noen som er sammen med en fra en annen kultur?

[Gjest Asian wannabe]

er det noen her på forumet som er sammen med en fra en annen kultur?

kan dele sine erfaringer? mye misforståelser seg imellom, eller bare spennende med en ny kultur? og om man snakker forsjellige språk, kan det være kansje vanskelig og kommunisere ortnlig, eller har kjærligheten alltid enn måte og få folk til å forstå hverandre på^^? hiv ut deres svar hehe

[Gjest KatarinaD]

Jeg vet ikke om jeg kvalifiserer helt siden jeg er sammen med en Islending, men jeg prøver nå uansett! Språk-wise så prater vi nesten bare engelsk sammen, men jeg bor nå på Island og lærer meg islandsk, og neste år skal vi til Norge og da skal han lære norsk. Vi vil begge at fremtidige barn skal lære begge språk. Kulturforskjellene her er jo ikke så store, så der har vi ikke hatt noen problemer :rødme:

[Xtend]

er det noen her på forumet som er sammen med en fra en annen kultur?

kan dele sine erfaringer? mye misforståelser seg imellom, eller bare spennende med en ny kultur? og om man snakker forsjellige språk, kan det være kansje vanskelig og kommunisere ortnlig, eller har kjærligheten alltid enn måte og få folk til å forstå hverandre på^^? hiv ut deres svar hehe

Er gift med ei fra Thailand.

Kulturforskjellene kan jo selvfølgelig være en utfordring, men med litt tålmodighet og gjensidig forståelse burde det ikke være et problem.

Å lære om konas kultur og religion er jo veldig spennende, men noen misforståelser må man regne med, men det er en del av opplevelsen.

Nå snakker kona 6 språk inkludert norsk og engelsk, så språkproblemer har vi aldri hatt. Vi har en datter sammen som nå går på førskole i Thailand, og der vil hun etterhvert lære engelsk og kinesisk. Men hjemme i huset går det primært i thai eller lao og norsk.

[Gjest m46]

er det noen her på forumet som er sammen med en fra en annen kultur?

kan dele sine erfaringer? mye misforståelser seg imellom, eller bare spennende med en ny kultur? og om man snakker forsjellige språk, kan det være kansje vanskelig og kommunisere ortnlig, eller har kjærligheten alltid enn måte og få folk til å forstå hverandre på^^? hiv ut deres svar hehe

Jeg er i mitt andre innvandrerforhold nå. Det er andre regler som du er nødt til å lære for ikke å tråkke henne blodig på tærne. Ingenting er en selvfølge. Kommunikasjon er stikkordet.

[Gjest Gjest_hanne_*]

Jeg er i mitt andre innvandrerforhold nå. Det er andre regler som du er nødt til å lære for ikke å tråkke henne blodig på tærne. Ingenting er en selvfølge. Kommunikasjon er stikkordet.

Hva mener du med innvandrerforhold? Er personen kommet til Norge i voksen alder?

[Gjest Gjest_bella_*]

Ikke så veldig forskjellig kultur (Sør-Europa), men språket er definitivt en utfordring. Det er mye jeg ville ha sagt til ham, men som er vanskelig å kommunisere på engelsk (som er fremmedspråk for oss begge). Litt kulturforskjeller er det nok også, men de er ikke så store. Han er litt uvant med at jeg er så selvstendig og fikser alt på egenhånd. Så avogtil "leker" jeg litt hjelpeløs for at han skal føle seg stor og sterk Ikke fordi jeg må, men fordi jeg ser han blir glad.

[Gjest m46]

Hva mener du med innvandrerforhold? Er personen kommet til Norge i voksen alder?

Begge kom som voksne, og har bodd her mer enn 10 år før jeg traff dem. Nr 2 er litt enklere enn nr 1, fordi hun er ekstremt intellektuell. Jeg tror de intellektuelle kan være enklere fordi de er kompetente til å lære Norsk kultur hurtig, og har stor forståelse for verdens kulturmangfold og moralmangfold. En gnistrende intelligens gjør også kommunikasjonen greiere. Det kan noen ganger være større forskjell på Nordmenn og Nordmenn enn på nordmenn og utlendinger.

[Gjest Gjest_jente22_*]

er muslim selv, har norsk kjæreste. har ikke opplevd noe misforståelse/uenighet ennå.....begge har vært sammen i snart 4 år:) fortsatt storm forelsket i hverandre:)

ps: får en del kritikk av moren hans:( når det gjelder bakgrunnen min!

[Gjest m46]

Ikke så veldig forskjellig kultur (Sør-Europa), men språket er definitivt en utfordring. Det er mye jeg ville ha sagt til ham, men som er vanskelig å kommunisere på engelsk (som er fremmedspråk for oss begge). Litt kulturforskjeller er det nok også, men de er ikke så store. Han er litt uvant med at jeg er så selvstendig og fikser alt på egenhånd. Så avogtil "leker" jeg litt hjelpeløs for at han skal føle seg stor og sterk Ikke fordi jeg må, men fordi jeg ser han blir glad.

Er han katolikk? Katolikker har mye som er uvant for oss.

[Gjest Asian_wannabe]

hehe så spennende å lese om forsjellige forhold, jeg er selv sammen med en fra sør korea, og må si at det er stor forsjell på respekt til folk enn hva det er i Norge, jeg blir behandlet som noe skjørt og verdifult og man skal snakke respektfult til de som er eldre enn seg, ja jeg elsker denne kulturen etterhvert som jeg lærer mer av den, snakker selv koreansk ihvertfall slik at vi kan forstå hverandere, men noen ganger synes jeg det er vanskelig og utrykke alt jeg ville sagt til han som feks på norsk hehe.kan også være misforståelser av og til men det er slikt man lærer av!^^ men ja, vi er storm forelsket

[ninuska_]

.

