Gjest Anonymous Skrevet 14. juli 2003 #1 Skrevet 14. juli 2003 Han sier at vi skal slutte å være sammen, men vet ikke når. Han nekter å forlate kona, og det har han alltid vært tydelig på. Det ville skape for store problemer for ham, og det har jeg forståelse for. Men han vil ha meg også, vil ikke gi slipp "riktig enda, bare litt til". Det vil selvsagt jeg også, men iblant føler jeg at dette MÅ jeg komme meg ut av før det er for sent. Vi har det utmerket sammen, men jeg vil gjerne ha "min egen mann". Men jeg er redd for å aldri finne en slik mann. Og jeg ønsker ikke å såre kjæresten min. Jeg føler meg så ufattelig egoistisk som vil bli gift jeg også og leve normalt. Og som sagt, oss to blir det aldri, men det tok lang tid å innse det. Så - hva bør jeg gjøre? Og hvordan?
mowgli Skrevet 14. juli 2003 #2 Skrevet 14. juli 2003 Hei! Det finnes ingen enkle svar på det spørsmålet, det er kun du selv som kan bestemme deg for at nå er det over og klare å stå imot. Har vært i en lignende greie selv og min løsning var å helle en halv-liter øl over "elskeren" ute på byen.. Barnslig?? Helt klart! Men han ble pottesur på meg og holdt seg unna meg etterpå..
Gjest Brunhilde Skrevet 14. juli 2003 #3 Skrevet 14. juli 2003 For det første må du innse at det er HAN som er egoistisk - ikke du. For det andre må du innse at det er DU som blir såret - ikke han. En elsker blir sjelden noe mer enn en elsker. Så kan du jo se om du vil bruke livet ditt på å vente. For det er det du ender opp med, en som er "satt på hold". Du er god nok til en runde i senga, men ikke god nok til å satse resten av livet på. Tro meg, jeg kjenner dette, jeg har vært der! Eneste måten å komme seg ut av det på er å kutte kontakten helt. Eller - hvis det er det du vil - fortsette som nå. MEN da skal du vite at det ikke blir noe mer, og være villig til å leve med det. Og, hvis du er interessert i å vite sannheten: Det vil sannsynligvis gjøre noe med det å fortsette som elskerinne.... Jeg klarte å bryte ut da det gikk opp for meg at jeg var verd noe mye mer enn å være enn evig nummer 2. Det er nok du også!
Gjest Tutti frutti Skrevet 14. juli 2003 #4 Skrevet 14. juli 2003 Hadde det på samme måte. I mitt tilfelle sa han at han ville ha meg men at han trengte tid! I 2 år hadde han meg ved siden av kona. Vi ble tatt på fersken av kona som visste at dette hadde pågått lenge. Etter mye styr tilga hun han og bare et paar uker senere ringte han meg igjen å ville fortsette med meg. Jeg samlet alle krefter og avviste han hver gang han tok kontakt. Jeg elsket han og slet ekstremt i en periode men fy så glad jeg er i dag. Kom deg unna så fort som mulig. Du vil angre fordi du ikke klarer å forelske deg i noen andre så lenge han er der. Jeg har idag en flott kjæreste og han er bare min. Har tenkt mye på kona til eks elskeren min og sliter litt med dårlig samvittighet også. Nei kom deg langt unna. Det er det eneste rådet jeg kan gi deg. Lykke til
Gjest Anonymous Skrevet 14. juli 2003 #5 Skrevet 14. juli 2003 Hør her: Det er ikke DU som er egoistisk her, det er HAN! :-? Det er da helt normalt å ønske seg sin egen mann slik du gjør. Så hva er da grunnen til at du nøler? Kom deg ut av det, jo før jo heller. Han er kjempe-ego som prøver å holde på deg, bare for å ha litt uforpliktende sex i hverdagen!!!!!!! :oops: Du viser fornuft nå som du endelig har forstått at dette er håpløst. ------Og så lenge det finnes kvinner som deg, vil det alltid finnes utro menn!!!!!!! Tygg litt på den.......... Ønsker deg det beste - - - med din egen mann!
