Mye trøbbel med gjestelisten

[Vanija]

Tidligere tittel på tråden:

Invitere god, gammel venninne som jeg egentlig har mistet kontakten med?

Da jeg vokste opp (ca. 3-17 år, er 19 nå) hadde jeg verdens beste venninne. Vi hang sammen i tykt og tynt, år etter år. Siden det var svært få jenter i nabolaget mitt, var det naturlig å dele hverdagene med henne. Jeg har ikke tall på hvor mange gode minner vi har sammen, og hvor få dårlige vi har.

Men så skjedde det som alle opplever, vi begynner å vokse opp. Siden jeg er to år eldre, begynte jeg på ungdomsskolen før henne. Jeg fikk nye venner, og måtte begynne å disponere tiden mellom de nye og henne. Kontakten ble litt redusert, men vennskapet var fremdeles veldig sterkt. To år etter begynte hun på ungdomsskolen også, og ting ble enda bedre. Så startet jeg på videregående, og det var da ting begynte å skjære seg. Hun flyttet, men ikke langt bort. Jeg fikk meg kjæreste og nye venner. Hun fikk nye venner. Vi fikk begge en travel hverdag, og så hverandre svært sjeldent.

Vi har aldri kranglet. Vennskapet vårt ble heller aldri avsluttet ved en krangel. Vi bare gled fra hverandre. Det er vondt og sårt ennå. Vi møtes innimellom, og da er det som om vi aldri vokste opp. Vi ler av alt vi gjorde som barn. Vi kan snakke i evigheter om alle de gamle minnene vi deler. "Gamle minner" - det kommer aldri noen nye. Vi finner aldri på noe sammen lengre. Jeg har nå flyttet for å studere, og vi møtes kanskje 1 gang hvert halve år.

Så til hovedpoenget:

Jeg skal gifte meg neste år, og lurer på om jeg skal invitere henne eller ikke. Sist jeg snakket med henne var i slutten av september 08, og før det januar 08. Vi har ingen kontakt per. sms eller msn. Vi har ikke kontakt overhodet, bortsett fra når vi tilfeldigvis møter på hverandre.

Og om jeg da velger å invitere henne, det blir litt dumt dersom jeg aldri hører noe fra henne etter bryllupet?

Hva ville dere gjort?

(Beklager at innlegget er rotete skrevet.)

Endret 9. april 2009 av Vanija

[Pjukset]

Selv om man mister kontakten så betyr det ikke at man mister båndet man har. Jeg har sterke bånd med mennesker jeg knapt ser 1 gang i året, men de betyr fortsatt enormt mye for meg.

Utfra det jeg leser så betyr denne personen veldig mye for deg, og omvendt. Jeg ville helt klart invitert henne i bryllupet

[juliane]

Jeg syns du skal invitere henne, et bryllup er jo en flott anledning til å nettopp se igjen gamle venner som har betydd mye for en, men som man ikke ser i hverdagen. Du sier jo selv at dere oppfører dere helt som før når dere en sjelden gang treffes, så da vil jeg tro begge to kommer til å syns det er hyggelig å treffes i bryllupet. Og kanskje det kan være det lille initiativet dere trenger for å gjenoppta kontakten?

[kinkeline]

Jeg ville absolutt invitert henne jeg også. Jeg tror hun kanskje ville følt seg litt såret faktisk hvis du hadde unngått å dele en så viktig ting med henne. Og 2 år er ikke så lenge hvis det er så lang tid det har gått siden dere begynte å gli litt fra hverandre.

Inviter henne og kos dere begge to.

[Vanija]

Vi begynte å skli fra hverandre allerede som 13 åringer, og i dag er det ingen kontakt. Men som dere sier, vi har har et veldig sterkt bånd, det vises bare ikke lenger. Hvertfall er jeg fremdeles veldig knyttet til henne. Hun var tross alt den beste venninnen min gjennom hele barndommen. Det eneste som bekymrer meg litt er om hun fremdeles føler det samme, eller om hun bare har gått videre.. (nå fikk jeg det nesten til å høres ut som om vi har vært sammen ) Vi har alltid kjøpt eller laget julegaver til hverandre, men da jeg spurte henne sist jul, var alt jeg fikk til svar: "Tja, er det nødvendig, da?"