Endret 17. desember 2015 av ninuska_

[Gjest Gjest_bella_*]

Er han katolikk? Katolikker har mye som er uvant for oss.

Katolikk, på papiret ja. På samme måte som jeg er protestant. Vi er ikke så veldig religiøse noen av oss. Heller ikke hans foreldre, heldigvis

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt 5 kjærester i mitt liv, en fra nord-amerika, en fra søramerika, en fra Asia, en fra England og en fra Norge. Han fra Asia var den det var mest forskjeller med.. kulturen hans var veldig forskjellig fra vår (selv om han var den eneste av de 4 fra annet land som var født og oppvokst i norge), men vi hadde ikke problemer pga den.

Jeg er veldig åpen for nye ting, kulturer og mennesker, og har ikke hatt problemer med noen av dem. Jeg har lært mye i hvert forhold. Er nå gift og har barn med en av disse 5, og det er ikke nordmannen.

[Gjest Gjest_trudy_*]

Samboeren min er finsk/norsk - og selv om det ikke er store forskjeller mellom kulturen vår - så er det noen. Jeg snakker flytende norsk, så det er ikke noe problem språkmessig mellom oss to.

Men: Jeg snakker kun morsmålet mitt til mor og far (selv om de kan norsk), og sambo syns det er helt i orden, for jeg oversetter alt jeg sier, om det er av relevans. Dessuten prøver han å lære seg språket, så han prøver å plukke opp ord og utrykk han forstår når vi snakker med hverandre. Men jeg sliter litt når slektningene hans fra finland kommer, for de snakker finland-svensk, og det har ikke jeg sjans til å forstå - selv om jeg prøver så godt som jeg kan - og de glemmer å oversette, så jeg blir bare sittende der - og det er ikke spesielt moro

Han feirer jul - jeg feirer eid, men vi er begge med på feiringene hos familier. På den måten er jeg ganske glad at vi har forskjellige helligdager, for da blir det ikke en drakamp om hvor vi skal være - hos min familie eller hans - og den dagen vi får barn, så kommer de til å feire begge deler - mest av tradisjonelle grunner.

Men du er norsk, ikke sant?

[Gjest u gotta have faith]

Jeg er selv ikke norsk, kommer fra øst europa og er sammen med en fra øst afrika. To forskjelige kulturer, forskjelige språk, religion, alder, vaner... Vi er begge flytende i norsk men snakker engelsk sammen, det kan hende det blir vanskelig å finne riktig ord av og til men vi blander alt vi kan og forstår hverandre helt. Fungerer fint sammen, religion er ingen problem. Noen ganger ser det ut som at kulturel- forskjell er den som vi har mest problemer med, men da er det bare å forklare grundig... Kanskje noen mener at største forskjellen er hud farge men vi tenker ikke slik.

[Gjest Gjest_Ingeborg_*]

Jeg er sammen med en kineser. Eller, det føltes helt feil å skrive!

Han er jo ikke kineser, han er født og oppvokst her, og jeg tenker aldri over at vi kommer fra to forskjellige kulturer. Aldri vært et tema. Ikke annet enn når vi er sammen med familien hans og den kinesiske skravla går i et kjør... men alle kan norsk også, og for de yngste i familien er det førstespråket, de snakker også norsk med hverandre.

Naturlig nok er det ikke jul på samme måte, og det er også enkelte andre småting som er annerledes, men jeg har egentlig aldri tenkt særlig mye over det. Noe av årsaken er nok at den østasiatiske kulturen er veldig tilpasningsdyktig, en annen er at han knapt nok kvalifiserer til "utlending" når han har bodd her bestandig. For å si det sånn, så er vår største kulturforskjell at han heier på feil fotballag, og det har jeg gitt opp å gjøre noe med.

[Gjest Gjest_simon_*]

Men du er norsk, ikke sant?

hvordan kan hun være norsk når hun feirer EID eller tar jeg feil nå?

[LilleCanCan]

Min-sin, er fra Iran. Det går utrolig fint, og språket kan han vel nesten bedre enn meg, så ingen problemer der.

Ingen kulturkollisjoner heller oss i mellom, men var i begynnelsen litt vanskelig med min svigermor.

Nå har det meste gått seg fint til. Moren feirer Eid, men ikke min forlovede. Han feirer Jul.

Har tidligere vært i forhold med en pakistaner. Da var verken svinekjøtt, sigaretter eller alkohol lov, og det å bevege seg i byen i et skjørt (ja, et SKJØRT), var "fyskammeseg".

Må ærlig innrømme at jeg aldri går den veien igjen i allefall. Men, alle er jo forskjellige.

[Gjest fisk]

hvordan kan hun være norsk når hun feirer EID eller tar jeg feil nå?

Hysj! Dette er egentlig en hemmelighet, men det finnes (etnisk-)norske muslimer. Ikke si det til noen!

Det at hun snakker morsmålet sitt med foreldrene og deretter sier at de kan norsk også er derimot en ganske stor indikator på at hun ikke er (etnisk) norsk.

[Gjest Gjest]

Jeg er gift med enkurder, og vi har det kjempebra sammen! Synes det er greit at vi ser litt forskjelig på ting jeg, det gir i alle fall noen diskusjoner som er litt allrighte

Han har ikke det kvinnesynet mange kurdere har, og det har nok gjort sitt til at vi har sluppet unna problemer jeg vet andre har slitt litt med.