Arv

[VesleBråka]

Jeg har en venninne som ikke kjenner sin far. Han stakk da moren var gravid, har aldri betalt barnebidrag eller noe. Moren drev ikke rundt , så hun vet godt navnet på faren. Faren har ny familie med barn. Hun tør ikke ta kontakt, av redsel for å stenge den lille muligheten for håp om et slags voksent forhold, og få den endelige avvisningen.

Men, de nye barna hans vet ikke om henne, heller ikke kona. Hun har likevel rett på lik del arv som de andre barna, og kona kan ikke sitte uskiftet ettersom hun da er særkullsbarn.

Hvordan kunne hun ha løst dette? Be om DNA-test nå, for å dokumentere farskapet? Hun har ikke spurt meg, og jeg tror ikke hun har tenkt tanken om arv i fremtiden, men problemet er interessant. Foreløpig leker hun med tanken om å enten sende brev for å søke kontakt evt. troppe opp på trappen hans, hvis han avviser henne så sende krav om 18 års barnebidrag hans vei i ren hevn.. Jeg synes ikke det er riktig at hun skal bli gjemt bort og oversett (igjen) den dagen arv blir aktuelt, hun er faktisk like mye hans datter også! Hun er utrolig lei seg over at hans mangel på interesse opp igjennom årene, spesielt ettersom han har barn han bryr seg om også.

[CeNedra]

ble hun noensinne adoptert av feks morens nye mann eller noe?

om man blir adoptert mister man nemlig arveretten fra sin biologiske familie i dette tilfelle far.

Og sånn uansett har hun vel bare rett på deler av halvparten av det faren eier sammen med konen... det vil si mindre enn de barna som faren har sammen med konen..

søk på arveloven på google eller sol så finner du nok mye fornuftig. banker og forsikringsselskap pleier også ha info på sine sider om arveloven...

[Gjest Poirot]

Hun vil ha krav på sin andel av de 2/3 barna (tilsammen) skal ha. Er derfor godt mulig at kona har råd til å betale henne denne summen, da den ikke vil bli så stor.

Nårdet gjelder barnebidrag er det stor mulighet for at dette er foreldet.

[Gjest Anonymous]

Dette har også en side som ikke er bare juridisk. Jeg har vært i samme situasjon som din veninne, og har hatt det nokså vanskelig opp gjennom. La din venninne få bestemme seg for hva hun skal gjøre selv. Ikke mas på henne, men hør på henne dersom hun vil snakke om det. Det er ikke enkelt å være i slike situasjoner. Jeg har feks alltid følt det som om det er noe galt med meg selv, siden min far hadde tre andre jenter som han var verdens beste far for, og meg som han ikke ville ha noe med å gjøre. Var jeg ikke like snill som dem, vakker flink osb Finn iallefall ut, på en diskre måte selvsagt, om drittsekken er oppført som far. Kan kanskje ikke virke som det, i og med at hun aldri fikk barnebidrag. Er han ikke oppført som far, vil hun få store problemer med å få en ev arv senere, så det er iallefall et sted å starte.

Lykke til!

[VesleBråka]

Takk for svar, selvfølgelig er jeg diskret når det blir snakk om faren hennes, og alt går på hennes premisser. Hun ba meg en gang om hjelp til å finne ut mer om ham, ut ifra navnet. Det skulle vi gjøre sammen, men det ble aldri noe av, av mer praktiske grunner. Så hun har lyst til å bevege seg litt mer i den retningen.

Moren giftet seg aldri, og min venninne vokste opp med bare en foreldrefigur i sitt liv. Hun er ikke adoptert av noen. Hun har da rett på like mye arv etter sin far som sine halvsøsken (kona 1/3 med en minimumssum (x gange folketrygdens grunnbeløp) og barna dele på 2/3, begrenset oppad til 1 mill hver, er det ikke noe slikt). Hvis kona dør først osv. det blir et komplisert regnestykke, MEN hun har krav på arv.

Noen andre foreslo at DNA kan tas etter hans død, men hun kommer sannsynligvis ikke til å få med seg når han dør. Derfor burde dette ordnes på forhånd. Kanskje hun kunne sjekke om han har advokat? Faren burde egentlig være forutseende nok til å ordne dette med advokat selv, så ikke familien hans får sjokk etter hans død... Den beste løsningen hadde selvfølgelig vært om hun ble introdusert for familien.

Takk for alle tips. Jeg skal iallefall, neste gang far blir tatt opp, sjekke om han er oppført som far i fødselsattest.

[Gjest Poirot]

Hun har da rett på like mye arv etter sin far som sine halvsøsken (kona 1/3 med en minimumssum (x gange folketrygdens grunnbeløp) og barna dele på 2/3, begrenset oppad til 1 mill hver, er det ikke noe slikt).

Mener på fritenkning å huske at det er 2 mill. Ike begrenset oppad uansett, men faren MÅ gi de 2 mill hver hvis det er nok, det overskytende kan han bestemme over (bortsett fra a t det må gå til kona, da...

Ikke så komplisert.

Kona sitter i uskifte med de andre barna, mens venninden din har krav på sin andel av det som da er 2/3.

[Leo]

Hun må kunne dokumentere at han er faren hennes dersom hun skal ha krav på arv. Dette kan bli en komplisert affære siden moren åpenbart aldri har oppgitt barnefarens navn til myndighetene.

[Gjest Anonymous]

Hun må kunne dokumentere at han er faren hennes dersom hun skal ha krav på arv. Dette kan bli en komplisert affære siden moren åpenbart aldri har oppgitt barnefarens navn til myndighetene.

Hva med den nye barneloven og muligheten for å kreve DNA-test?

Har ikke den tilbakevirkende kraft tro?

I så fall kan hun kreve DNA test, og da er det ikke slett så komplisert lenger?

[Gjest Zalomine]

Nei, ektefellen har rett på 1/4 av arven, minstearven er 4G.

Pliktdelsarv til barna er 2/3 av formuen (men ektefellen prioriteres først, i tilfelle dødsboet er så lite at det 4G utgjør mer enn 1/3 av boet) begrenset opad til 1 million pr unge.

sitatet er hentet fra arveloven.

Dersom det finnes noen "rest" etter at ektefelle og barn har fått sin pliktdelarv står amn fritt til å testamenere bort dette. Finnes det ikke noe testamente deler barna "potten" etter at ektefellen har fått sitt.

Dessuten:

Og reglene for DET finner du her: http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-003.html