Endret 8. april 2009 av Vanija

[Gjest god eller gammel]

Du kan jo invitere henne og se om hun takker ja, hvis hun ikke gjør det er nok dette vennskapet over. Og det er som regel tiden og avstanden som er årsaken til det, ikke noe personlig.

[Gjest Gjest_Tweak_*]

Jeg har bodd langt borte fra mine beste barndomsvenner i flere år, vi snakket av og til på msn, noen ganger sms og veldig sjelden på telefonen. Vi treftes kun de gangene jeg var hjemme, kanskje tre ganger i året. Og da sjelden på tomannshånd, heller som en stor gjeng (en skal jo prøve å treffe så mange som mulig på utrolig kort tid...).

Men det som er så spesielt med mine gode venninner er at de gangene vi setter oss ned sammen på tomannshånd og begynner å skravle, så er det som om det var en uke siden sist og ikke mange måneder! Det er så herlig!

Og det er dette som gjør at vennskapet er så sterkt. Tid og avstand kan ikke gjøre båndet svakere.

Jeg synes absolutt du skal invitere venninnen din i bryllupet!

[Jade]

Har selv bedt en barndomsveninne i bryllupet. Vi har ikke hatt kontakt på nesten 15 år, annet enn brev og litt mail, pga avstand. Ble kjempeglad når hun takket ja!

[Vanija]

Vel, da var navnet hennes oppført på gjestelisten. Så håper jeg det ordner seg, og at dette er muligheten til å gjenoppta kontakten. Takk for svar!

Jeg sitter her og sliter litt med andre på gjestelista også. Det skal jammen ikke være lett når flere viktige personer i familien ikke er på talefot, og heller ikke har vært det de siste 8 årene.. Hva gjør du når moren din ikke kommer overens med din bestemor og to av dine tanter (altså hennes svigermor, svigerinne og søster) og konflikten er så dyptliggende og vond at det ikke lenger er mulig å løse problemene? Selv er jeg ikke innblandet og har et helt greit forhold til mine to tanter og bestemor, til tross for at det ikke er et like "varmt" forhold som de fleste har.

Jeg vil selvsagt ta hensyn til min mor i denne situasjonen. Jeg har også lyst til å invitere de resterende tanter og onkler som ikke er innblandet i denne konflikten, men er veldig redd for hva min bestemor og tanter kommer til å tenke om meg da.. siden jeg ikke er en del av konflikten..

Dette er problemer som ikke kan legges til side for denne ene dagen. Og jeg vet at både min mor, mine tanter og bestemor ønsker å delta i bryllupet.

Var det noen som forstod det i det hele tatt?

Huff. Jeg begynner å bli passe lei denne gjestelista nå

[Pjukset]

Jeg syns det er leit at voksne mennesker ikke kan legge sine uenigheter til side for en dag - på din bryllupsdag. Jeg syns det er vanvittig egoistisk.

DU skal ikke ta noen hensyn når du inviterer til bryllup, du skal invitere de du selv ønsker skal komme.

[Vanija]

Jeg syns det er leit at voksne mennesker ikke kan legge sine uenigheter til side for en dag - på din bryllupsdag. Jeg syns det er vanvittig egoistisk.

DU skal ikke ta noen hensyn når du inviterer til bryllup, du skal invitere de du selv ønsker skal komme.

Jeg har et helt greit forhold til disse personene som det gjelder.. men ikke stort mer enn det. Jeg vet hvor dårlig de har behandlet min mor, og velger derfor å stå på hennes side i denne saken. Til tross for dette kan jeg fint oppholde meg i samme rom som dem, uten at det er ubehagelig for noen av oss. Dette er en konflikt som startet allerede før jeg ble født, og jeg ser derfor ikke helt grunnen til at jeg skal blande meg inn i den nå. Jeg er også litt konfliktsky.

