er jeg bare oversensitiv?

[Queen B]

Har truffet en veldig hyggelig kar. Men vi ser ikke hverandre så ofte. Når vi er sammen har vi det trivelig og bra. Er komfortable og uanstrengt i hverandres selskap. Han er ærlig med at han har en krevende jobb som spiser ham med hud og hår. Jeg er ikke typen å sende en masse sms, mase eller å ringe ofte, Vi var på date igjen et par uker siden og avtaltes å treffes i påsken. Har ikke hørt noe siden men jeg har sendt 1-2 små sms men ikke fått respons. Han ringte i dag for å si "hei og hå" og har helt glemt at vi hadde avtalt å møtes i påska. På telefonen hørtes han hektisk ut og jeg fikk inntrykk at det var et "plikt samtale" med overfladisk jatting og han avsluttet med "vi snakkes". Å si "vi snakkes" tolker jeg som et form for høfflig avvisning.

Jeg er ikke spesielt grublende av natur og tror ikke jeg overtolker ting. Men jeg satt igjen med inntrykket at jeg ble faktisk litt avspist og at han virket litt distansert og bare "høfflig interessert" (om det er noe som heter det!)

Jeg er så vanvittig redd for å bli såret igjen. Han er første mannen som behandler meg som en Gentlemann. Men jeg fikk magefølelse at han var ikke "helt med". (da jeg i andre forhold har vært mye stygt behandlet og avvist som en manipulativ avstraffelses-metode). Ligger vel der at jeg er redd å bli avvist av ham også.

Hva gjør jeg videre? Hvor går jeg fra her? Jeg er ikke typen til å kreve svar fra ham og jeg takler ikke konfrontasjoner, så ikke foreslå den metoden!

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Synes ikke du trenger å foreta deg noe, men bare la det være opptil han å ta neste initiativ. Det kan jo bare være at han har mye å tenke på om dagen.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Er å si " vi snakkes, eller ses" en avvisning? :O

Hjelpes..

jeg vet at jeg har sagt det til en gutt jeg liker - nettopp fordi jeg _vil snakkes/ses igjen_ og det er litt mindre farlig enn å spørre "når skal vi møtes neste gang?"

[Gjest Gjest]

(da jeg i andre forhold har vært mye stygt behandlet og avvist som en manipulativ avstraffelses-metode).

Interessant uttrykk, manipulativ avstraffelses-metode. Som i: Du gjør noe han ikke vil, alt fra å sette grenser til å være "ikke perfekt nok", og han snakker dritt og trekker seg tilbake slik at du skal bli trist og desperat nok til at han får masse oppmerksomhet men fortsatt kan være den som avviser?

[Queen B]

Interessant uttrykk, manipulativ avstraffelses-metode. Som i: Du gjør noe han ikke vil, alt fra å sette grenser til å være "ikke perfekt nok", og han snakker dritt og trekker seg tilbake slik at du skal bli trist og desperat nok til at han får masse oppmerksomhet men fortsatt kan være den som avviser?

Korrekt oppsumert....

[Gjest Gjest]

Korrekt oppsumert....

Kjenner til den der, trodde det var noe jeg hadde innbilt meg at eksisterte.

Har du anelse om hva bakgrunnen for en slik taktikk er? Jeg mener, de må jo se at det sårer, vil de ikke heller ta vare på andre mennesker? Hva er det de forsvarer seg mot?

[Queen B]

Kjenner til den der, trodde det var noe jeg hadde innbilt meg at eksisterte.

Har du anelse om hva bakgrunnen for en slik taktikk er? Jeg mener, de må jo se at det sårer, vil de ikke heller ta vare på andre mennesker? Hva er det de forsvarer seg mot?

Jeg kan bare gi min subjektive vurdering av slike taktikker,basert på min erfaring.

Eksen min var mester i å bruke avvisning som straff. Han ville bygge meg opp, skape en (falsk) sikkerhet, så rive vekk teppet fra under mine føtter når jeg minst forventet det. Slike mennesker har et enormt kontrollbehov. Det er ikke opplagt og det tar gjerne lang tid før du ser mønsteret. Ved å bygge deg opp og rive deg ned når du minst venter det, er deres måte å utøve kontroll over deg og utviklingen av forholdet. Ved å aktiv bruke avvisning som straff, ender du i å alltid opp med å være den som tar en underdanig rolle i forholdet, ber om godt vær/påta deg ansvaret for deres handlinger (de sier: "det er DIN skyld jeg oppførte meg sånn eller slik, eller gjorde ABC..). Å avvise er en effektiv hersketekknikk. De gir deg dagesvis med taushets-behandling. Svarer ikke på telefon, sms, email. Ignorerer deg fullstendig. De vet at holder de på lenge nok, gir du deg. Det er umulig å være på vakt 24/7 og du bruker mye psykisk energi på å (fåfengt) prøve å beskytte deg mot neste angrep.

