Søsteren min er en jævel!

[Gjest ts]

Kanskje hardt å si det, men akkurat nå så mener jeg det.

Jeg er 19 år, min søster er 17. For to år siden hadde jeg en vanskelig periode, noe som blant annet førte til at jeg kuttet meg selv. Kuttingen har jeg sluttet med, noe jeg selv er stolt av. Arrene bærer jeg dessverre med meg videre. Min søster snakker nedlatende til meg, senest i dag hvor hun tok opp denne perioden i livet mitt. For meg er det belastende og nedverdigende å høre at min egen søster sier slikt til meg. Når vi diskuterer noe som vi er uenig i tar hun alltid opp dette med at jeg kuttet meg selv. Jeg trodde at min søster kanskje hadde forstått litt at det å kutte seg ikke er noe man gjør fordi at man vil det, ei heller at det er for oppmerksomhet.

Hun tar også opp ting som har med min barndom å gjøre, det at jeg ikke hadde så mange venner på skolen, og det at jeg er homofil.

Det virker også som om hun sprer en del rykter om meg blant vennene sine, snakker om ting som jeg har gjort, sagt osv.

Dette ble bare et surrete innlegg, men følte for å skrive litt.

Spørsmålet mitt er om det er noen som vet hva jeg kan gjøre med situasjonen? Mest av alt har jeg lyst til å banke litt vett i skallen hennes, men det kan jeg selvsagt ikke gjøre. Forsøker å prate med henne på en rolig måte, men da kommer hun altså med nedlatende kommentarer. Så, hva gjør jeg? Hvordan forklarer jeg henne at jeg får det vondt når hun sier slikt til meg, og hvordan kan jeg få henne til å forstå at den kuttingen er noe som jeg angrer veldig på og som er en periode i livet mitt som jeg skammer meg over?

[Gjest Gjest]

Kanskje hardt å si det, men akkurat nå så mener jeg det.

Jeg er 19 år, min søster er 17. For to år siden hadde jeg en vanskelig periode, noe som blant annet førte til at jeg kuttet meg selv. Kuttingen har jeg sluttet med, noe jeg selv er stolt av. Arrene bærer jeg dessverre med meg videre. Min søster snakker nedlatende til meg, senest i dag hvor hun tok opp denne perioden i livet mitt. For meg er det belastende og nedverdigende å høre at min egen søster sier slikt til meg. Når vi diskuterer noe som vi er uenig i tar hun alltid opp dette med at jeg kuttet meg selv. Jeg trodde at min søster kanskje hadde forstått litt at det å kutte seg ikke er noe man gjør fordi at man vil det, ei heller at det er for oppmerksomhet.

Hun tar også opp ting som har med min barndom å gjøre, det at jeg ikke hadde så mange venner på skolen, og det at jeg er homofil.

Det virker også som om hun sprer en del rykter om meg blant vennene sine, snakker om ting som jeg har gjort, sagt osv.

Dette ble bare et surrete innlegg, men følte for å skrive litt.

Spørsmålet mitt er om det er noen som vet hva jeg kan gjøre med situasjonen? Mest av alt har jeg lyst til å banke litt vett i skallen hennes, men det kan jeg selvsagt ikke gjøre. Forsøker å prate med henne på en rolig måte, men da kommer hun altså med nedlatende kommentarer. Så, hva gjør jeg? Hvordan forklarer jeg henne at jeg får det vondt når hun sier slikt til meg, og hvordan kan jeg få henne til å forstå at den kuttingen er noe som jeg angrer veldig på og som er en periode i livet mitt som jeg skammer meg over?

Ikke enkelt det der. Første tanken jeg hadde, var om du kanskje skrev et brev til henne, der du har muligheten til å skrive ned absolutt alt du mener uten å bli avbrutt av nedlatende holdning og kommentarer.

"Ulempen" er at hun da har noe "håndfast" hun kan spre rundt seg med. Type, "se hva søsteren min skrev"

Ønsker deg uansett lykke til :-)

[Gjest Gjest]

Det høres ut som søsteren din er en veldig lite sensitiv person med liten evne til å sette seg inn i andres følelsesliv. Tror ikke det er så stor mulighet for at hun kan fobedre seg. Foreslår at du bare har minimal kontakt med henne for å beskytte deg selv. Og vær enig med deg selv om at de gangene du møter henne så har ikke ordene hennes noen betydning for deg. Mennesker som henne vil aldri klare å få et nært og givende forhold til andre mennesker. Synd for henne, men ikke ditt problem.

