Er det mange som ikke er kristne som gifter seg i kirken?

[Gjest TS]

Som overskriften sier:

1.Har du, eller noen du kjenner, valgt å gifte seg i kirken uten å være kristen?

2. I så fall hvorfor?

-----------------------------------

Kan begynne selv:

1. Ja, et par vi kjenner. Valgte å vente med å melde seg ut av statskirken til etter bryllupet. Begge var ateister av en sånn grad at det nesten var ekstremt.

2. Fordi kirken var så pen i følge dem selv. Var ikke noe press fra familien i alle fall siden familiene også var humanetikere.

[Pjukset]

De fleste jeg kjenner som har giftet seg giftet seg i kirken fordi det er tradisjon, ingen av de er kristne.

Jeg kommer trolig ikke til å gifte meg i kirke, det ville føltes hyklersk.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke kristen, er agnostiker.

Hadde borgerlig konfirmasjon i sin tid, men kommer til å gifte meg i kirken da jeg liker tradisjonene rundt et kirkebryllup.

[Gjest TS]

Jeg kommer trolig ikke til å gifte meg i kirke, det ville føltes hyklersk.

Er selv kristen og syntes det er bra at du ikke velger å håne andres tro

[Gjest TS]

Jeg er ikke kristen, er agnostiker.

Hadde borgerlig konfirmasjon i sin tid, men kommer til å gifte meg i kirken da jeg liker tradisjonene rundt et kirkebryllup.

Om du hadde hatt en flott moske i nærheten og syntes dette var eksotisk og vakkert, hadde du ønsket å gifte deg der også?

Syntes det er synd at du ikke kan respektere andres tro og syntes det er ok å leke "eventyr" i kirken.

[Gjest femAnon]

Personlig, ikke i det hele tatt. Jeg orker ikke tanken på at en tulling skal stå og mase om eventyr jeg ikke tror på i evighet. Det er mer for min del enn noen andres.

Men jeg kan skjønne at folk som er tilltrukket seremoniene gjør det.

Det handler om kultur like mye som religion, ser du. Og kirka og den seremonien er en like stor del av kulturen vår som religionen din.

Hvis du har problemer med det så får du jobbe på for å skille stat og kirke, da kan dere nemlig bestemme selv.

Rent forøvrig, da min søster giftet seg så fortalte hun presten av hun ikke fantes kristen. Han syntes det var helt ok, han. Kirken skulle hun få bruke, og han skulle vie de alikevel.

Og når presten ikke har noe i mot det så er det kanskje ikke så farlig?

[Cæmis]

Jeg har hatt venner som gifter seg i kirken uten å tro. For meg blir det feil, men skjønner deres tradisjons behov og behovet for at det er hyggelig og koselig.

Jeg gifter meg i kirken pga den kristne tro, og ikke fordi det er tradisjon.

Jeg fører også den tro om å ikke døpe eventuelle barn vi får, da dette er en beslutning barnet skal ta selv- om de tror eller ikke når det blir eldre og har grunnlag for å skjønne hva kristendommen går ut på. Noen synes det er tradisjon å døpe barnet...men hvorfor låve ord til Gud og gi barnet til Gud om man likevel ikke tror? Hyklersk så det holder synes jeg.

[Gjest Gjest]

Så lenge man er med i den norske statskirken så får man lov til å gifte seg der. Uansett hvordan man velger å leve livet sitt så betyr denne sermonien mye for flere enn de som lever som ekte kristentfolk. Jeg er gift og føler det som en slags styrke at vi ga de løftene vi gjorde i kirken. Jeg vil ikke kalle meg selv veldig kristen akkurat men følte det som helt rett å bruke kirken.

[Vanija]

1.Har du, eller noen du kjenner, valgt å gifte seg i kirken uten å være kristen?

2. I så fall hvorfor?

Jeg ble aldri oppdratt kristent av mine foreldre, men fant etterhvert veien til kirken selv, i en alder av 3 år, da jeg begynte å synge i barnegospel. Jeg trodde på gud, var aktiv i kirken, meningheten og andre kristlige arrangementer. Alle mine barndomsvenner var i samme miljø. Etterhvert begynte jeg å vokse litt fra troen, og hadde mye tvil. Jeg fortsatte fremdeles å være i den kristne miljøet, til tross for at jeg ikke lenger trodde.

