Sende barn sultne til sengs?

[Gjest Gjest]

Dere som sier at mat ikke skal brukes som belønning eller straff: Helt enig!!!

Men det er jo ikke det som er saken her. Greia er at barn som nekter å spise annet enn grandis og nugatti ikke kan få bestemme selv hva de vil spise. Man skal ikke tvinge barn til å spise ting de absolutt ikke kan fordra, men ingen barn er så kresne at de KUN liker det usunne. Da er det rett og slett stahet.

Tilfeller der jeg synes det er greit at barnet går sulten til sengs:

- Hvis barnet har fått tilbud om kveldsmat som foreldrene vet at barnet liker, men barnet nekter fordi det har lyst på noe annet akkurat da.

- Hvis barnet har fått tilbud om kveldsmat, men sier at det ikke er sultent, for så å "ombestemme" seg etter at tennene er pusset og det er leggetid.

Lar man barna bestemme i disse situasjonene så gjør man dem en bjørnetjeneste.

[Gjest Tokidoki]

Dere som sier at mat ikke skal brukes som belønning eller straff: Helt enig!!!

Men det er jo ikke det som er saken her. Greia er at barn som nekter å spise annet enn grandis og nugatti ikke kan få bestemme selv hva de vil spise. Man skal ikke tvinge barn til å spise ting de absolutt ikke kan fordra, men ingen barn er så kresne at de KUN liker det usunne. Da er det rett og slett stahet.

Tilfeller der jeg synes det er greit at barnet går sulten til sengs:

- Hvis barnet har fått tilbud om kveldsmat som foreldrene vet at barnet liker, men barnet nekter fordi det har lyst på noe annet akkurat da.

- Hvis barnet har fått tilbud om kveldsmat, men sier at det ikke er sultent, for så å "ombestemme" seg etter at tennene er pusset og det er leggetid.

Lar man barna bestemme i disse situasjonene så gjør man dem en bjørnetjeneste.

Jeg liker fårepølse. Jeg liker og mye annet. Mest av alt liker jeg å bestemme hva jeg skal spise selv, når jeg vil. Dersom jeg må legge meg sulten fordi jeg kun får fårepølse, men ikke vil ha det så ville jeg ikke godtatt dette, hvorfor skal jeg da bestemme hva mine barn skal spise akkurat der og da?

[Kara W]

Mat skal ikke brukes som straff, men dersom ungen ikke vil spise det som er servert, mener jeg ikke at det er en straff å la dem legge seg sultne. De voksne har selvfølgelig et ansvar for å komme opp med sunne retter som barnet liker, men de må også lære seg til at de ikke alltid kan få det de vil ha. Selv er jeg ikke noe glad i fisk, men det er mannen min, så da hender det at vi har det til middag. Jeg kan selv velge å spise den eller la være, men jeg går ikke og lager meg noe annet til middag.

I en av bøkene mine om å lære barna å spise så står det at foreldrene skal bestemme hva som er å spise, mens barnet skal bestemme hvor mye de vil spise. Dette synes jeg virker som en fornuftig regel. Jeg kan gjerne legge til at de må smake på alt (ihvertfall hvis det er første gangen det blir servert, eller lenge siden sist). Jeg vokste opp med å få mye tilrettelagt mat, og synes det var superflaut når jeg skulle ut i "voksenverden" og ikke likte det ene etter det andre. Dette vil jeg unngå med mine barn.

[Gjest Gjest]

Jeg liker fårepølse. Jeg liker og mye annet. Mest av alt liker jeg å bestemme hva jeg skal spise selv, når jeg vil. Dersom jeg må legge meg sulten fordi jeg kun får fårepølse, men ikke vil ha det så ville jeg ikke godtatt dette, hvorfor skal jeg da bestemme hva mine barn skal spise akkurat der og da?

Forskjellen er at du er voksen og barnet er ditt ansvar! Barn liker faste rammer og trenger noen til å bestemme over seg. Ja, du liker fårepølse, men du kan da ikke spise fårepølse på brødskiva hver dag hele året av den grunn vel?

