Sende barn sultne til sengs?

[Gjest *Mim*]

Legen i denne artikkelen mener at kresne barn bør gå sultne til sengs. Hva synes dere?

Jeg synes det var mye fornuftig i artikkelen, selv om det høres litt drastisk ut å sende et barn sultent til sengs. Poenget er vel at vi voksne må bestemme barns kosthold fordi vi har større kunnskap enn barna selv. Og at mat og måltider må være positivt!

Reagerte på at så mange bekymrer seg for barnas kosthold - at de spiser for lite. Jeg tenker at de spiser etter behov, selv om det går litt opp og ned.

[Guinevere]

Jeg vet ikke helt... Det er nok sikkert ikke direkte skadelig å la dem gå sultne til sengs et par ganger, men over tid er ikke det noen løsning. Samtidig er det klart at man ikke kan la barn leve på Nutella og Grandiosa heller. Jeg er enig i at det er de voksne som skal bestemme over kostholdet, og jeg synes at barn i det minste må smake på maten før de får lov til å si at de ikke liker den, men jeg har ikke sansen for å bruke tvang i slike sammenhenger. Det finnes da nok av oss voksne som har et eller annet som vi bare ikke klarer å ha i munnen uten å få brekninger, hvorfor er det så utenkelig at et barn kan ha det på samme måten? Jeg mener man bør kunne skille mellom de som har en håndfull matvarer de ikke klarer å spise, og de som ikke liker NOE annet enn pizza og lignende. Sistnevnte gruppe må man nok bruke litt kreative virkemidler med, men aldri om jeg ville tvinge barnet mitt til å spise noe som bare var en pine for det å ha i munnen eller la det gå sultent til sengs som straff.

[Gjest strykebrett]

Jeg har en venninne som fikk spise hva hun ville gjennom hele oppveksten. Nå som voksen sitter hun å pirker i maten og liker absolutt ingenting. Det er bare å glemme å gå ut og spise med henne. Hun spiser ikke fisk og den eneste grønnsaken hun spiser er paprika (jeg tuller ikke, dette er faktisk den eneste). Ellers er det tallerken med bare kjøtt (liker ikke saus eller grønnsaker eller potet) eller finbrød med jordbærsyltetøy uten bær i som er det eneste hun spiser.

Dette er nok ekstremtilfelle, det er jeg klar over, men tror nok det er viktig å lære opp ungene litt i matveien ja.

[Gjest Gjest_Pia*]

Synes det er flott å lese slike artikler, og jeg er ganske enig med det som står i den. Barn har ikke vondt av å legge seg sultne, jeg tror vi er ganske over enslige når det kommer til mat. Vi er livredd for at de ikke får i seg nok. Jeg har kjent på den følelsen mange ganger, og lurer på hvorfor barnet mitt ikke spiser.

Jeg kommer til å bruke rådene de gir og ikke gi barnet mitt hva han vil ha, men han skal spise det han får. Barn er jo som oss voksne, de spiser når de selv vil.

Jeg har i det siste latt middagen stå igjen, og når han sier at han er sulten, så får han det. Han får ikke noe annet mat en det jeg gir han..

[Gjest Gjest]

Her i huset får ungene aldri "drittmat" til kvelds. Matvanene til ungene forandrer seg hele tiden uansett og jeg vil si at de så ofte som 30% av gangene spiser så lite middag at de legger seg sultne. Vi har aldri gjort dette til noen sak og ungene spiser akkurat det de trenger. (de er akkurat passe tjukke så de spiser verken for mye/lite). De får uansett en god porsjon frukt til kvelds som de kan velge å spise, aldri noe annet.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig i det som står i artikkelen.

Barn tar overhodet ikke skade av å måtte legge seg sultne en gang i ny og ne. Det er ikke noe som kommer til å skje mange ganger i uken. Om man er konsekvent, vil barnet skjønne at det faktisk er å spise maten man blir tilbudt eller å legge seg sulten. Og å legge seg sulten er ikke noe kjekt, ergo vil barnet begynne å spise maten det blir servert.

Det skal noe til for at barn blir underernært Å gå glipp av kveldsmat et par ganger er ikke på noen som helst måte skadelig for barnet.

[Jade]

Vi spiser middag før kvelds. Hvis det er middag han ikke liker, så må han ikke spise opp, men han må spise f.eks. halvparten, og smake litt på alt.

Før han legger seg, fyller vi på med kvelds. Da får han selv velge pålegg på skiven. Han må da velge mellom sunne pålegg. Pålegg som sjokoladepålegg og syltetøy får han kun i helgene, hvis han vil ha (men det vil han faktisk sjelden).

Legge seg sulten må han kun hvis han sier han er mett når han har spist ferdig og skal legge seg. Men når han er lagt, så er han plutselig sulten igjen. Men da er han bare "vil-ikke-legge-meg"-sulten. Evt. "gidder-ikke-spise-mer-kvelds-vil-heller-leke"-mett. Da får han heller spise en stor frokost, og fått en lærepenge til neste gang. De blir ikke underernært av at dette skjer en sjelden gang.

[Gjest imli]

Er vel ganske enig i artikkelen. Jeg er ikke noe for å bruke så mye tvang ift mat, men jeg synes heller ikke ungene bare skal leve på to typer mat heller. Er det sånn at det eneste ungen vil spise er pølser til middag og loff med nugatti til de andre måltidene, er man som forelder faktisk nødt til å bruke litt tvang, for barnet kan ikke leve på sånt i lengden!

[Gjest A.P katt utlogget]

Å sende ungene til sengs uten mat en gang i ny og ned dersom dem har gjort noe ugang er selvsagt ikke skadelig!

Samme det vel! Ingen tar skadet av det vil jeg anta!