Jeg regner meg selv som en agnostiker nå, men har likevel valgt å ha kirkebryllup. Det skal selvsagt stå i kirken hvor jeg har utallige minner og erfaringer knyttet til, og som betydd usannsynlig mye for min oppvekst. En annen kirke ville vært uaktuelt. Valget av kirke som vielsessted er derfor ikke bestemt fordi "jeg liker tradisjonene rundt kirkebryllup", eller "Det er en veldig fin kirke" - men rett og slett fordi det er et sted som betyr mye for meg, og fordi det føles helt riktig å gifte seg der. Det er også min forlovedes bestefar som skal vie oss, og det kommer til å bli helt perfekt.

Jeg forstår at kristne kan bli provosert når folk som ikke regner seg som kristne velger å ha kirkebryllup.

[Gjest Gjest]

Om du hadde hatt en flott moske i nærheten og syntes dette var eksotisk og vakkert, hadde du ønsket å gifte deg der også?

Syntes det er synd at du ikke kan respektere andres tro og syntes det er ok å leke "eventyr" i kirken.

Kanskje du skulle slå opp hva agnostiker betyr, før du beskylder meg for å ikke respektere andres tro...Jeg sier ikke at jeg IKKE tror på Gud, jeg sier at jeg ikke VET om det finnes en Gud, men at jeg heller ikke BENEKTER at det finnes en Gud.

DET er hva det vil si å være agnostiker kjære deg.

Så SPAR meg for sånne tåpelige utbrudd fordi jeg har såpass selvinnsikt at jeg sier at JEG ikke vet hva som finnes/ikke finnes mellom himmel og jord.

Makan til fordommer og hakking er det lenge siden jeg har opplevd!

Jeg har vokst opp i et kristent land, ikke et muslimsk land.

For meg er det da naturlig å gifte meg i en kirke, IKKE en moske.

For ikke å glemme at min samboer er kristen, og vil gjerne gifte seg kirkelig.

Skjerp deg.

[Arkana]

De fleste jeg kjenner gifter seg i kirken, og ingen av dem er spesielt kristne. De fleste døper også barna sine, uten at de er kristne. Jeg har faktisk ofte opplevd at det er jeg, som ikke-kristen og som valgte å gifte meg borgerlig og ikke døpe sønnen min, som må forklare meg angående hvorfor vi ikke valgte kirkebryllup eller dåp.

[Pjukset]

De fleste jeg kjenner gifter seg i kirken, og ingen av dem er spesielt kristne. De fleste døper også barna sine, uten at de er kristne. Jeg har faktisk ofte opplevd at det er jeg, som ikke-kristen og som valgte å gifte meg borgerlig og ikke døpe sønnen min, som må forklare meg angående hvorfor vi ikke valgte kirkebryllup eller dåp.

Det er merkelig at det er sånn egentlig :klø:

Jeg innser jo også at jeg burde ha takket nei til å være fadder/gudmor, egentlig burde jeg vel egentlig melde meg ut av statskirken også. Burde burde burde..

[Saeria]

Jeg kjenner noen som har valgt å gifte seg i kirken uten å være kristne selv. Hvorfor de gjorde det? Mest sannsynlig fordi det er tradisjon.

Selv giftet mannen min og jeg oss ikke-kirkelig, hvor en dommer forrettet seremonien. Det var det som føltes riktigst for oss, all den tid man lover troskap foran en kristen gud dersom man giftes i kirken. Min mann og jeg er begge agnostikere. Vi tror ikke på en bestemt gud selv, men benekter heller ikke muligheten for at det kan finnes en for det.

Vi kommer heller ikke til å døpe barnet vi venter, da vi ikke kan love å oppdra det i den kristne tro.

[Skylapp]

Så lenge man er med i den norske statskirken så får man lov til å gifte seg der. Uansett hvordan man velger å leve livet sitt så betyr denne sermonien mye for flere enn de som lever som ekte kristentfolk. Jeg er gift og føler det som en slags styrke at vi ga de løftene vi gjorde i kirken. Jeg vil ikke kalle meg selv veldig kristen akkurat men følte det som helt rett å bruke kirken.

Signerer denne. Min samboer har ingen tro, han er ikke døpt, konfirmert eller noe, men han ønsker å gjøre dette for min skyld. Jeg gjør det pga tradisjon og fordi jeg er oppvokst med den troen, vil ikke si jeg er kristen, men jeg har en form for tro ja.

[Gjest Gjest_Moo_*]

Det er ikke et krav om tro for å gifte seg i kirka.