[Gjest Tokidoki]

Forskjellen er at du er voksen og barnet er ditt ansvar! Barn liker faste rammer og trenger noen til å bestemme over seg. Ja, du liker fårepølse, men du kan da ikke spise fårepølse på brødskiva hver dag hele året av den grunn vel?

Vet du, om jeg vil så kan jeg. Fordi jeg bestemmer selv.

Mine barn har faste rammer, men de rammene er ikke så faste at de ikke får velge sitt eget pålegg og hvilken mat de vil spise. Så lenge de får i seg de næringstoffene de må og skal ha, så kommer jeg aldri til å tvinge i dem mat, ikke på den ene eller den andre måten.

[Gjest Gjest]

Vet du, om jeg vil så kan jeg. Fordi jeg bestemmer selv.

Mine barn har faste rammer, men de rammene er ikke så faste at de ikke får velge sitt eget pålegg og hvilken mat de vil spise. Så lenge de får i seg de næringstoffene de må og skal ha, så kommer jeg aldri til å tvinge i dem mat, ikke på den ene eller den andre måten.

Men i artikkelen omhandler det når barna bare vil ha nugatti og pizza. Er dette det eneste barna liker så kan de IKKE spise dette hver dag!

[Ulrikke]

Hvis barnet får tilbud om kveldsmat (får selvfølgelig velge pålegg selv, og brød også), og sier nei, og ombestemmer seg i det tennene er pusset, så har toget gått. Sånn er det bare.

Hvis vi har middag jeg vet barnet ikke er særlig glad i, så får hun kveldsmat selvom det bare er en halvtime siden vi gikk fra bordet.

Hvis vi spiser middag seint, sånn at det er leggetid rett etterpå, så serveres det ikke "spesiell" mat til barnet dersom jeg vet at hun liker det vi har til middag. Vet jeg at hun ikke gjør det, lager jeg gjerne noe ekstra ved siden av som hun liker (hun kan f.eks. av en eller annen grunn ikke fordra nudler vi har i wok'en innimellom, og da koster det meg minimalt å koke makaroni til henne istedenfor som hun får ved siden av)

Men å bruke mat som maktmiddel, DET har jeg på ingen måte sansen for... Man spiser fordi det smaker godt og fordi man er sulten og vil bli mett - ikke for å være snill eller gjøre mamma og pappa glade! Man er ikke flink til å spise middag - men man kan være flink til å sitte fint ved bordet! Her blander jeg meg ikke opp i om hun spiser eller ikke - men jeg krever en viss oppførsel ved bordet uansett om hun spiser eller bare sitter sammen med oss.

Endret 9. april 2009 av Ulrikke

[Leo]

Jeg er stikk motsatt, jeg gir barnet det han vil ha så jeg er sikker på at han er mett når han legger seg. Jeg sender aldri sultne barn til sengs.

edit: slrivefeil

Så hvis det barnet vil ha er loff med smør og sirup, så er det greit? Det var nemlig det beste jeg visste som barn, men jeg fikk det kanskje en gang annet hvert år...

Jeg synes for øvrig at det er helt greit å sende barn sultne til sengs hvis de har blitt tilbudt vanlig, sunn mat og nektet å spise. Selvfølgelig finnes det ting man ikke liker selv som voksen, men mye handler om læring! Det gjelder også mat!

Jeg tror dessuten ikke at man får et sunt forhold til mat dersom man får spise det man har mest lyst på hele tiden. Å tvinge barn til å spise er selvfølgelig ikke bra, men hvis man "ikke liker" og deretter nekter å spise, så må man ta konsekvensen av det og det tror jeg på ingen måte barn har vondt av å lære.

Selv om jeg på ingen måte er kresen, er det noen ting jeg selv i voksen alder ikke spiser. Blir dette servert, må jeg gå sulten til sengs. I våre dagers Norge hvor man sjelden er sulten i mer enn ett kvarter hvis man ikke absolutt vil, anser jeg ikke dette som noe problem...