Det som er problemet da, er at mine to tanter og bestemor vil ta det for gitt at de skal i bryllup neste sommer. Det vil ikke falle dem inn at jeg kanskje ikke ønsker dem der etter alt de har gjort mot moren min..

Jeg aner ikke hvordan jeg skal lage denne lista.. Skal jeg bare invitere de nærmeste søskenbarna, som jeg også ser som venner? Jeg tenker også på å invitere en tante og en onkel fra hver side.. men igjen; jeg er redd for reaksjonene, og om dette vil føre til at den 20 år gamle konflikten vil overføres til meg..

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Familie kan være noe herk.

Jeg skulle virkelig ønske at alle problemer kunne blitt glemt - bare for en dag.

[Vanija]

Hva ville dere gjort?

[Rosalie]

Hva ville dere gjort?

Nå kjenner ikke jeg situasjonen din mer enn du har skrevet, men jeg ville invitert alle dersom det var noe jeg egentlig ville, og gitt de beskjed om at jeg forventet at de oppførte seg som voksne folk. Ville jeg ikke invitere tantene mine, hadde jeg enkelt latt være. Å ikke invitere bestemor er vel vanskeligere, siden det er direkte linje ned til deg. Inviterer du de ikke, blir du en del av konflikten.

[Pjukset]

Jeg aner ikke hva som har skjedd som gjør at de har et anstrengt forhold, men du må huske at dette ikke er din konflikt.

Inviterer de du ønsker skal komme i bryllupet, ikke tenk på andre sine følelser. Det er din dag!

[Gjest Tokidoki]

Jeg hadde tatt en telefon til min mor og forklart situasjonen. Dersom min mor da hadde satt seg på bakbeina og sagt at hun ikke kom om de gjorde hadde jeg droppet dem, dersom min mor derimot sa at jeg skulle invitere dem hadde jeg gjort det.

[Vanija]

Takk for svar!

Nå kjenner ikke jeg situasjonen din mer enn du har skrevet, men jeg ville invitert alle dersom det var noe jeg egentlig ville, og gitt de beskjed om at jeg forventet at de oppførte seg som voksne folk. Ville jeg ikke invitere tantene mine, hadde jeg enkelt latt være. Å ikke invitere bestemor er vel vanskeligere, siden det er direkte linje ned til deg. Inviterer du de ikke, blir du en del av konflikten.

Jeg ønsker ikke å ha disse tantene i bryllupet. Stort sett ut fra hvordan de har behandlet, og fremdeles behandler min mor. Denne konflikten har har aldri innvolvert meg direkte, men man kan jo ikke unngå å bli trukket inn når man er datter av den ene i konflikten. Jeg vet også at disse tantene har gjør alt de kan for å få meg og mine søsken "med på laget" mot min mor, noe som provoserer veldig. Jeg har hatt en periodevis tøff barndom på grunn av dette, og særlig da på grunn av min bestemor som viser null interesse for meg og mine søsken. De andre barnebarna får alltid mer oppmerksomhet, være med på turer, penger o.l, mens hun aldri har husket på min bursdag, invitert meg med på hytteturer (når hele resten av slekta har dratt) eller oppfordret til noe som helst kontakt. Det skal også sies at vi bor ca. 200 meter fra hverandre.

Men jeg kommer til å invitere mine besteforeldre, men bare fordi de er pliktgjester. Jeg håper og tror ikke kommer til å komme pga. dårlig helse, men skulle de dukke opp, vil det faktisk være slik at min mor hadde dratt.

Jeg hadde tatt en telefon til min mor og forklart situasjonen. Dersom min mor da hadde satt seg på bakbeina og sagt at hun ikke kom om de gjorde hadde jeg droppet dem, dersom min mor derimot sa at jeg skulle invitere dem hadde jeg gjort det.

Hun har allerede satt seg på bakbeina. Dette er noe jeg har stor forståelse for, da hun har slitt veldig psykisk etter alle disse årene med trakkasering.