Jeg hadde en lang samtale med presten om dette før bryllupet, nettopp fordi JEG ikke er kristen og jeg ikke ville hykle på noen som helst måte. Jeg ønsket kirkebryllupet fordi mannen min er kristen og det var viktigere for meg at han fikk sitt kirkebryllup som han hadde drømt om enn at jeg sto på barrikadene mine. Derav praten med presten, som sa at de faktisk viet par som ikke var medlemmer i statskirka også.

Jeg hadde også det i bakhodet at det alltid har vært moren min sin store drøm å se meg gifte meg i kirka. Hun selv hadde ikke muligheten, fordi hun er katolikk og den gang endte de opp i rådhuset. Svigermor gikk også nærmest i bakken da hun hørte at vi vurderte rådhuset (noe vi jo gjorde, før jeg fikk pratet med presten).

Hvordan ser jeg så på saken i dag? Vielsen var virkelig fin. Vi hadde en engasjert prest som snappet opp utrolig mye i samtalen sin med oss, og kombinert med salmevalg og tekstlesning, føltes det som en veldig personlig vielse.

[Tabris]

Samboer og jeg kommer ikke til å gifte oss i kirken, siden vi ikke er kristne. Men, ja, de fleste jeg kjenner gifter seg i kirken "fordi det er tradisjon". Jeg har ikke så mye til overs for det, må jeg innrømme. Får vi barn, kommer vi heller ikke til å døpe dem - av samme grunn. Jeg er ikke kristen, og har derfor respekt nok for en tro til ikke vanne den ut og holde meg borte fra den.

[InaMina]

Som overskriften sier:

1.Har du, eller noen du kjenner, valgt å gifte seg i kirken uten å være kristen?

2. I så fall hvorfor?

Vi gifter oss i kirken, selv om jeg hverken er døpt eller konfirmert. Men min kommende mann har ett litt annet syn, han er kristen, så for han ville det ikke vært ett annet alternativ.

Endret 12. april 2009 av InaMina

[Gjest Gjest]

Jeg er ateist, men min tilkommende er ikke like bastant. Han regner seg ikke som personlig kristen, men har nok et slags forhold til Gud.

Likevel har vi begge konfirmert oss kirkelig, barna våre er døpt, og vi skal gifte oss i kirken. Hvorfor? Mye handler om tradisjoner. I tillegg føler vi uansett en tilhørighet til kirken, og jeg synes kirken er den eneste plassen som er høytidelig nok til store viktige seremonier. Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser er viktige hendelser, og selv om man ikke regner seg som personlig kristen er det fint å samles i kirken for en høytidelig markering. Vi er en kristen nasjon, og kirken er en del av vår kultur. Vi feirer jul og påske, vi døper våre barn, og vi velger å gifte oss i kirken med de høytidelige rammer kirkehandlingen gir. Selv om jeg ikke er troende griper som regel prekenen meg. Den dreier seg ikke BARE om kristendom, men om medmenneskelighet og nestekjærlighet. Dette er viktige ting, uavhengig av trosretning. Kirken og dens tradisjoner er en del av min kultur, noe av det som definerer meg som menneske. Selv om jeg ikke er personlig kristen føler jeg tilhørighet.

[Gjest Gjest]

Det er merkelig, men her på KG er det påfallende mange ikke-kristne kvinner som påstår de er sammen med menn som er kristne og/eller svært opptatt av å gifte seg i kirken. Det stemmer svært lite med den virkeligheten jeg kjenner, og må innrømme at min tanke er at det er en unnskyldning kvinner bruker når det åpenbart er de selv som ønsker å gifte seg i kirken, kun av tradisjon eller fordi de synes det er et finere bryllup.

[Gjest Gjest]

Jeg og mannen min giftet oss i kirken fordi det var lettvint og et fint og egnet lokale som gir en stemningsfylt ramme rundt seremonien. Og for å være ærlig, jeg tror mange nordmenn føler det på samme måte angående mange av de ritualene som utføres i kirken - det er vel ulempen med å ha statskirke.

Kirken i Norge har jo aldri stilt krav til tro for at man skal være medlem (snarere tvert i mot), og da burde de heller ikke reagere på at folk benytter seg av det tilbudet som gis uten selv å være kristne.

Hvis man har et helt likegyldig forhold til tro og religion (slik mange her i landet har) så er det ikke noe problem å gifte seg i kirken uten å tro. Og jeg vil påstå at det er kirken som i stor grad har lagt opp til at folk føler at dette er helt greit.