[Gjest Gjest]

Jeg liker fårepølse. Jeg liker og mye annet. Mest av alt liker jeg å bestemme hva jeg skal spise selv, når jeg vil. Dersom jeg må legge meg sulten fordi jeg kun får fårepølse, men ikke vil ha det så ville jeg ikke godtatt dette, hvorfor skal jeg da bestemme hva mine barn skal spise akkurat der og da?

Du liker sikkert å bestemme selv når du skal legge deg også. Lar du derfor barnet ditt bestemme selv når det skal legge seg?

Du liker sikkert å bestemme selv om du skal ha på deg lue og votter når du går ut om vinteren, men barnet ditt får vel ikke bestemme sånt selv likevel?

Poenget er jo at man som voksne må være ansvarlige og ta avgjørelser på vegne av barnet når barnet ikke er modent nok til å ta et godt valg. Om barnet vil ha brunost eller leverpostei på skiva må det jo gjerne få bestemme selv. Men om barnet kun vil ha nugatti og loff så må jo foreldrene vise seg som voksne og ansvarlige mennesker som sier at sånt kan man ikke spise hver dag. Og det er jo slike barn det er snakk om her.

[Cuba]

Du liker sikkert å bestemme selv når du skal legge deg også. Lar du derfor barnet ditt bestemme selv når det skal legge seg?

Du liker sikkert å bestemme selv om du skal ha på deg lue og votter når du går ut om vinteren, men barnet ditt får vel ikke bestemme sånt selv likevel?

Poenget er jo at man som voksne må være ansvarlige og ta avgjørelser på vegne av barnet når barnet ikke er modent nok til å ta et godt valg. Om barnet vil ha brunost eller leverpostei på skiva må det jo gjerne få bestemme selv. Men om barnet kun vil ha nugatti og loff så må jo foreldrene vise seg som voksne og ansvarlige mennesker som sier at sånt kan man ikke spise hver dag. Og det er jo slike barn det er snakk om her.

Godt skrevet! Signerer denne

[Gjest hsktrh]

jeg tror de barna som veldig ofte nekter å spise annet enn drittmat faktisk får servert dette oftere enn foreldrene kanskje innrømmer for seg selv.......

man har selvfølgelig unntak, de få som faktisk går til sultestreik/ikke har sultfølelse over en lengre periode - og disse trenger jo helt annen oppfølging, men størsteparten har det jo ikke slik......

for det første går det an å lage ting man vet barna kan spise som ikke er usunt.

liker barnet kun usunn mat så er det faktisk fordi dette blir ofte servert!

man krever ikke grandiosa hver dag over tid hvis man så og si aldri har smakt dette.

og forøvrig kommer jeg aldri til å spise grandiosa igjen etter å ha sett kari jaquesson vise hvor mye salt det var i.......og langt mindre servere det til barn.

får barn konsekvent kun godteri på lørdager/i bursdager, så kommer de til slutt til å akseptere at de ikke får det på en onsdag.

det er en grunn, og en grunn alene til at barn er mer overvektige i dag, og det er fordi vi selv forer dem opp på dårlig mat og lite aktivitet.

[Mistyen]

Vi spiser middag før kvelds. Hvis det er middag han ikke liker, så må han ikke spise opp, men han må spise f.eks. halvparten, og smake litt på alt.

Før han legger seg, fyller vi på med kvelds. Da får han selv velge pålegg på skiven. Han må da velge mellom sunne pålegg. Pålegg som sjokoladepålegg og syltetøy får han kun i helgene, hvis han vil ha (men det vil han faktisk sjelden).

Legge seg sulten må han kun hvis han sier han er mett når han har spist ferdig og skal legge seg. Men når han er lagt, så er han plutselig sulten igjen. Men da er han bare "vil-ikke-legge-meg"-sulten. Evt. "gidder-ikke-spise-mer-kvelds-vil-heller-leke"-mett. Da får han heller spise en stor frokost, og fått en lærepenge til neste gang. De blir ikke underernært av at dette skjer en sjelden gang.

