Bordskikk og rutiner

[monkeyhub]

Har en svigerfar som spiser utroolig uappetittlig. Han spiser på både innpust og utpust, du kan høre han "puster" i seg maten. Slafsing og snakking med mat i munnen er dagligdags. Hiver innpå som om han har veeeldig dårlig tid til å få i seg søndagsmiddagen. Mister matlysten rett og slett.. Har ettervert skjønt at han bare er sånn, han koser seg ordentlig med maten og er veldig ivrig i samtalen samtidig. Og det er jo bra;)

Håper bare at mine barn ikke blir som han..hehe..

Andre bordvaner som irriterer meg er når voksne folk legger igjen mat på tallerken. Ta heller litt mindre og forsyn deg TO ganger! Ikke noe problem det vel? Og om du skal smake på noe du ikke har smakt før - ta LITT!

Ellers så er jo faktisk det viktigste at settingen rundt måltidet er avslappet og at samtalen flyter fint.

Når eg spiser alene er alt lov:)

[Gjest Gjest]

Dette irriterer meg:

- Folk som sier at de kommer til et visst tidspunkt, også kommer de tretti minutter senere selv om det er avtalt at maten skulle være klart til det opprinnelige tidspunktet. Tidligere prøvde jeg å gjøre mitt beste for å holde maten varm, men nå gidder jeg ikke det lenger. Når de ikke en gang gidder å gi beskjed er det ikke mitt problem at de må spise kald mat. Jeg kan varme det i Mikrobølgeovenen om nødvendig, men that´s it. (Snakker da om retter som står i ovnen og er klare til gitt tidspunkt). Av erfaring har jeg begynt å gjøre maten klar 15-20 minutter senere, men de samme menneskene kommer like sent hver eneste gang.

- Folk som forsyner seg grådig, selv om det er tydelig at det kun er x antall til hver.

- Folk som snakker når de spiser.

- Folk som kun forsyner seg av en eller to ting, når det er lagt opp til at man skal forsyne seg av litt med mye.

Hm, det er tydelig at folk er forskjellige...

- Jeg kommer noen ganger litt senere enn det avtalte tidspunktet til folk. Hvis jeg er bedt til kl. seks tenker jeg at jeg kan komme ca. seks - kvart over seks, hvis det ikke er presisert at maten serveres klokken seks. Når jeg selv inviterer folk til klokken seks tenker jeg at de kan komme inn, sette seg ned, få et glass, prate litt og så serverer vi maten ca. en halvtime etterpå. Derfor får jeg litt hetta når folk kommer ti - femten minutter før. Men ettersom jeg har blitt vant til hvem som kommer når, justerer jeg tidspunktet etter hvem jeg ber. ;-) Noen kommer ti minutter før, andre kommer førti minutter etter. Jeg prøver også selv å tenke over hvordan andre tenker på dette. Min beste venninne er alltid meget presis med maten, så da prøver jeg å være hos henne i tide. Andre serverer mat mer enn en time etter at man er invitert, da er jeg ofte kjempesulten og ganske lei av å vente.

- Jeg irriterer meg også over folk som forsyner seg veldig grådig. Derfor hender det at jeg porsjonerer maten på tallerkener og serverer som på restaurant, eller at jeg påpeker at det er x antall til hver.

- Jeg snakker masse mens jeg spiser! Men helst ikke med mat i munnen. Derfor bruker jeg lang tid ved bordet. Og jeg kan bli irritert over å bli overøst med spørsmål mens jeg prøver å få i meg maten...

- Noen er kresne, eller liker ikke å blande for mange ting sammen. Men det er vanlig høflighet å ta litt av hvert, og bare kutte ut de tingene man virkelig ikke liker.

[Gjest Gjest]

Bordvaner i min oppvekst:

-Mat ble spist ved spisebordet unntatt fredag og lørdag da vi koste oss med noe godt foran TV'en. Ellers var det matro, og ingen TV eller radio på.

-Alle kom til bordet med det samme mamma ropte: "Værsågod!" Hun likte det ikke hvis vi kom senere, når hun hadde strevd med å holde maten varm.

-Vi måtte spise det vi fikk servert. Hvis det var noe vi absolutt ikke likte måtte vi bare smake på det. Vi fikk ikke egen mat servert.

-Ingen orket å vente til jeg var ferdig, jeg var visst ulidelig treig til å spise opp. De ventet på hverandre, så var de ferdige og begynte å rydde av bordet.

Bordvaner i min samboers familie:

-Mat serveres ved spisebordet, uansett. TV og radio skrus av.

-Min samboer, hans far og bror er ofte veldig trege med å sette seg til bords. Moren lager for det meste maten. Jeg har selv sagt fra hjemme om at når jeg har brukt masse tid på å lage et godt måltid til oss, ser jeg på det som litt respektløst om han da ikke kommer og spiser sammen med meg når maten er klar.

