Langvarig brudd?!

[Gjest 2ne]

Hei alle sammen

Det er vel bare en ting jeg IKKE har veldig lyst til å få som svar nå, og det er "ta tiden til hjelp" - jeg er helt sikker på at allting er glemt om hundre år osv, men akkurat nå har jeg det ganske vondt, ser at jeg er inne i en del destruktive tankemønstre og trenger gode, konkrete råd for å komme UT av dem.

Fant min største kjærlighet for et år siden. Hvorvidt han ER det er jo forhåpentligvis tvilsomt, da ville det vel ha funket.

Han er noen år yngre enn meg, og jeg har en sønn på tre år. Det er hans grunner for å gjøre det slutt. Han ble sammen med ei med en gang, han sa det var eneste måten han kunne holde seg unna meg på - noe han likevel ikke har gjort, han har vært hos meg hver/hver annen helg og hatt sex siden de ble sammen for tre måneder siden. Han sier det han føler for meg er det eneste han vil ha, vi har begge følt oss "hele" sammen, og den følelsen har vi fortsatt hver gang vi møtes. Uforbeholdent, hemningsløst, deilig - vi to sammen er utrolig spesielt. Han sier selv at den nye dama kjeder ham,er dårlig i sengen osv, at han aldri vil føle for noen som med meg osv.

Så hvorfor ikke være sammen? Nei, han ser ikke helt for seg det, det var liksom ikke det han hadde tenkt å gjøre her i livet, bli sammen med en alenemor som er eldre enn ham.

Følelsene oss i mellom er unike, det er det ingen tvil om - jeg som nærmer meg tredve har jo opplevd nok til at jeg vat hva jeg snakker om også. Og jeg vet nå, at om ikke jeg kan være sammen med ham, vil jeg få problemer med å finne noe like bra. Jeg datet enn mann på 35 de siste par ukene - og klarte ikke gjennomføre sex med ham, fordi det føltes helt feil å gjøre det...

Jeg ser for meg livet i sølibat og at jeg alltid kommer til å tenke på ham når jeg møter en ny - men som person er jeg egentlig ganske fornuftig, og dette høres jaggu ikke mye fornuftig ut. Når jeg skrev ting ned nå, ser jeg jo også hvor grotesk det må se ut for dere - ikk eminst det han gjør mot den nye "dama" som er helt utrolig forelsket i ham. Han sier han tenker på meg når han er sammen med henne. Da han var bortreist en uke, var det meg han tenkte på, og hadde kontakt med, og ville hjem til. Han sier det er meg han tenker på når han onanerer og nårhan har sex med henne.

Oj. Æsj. Har ikke skrevet detet før, det ser jo helt sykt ut på trykk. Fytterakkern. Og ham har jeg det vondt på grunn av???

Uffameg..

OK, gjør meg en tjeneste - ikke skriv lange innlegg om hvor dum jeg er nå, for det er jeg smertelig klar over! Helt sant!

Det jeg ønsker, er konstruktive råd om hvordan dette skal bli mindre vondt, for det er virkelig vondt. Jeg har vondt på grunn av at noe så fint ble så inderlig stygt. Vonst fordi jeg ikke vil tro dette om ham, men samtidig er det på en måte lettere å komme over ham hvis han er en dritt... Vondt fordi jeg savner den utrolige greia vi hadde sammen, og vondt fordi jeg alltid har problemer med å tro at folk klarer å bedra hverandre og forstille seg - selv klarer jeg det ikke, jeg har ingenting å skjule, jeg er bare meg, take it or leave it, liksom.

Jeg vil bare bli kvitt den vondr klumpen i magen, savnet og alle tåpleige såre tanker. Det er bortkastet tid. Jeg vil slippe å grue meg til å møte ham igjen, noe jeg må fordi vi bor i en liten by...

Hjelp!

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Begrens/kutt ut kontakten med han. Det er den ENESTE måten du kan komme deg videre på. Det nytter ikke å ha jevnlig kontakt (ala at han besøker deg hver/hver annen helg og dere har sex, tlf, sms etc). Du må rett og slett kutte totalt ut. Si det til han - han har valgt bort deg/dere, og det må jo han og ta konsekvensen av og ikke fortsette med kontakten.

Og jada, jeg vet at det ikke nødvendigvis er enkelt, men erfaringsmessig er det det eneste som hjelper. Så får det ikke hjelpe at du "må" treffe på han pga. at dere bor et lite sted, du MÅ jo ikke stoppe for å prate etc.

Lykke til, håper ting blir litt bedre etterhvert.

[Cita]

Hei på deg 2ne.

Kort og greit, uten å gå rundt grøten ??

OK

Gi mannen et ultimatum.

DEG eller HENNE.

Grusomt vondt om han velger henne, men du virker ikke til å ha det godt nå heller.

Bedre å vite hva han vil, slik at du evnt kan gå videre med livet ditt.

Dersom det er deg han virkelig vil ha, så spiller hverken aldersforskjellen eller barnet ditt noen rolle.

Må være en annen grunn.

Jo lenger du lar han "bruke" deg, jo værre blir det for deg.

Krysser armer og ben for deg

Cita

[Gjest Vega]

En drittsekk - den typen.

Jeg tror ikke et øyeblikk at han mener det han sier - at han tenker på deg når han ligger med hun andre osv. At han tenker på deg, vil hjem til deg m.m.

Dette er noe han bruker for å holde deg i ånde. Passer han nok bra å ha en alenemor-elskerinne - spriter opp hverdagen.

En alenemor passer utmerket - hun er jo bundet opp til hjemmet for det meste - og han regner vel med at du bare sitter der og venter - som en slags konkubine.

Kvitt deg med ham?

Si meg - liker du å plages? Det kan virke sånn - ellers hadde du sparket ham. Du sier jo selv at han er en dritt. Men kanskje du liker rollen som offer. Uten å vite det.

Du vet at du fortjener noe bedre. Det må du minne deg på - ofte. Ikke la han tråkke på deg. Når han vet om dine følelser for ham - burde han holdt seg unna, for å skåne deg. Han ville ikke vært sammen med hun andre om han ikke var interessert i deg. Og ville dumpa henne - i alle fall - med en gang han så at det ikke virket likevel - han oppsøker jo deg nå også.

Han liker situasjonen. Han liker intrigespillet og spenningen og hemmelighetsholdelsen. Han er en snik.

Og du - det er masse fisk i havet.

Bare vent. (Alle har tenkt den tanken - at det ikke finnes andre osv. Det at du ikke klarte gjennomføre sex med han du møtte - sier bare at han ikke var den rette for deg - og kanskje trenger du litt singletid først...)

Kvitt deg med ham - du må frigjøre plass til den dagen du møter den du kommer til å bli sammen med. For den dagen kommer. Klokka tikker - og hvert øyeblikk innebærer at du er nærmere den stunden. Du må tro på det - det vil skje. Men slikt skjer når man minst venter det.

Og det kan gjerne gå et år eller fem.

Da det ble slutt med meg og eksen etter ni år - jeg tvang meg til å be ham flytte - regnet jeg med at statistisk ville det gå i alle fall fem år før jeg traff en ny. Og kanskje ti også. Det gikk to.

Du kan ikke dra med deg dette videre i livet.

Du vet det nok.

[Gjest Anonymous]

been there done it og ja det er ikke godt. Det vonde vil forsvinne, men når varierer fra person til person. Men du holder det vonde i livet med å ha den kontakten med han som du har.

Jeg tror du ville fått det veldig vond med en gang du brøt kontakten med han, men det hadde gått fortere over enn det vonde du har nå.

Han får jo det som han vil, han har ny dame, men deg på siden. Regner med at den nye er yngre enn deg ( som han kan vise frem), og deg som han har i det skulte. Du må spørre deg selv om det er slik du vil leve livet ditt med en mann? være hans elskerinne? for det er det du er nå.

Det vonde har jeg beklageligvis ikke noe mirakelkur for sorry , men du vil få det bedre mye fortere om du ikke gir næring til den "kjærligheten" som egentlig ikke er kjærlighet fra hans side. Hadde han vært like glad i deg som du i han, da hadde han ikke brydd seg om alderen og alt det rundt den biten, da ville han ha vært med deg. Det som nå hender er at han slipper å være offentlig sammen med deg noe som sikkert passer han utmerket, og han får sex i det skulte, for du er der når han vil ha det.

Det er ikke kjærlighet du har møtt, men en egoistsik mann som tenker på sine egne behov fremfor å tenke på andre sine.

Han har jo også vist seg å være en mann du ikke kan stole på, for han er tross alt utro mot den nye dama også. jada han bedyrer sin "kjærlighet" til deg, men ord er fattige så lenge det blir med ord. hvorfor er han sammen med den nye om hun er så kjedelig som han sier? jeg hadde ikke stolt et ord på det han sier, men komt meg bort der i fra.

Du har møtt en liten guttevalp som leker med mennesker og er det din store kjærlighet?

[Gjest Vega]

Jeg tror ikke jeg ville gitt ham noe alternativ - han viser altfor mange negative sider ... altfor mye egoisme - .

Men - jeg ser kanskje svart på det.

Og slike følelser - spesielle - vil man oppleve med flere enn kun en.

Hadde han gått fra den dama si når han oppdaget at hun var teit, kjedet ham, var dårlig i senga osv. - da var saken en annen - jeg hadde tatt i mot ham med åpne armer.

Men ikke slik som dette.

En eks av meg ble sammen med bestevenninna mi for tjue år siden. Seks år etter var de skilt, han begynte da å prate dritt om henne til meg - hvor sprø hun var osv. - og at det var meg han skulle valgt.

Jeg trodde ikke en dritt på ham.

Han var typen som var ute etter noe til sin fordel - og i den situasjonen han var i - var han lett å gjennomskue.

Det er ikke hva folk sier som forteller noe om dem - men det de gjør.

[Gjest Vega]

Du er tredve - ung altså.

Om han er bare nitten - så er likevel ikke 30 for gammelt dersom følelsene er de rette. Han ville blitt hos deg, dersom han følte ekte kjærlighet.

Kjærlighetssorg er noe dritt. Brudd er knalltøft - men i lengden best noen ganger.

Husk at du ikke er den eneste som går i gjennom dette - det bare virker slik.

Du er glad i et speilbilde - av vakre ord - av det du tolker. Glem ham.

Eller gjør som en sa her i tråden - still et ultimatum - deg eller henne. Og sørg for at han tar deg med til venner osv - ikke at du blir alenemora han har borti høgget...

(Vært alenemor selv...)

[Luringen]

Det er så mange naive kvinner her. Jeg blir faktisk overrasket over hvor "lettlurt" kvinner egentlig viser å være. Bare de hører ordene: Jeg elske deg. Så blir liksom fornuften lagt til side. Dette vet jo ALLE menn. Og derfor blir ting gjerne slik....

[Gjest 2ne]

Hei "Luringen"...

Okay, la oss si du har rett - alle menn vet at kvinner er så lettlurte. Skal det unnskylde en manns oppførsel for å få seg noe i senga? Var det forklaringen eller unnskyldningen din??? Ikke et ord av det du sier forandrer, det heller bekrefter, det utrolig simple i slik oppførsel - og hvis du sier at menn faktisk bruker dette bevisst, må dere jammen slutte å klage over at kvinner er masete, sjalu, mistenksomme osv også...

Lettlurt? Jeg går aldri ut fra i utgangspunktet at en person er ute etter å lyve og bedra, for jeg gjør det ikke selv. Men så har jeg aldri trengt løgner for å få meg noe heller da men det er jo forskjell på folk...

Tusen takk til dem som har kommet med gode svar, det er jo det jeg har kommet til selv også, mange ganger. Brutt helt med ham. Har aldri gått mer enn et par uker før han har kommet tilbake, og nårjeg er ute en tur eller dater andre, er han helt tulling... he-he, hørte jeg noen nevne kontrollbehov?

Ting ser litt lysere ut idag, delvis fordi jeg ikke har snakket med ham på en stund (ting føles alltid bedre da) og fordi jeg ser at dere forstår situasjonen min og har egne erfaringer.

You made my day - thanx!!

Kan nevne flere ting han sier jeg, at han skulle ønske han kunne skru tiden frem noen år, han skulle gjerne hatt hus, jobb, bil osv så han kunne ha noe å gi til meg og sønnen min, at han føler han ikke har noe å gi meg osv.

men jeg ser også at livet han lever nå, og de tingene han prioriterer, ikke helt matcher det jeg ville valgt, selv om jeg på langt nær er A4 i tankegangen selv - jeg er mer på hans alder hva omganskrets og liv angår, og jeg er ingen hjemmesittende alenemor, som en nevnte her - jeg er student, pappaen har ham en del, og de fleste vennene mine er mellom eks'en og meg i alder - så det er ikke så svart hvitt "gammel alenemor på grass" som det ble nevnt her det er jo en grunn til at vi fant hverandre.

Men det holdt visst ikke likevel

Angående ham jeg ikke klarte å ha sex med - en av dere sa her at da var han ikke rett for meg - jammen høøør da... hva skal jeg gjøre de neste seksti årene, det kan være jeg aldri finner noen som føles rett, at ejg ikke tør... og mange andre har jo sex hele tiden, med en god kamerat, elelr en elsker, eller en eller annen tilfeldig fyr... jeg har ikke lyst til det lenger jeg, men tanken på å ikke ha sex på lenge er litt stusslig likevel...

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Ikke meningen å være flåsete (skjønner at du sliter) men jeg liker følgende uttrykk: "The best way to get over one man is to get under another...." Det værste er at jeg til en viss grad tror det er noe i det!

Det er bra du ser lysere på tilværelsen, og det er bra du ser at det (bl.a.) er FORDI du ikke har snakket med/sett fysaken. Fortsett med det! Du sier at HAN stadig kommer tilbake til deg, da må du være sterk nok til å avvise han.... Lett å si?? jada, men ikke på langt nær så lett å gjøre. Samtidig så blir det jo feil (noe du også sjøl sier) når HAN skal få lov til å ha ny kjæreste, men blir vill dersom du er ute med noen andre.

Du sier at du er student, ikke av typen "alenemor som sitter hjemme". Det er også bra, for da trenger du (forhåpentligvis!) ikke å sitte hjemme alene å gruble. Det er nemlig ikke sunt...

Mitt "råd" blir å ta en dag i gangen. Hver kveld burde du sette deg i noen minutter å tenke over "har jeg hatt det bra i dag, og hvorfor". Da vil det etterhvert bli MANGE dager hvor du faktisk har det bra, og MANGE av disse dagene vil være dager når du ikke har hatt noe med han å gjøre.

Du har jo en veldig god analyse av din situasjon/dine reaksjoner, så da er du kommet et godt stykke på vei ut av et forhold som jeg iallfall ikke kan se er spesielt sunt for deg.

Mulig det blir litt mye klisjeer - men det eneste menneske du er nødt til å leve med resten av ditt liv er DEG. Og du fortjener å ha det bra, og da må man noen ganger gjøre ting som gjør vondt.

ha en fortsatt fin dag! Har du fri (og det er fint vær der du er) så pakk med deg ungen + venner og mat og dra på stranda. Det er alltid godt for psyken å være utendørs.

[Gjest Vega]

Det var ikke ment som om alenemødre bare sitter hjemme - alenemødre har mer "barnefri" enn mødre som er sammen med fedrene... Men ganske mange dager må man være hjemme med barna likevel, og en ung mann med småsjalue tendenser vil vel betrakte det som om du (elskerinna) da er trygt og forsvarlig låst fast til hjemmet - mens han kan leve livet... (Men dette var et sidespor)

30 år er ingen alder!

Du frykter at du vil bli gående i en sølibattilværelse - vent og se, det kommer til å dukke opp en du tenner på. Du kan i alle fall ikke bruke det som noen grunn til å holde kontakta - dersom du ikke vil bli såret. Valget er ditt.