[Gjest ts]

Det høres ut som søsteren din er en veldig lite sensitiv person med liten evne til å sette seg inn i andres følelsesliv. Tror ikke det er så stor mulighet for at hun kan fobedre seg. Foreslår at du bare har minimal kontakt med henne for å beskytte deg selv. Og vær enig med deg selv om at de gangene du møter henne så har ikke ordene hennes noen betydning for deg. Mennesker som henne vil aldri klare å få et nært og givende forhold til andre mennesker. Synd for henne, men ikke ditt problem.

Dessverre tenker jeg det samme. Hun er veldig stygg i ordbruken sin, ikke bare mot meg, men også mot moren vår. Hun kaller f.eks. moren vår for "horunge", "fitte", "idiot", "jævel", "feite jævel", "hora". Hun griner ofte når hun ikke får viljen sin. Dersom man skal stille henne et spørsmål, så blir hun hissig, skriker, roper "hold kjeft", noe som fører til at det er vanskelig å fortelle henne noe viktig. For meg virker det som om hun har et psykisk problem, i alle fall et atferdsproblem, og det går ut over meg.

Vi har i utgangspunktet lite kontakt, men etter denne påskeferien blir nok kontakten enda mindre.

[Gjest ts]

Ikke enkelt det der. Første tanken jeg hadde, var om du kanskje skrev et brev til henne, der du har muligheten til å skrive ned absolutt alt du mener uten å bli avbrutt av nedlatende holdning og kommentarer.

"Ulempen" er at hun da har noe "håndfast" hun kan spre rundt seg med. Type, "se hva søsteren min skrev"

Ønsker deg uansett lykke til :-)

Har tenkt på det samme, men er redd for at hun kan utnytte det på en eller annen måte, f.eks. som du sier, spre rundt seg med det. Kanskje noen andre kunne ha fått henne til å forstå? Kunne jeg ha kontaktet noen på skolen hennes, f.eks. helsesøster eller noe? Noen som kunne ha pratet med henne, om det er noe som plager henne, noe som gjør at hun oppfører slik hun gjør.

[Queen B]

Det høres ut som søsteren din er en veldig lite sensitiv person med liten evne til å sette seg inn i andres følelsesliv. Tror ikke det er så stor mulighet for at hun kan fobedre seg. Foreslår at du bare har minimal kontakt med henne for å beskytte deg selv. Og vær enig med deg selv om at de gangene du møter henne så har ikke ordene hennes noen betydning for deg. Mennesker som henne vil aldri klare å få et nært og givende forhold til andre mennesker. Synd for henne, men ikke ditt problem.

Signerer denne!

Selv om man er familie, er det ikke dermed sagt at man må like hverandre eller finne seg i slik idiot oppførsel fra henne. Hun har sikkert sine egne psykiske issues og tar det utover deg og din mor. Distanser deg fra henne og unngå kontakt om mulig. Du får en klem av meg!

[Gjest Gjest]

Jeg har en slik søster. Det er ikke mye korselig.

Nå er jeg en god del år eldre en deg nå. (slutten av 20 årene)

Men har vært igjennom en prosessen da vi var i slutten av tennåra og begynnelsen av 20 årene.

Hva jeg gjorde var å holde meg unna henne. Ha mine egne venner og ikke involvere henne i mine venner, mine gjøremål, mitt liv rett og slett mens jeg bodde hjemme. Etter at jeg flyttet for meg selv da jeg var 22 brøt jeg all kontakt.

Virket ikke som hun ville eller øsket å bli voksen. Var mest opptatt av å kritisere og skape uhygge overalt. På en måte for å få oppmerksomhet, være i sentrum, selv om det var en neggativ sentrum. Det viktigste virket som å være den som fikk "mest oppmerksomhet". Selv om det var neggativ oppmerksomhet.

Svært egosentrisk og virket ikke som hadde emne til å ønske å forstå eller forstå andre en seg selv, sine egne følelser, tanker og ideer. For andres begydde ingenting. Er noen som bare er slik. Aner ikke grunnen til det.