Gjest Anonymous Skrevet 14. juli 2003 #6 Skrevet 14. juli 2003 guuuuuuuuud, så naiv! Kjære deg, hadde han virkelig elsket deg hadde han selvfølgelig gått fra kona. Hvordan klarer DU å ha et forhold til en gift mann?? Tenker du aldri på hvordan han faktisk er?! Han ELSKER deg IKKE... Han BRUKER deg... Hadde du enda sett på han som en elsker... men nei, du ser på han som kjæresten din.... *say no more*
Luringen Skrevet 14. juli 2003 #7 Skrevet 14. juli 2003 guuuuuuuuud, så naiv! Kjære deg, hadde han virkelig elsket deg hadde han selvfølgelig gått fra kona. Hvordan klarer DU å ha et forhold til en gift mann?? Tenker du aldri på hvordan han faktisk er?! Han ELSKER deg IKKE... Han BRUKER deg... Hadde du enda sett på han som en elsker... men nei, du ser på han som kjæresten din.... *say no more* Helt enig.....
Lisemor Skrevet 15. juli 2003 #8 Skrevet 15. juli 2003 Har mine meninger om slike som deg og utro gifte menn,men skal spare dere for masse sterke komentarer :evil:
missmia Skrevet 18. juli 2003 #10 Skrevet 18. juli 2003 Sorry, skjønner ikke att du gidder å la deg behandle på den måten..... Han har det nokk som plomma i egget han, får jo i pose og sekk.. Nei, bryt tvert!!!!!!!! :evil:
Gjest Anonymous Skrevet 20. juli 2003 #11 Skrevet 20. juli 2003 :o Er det virkelig mulig å være så godtroende som deg? :o De eneste som liker dørmatter er de med skitne sko.... :oops:
Gjest Anonymous Skrevet 7. oktober 2003 #12 Skrevet 7. oktober 2003 jeg har lest gjennom denne tråden nå i ettertid og er fortsatt forvirret. Han nekter like mye å gå fra kona og er sint på meg fordi jeg ikke godtar det. for noen år siden sa han at det kanskje kunne hende at han gjorde det hvis vi fortsatt var sammen når jeg var så og så gammel. nå er jeg det og jeg har tatt det opp og mint ham på hva han sa. han blir sint og sier jeg har lurt ham og at han trodde jeg syntes det var greit at han fikk i pose og sekk, som han sier. Hvem har lurt hvem her, lurer nå jeg på. fatter ikke at jeg orker dette. Men han blir lei seg når jeg hinter om å gjøre det slutt og det takler jeg ikke. Han sier han synes det er leit at jeg ikke har en vanlig kjæreste og fem minutter senere skal ha nha sex. Jeg har null sexlyst mer og det forstår han ikke. det var bra med sex i den perioden jeg trodde at det kunne bli oss (naivt, javel), men å ha sex med en mann som jeg vet det aldri blir noe mer med er ikke noe særlig. han anklager meg for å være like kald som kona hva sex angår. ja, dette var min hyggelige lille historie.
Gjest Cruella Skrevet 7. oktober 2003 #13 Skrevet 7. oktober 2003 Enkelt: Si takk for deg og adjø. Ferdig. Enig, vanskeligere er det ikke.
Jente24 Skrevet 7. oktober 2003 #14 Skrevet 7. oktober 2003 Du må bryte kontakten med han. I den tiden du nå har vært opptatt av han og sikkert forelsket og drømt om en framtid med han, har du vært blind for andre (single)gutter. Siden han lenge har prata om å gå fra kona og ikke gjort det, kommer han ikke til å gjører det heller. Du sier ingenting om han og kona har barn og hvor gamle dem er. Hvis det er barn i bilde velger noen menn å holde ut med kona, enn å gå ifra. Særlig hvis mennene har ei elskerinne og får den sexen dem ønsker. Han bare bruker deg. At han blir lei seg når du sier du ikke vil møte han lenger, gjør han kun for at du skal synes synd på han og fortsette å møtes.
Gjest Anonymous Skrevet 7. oktober 2003 #15 Skrevet 7. oktober 2003 hva får du ut av dette forholdet?
