Om man er "meant to be"...

[cilja]

Jeg har opplevd kjærlighet ved første blikk og har truffet flere enn en av mine soulmates (tror alle har mange soulmates). Jeg traff min ektemann i en helt utrolig tilfeldig situasjon, så merkelig at man kan lure på om sjebnen styrte det hele. Men siden jeg ikke tror på sjebnen, så velger jeg å tro at møte var tilfeldig.

Når det kommer til det du beskriver TS, så ville mitt råd være; "hopp i det". Om man har gått rundt å lurt på "hva om" i mange år, så synes jeg man skal ta affære. Så lenge man er single og ikke har barn, så kan det jo bli relativt ukomplisert å sjekke om det faktisk er noe der. Og for å finne ut det, må man ta kontakt.

Jeg er stor fan av "better to have loved and lost than not to have loved at all".

[Gjest Ryan]

Jeg kan ikke si så mye om akkurat din problemstilling.

Men - selv møtte jeg min kjære som en "tilfeldighet". Vi hadde hatt kontakt tidligere, og med planer om å møtes som aldri ble gjennomført. Tilslutt ville tilfeldighetene det slik at vi møtte hverandre på vei til jobb, og da begynte steinen å rulle. Vi er samboere i dag, og sånn for romantikken sin del så tror vi vel litt på at det var en mening bak det hele.

Edit:

Jeg kan jo legge til - at det måtte jo litt jobb til fra min/hans side for å rulle den steinen. Dét gjør ikke tilfeldighetene for oss.

Tilfeldighetene betyr mye, og styrer mye: dette er et eksempel på at tilfeldighetene bestemte hvem far til dine barn og din livsledsager skulle være!

[*Numi*]

Tilfeldighetene betyr mye, og styrer mye: dette er et eksempel på at tilfeldighetene bestemte hvem far til dine barn og din livsledsager skulle være!

Møtet var nok tilfeldig, men det var det tilfellet som gav oss det ekstra sparket bak vi trengte for å bli ordentlig kjent. Og selv om det nok var tilfeldig var det litt av et sammentreff!

Endret 11. april 2009 av *Numi*