Vi har jo helt lik oppdragelse og famileting, alikevel er vi svært forskjellige.

For din egen del er det nok best å forsøke holde avstanden så langt unna som mulig. Og ikke involver henne i noe som har med dine ting og gjøremål å gjøre.

HUN må skjønne selv at HUN trenger hjelp, andre kan fortelle ting til henne men det må være hennes eget valg å se at hun event. trenger hjelp. Ellers er hun neppe motakelig for slike ting.

Men hun har blidt mer voksen med årene og ting går bedre nå har jeg hørt.

Men jeg drøyer ennå med å ta kontakt, siden jeg ikke orker å ha for mye av det så nært inn på livet igjen.

[Gjest Gjest]

Dessverre tenker jeg det samme. Hun er veldig stygg i ordbruken sin, ikke bare mot meg, men også mot moren vår. Hun kaller f.eks. moren vår for "horunge", "fitte", "idiot", "jævel", "feite jævel", "hora". Hun griner ofte når hun ikke får viljen sin. Dersom man skal stille henne et spørsmål, så blir hun hissig, skriker, roper "hold kjeft", noe som fører til at det er vanskelig å fortelle henne noe viktig. For meg virker det som om hun har et psykisk problem, i alle fall et atferdsproblem, og det går ut over meg.

Vi har i utgangspunktet lite kontakt, men etter denne påskeferien blir nok kontakten enda mindre.

Høres, for å være helt ærlig, ut som om hun faktisk trenger å få litt vett banket inn i skallen, slik du skrev.

Eventuelt vente til hun muligens er litt mer moden?

[Gjest ts]

Høres, for å være helt ærlig, ut som om hun faktisk trenger å få litt vett banket inn i skallen, slik du skrev.

Eventuelt vente til hun muligens er litt mer moden?

Lurer på når hun blir moden. Hun har hatt denne oppførselen i flere år nå. Først trodde jeg at det var fordi hun kom i puberteten og sånt, men nå er hun 17 år, så skulle tro at hun hadde fått rast litt fra seg. Men hun er uforskammet, kommer med ekle kommentarer, forlange at vi andre skal stå på pinne for henne. Hun skriker hver gang hun ikke får viljen sin, og det synes jeg er rart av en 17 år gammel jente å gjøre. Har mange ganger lurt på om hun har en eller annen psykisk lidelse, noe må det jo være.

Synes synd på mine foreldre som bor sammen med henne til daglig. De finner seg i mye for husfredens skyld.

[Ethereal]

Ikke konkluder med at hun har en psykisk lidelse bare fordi hun oppfører seg som en drittunge og er 17 år gammel. Dette er helt normalt. Forhåpentlig vokser hun det av seg.

Likevel er det jo ikke hyggelig å få høre slike ting. Hvis jeg var deg ville jeg hatt minimal kontakt med henne og ventet til hun ble eldre. Du skal ikke se bort i fra at hun er fullstendig forandret om 2 år. Og da er det jo trist å ikke ha kontakt med henne pga det som skjedde i tenårene.

Har du snakket med foreldrene dine om dette?

[Gjest Gjest]

Det kan hende hun trenger ekstra lang tid på å komme ut av puberteten. Enkelte modner ikke før de er 20 eller mer.

Men så kan det jo også hende at hun rett og slett er en drittsekk som ikke bryr seg om andre enn seg selv.

Uansett er oppførselen hennes uakseptabel, og du bør ikke finne deg i det. Når hun starter med drittslengingen så må du prøve å lukke ørene, ikke begi deg inn på diskusjoner med henne, det fører neppe noen vei. Kjør ignoreringsmetoden. Er hun riktig ille så går du bare ut. Ikke i sinne eller frustrasjon, men med et smil om munnen og et blidt "stikker ut en tur" eller "går på rommet mitt og leser ei god bok jeg". På den måten fratar du henne makten hun har over deg. Og ellers så sørger du for å ha minimal kontakt med henne, hold all nødvendig kontakt på et overflatisk og høflig nivå fra din side, sånn at hun ikke får mer å bruke mot deg senere.

Lykke til!