-Faren og broren er veldig kresne og bortskjemte i matveien og rett ut uhøflige noen ganger. Behandler moren som en ansatt i huset. Det er ikke alltid de hjelper til med å rydde av bordet heller, med mindre moren sier klart fra at de skal gjøre det. Heldigvis gjør ikke kjæresten min det, han veier heller opp med å si noe hyggelig og han rydder av seg selv.

Jeg irriterer meg over:

-Spise med åpen munn. Fra jeg var helt liten fikk jeg beskjed om å lukke munnen når jeg spiser. Jeg blir helt sjokkert når jeg ser store barn, ungdom og voksne som spiser med åpen munn. "Neandertaler", tenker jeg da.

-Drikke mens man har mat i munnen, slik at matrester blir med tilbake i glasset. Ufattelig ulekkert.

-Forsyne seg veldig grådig og klage over at tallerkenen er for liten! I det hele tatt klage over mat man har fått er et veldig dårlig trekk.

-Prompe, rape, snakke om sykdommer, operasjoner eller andre ekle ting under maten. Jeg er ikke spesielt fin på det, men det går en grense for meg også. Å snakke om f.eks. bæsj ved middagsbordet kan gjøre at jeg mister appetitten.

-Kaste i seg maten uten å se opp og konversere med andre i et middagsselskap. Eller bruke kjempelang tid, sitte og lure på i sju lange og sju breie om man skal forsyne seg mer når de andre allerede er ferdige. Hvis jeg ser at de andre nærmer seg slutten rasker jeg på litt, ellers sitter folk gjerne dotrengte og røykesjuke etterpå, he he.

[Gjest strykebrett]

Jeg er enig i at det er utrolig irriterende med folk som ikke kommer og setter seg når man sier fra at maten er klar. Ødelegger mye for meg når jeg har stått lenge ved grytene og anstrengt meg for å gjøre ting perfekt, men så blir det bare et halvlunkent måltid utav det. Har faktisk blitt så oppgitt at jeg begynte å grine på grunn av det en gang, jeg hadde stått 8 timer på kjøkkenet og det var mat som ikke var god hvis den fikk bli kald.

Ellers syns jeg det er ganske ufint med mennesker som oppfører seg som om maten kommer til å gå opp i røyk hvert øyeblikk. Var sammen med en sånn en gang, og det inspirerte meg ikke noe særlig til å lage mat til han, når alt var gaflet vekk på tre minutter uansett. Uapetittelig å se på er det også.

[Gjest Gjest_sanna_*]

Vi lærte også en del bordskikkregler i barndommen:

#alle spiser samlet ved bordet (altså ingen spesialbehandling unntatt ved sykdom og sengeliggende)

#alle må være presise, og ingen begynner før alle har satt seg

#man forsyner seg med måte, ingen grådighet og man starter ikke et måltid med å utbasunere at "det liker jeg ikke" før man har smakt på noe som helst

#man sender videre brødfat etc (her synder mange, syns jeg- lar ting stå ved siden av sin egen tallerken, mens andre venter...)

#prøver å ha en god atmosfære ved bordet; ingen krangling, intet sykdomssnakk, ingen kroppslyder osv

#man går ikke fra bordet uten å ha spurt om det er ok- gjelder både barn og voksne

#man takker for maten og hvis det ikke er selskap, så bærer alle ut sin egen tallerken (slik har jeg lært mine barn, hvertfall)

Det som ødela hele måltidene i min barndom, var imidlertid min gamle, sære far som alltid skulle krangle om et eller annet. Å spise sammen med ham mens barna var små, var intet mindre enn et mareritt. Det endte som regel med skriking og innelåsing på do og slike ting.

Derfor er jeg veldig opptatt av å ha en god atmosfære ved bordet.

Noe annet som jeg synes er fryktelig tankeløst, er alt dette sykdomssnakket ved bordet. Har opplevd på en felles utflukt at folk sitter og snakker om fargen på magesjauen de hadde om natta, mens vi spiser.

Sist jeg var ute til lunsj med ei venninne, og vi hadde akkurat fått maten, så forteller hun i detaljer om siste GU. Jeg kan ikke for det, men jeg mister altså matlysten, og blir forbanna fordi jeg har gledet meg til mat!

[Fortunatus]

Spiser ofte alene og da spiser jeg foran tven. Gidder nå ikke dekke til bord når det kun er meg.

Men når jeg spiser med andre, om det er familien, kjæresten, venner har jeg visse regler

- Tven og radioen skal av.

- Man sitter til alle er ferdig, men her har jeg opplevd at frokoster kan vare i timesvis, og da går hele dagen bort pga frokost.