Enig i dette, det er slik vi gjør det her.

Dersom de ikke spiser seg mette på middag, så spiser de gjerne tre-fire brødskiver til kvelden med pålegg de velger selv.

[Gjest imli]

Er jo noe i dette, at hvis ungene aldri/skjelden har fått sjokoladepålegg og grandiosa, så vil de jo heller ikke kreve kun det som mat. Har nok en god del med hva foreldrene serverer ja

[Piper]

Jeg har sikkert mange barnepsykologer med meg når jeg gjentar:

MAT SKAL ALDRI BRUKES SOM STRAFF ELLER BELØNNING!

Jeg kunne ikke vært mer enig. Beklageligvis er det enkelte som ikke forstår dette, og enkelte ungdommer eller faktisk små barn utvikler spiseforstyrrelser.

Når man setter frem middagsmaten igjen, bare for å vise at man er sjefen i huset, da blir det for dumt for meg. Skulle likt og sett noen gjøre det med de som sier det, og om de da ville likt å spise den maten.

Overhysteriske foreldre kaller jeg dere, som bare må kontrollere alt, og som bare må vise at det er dere som bestemmer. Små barn ahr ikke noe å stille opp mot dere, men en tenåring kan og vil mest sannsynlig gjøre det, og forhåpentligvis blir det på en sunn måte, noe jeg tviler på.

Jeg kjenner mange som var kresen som barn, og som spiser alt i dag. Jeg kjenner en god del som spiste det meste da de var små, men som ahr blitt mer og mer kresne med årene. Jeg kjenner tre som har utviklet spiseforstyrrelse, fordi foreldrene tvang de til å spise opp mat som de ikke ville ha. Så selv om man tror man lærer barna å like det meste, så kan det være at man gjør det motsatte i stedet. Smaksløkene våre forandrer seg hele tiden, og jeg tviler på at noen spiser alt de får servert.

[Gjest Naria]

Man er ingen god forelder om man lar barnet vokse opp på Grandiosa og sjokoladepålegg.

[Gjest Gjest]

Jeg kunne ikke vært mer enig. Beklageligvis er det enkelte som ikke forstår dette, og enkelte ungdommer eller faktisk små barn utvikler spiseforstyrrelser.

Når man setter frem middagsmaten igjen, bare for å vise at man er sjefen i huset, da blir det for dumt for meg. Skulle likt og sett noen gjøre det med de som sier det, og om de da ville likt å spise den maten.

Overhysteriske foreldre kaller jeg dere, som bare må kontrollere alt, og som bare må vise at det er dere som bestemmer. Små barn ahr ikke noe å stille opp mot dere, men en tenåring kan og vil mest sannsynlig gjøre det, og forhåpentligvis blir det på en sunn måte, noe jeg tviler på.

Jeg kjenner mange som var kresen som barn, og som spiser alt i dag. Jeg kjenner en god del som spiste det meste da de var små, men som ahr blitt mer og mer kresne med årene. Jeg kjenner tre som har utviklet spiseforstyrrelse, fordi foreldrene tvang de til å spise opp mat som de ikke ville ha. Så selv om man tror man lærer barna å like det meste, så kan det være at man gjør det motsatte i stedet. Smaksløkene våre forandrer seg hele tiden, og jeg tviler på at noen spiser alt de får servert.

Hvis du vet at barnet ditt liker fiskekaker, og dette er dagens middag, og barnet så nekter å spise. Hva gjør du? Sier du "neivel, vennen, da lager jeg noe annet, hva vil prinsen/prinsessen ha å spise?"? Eller sier du "greit, ikke spis, men da blir det brødskiver"?

[Kykkelikokos]

Nå er datteren min såpass liten enda, at jeg er mest opptatt av at hun spiser, fremfor om hun blir "bortskjemt". Hvis hun ikke vil ha brødskiver, så lager jeg gjerne grøt. Det jeg ikke gjør, er å gi henne boller og brus fordi hun ikke vil ha brødskive.