MEN det å straffe et barn ved å ikke gi dem mat er usmakelig!

[Gjest Gjest]

Ingen barn skal måtte trenge å legge seg sultne!

Jeg skjønner ingen som på noen måte forsvarer dette, det er feil å bruke mat som straff/belønning.

[Silmarill]

Å nekte barn mat er en dårlig og tankeløs straff!

Å nekte barn tv er greit (materielle ting), men nekte mat....nei det er jeg veeeeldig uenig i!

Endret 8. april 2009 av Silmarill

[Jade]

Det er forskjell på:

* å la han gå sulten i seng fordi han har tusjet på sofaen

* å la han gå sulten i seng fordi han nektet å spise maten sin

Det er en logisk konsekvens; Spiser du ikke maten din, så blir du ikke mett.

Endret 8. april 2009 av Jade

[Silmarill]

Det er forskjell på:

* å la han gå sulten i seng fordi han har tusjet på sofaen

* å la han gå sulten i seng fordi han nektet å spise maten sin

Det er en logisk konsekvens; Spiser du ikke maten din, så blir du ikke mett.

Jeg er ikke uenig i det Jade!

Om jeg serverer fisk og barnet ikke vil ha, så kan barnet spise seg mett på tilbehøret! Hvilket barnet gjør!

Dersom barnet faktisk ikke liker noe av det som blir servert, skal ikke barnet bli straffet for dette! Hvorfor skal barnet bli det?

Det finns faktisk matretter man ikke liker og da skal man ikke bli straffet for at man ikke liker den og den retten!

Skal jeg bli straffet for at jeg ikke liker levergryte? Jeg liker ikke lever i det hele tatt faktisk.....

og de gangene jeg ikke spiste det til middag er jeg glad for at jeg ikke ble straffet for det!

Da jeg var liten likte jeg ikke egg, tenk om jeg skulle bli straffet for det? Jeg liker bløte plommer i dag da....:-)

Endret 8. april 2009 av Silmarill

[Gjest Tokidoki]

Jeg er stikk motsatt, jeg gir barnet det han vil ha så jeg er sikker på at han er mett når han legger seg. Jeg sender aldri sultne barn til sengs.

edit: slrivefeil

Endret 8. april 2009 av Tokidoki

[Gjest Gjest]

Jeg har sikkert mange barnepsykologer med meg når jeg gjentar:

MAT SKAL ALDRI BRUKES SOM STRAFF ELLER BELØNNING!

[Gjest Gjest]

Jeg er stikk motsatt, jeg gir barnet det han vil ha så jeg er sikker på at han er mett når han legger seg. Jeg sender aldri sultne barn til sengs.

edit: slrivefeil

Signerer.

[Cuba]

Jeg er med på den at man ikke skal nekte barn noe mat om barnet har smakt på maten med åpent sinn og oppriktig ikke liker det.

Men når det kun er på trass syns jeg det er greit å vise at det ikke hjelper og gråte/mase seg til annen mat.

Tror ikke barn har vondt av å smake på litt forskjellig og kanskje finne ut at det er mye som er godt. Også av det sunne.

Det er vel det som var greia her, at barn heller velger f.eks Nugatti foran Leverpostei pga den søte "godterismaken". Det er klart de heller vil ha det, men vi voksne vet at man ikke kan spise sukker og annen usunn mat hele tiden.

[Jade]

Der er alltid noe på tallerkenen som gutten vår liker. Så hvis han går til sengs sulten, så er det fordi han nekter å spise noe han liker, fordi han heller vil ha noe annet. Heldigvis har vi ikke dette problemet. Han er flink å smake på nye ting, selv om han ikke liker de, og har god sjangs til å bli mett selv om han ikke bøtter på med den tingen han ikke liker.

Her har han kun gått sulten til sengs, fordi han har sagt han er mett (f.eks. etter å ha spist to skiver til kvelds), for så å si han er sulten igjen en halvtime etter når han ligger i sengen. Da tror jeg ikke at han er sulten.

[Gjest Mutter´n]

Hos oss blir ikke mat brukt som belønning eller straff. Derfor går ingen sultne til sengs hjemme hos oss. Vi kan krangle litt til middagen ang grønnsaker osv, men alle får spise seg mette før dem legger seg. Barna får ingen god søvn hvis dem legger seg sultne (ikke helt ulike voksne der). Er litt lei av eksperter som skal fortelle oss alt om hvordan vi oppdrar barna våre !

[Gjest Gjest]

Legen i denne artikkelen mener at kresne barn bør gå sultne til sengs. Hva synes dere?

Jeg synes det var mye fornuftig i artikkelen, selv om det høres litt drastisk ut å sende et barn sultent til sengs. Poenget er vel at vi voksne må bestemme barns kosthold fordi vi har større kunnskap enn barna selv. Og at mat og måltider må være positivt!

Reagerte på at så mange bekymrer seg for barnas kosthold - at de spiser for lite. Jeg tenker at de spiser etter behov, selv om det går litt opp og ned.

Når du lar små barn velge, da lager du som forelder kaos. Tror mange foreldre kjenner seg igjen. Voksne skal bestemme kosten, og det skal være riktig kost for en liten kropp.

Og hvorfor friste med Tineprodukter når småen ikke har lyst på noe annet. Foreldre ser mange ganger ikke at da har maktkampen begynt.

I dag har vi........om det ikke passer? Da få du vente til neste måltid. Unger spiser når de blir sultne. At de ikke liker mat, er ofte at foreldre tror barna på det. Det de likte forige uke, behøver de ikke like neste uke.

Mange foreldre har et ufornuftig kosthold selv. Cola ved middagsbordet, som består av noe ferdigprodusert mat. ikke lett å nekte småen noe søtt på skiven da.

Det hele bunner vel ut i å være konsekvent.