Men om folk slikker på kniven, bruker gaffel med feil hånd og så videre, kunne virkelig ikke brydd meg mindre.

[Gjest Stjernedryss]

En annen ting som irriterer meg er når folk forskyner seg før verten har sagt "vær så god".

[Gjest Gjest]

Jeg hadde også en forestilling om at mitt barn skulle sitte stille ved bordet til alle er ferdige og h*n skulle spise pent med bestikk. Nå som jeg faktisk har barn er jeg fornøyd om h*n spiser noe som helst, og om h*n takker for maten når h*n er ferdig. Å kreve at h*n skal sitte og se på oss spise i 30 minutter + etter h*n er ferdig er å be om bråk.

Av voksne/ store barn har jeg større krav.

[hilli]

Vi har ikke så strenge regler til hverdags som noen her har, men jeg har noen "minstekrav" jeg stiller når jeg har laget mat. Det aller viktigste er at alle skal sitte ved bordet når maten blir servert slik at den ikke blir kald.

Jeg syns også at f.eks slikking på kniven og biting i bestikket er ganske ekkelt. Heldigvis har jeg bare møtt et par stykker som spiser på denne måten. Slafsing og slurping er selvfølgelig ekkelt det også, men det kjenner jeg bare en som gjør, og han er over åtti år gammel. Stort sett så utviser alle jeg spiser sammen med av venner og familie god bordskikk.

[Gjest NiChia]

Jeg synes det er forferdelig irriterende med rasjonering. At det ikke skal være lov å spise seg mett. Jeg skjønner at når det er tom så er det tom, men det går ann å lage mer enn to poteter til hver hvis man veit at folk spiser to poteter + kanskje litt til. Jeg virkelig hater å gå fra middagsbordet sulten. Jeg forstår ikke meningen med å spise hvis det ikke er for å spise seg mett.

[ringblomst]

Er lite jeg irriterer meg over, men synes det derimot er ufint når folk skal lære andre bordskikk/etikette når man er sammen i selskap.

I voksen alder så har jeg innsett at det var ikke så mange andre barn enn vi som ikke fikk lov til å ha albuene på bordet når vi spiste. Men ellers lærte vi som alle andre å takke for maten, smake på alt og rydde av bordet.

I min familie er vi vant til å ha overflod av mat - så synes det alltid er rart når jeg er hos folk som lager akkurat nok. Men det er fordi jeg er miljøskadet .

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i det meste. Jeg praktiserer normal folkeskikk. I tillegg legger jeg alltid serviett på fanget.

[Gjest Imsdal]

God bordskikk er veldig viktig for meg, noen ting kan ødelegge hele måltidet for meg..

Liker ikke når:

- Folk slurper og slafser i seg maten

- Spiser med hele trynet

- Spiser som om de aldri har fått mat før

- Ikke kommer når maten er klar (klassiker hos svigers; svigermor har ordnet kjempegod middag, og når den er klar må hun mase kjempemange ganger før de i det hele tatt gidder å komme, for så å sette seg ved bordet og kope en stund før de gidder å forsyne seg..)

- Folk slikker på kniven..

- Har noen som jobber i helsevesenet i familien, og noen av de må absolutt legge ut om diverse detaljer rundt avføringsproblemer, urinlekasjer, diverse sår ved matbordet! Æsj!!

- Når vi er hjemme hos foreldrene våre irriterer det meg at ingen er med å hjelper til, feks med å ta av bordet, hente mer vann når det er tomt osv, i stedetfor må mor i huset løpe frem og tilbake fra kjøkkenet mens de andre later til å være på fin restaurant..

[Marikke]

Jeg synes det er forferdelig irriterende med rasjonering. At det ikke skal være lov å spise seg mett. Jeg skjønner at når det er tom så er det tom, men det går ann å lage mer enn to poteter til hver hvis man veit at folk spiser to poteter + kanskje litt til. Jeg virkelig hater å gå fra middagsbordet sulten. Jeg forstår ikke meningen med å spise hvis det ikke er for å spise seg mett.

Enig. Jeg har ei venninne som er utrolig småspist, og som beregner mengden ut fra hva hun selv spiser.

- Når vi er hjemme hos foreldrene våre irriterer det meg at ingen er med å hjelper til, feks med å ta av bordet, hente mer vann når det er tomt osv, i stedetfor må mor i huset løpe frem og tilbake fra kjøkkenet mens de andre later til å være på fin restaurant..

Hvis foreldrene dine har invitert folk på middag, er de verter og de andre er gjester. Når jeg er gjest hos andre hjelper ikke jeg til heller (i hvert fall ikke uten å spørre først), like lite som jeg forventer hjelp når jeg er vertinne selv. Gjestene skal slappe av og kose seg.