[Gjest Gjest]

Det høres fælt ut, det du har vært utsatt for tidligere. Skjønner at du blir litt skeptisk til han nye nå da. Selv om du kanskje ikke har noen grunn til det. Du får bare ta det rolig med han da og vente til han tar kontakt igjen. Men ettersom han er så mye opptatt og dere treffes så sjelden, burde du kanskje holde andre muligheter åpne og eventuelt date en annen kandidat?

[Gjest Gjest]

Jeg kan bare gi min subjektive vurdering av slike taktikker,basert på min erfaring.

Eksen min var mester i å bruke avvisning som straff. Han ville bygge meg opp, skape en (falsk) sikkerhet, så rive vekk teppet fra under mine føtter når jeg minst forventet det. Slike mennesker har et enormt kontrollbehov. Det er ikke opplagt og det tar gjerne lang tid før du ser mønsteret. Ved å bygge deg opp og rive deg ned når du minst venter det, er deres måte å utøve kontroll over deg og utviklingen av forholdet. Ved å aktiv bruke avvisning som straff, ender du i å alltid opp med å være den som tar en underdanig rolle i forholdet, ber om godt vær/påta deg ansvaret for deres handlinger (de sier: "det er DIN skyld jeg oppførte meg sånn eller slik, eller gjorde ABC..). Å avvise er en effektiv hersketekknikk. De gir deg dagesvis med taushets-behandling. Svarer ikke på telefon, sms, email. Ignorerer deg fullstendig. De vet at holder de på lenge nok, gir du deg. Det er umulig å være på vakt 24/7 og du bruker mye psykisk energi på å (fåfengt) prøve å beskytte deg mot neste angrep.

Veldig bra beskrivelse.

Skjønner ikke at kontroll skal være så mye verdt for dem?

Jeg hadde en slik kjæreste da jeg var ung og usikker. Nå som jeg er eldre og har både selvrespekt og selvtillit i orden er jeg visst bare desto mer attraktiv for menn med stort kontrollbehov, det er ingen som blir så forelska i meg som dem. Jeg blir derfor ikke hekta på oppbyggingsfasen, fordi jeg allerede er bygd opp og trygg på meg selv i utgangspunktet. Likevel ender det med at det der skjer tvert jeg viser tegn til svakhet i deres øyne, eller mine prinsipper går på bekostning av deres impulser og dermed ikke er like sjarmerende lenger.

Da jeg var yngre ble jeg avhengig av en slik gutt. Nå er det skuffelsen som ville gitt meg vansker med å gi slipp med en gang, fordi det er for.... trist når man har en så god kjemi med noen, og så viser de seg å være så feige og umodne når alt kommer til alt. Får bare lyst til å filleriste dem og spørre om hva i helvete det er som driver dem og om det er verdt det?

Er ikke så greit å holde seg sterk nok til ikke å falle for spillet heller, for da tigger de i årevis etterpå.

[Queen B]

Det høres fælt ut, det du har vært utsatt for tidligere. Skjønner at du blir litt skeptisk til han nye nå da. Selv om du kanskje ikke har noen grunn til det. Du får bare ta det rolig med han da og vente til han tar kontakt igjen. Men ettersom han er så mye opptatt og dere treffes så sjelden, burde du kanskje holde andre muligheter åpne og eventuelt date en annen kandidat?

Godt forslag! Skal ta det til etterrettning og prøve å minne meg selv på at ikke alle menn er drittsekker

[Shantee]

Jeg skjønner hvordan du har det. Jeg dater en fyr som har veldig mye å gjøre, da han både jobber og studerer samtidig. I utgangspunktet ventet jeg ikke noe seriøst (da jeg ikke har noen tro på menn..), men da han ble fornærmet fordi jeg så ham som et objekt og at han ville noe mer begynte jeg å tenke da.. Og nå da jeg faktisk vil gi ham en sjanse ødelegger tankene mine alt for meg, fordi jeg greier ikke å se noe annet enn alle de skuffelsene menn har gitt meg.. Og må innrømme, jeg venter bare på at han skal "dumpe" meg... Ærlig talt så vet jeg ikke hvordan en mann som er opptatt på alle kanter skal kunne overbevise meg at han faktisk føler noe for meg. Som vanlig tenker jeg tanken å bare drite i alt sammen og glemme ham..

[Queen B]

Jeg skjønner hvordan du har det. Jeg dater en fyr som har veldig mye å gjøre, da han både jobber og studerer samtidig. I utgangspunktet ventet jeg ikke noe seriøst (da jeg ikke har noen tro på menn..), men da han ble fornærmet fordi jeg så ham som et objekt og at han ville noe mer begynte jeg å tenke da.. Og nå da jeg faktisk vil gi ham en sjanse ødelegger tankene mine alt for meg, fordi jeg greier ikke å se noe annet enn alle de skuffelsene menn har gitt meg.. Og må innrømme, jeg venter bare på at han skal "dumpe" meg... Ærlig talt så vet jeg ikke hvordan en mann som er opptatt på alle kanter skal kunne overbevise meg at han faktisk føler noe for meg. Som vanlig tenker jeg tanken å bare drite i alt sammen og glemme ham..

Kjenner meg selv i gjen i mye av det du skriver her. Men samtidig forstår jeg ikke hvorfor han ikke prioriterer å ta kontakt. Jeg lurer på hvor interessert han egentlig er...? For mange menn vil heller vise "høfflig interesse", fremfor å være ærlig.

Jeg leste følgende på www.Biipmag.no:

"Han er for opptatt til å ta kontakt?

Er han interessert så ringer han. Selv om han har et travelt liv tar det ikke lang tid å slå et nummer, eller sende en tekstmelding:

- Hvis jeg hadde vært interessert i deg ville du vært et lyspunkt i den forferdelige travle hverdagen, jeg ville aldri vært for opptatt til å ringe deg, skriver Behrendt.

Han tok ikke kontakt fordi han glemte det?

Er han interessert så glemmer han ikke å ringe deg. Punktum. "

(kilde: www.biipmag.no)

Endret 8. april 2009 av Queen B

[Inx]

Kjenner meg selv i gjen i mye av det du skriver her. Men samtidig forstår jeg ikke hvorfor han ikke prioriterer å ta kontakt. Jeg lurer på hvor interessert han egentlig er...? For mange menn vil heller vise "høfflig interesse", fremfor å være ærlig.

Jeg leste følgende på www.Biipmag.no:

"Han er for opptatt til å ta kontakt?

Er han interessert så ringer han. Selv om han har et travelt liv tar det ikke lang tid å slå et nummer, eller sende en tekstmelding:

- Hvis jeg hadde vært interessert i deg ville du vært et lyspunkt i den forferdelige travle hverdagen, jeg ville aldri vært for opptatt til å ringe deg, skriver Behrendt.

Han tok ikke kontakt fordi han glemte det?

Er han interessert så glemmer han ikke å ringe deg. Punktum. "

(kilde: www.biipmag.no)

Er han virkelig virkelig interessert i deg så ja, da tar han sannsynligvis kontakt... Men hvem vet kanskje spiller han også sånne spill som dere jenter gjør ala det må gå 3 dager før man tar kontakt etc.. få dere litt desperate

[Queen B]

Er han virkelig virkelig interessert i deg så ja, da tar han sannsynligvis kontakt... Men hvem vet kanskje spiller han også sånne spill som dere jenter gjør ala det må gå 3 dager før man tar kontakt etc.. få dere litt desperate

Interessant tanke. Men jeg trodde slike spill var det bare fjortiser som drev med. Ikke folk over en viss alder

Endret 8. april 2009 av Queen B

[Inx]

Interessant tanke. Men jeg trodde slike spill var det bare fjortiser som drev med. Ikke folk over en viss alder

Desverre, det er nok vanlig med sånne strategier selv blant "godt" voksne...

[Gjest Gjest]

I og med at han tar lite kontakt, er det et tegn at han ikke er spesielt interessert. Ofte er det lettere og mere behagelig å late som enn å si sannheten. Da bruker man gjerne jobben eller annet som et påskudd. Eller sier "vi snakkes" eller "jeg ringer deg" uten intensjon å følge opp. Feigt...? Kanskje, men lettvint. Skaper falske forhåpninger...? Helt sikkert. Er en enkel måte å avvise deg på der og da, uten å få dårlig samvittighet.

[Gjest m46]

Det høres fælt ut, det du har vært utsatt for tidligere. Skjønner at du blir litt skeptisk til han nye nå da. Selv om du kanskje ikke har noen grunn til det. Du får bare ta det rolig med han da og vente til han tar kontakt igjen. Men ettersom han er så mye opptatt og dere treffes så sjelden, burde du kanskje holde andre muligheter åpne og eventuelt date en annen kandidat?

Hvis du dater en annen kandidat, så er det det samme som å lukke muligheten du har nå.

Hvis jeg mangler overskudd, er tilbaketrukken og ikke er til stede for dama mi en periode, og det fører til at hun dater en annen, så tar jeg det som grunnleggende og alvorlig utroskap. Det er knusende. Før du blir så desperat , så må du iallfall spørre om dere fortsatt er kjærester.

Hvis han ikke er nok interessert, så får dere vurdere å slå opp. Hvis han er sliten, så får du vurdere om du orker å støtte han.

[Gjest m46]

Kjenner meg selv i gjen i mye av det du skriver her. Men samtidig forstår jeg ikke hvorfor han ikke prioriterer å ta kontakt. Jeg lurer på hvor interessert han egentlig er...? For mange menn vil heller vise "høfflig interesse", fremfor å være ærlig.

Jeg leste følgende på www.Biipmag.no:

"Han er for opptatt til å ta kontakt?

Er han interessert så ringer han. Selv om han har et travelt liv tar det ikke lang tid å slå et nummer, eller sende en tekstmelding:

- Hvis jeg hadde vært interessert i deg ville du vært et lyspunkt i den forferdelige travle hverdagen, jeg ville aldri vært for opptatt til å ringe deg, skriver Behrendt.

Han tok ikke kontakt fordi han glemte det?

Er han interessert så glemmer han ikke å ringe deg. Punktum. "

(kilde: www.biipmag.no)

Det er mye sant i dette. Jeg sender mye sms til min kjære selv når jeg har det travelt. Men når ting er tungt, så kan det bli stille. Kommunikasjonsbrudd er stadiet før brudd. Hvis han sliter, så trenger han din støtte og oppmerksomhet.Forskjellen på brudd og varig lykke kan være uhyggelig små. En feil avgjørelse som står og vipper. Jeg hadde tre lykkelige år med min x før den tunge tiden kom. Vi kjempet ikke. Vi tapte.

[Queen B]

Det er mye sant i dette. Jeg sender mye sms til min kjære selv når jeg har det travelt. Men når ting er tungt, så kan det bli stille. Kommunikasjonsbrudd er stadiet før brudd. Hvis han sliter, så trenger han din støtte og oppmerksomhet.Forskjellen på brudd og varig lykke kan være uhyggelig små. En feil avgjørelse som står og vipper. Jeg hadde tre lykkelige år med min x før den tunge tiden kom. Vi kjempet ikke. Vi tapte.

Takk for svar. Jeg leser mellom linjene at han er til tiders sliten pga jobben og derfor kanskje litt dalende interesse-nivå. Da blir jeg litt tafatt og vet ikke hvor mye jeg skal kontakte ham. Fordi jeg syns det er vanskelig å vite grensen mellom å være "overinteressert"/masete og å vise ham støtte. Skjønner du hva jeg mener?

Kanskje du kan gi meg et par gode pekepinn på akkurat det området?

[Shantee]

Queen B:

Hvor mye hører du fra han da? Jeg har som regel kontakt med han jeg dater en eller annen gang i løpet av dagen, men ser ham sjeldent... Han sier ting til meg som for meg kan tolkes som han er interessert i noe mer: han trives i mitt selskap, og at vi har det bra sammen foruten sex. Jeg sa også at jeg hadde tenkt meg på ferie og hva han syntes om det, og han ville at jeg ikke skulle reise så jeg kunne være i nærheten av ham. Han vet også at jeg har blitt såret mange ganger før og har vanskelig for å stole på menn, men vil at jeg ikke skal se ham som alle andre menn jeg har møtt i mitt liv. Hvordan tolke dette? Jeg mener om han faktisk ikke er interessert i annet enn sex med meg og i tillegg forteller meg ting som dette, så må han i såfall være den største drittsekken jeg har møtt av alle. . Det verste er at jeg ikke har peiling på hva jeg skal tro...