Min far har tre søstre. Den ene er i konflikten. Den andre har jeg svært lite kontakt med, og den tredje har jeg veldig lyst til å invitere, siden hun alltid har vært en del av og engasjert i livet mitt.

Min mor har også tre søsken. Hun ene er i konflikten, og derfor uaktuell, han andre er så fjern at jeg knap har snakket med ham, og hun tredje er en selvskreven gjest(!)

Jeg vet at alle tanter og onkler forventer å bli invitert, til tross for liten kontakt eller konflikten.

Denne familien "elsker" konflikter, og blåser hver minste uenighet helt ut av proposjoner. Reaksjonene kommer til å bli mange og vonde, og jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å takle dette, når jeg allerede er fullstendig utslitt av denne evige krangelen. Jeg er også redd dette skal gå utover mine to yngre søsken, slik det alltid har vært tidligere.

Skal jeg bare invitere disse to tantene (+onkler) som jeg har god kontakt med uten å ta noe hensyn? Og i såfall, har noen noen gode tips på hvordan jeg skal takle reaksjonene, baksnakkingen og de stygge blikkene?

Endret 10. april 2009 av Vanija

[Pjukset]

Ja, inviter de tantene du har god kontakt med og la være å inviter de andre. Hvis jeg skal gifte meg kommer jeg ikke til å invitere noen fra pappa sin side, men alle på mamma sin side. Ikke pga konflikter, men fordi jeg har ingenting med noen av de på pappa sin side å gjøre. Ikke vær redd for å forskjellsbehandle, det er din dag og da skal du invitere de du selv ønsker, ikke det andre forventer

[Vanija]

Ja, inviter de tantene du har god kontakt med og la være å inviter de andre. Hvis jeg skal gifte meg kommer jeg ikke til å invitere noen fra pappa sin side, men alle på mamma sin side. Ikke pga konflikter, men fordi jeg har ingenting med noen av de på pappa sin side å gjøre. Ikke vær redd for å forskjellsbehandle, det er din dag og da skal du invitere de du selv ønsker, ikke det andre forventer

Det er jo egentlig forskjellsbehandling jeg og mine to yngre søsken har blitt utsatt for i alle år, både fra tanter og besteforeldre. Kanskje dette kan være min form for hevn.. hehe

Takk.. det var faktisk ikke mer enn den setningen "ikke vær redd for å forskjellsbehandle" som satte det hele i perspektiv. Nå har jeg også et svar å komme med når kritiseringen starter.. Det er jo bare til å trekke opp alle de utallige gangene de har utelatt meg fra fjellturer, båtturer, teltturer, bursdagsfeiringer, grilling, konfirmasjoner (osv)..

TAKK PJUSKET! :D

Endret 10. april 2009 av Vanija

[Pjukset]

Det er jo egentlig forskjellsbehandling jeg og mine to yngre søsken har blitt utsatt for i alle år, både fra tanter og besteforeldre. Kanskje dette kan være min form for hevn.. hehe

Takk.. det var faktisk ikke mer enn den setningen "ikke vær redd for å forskjellsbehandle" som satte det hele i perspektiv. Nå har jeg også et svar å komme med når kritiseringen starter.. Det er jo bare til å trekke opp alle de utallige gangene de har utelatt meg fra fjellturer, båtturer, teltturer, bursdagsfeiringer, grilling, konfirmasjoner..

TAKK PJUSKET! :D

Værsågo', og ha et vidunderlig bryllup!

[Gjest Gjest]

Hva ville dere gjort?

Har noe av den samme problemstillingen selv. Min mor er overhode ikke på talefot med mine eldre søsken, og dette har skapt en del frustrasjon hos meg ang. gjesteliste. Mamma har sagt hun ikke vil komme om jeg inviterer mine søsken. Jeg er ikke en del av konflikten de har seg imellom og har bestemt meg for å invitere alle, så får de komme de som vil. Forhåpentligvis klarer de å oppføre seg denne ene dagen!