[Gjest Imsdal]

Hvis foreldrene dine har invitert folk på middag, er de verter og de andre er gjester. Når jeg er gjest hos andre hjelper ikke jeg til heller (i hvert fall ikke uten å spørre først), like lite som jeg forventer hjelp når jeg er vertinne selv. Gjestene skal slappe av og kose seg.

Vi er der kanskje hver 3. helg, og da er vi fra fredag kveld til søndag ettermiddag, så vi er vel kanskje mer enn bare gjester - og da synes jeg man absolutt skal hjelpe til, det er jo nærmeste familie og jeg kan ikke akkurat kalle mamma for en vert, og meg selv som gjest...Det er snakk om nærmeste familie. Bra vi er forskjellige

[Gjest Stjernedryss]

Bordskikk og rutiner blir litt forskjellige ting jeg. Bordskikk går på det å ikke snyte seg i servietten, sitte pent ved bordet, takke for maten osv..mens å hjelpe til å rydde av, møte opp til middag osv går mer på individuelle regler.

[Jade]

Det kommer gjerne an på om man er familie/slekt eller om man er i mer formelle selskaper.

Uansett så blir jeg kjempeglad hvis noen kommer inn på kjøkkenet med en stabel tallerkener som er avskrapte (jeg kan gjerne ta de inn i oppvaskmaskinen selv). Heller det enn at 30 stk kommer inn med hver sin fulle tallerken og plasserer de over hele kjøkkenet. Eller at jeg må gå 15 ganger inn og ut. Men hvis man kommer inn med tallerkenene og skal gi meg de i neven, kan de likså godt la være. Uansett så forventer jeg ingenting, men blir positivt overrasket, hvis noen hjelper.

[Arkana]

Da jeg var liten hadde vi følgende regler:

- Middag spises alltid i spisestuen. Jeg kan ikke huske en eneste gang vi spiste i stuen. Middagen var et viktig felles måltid man ikke skulle spise mens man stirret tomt på TV'en, i stedet snakket vi sammen om dagen vår, hadde spørreleker e.l. og det var alltid veldig hyggelig.

- Kniven skal ikke i munnen.

- Kniven og gaffelen skal holdes riktig.

- Ingen albuer på bordet.

- Ingen forsyner seg før alle har satt seg ned.

- Ingen begynner å spise før alle har forsynt seg.

- Ingen forlater bordet før alle har spist.

- Etter måltidet takker man for maten.

Vi var imidlertid ikke tvunget til å spise noe som helst, men det ble heller ikke laget flere enn én rett. Jeg synes ikke mat skal være tvang. En ting er å mene at alt skal smakes på, men jeg tror ikke man får noe godt forhold til mat om man blir tvunget til å spise det mot sin vilje.

Tror nok vi kommer til å innføre de fleste av disse reglene for våre barn når det blir aktuelt. Jeg stusser ofte når jeg f.eks. er på restaurant eller spiser middag hos andre og ser voksne mennesker som åpenbart ikke har det jeg ser på som normal brodskikk. Det er ikke noe særlig å se folk som skjærer opp all maten i småbiter og så bare skyfler den inn i munnen med gaffelen i høyre hånd mens de må støtte hodet sitt med venstre hånd, raper høyt ved bordet (jada, jeg vet om familier hvor dette er helt normalt, og ikke unnskylder de seg etterpå heller) eller begynner å gafle i seg maten før sistemann har forsynt seg. Slike ting gjør ikke akkurat måltidet hyggelig.

Endret 16. april 2009 av Arkana

[Gjest Gjest_pasta_*]

Bryr meg ikke om folk lager litt lyd hvis de nyter maten. Irriterer meg mye mer over de som sitter og pirker og peller i maten - og "ikke liker" selv om de ikke har smakt.

Hater når voksne mennesker kommenterer hva andre spiser, i kantina osv - selv om pålegget lukter fisk så er det utrolig frekt å si "æsj" til andres mat!

Etter at jeg jobbet som servitør har jeg også begynt å irritere meg over mennesker som avslutter middagen med en uryddig tallerken...men jeg skjønner at jeg ikke kan forvente at alle legger kniv og gaffel på "5 på halv 5"...

[summerrain]

-Jeg hater når folk snakker med mat i munnen.

-Når folk smatter/slurper i seg maten.

-Når folk spiser som om det skulle være en konkurranse hver gang og går fra bordet før alle er ferdige.

-Folk som ALLTID skal ha en samtale om hvilket dyr det er vi spiser. -Utrolig unødvendig.

-Folk som sier "æsj" eller "Hva er DET??" til det andre spiser, utrolig frekt.

-Folk som ikke liker mat uansett om de aldri har spist det. Voks opp.

Jeg mister matlysten utrolig lett så når folk smatter eller prater med mat i munnen klarer jeg ikke spiser mer.. Hater også å høre på når andre spiser, er noe med det jeg ikke takler:P