Agnes Skrevet 7. oktober 2003 #16 Skrevet 7. oktober 2003 jeg har lest gjennom denne tråden nå i ettertid og er fortsatt forvirret. Han nekter like mye å gå fra kona og er sint på meg fordi jeg ikke godtar det. for noen år siden sa han at det kanskje kunne hende at han gjorde det hvis vi fortsatt var sammen når jeg var så og så gammel. nå er jeg det og jeg har tatt det opp og mint ham på hva han sa. han blir sint og sier jeg har lurt ham og at han trodde jeg syntes det var greit at han fikk i pose og sekk, som han sier. Hvem har lurt hvem her, lurer nå jeg på. fatter ikke at jeg orker dette. Men han blir lei seg når jeg hinter om å gjøre det slutt og det takler jeg ikke. Han sier han synes det er leit at jeg ikke har en vanlig kjæreste og fem minutter senere skal ha nha sex. Jeg har null sexlyst mer og det forstår han ikke. det var bra med sex i den perioden jeg trodde at det kunne bli oss (naivt, javel), men å ha sex med en mann som jeg vet det aldri blir noe mer med er ikke noe særlig. han anklager meg for å være like kald som kona hva sex angår. ja, dette var min hyggelige lille historie. For en manipulativ egoist du har funnet deg. Han gir deg dårlig samvittighet fordi du ikke "holder avtalen" som går ut på at han skummer fløten aldeles alene. Klart jeg forstår din redsel for å bli alene, det å aldri finne "den gode mann". Men å være alene er bedre enn å ha en som hjernevasker deg til å såre deg selv ved å fortsatt ha omgang med han. Og det å være alene byr på muligheter for å finne en annen. Det avskjærer du deg selv fra nå.
Gjest Anonymous Skrevet 7. oktober 2003 #17 Skrevet 7. oktober 2003 SKAM DEG! Man går ikke etter andre kvinners mannfolk! La Flaca
Gjest gjest1 Skrevet 7. oktober 2003 #18 Skrevet 7. oktober 2003 Er det ikke bare å si; "bai, bai" og ferdig med det. Tvære det ut, gjør det ikke bedre. Det er du som taper her. Han finner seg bare en ny.
Lilly Skrevet 7. oktober 2003 #19 Skrevet 7. oktober 2003 Til vedkommende et par innlegg lenger opp, så er det ikke alltid det er vi jentene som "går etter" da Har vært "den andre kvinnen" jeg også så jeg kjenner litt til problemet. Men den største forskjellen er vel kanskje at jeg bare betraktet ham som en elsker og god venn, ikke en kjæreste. Fra første stund gjorde jeg det klart både for ham OG meg selv, at hvis han noen gang skulle forlate konen sin, så skulle det ikke være pga meg. Vi hadde det fint som vi hadde det i lange tider, men etterhvert ble det litt for mye for meg. Det begynte å ligne litt for mye på et "seriøst" forhold. Og der skal det som kjent helst bare være to, ikke tre parter. Jeg fortalte hvordan jeg følte det og sa beklager, men nå er det slutt på dette. Han hadde opp til flere innvendinger, men jeg var fast bestemt. Jeg ba ham om å tenke på det at selv om jeg ikke er ute etter noe fast nå, så kan jeg bli det senere og at vi begge hele tiden har visst at dette var noe midlertidig. At han er såret og sliter med sterkere følelser enn det han trodde var tilfelle før bruddet, er faktisk ikke mitt problem. Jeg kan fremdeles ha kontakt med ham som venn, men noe mer blir det ikke. Vær sterk og be ham gå. Så lenge dette forholdet sliter på deg så er det ikke verdt å holde på. Du vil garantert ikke slite mindre senere. Det er vondt å avvise noen man er glad i, men du vet jo at du ikke kommer noen vei i dette forholdet uansett. Som de andre sier så MÅ du avslutte dette for at du i det hele tatt skal ha mulighet til å finne "din egen" mann. Ikke vær redd for å bli værende alene. Det kan nok være lurt å forbli singel en stund, i hvertfall til du føler at du har det bra alene. Når du kommer så langt vil du lettere finne en mann å dele livet med, og ikke minst, du vil inngå et nytt forhold av de rette årsakene. Ikke av frykt for å være alene. Jeg vet det ikke er enkelt, men jeg synes faktisk du skal være så snill med deg selv, at du ikke utsetter deg for dette lenger. Egoistisk å gå? Aldeles ikke! Han tenker tydeligvis IKKE på ditt beste, så da er det jaggu på sin plass at DU gjør det. Ønsker deg lykke til.
mellom Skrevet 7. oktober 2003 #20 Skrevet 7. oktober 2003 Selv om det er sagt allerede, så tror jeg det kan sies en gang til: Gå. Det finnes ingen andre måter å gå på enn å gå. Ikke ring tilbake, Ikke svar på meldinger. Ikke drikk deg full på en stund. Vær sterk for deg selv. Men gå på ordentlig - ingen tomme svake trusler.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå