Hvor elsket er man egentlig?

[Gjest Gjest_mann_*]

Dette spørsmålet dukker opp flere steder her ser jeg. Leste i en annen tråd nettop der samboeren til ei hadde flyttet ut brått. Flere andre forteller det samme, som f.eks " samboeren min forsvant uten et pip etter 7 år" etc.

Jeg mener..lever vi på forskjellig planet eller? Jeg har bare vært sammen med min forlovede i 1,5 år, men vi er så tett og nerme hverandre på alle mulige måter, både åndelig ( if there is such thing såklart), intelektuellt, seksuelt, alt. Vi har masse historie bak oss, og når jeg ser for meg hvordan hun ville reagert dersom jeg såret henne ved f.eks utroskap, eller "stikke av"(mon tro hvordan man gjør dette..copperfield?) så får jeg sterke aversjoner. Den eneste måten jeg i fremtiden eventuelt kan se for meg at det kan oppstå et brudd er hvis vi over lang tid gror i fra hverandre og mister lysten på hverandre. Men hun er min sjelevenn, og uansett hva fremtiden bringer så vil vi alltid være det.

Så, hvordan kan to mennesker som elsker hverandre bare momentant droppe noen etter så mange år? 7 år..10 år..20 år..? Det må jo nesten bety at vedkommende aldri har elsket hverandre. Eller så betyr det at kjærligheten man hadde til hverandre utviklet seg gradvis til hat, eller bare drittleihet?

Jeg forstår det ikke helt.

[Gjest Gjest_meg_*]

Mange mennesker skjønner ikke hva kjærlighet faktisk er. Den "kjærligheten" går raskt over så lenge den ikke gavner en selv.

"Kjærleik er å vilja vel."

[Gjest Gjest]

Så, hvordan kan to mennesker som elsker hverandre bare momentant droppe noen etter så mange år? 7 år..10 år..20 år..? Det må jo nesten bety at vedkommende aldri har elsket hverandre.

Går lei. Møtt en annen. Synes den enadre har utviklet seg ti lå bli noe man ikke liker så veldig. Skikkelig lei, lei, lei. Klar for noe nytt.

[Gjest Gjest_evy_*]

Så, hvordan kan to mennesker som elsker hverandre bare momentant droppe noen etter så mange år? 7 år..10 år..20 år..? Det må jo nesten bety at vedkommende aldri har elsket hverandre. Eller så betyr det at kjærligheten man hadde til hverandre utviklet seg gradvis til hat, eller bare drittleihet?

Jeg forstår det ikke helt.

Jeg forstår det heller ikke og kommer vel neppe til å forstå det noen gang.

Da ser jeg bort ifra slike tilfeller der det er mishandling inne i bildet, selv om det er tragisk nok.

Men helt ordinære ekteskap/samboforhold der den ene bare "vips" forsvinner ut i dimman. Og kanskje uten et ord. Har opplevd dette på kroppen selv og sett det fra sidelinjen.

Man kan jo undre på om det er noe fundamentalt feil med grunnlaget, det som gjorde at man i det hele tatt kom sammen en gang i tiden. Jeg tror mest på den forklaringen. At man kanskje bare glir inn i noe fordi det er forseint å snu, liksom. Og så mangler det mest essensielle, nemlig kjærlighet og respekt for den andre parten.

[Rosalie]

Man elsker ikke lenger. Men de betyr ikke at man ikke har elsket. En kompis av meg flyttet fra konen etter å ha vært gift i 20 år. Jeg spurte han hvorfor. "Jeg elsket henne i 18 år. De to siste årene har jeg kun hatt vennskapelige følelser for henne, men jeg brukte litt tid på å finne ut det."

[Gjest Gjest]

Jeg tror vold og utroskap kan være årsaker til et brått brudd. Men jeg tror også at stadige tillitsbrudd over lang tid til slutt kan føre til et brått brudd. Fordi man plutselig når et punkt hvor man ikke orker mer.

[Gjest frjid]

Dette spørsmålet dukker opp flere steder her ser jeg. Leste i en annen tråd nettop der samboeren til ei hadde flyttet ut brått. Flere andre forteller det samme, som f.eks " samboeren min forsvant uten et pip etter 7 år" etc.

Jeg mener..lever vi på forskjellig planet eller? Jeg har bare vært sammen med min forlovede i 1,5 år, men vi er så tett og nerme hverandre på alle mulige måter, både åndelig ( if there is such thing såklart), intelektuellt, seksuelt, alt. Vi har masse historie bak oss, og når jeg ser for meg hvordan hun ville reagert dersom jeg såret henne ved f.eks utroskap, eller "stikke av"(mon tro hvordan man gjør dette..copperfield?) så får jeg sterke aversjoner. Den eneste måten jeg i fremtiden eventuelt kan se for meg at det kan oppstå et brudd er hvis vi over lang tid gror i fra hverandre og mister lysten på hverandre. Men hun er min sjelevenn, og uansett hva fremtiden bringer så vil vi alltid være det.

Så, hvordan kan to mennesker som elsker hverandre bare momentant droppe noen etter så mange år? 7 år..10 år..20 år..? Det må jo nesten bety at vedkommende aldri har elsket hverandre. Eller så betyr det at kjærligheten man hadde til hverandre utviklet seg gradvis til hat, eller bare drittleihet?

Jeg forstår det ikke helt.

det er veldig få som momentant dropper noen, men den som er forlatt føler seg gjerne momentant droppet.

man kan ha hatt problemer over lengre tid som den ene har prøvd å kommunisere, som den andre ikke har forstått eller villet forstå.

oftest har den ene bearbeidet bruddet lenge før det har skjedd(og dette gjelder oftest kvinner), og man har prøvd å redde forholdet ove like lang tid.

så når man da når et punkt hvor det bare er nok, så har man kanksje hatt det sånn lenge.

den adnre bruker mye lengre tid på å se det.

den som "bare forsvinner" har gjerne hatt kjærlighetssorg i lang tid og kommet over det, mens den andre er totalt knust og kan ikke forstå hvorfor den andre er så kald.

men slik tenkte jo den andre også ."hvorfor kan ikke parteneren min se at vi ikke har det bra sammen".....

skjønner?

du sier dere har vært sammen i 1,5 år og er forlovet - vel, selv om du ikke ville såret henne med vilje kan det jo like gjerne hende du gjør det en gang likevel.

det er ikke sikkert det er utroskap, det kan være noe annet.

dere er jo helt i lykkerus nå, og det er slett ikke sikkert noen av dere kommer til å gjøre dette.

men dere kommer garantert til å bli betatt av andre eller gå litt lei av hverandre i perioder i løpet av livet.

tilogmed prester sier jo idag at man en gang i livet er garantert å bli forelsket i noen andre, det er jo en grunn til at det kalles gode og "onde" dager.

det betyr ikke at man vil den andre vondt......