[Gjest Gjest_hmm_*]

Lurer på når hun blir moden. Hun har hatt denne oppførselen i flere år nå. Først trodde jeg at det var fordi hun kom i puberteten og sånt, men nå er hun 17 år, så skulle tro at hun hadde fått rast litt fra seg. Men hun er uforskammet, kommer med ekle kommentarer, forlange at vi andre skal stå på pinne for henne. Hun skriker hver gang hun ikke får viljen sin, og det synes jeg er rart av en 17 år gammel jente å gjøre. Har mange ganger lurt på om hun har en eller annen psykisk lidelse, noe må det jo være.

Synes synd på mine foreldre som bor sammen med henne til daglig. De finner seg i mye for husfredens skyld.

jeg var ikke ferdig med opprør/finnemeg selv/pubertet før jeg var 22. dety kan være bare det med henne, så ikke avskriv henne fullstendig. vær voksen, si til henne at du ikke tolererer hvordan hun behandler deg, at du kommer til å fjerne deg litt fra henne en stund for å beskytte deg selv, men at di er glad i henne. ofte virker litt "hyggelig pedagigosk omvendt psykologi", å være bestemt hyggelig.

du veit vel egentlig sannheten om at du kutta deg? si det til henne kanskje, kanskje hun også reagerer sånn fordi hun er bekymra for deg??? hun er veldig ung

[Gjest Gjeste Blondie65]

Du må vise henne at oppførselen hennes ikke er akseptabel. Neste gang hun tar opp et tema som du ikke vil snakke om si det en gang. Dersom hun fortsetter, reis deg og gå vekk. Neste gang hun bruker stygge ord om din mor, si at du synes det er respektløst og at det vil du ikke høre på og gå vekk.

Snakk med din mor og far om oppførselen hennes. Det er deres jobb å oppdra henne og sette grenser så lenge hun bor under deres tak. Si hva din plan er når hun fortsetter med uakseptabel oppførsel og spør dem om de kan støtte dette ved å handle likedan.

Hvis de ikke kan eller vil støtte deg på dette så vil likevel en normal 17 åring forstå ganske så kjapt at de snakker til seg selv og ikke til andre dersom personen de snakker med går vekk.

Et annet alternativ som krever litt mer av deg er å spørre henne hvorfor hun er så interessert i denne kuttingen. Hvis ikke hun kan komme opp med et bedre svar enn at hun bare liker å snakke om det så får du si at du ikke vil snakke mer om det nå. Det samme gjelder kalling av navn. Hvorfor sier hun så stygge ting om sin mor?

[Picatchu]

Jeg er helt enig i det mange andre har skrevet her, ignorer henne så langt det er mulig.

Det er ikke deg det er noe galt med, det er henne, men det må hun desverre forstå selv, nytter ikke å "banke vett" inn i andre.

Ikke svar henne med frekke kommentarer når hun oppfører seg slik du beskriver, bare la henne være luft for deg, selv om det selvfølgelig er lettere sagt en gjort.

Det er nok ikke bare deg hun er slik mot, og en dag kommer hun til å møte seg selv i døren.

Du får bare tenke at dette faktisk er et mye større problem for henne en for deg, hun skal leve med seg selv, mens du "bare" må tåle henne når dere treffes.

Det er min strategi når jeg møter mennesker med lignende issues, verst for dem som skal leve med seg selv resten av livet.

[Gjest ts]

Du må vise henne at oppførselen hennes ikke er akseptabel. Neste gang hun tar opp et tema som du ikke vil snakke om si det en gang. Dersom hun fortsetter, reis deg og gå vekk. Neste gang hun bruker stygge ord om din mor, si at du synes det er respektløst og at det vil du ikke høre på og gå vekk.

Snakk med din mor og far om oppførselen hennes. Det er deres jobb å oppdra henne og sette grenser så lenge hun bor under deres tak. Si hva din plan er når hun fortsetter med uakseptabel oppførsel og spør dem om de kan støtte dette ved å handle likedan.

Hvis de ikke kan eller vil støtte deg på dette så vil likevel en normal 17 åring forstå ganske så kjapt at de snakker til seg selv og ikke til andre dersom personen de snakker med går vekk.

Et annet alternativ som krever litt mer av deg er å spørre henne hvorfor hun er så interessert i denne kuttingen. Hvis ikke hun kan komme opp med et bedre svar enn at hun bare liker å snakke om det så får du si at du ikke vil snakke mer om det nå. Det samme gjelder kalling av navn. Hvorfor sier hun så stygge ting om sin mor?

