dine egne venner og prøv å inkludere kjæresten din blant dem, slik at når det kommer til sosiale sammenhenger så kan i det minste han være med deg. Det er viktig å komme ut blant venner når man er sammen

[Gjest Lily1]

Jeg har stått midt oppe i det samme selv, og jeg vil bare si til dere andre som har gitt så kritiske svar til trådstarter, at det behøver ikke være trådstarter det er noe galt med.

I mitt tilfelle var det to årsaker til at vennene hans ikke likte meg.

1. De gifte/samboende vennene gikk veldig godt over ens med eksen hans, og hadde håpet på en forsoning mellom dem to.

Derfor ble de så utrolig skuffet da de fikk vite at vi var sammen. "Det er sikkert ikke noe galt med Lily, vi kjenner henne jo ikke, men hun kan umulig passe så godt sammen med deg som "Isabel" . "Isabel"er jo så søt, og hyggelig, og dere hadde det jo såååå fint sammen".

Og det var før de i det hele tatt kjente meg. :gjeiper:

2. De single vennene likte ikke å miste et "nyervervet medlem" av singelgjengen, til "fast forhold", og de gjorde hva de kunne for å få ham tilbake til singelgjengen.

Ingenting av dette hadde noe med meg personlig å gjøre, annet enn at jeg ble sammen med ham.

Heldigvis for meg (og mannen min) gjennomskuet ham dem, og nektet å la vennene diktere hvem han skulle være sammen med.

Noen av dem har vi kontakt med i dag, og de aller fleste er flaue over måten de behandlet båden mannen min og meg på, den gangen.

Til trådstarter.

Jeg har ikke noen gode råd til deg, men det virker som om mannen din har valgt deg framfor vennene siden han vil gifte seg med deg til tross for at vennene ikke liker deg.

Og det betyr vel forhåpentligvis at samlivet med deg betyr mer for ham, enn samværet med vennene.

Kanskje han føler at han har sklidd fra dem, uavhengig av deg, og trekker seg bort fra dem? De har merket at han trekker seg bort, og gir deg skylden?

Endret 10. april 2009 av Lily1

[Jade]

Ser noen reagerer på at alle vennene er i mot henne. Da tenker jeg at slikt kan være "smittsomt". Det kan være veldig lett å påvirke hverandre i en vennegjeng. Hvis en av dem ikke liker henne, skal det gjerne ikke mye til før han får resten av vennegjengen "med på laget".

[Gjest Lily1]

Ser noen reagerer på at alle vennene er i mot henne. Da tenker jeg at slikt kan være "smittsomt". Det kan være veldig lett å påvirke hverandre i en vennegjeng. Hvis en av dem ikke liker henne, skal det gjerne ikke mye til før han får resten av vennegjengen "med på laget".

[Gjest strykebrett]

Hmm, det her hørtes veldig rart ut synes jeg.. Har selv en venn som er gift med ei dame ingen av oss i vennegjengen liker noe særlig (hun er utrolig høylytt og brautende, slitsom å være sammen med), men vi inviterer da dem begge to like fullt.

Drar de ikke på ting sammen som ikke er "par-ting" en gang? Tror kanskje ikke de var så utrolig gode venner til å begynne med hvis de er villige til å miste kontakten med vennen sin bare fordi de ikke liker dama hans. Så lenge du ikke mishandler han eller noe annet ekstremt syns jeg de burde akseptere hans valg, uansett om de liker deg eller ikke. Barnslig oppførsel av dem rett og slett..

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

takk for svar til alle!

Jeg har snakket med min kjære om dette, og han mener nok at det er nok mest jeg som føler det sånn- han har aldri hørt noen snakke stygt om meg. Kanksje det bare er meg?

Jeg er vel ikke noen brautende person (håper jeg inderlig da!!)- mer stille kanskje? Har ikke flørtet eller baksnakket dem (annet enn her da.. :S ) vi har ingen av de samme interessene.. Jeg har også tenkt tanken at jeg ikke var med i den gruppa fra starten av, og at det er grunnen. Eksen hans er i den gruppa, uten at jeg tror det har noe å si

grunnen til at det toppet seg opp nå var en spesiell hendelse. Og igjen- ingen sier noe direkte. Og kanhende jeg er nærtagende uten grunn? "typisk jentegreie"?

[Involvert]

min kjære og jeg har nå vært sammen i fire år og til sommeren gifter vi oss.

Men jeg har et "problem" og det er at hans venner ikke liker meg. Etter at vi ble sammen har det blitt mindre og mindre vennesammenkomster, både de med og uten partnere. Bare to vennepar er gift, det ene inviterte kun ham i bryllupet. (selv om vi var samboere og sammen på tedje år). Vi har lite til felles, og de er en egen gjeng (som gikk på samme folkehøyskole for fire år siden)- det er ikke lett å "passe inn". Trist å føle at JEG ødelegger HANS sosiale liv fordi hans venner ikke liker meg..

Jeg tviler på at du ødelegger!

Det kan jo rett og slett være sånn at dere ikke har så mange felles interesser, så det ikke er så mye som 'klikker' mellom deg og vennene hans. Ikke nødvendigvis at de ikke liker deg.

Hva med å arrangere noe som alle kan være med på, noe som er nøytralt på en måte, sånn at man ikke trenger å føle at man skal 'passe inn'. Går an å ha det koselig sammen å være litt generelle selv om man ikke har all verden til felles

Lykke til.

[Ritz]

Tror det er tid for en samtale, og er du tøff nok, så gjerne face to face med vennene hans og spør dem hva problemet er.