Jeg pratet med mine foreldre om dette mange ganger. Jeg har blant annet sagt at de kanskje burde snakke med noen, og snakke sammen. Men det skjer ikke. Virker ikke som om de har lyst til å blande inn noen andre (noe jeg kan forstå).

Hvorfor hun sier så stygge ting til mamma, det vet jeg ikke. Hun har absolutt ingen grunn til det. Min søster er heldig, hun får det hun trenger, penger når hun spør om det, hun blir kjørt hot og dit. Likevel kaller hun vår mor for horunge, fitte og det som verre er, daglig.

[Gjest Gjest_trine_*]

Hei!

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått.

Men det første jeg vil si er at du ikke skriver brev. Om du gjør det så må du iallefall stille henne i et såpass "dårlig" lys at hun ikke tør å vise det til vennene sine ettersom det vil gjøre henne mer vondt enn godt. Du kan også skrive i brevet at hun bør søke profesjonell hjelp for det er tydelig at hun har en psykisk lidelse. Søk på nettet og se om du finner en sykdom som passer til henne. Hadde jeg vært henne så ville jeg aldri vist brevet videre til vennene mine der det står at jeg bør søke profesjonell hjelp og det står en rekke argumenter om hvorfor.

En annen ting du kan gjøre når dere har en diskusjon og hun tar å begynner med det selvskadingsgreiene dine. Er at du spør henne om det er umulig for henne å ha en saklig diskusjon, at hun alltid må dra fram feil en person har gjort for å vinne diskusjon. Si at det er det mest patetisk du vett om, og spør om hva selskadingen har med saken, for i hver diskusjon dere har drar hun dette inn i bildet.

Er hun av den sykeste sorten der du må være jævelig for å få respekt så kan du bruke noe drit om henne når hun kommer med selvskadingsargumente sitt og legge på en latter slik du ler av henne. Det sårer. Noen personer må du kjøre hardt mot hardt for at de skal la deg være i fred.

[Gjest Gjest_trine_*]

Kom borti en knapp så fikk ikke skrevet alt:)

Det er mye du kan si tilbake, kjeft på henne hvordan hun snakker til moren din.

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Det siste alternative ville jeg prøvd å unngått om mulig, for det er tydelig at hun ikke har det noe bra med seg selv, så det er jo synd i henne. Men vet at noen personer faktisk er bare onde og da fortjener de å høre slik.

Når hun sier ting som sårer til deg er det ofte lurt å bare le av henne for da får hun den reaksjonen hun helst ikke vil ha. Så vil hun nok følge på med flere sårende kommentarer, men hold maska og fortsett å le. Si hun er patetisk og le, da vil hun sikker komme med "du er patetisk du dreiv jo å kutta deg sjøl", fortsett å hold maska og le og si feks "offameg". Gjør henne til latter, for det er jo det hun prøve å gjøre mot deg.

Lykke til!

[Hilde Christina]

Jeg pratet med mine foreldre om dette mange ganger. Jeg har blant annet sagt at de kanskje burde snakke med noen, og snakke sammen. Men det skjer ikke. Virker ikke som om de har lyst til å blande inn noen andre (noe jeg kan forstå).

Jeg ville mast på foreldrene mine til de faktisk gjorde noe.. Jenta er tydeligvis en umoden drittunge og det er i grunn lov når man er 17, men det er foreldrene dines ansvar å oppdra henne til hun fyller 18 så de bør da være villige til å gjøre noe når det går ut over deg.

[aline]

Det første jeg vil si, er at først må du fokusere på den stoltheten du har ved at du faktisk kom deg ut av vanskelighetene dine, at du sluttet å kutte deg selv og har kommet deg videre! Det viser at du er sterk og har evnen til å endre på en håpløs situasjon, og ikke bare være i den og gjøre ting værre ved å reagere mot andre.

Bygg deg opp ved alt du har klart, bli klar over hvor sterk man faktisk blir av å klare å komme seg igjennom slike perioder, bli klar over deg selv og aksepter at din fortid er som den er. Aksepter at du reagerte på en måte du helst ville unngått, men ikke ha fokus på det, fortsett å ha fokusen på det du har lært av denne perioden i livet ditt. Fokuser på styrken det har gitt deg, og kunnskapen.

Din søster har ikke denne styrken eller kunnskapen, hun kan godt hende er i en vanskelig periode selv, og håndterer den i tilfelle på en minst like dårlig måte som du gjorde. At hun reagerer med å være direkte slem mot de rundt seg, er noe hun faktisk kommer til å skamme seg lenge over, dersom hun er like sterk som deg, og klarer å komme seg ut av problemene sine. Du skadet deg selv, og det er ikke noe å være stolt av nei, men det er heller ikke noe å skamme seg sånn over. Du kom deg ut av det, og du var ikke respektløs ovenfor dine kjære.

Enten har hun problemer selv, søstern din, eller hun eier ikke folkeskikk og er en skikkelig bitch! Uansett hvilken av tingene som passer, så gir du henne makt ved å la henne såre deg. At du tar det som en belastning og nedverdigende, gir henne bare mer energi til å fortsette, det er jo akkurat den reaksjonen hun ønsker å oppnå. At du gir henne den, gjør bare at hun fint kan fortsette.

Som flere andre her sier, så ikke la henne få den gleden at hennes ord sårer deg, si klart ifra at du ikke aksepterer det, go fortsetter hun, så gå vekk/ta på hodetelfoner med musikk eller hva som helst, avslutt ihvertfall samtalen med henne. Du kan selvsagt spør henne krasst hva hun oppnår eller ønsker å oppnå ved å prate om det, og kan hun ikke svare, avvis henne! Spør henne rett frem hva hun vinner på å oppføre seg som en drittsekk, ovenfor både deg og foreldrene sine, og igjen, gir hun ikke noe svar som tilfredsstiller deg, avvis henne.

Så lenge dere alle lar henne vinne disse krigene hun setter igang, vil hun fortsette. Tar dere fra henne gleden ved å såre dere, så tar dere også vekk grunnen hennes til å være stygg. Dersom dere ikke lenger reagerer eller gidder å prate med henne, så vinner hun ikke lenger noe på å fortsette som hun gjør.

At foreldrene deres finner seg i slik oppførsel, lærer henne også bare at det er ok. Dersom de ikke reagerer og faktisk irettesetter henne, lærer de henne faktisk at det er ok for henne å snakke til dem slik. Og de gjør henne en bjørnetjeneste, for dersom hun går ut i den store verden og tror at hun kan snakke slik til folk rundt seg, vil hun ende som en arbeidsledig stakkar uten verken tak over hodet eller venner å støtte seg til. Dersom de ikke har tenkt å fortsette å brøfø henne resten av livet da, betale henne for hjem, gi henne penger så hun ikke trenger å fungere i en jobb?

Og inntil du er sterk nok til å ignorere henne eller snakke til henne, hold deg unna. Prøver hun å prate til deg, uansett om hva!! (altså ikke bare dersom hun begynner å prate om ting du ikke vil) så bare si klart ifra at du ikke er interessert i noen kommunikasjon dere to imellom inntil hun klarer å oppføre seg som folk.

Men hun er uforskammet, kommer med ekle kommentarer, forlange at vi andre skal stå på pinne for henne. Hun skriker hver gang hun ikke får viljen sin, og det synes jeg er rart av en 17 år gammel jente å gjøre. Har mange ganger lurt på om hun har en eller annen psykisk lidelse, noe må det jo være.

Synes synd på mine foreldre som bor sammen med henne til daglig. De finner seg i mye for husfredens skyld.

Hva skjer så når hun oppfører seg slik? Får det å oppføre seg uhørt noen konsekvens for henne? Eller får hun det som hun vil ved å oppføre seg slik?

[Gjest JH-king]

Hei, jeg er helt enig. Jeg tror søsteren din lider av noe psykisk lidelse eller noe slikt. Men jeg tror noe av oppførselen ligger i at hun alltid for oppmerksomheten, blir kjørt hit og dit, får penger når hun ber om det og sånt. Du bør snakke med forelderene dine om dette, jeg synes dette er helt uakseptabelt! Lurer og på om det kan ligge noe sjalusi bak dette her, siden hun alltid nevner noe problemer/plager du har hatt. Det er veldig synd dette og for at foreldrene dine skal være noen gode foreldre skal de gripe inn!!!