Gå til innhold

Jeg klarer ikke få han ut av hodet, dra eller ikke? Hva tror du er han interisert?


Anbefalte innlegg

Gjest justanotherday
Skrevet

Ok, jeg driver med en idrett hvor det er mange gutter og nesten ingen jenter.

Og jeg har egentlig aldri vært den jenta som har vært så opptatt av gutter og sånt.

Men da jeg skulle på turnering for ca 1 år siden begynte det hele. For første gang i mitt liv haddejeg sett en person som jeg virkelig likte, og jeg begynte og bli veldig betatt av han.

Han var så utrolig pen og kjekk, og han adde verdens fineste øyer. Men det var ikke bare utsendet hans jeg falt for. Selvom jeg nesten ikke snakka noen ting med han så var han en person med en enorm utstråling. Og han var visstnok veldig morsom. Etter den gangen så tenkte jeg mye på han, men innså etter hvert at jeg burde prøve og gleme han, noe som jeg delevis klarte etter et halvt år.

Men så plutselig en dag så var det en ny turnering med de fleste av de samme folka. Og hvem andre enn han var der!! Jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre, nå som jeg endelig hadde klart og glemt han litt, så møter jeg han igjen. Jeg visste ikke om jeg skulle snakke med han eller hva jeg skulle gjøre, men siden jeg er litt sjenert så snakket jeg ikke noen ting med han, jeg bare så mye på han!! Da det var vår tur til å spille kamp mot han og laget hans, skjedde det noe. Han pekte på meg og så at han skulle dekke meg. Men en annen på han sitt lag så at han skulle dekke meg. Men da sa han jeg likte at han ville dekke meg. Og jeg ble jo kjempeglad! JEg skjønte ikke helt hvorfor han skulle dekke meg, fordi at han var den beste på de sitt lag, og jeg var ikke den beste på vårt lag... Og det var da jeg begynte å lure. Var jeg et offer for han sånn at det skulle bli lettere for han siden jeg ikke var så god, eller var det fordi at han på en måte var litt interisert i meg?

Dette spørsmålet har jeg aldri fårr svar på, men jeg lurer fortsatt på det...

Så var det det samme igjen. Glemme han eller fortsette og tenke og prøve og bli kjent med han, og risikere et knust hjertet? Hmm jeg viste ikke helt, men da jeg kom på trening etter den helga fikk jeg vite at vi visstnok skulle spille en del mot de i de nærmeste månedene som kom. Og derfor valgte jeg å tenke på han og kanskje prøve og bli kjent med han.

Da var det neste kamp, ikke turnering, men en kamp som varte i ca 40 minutter.

Da vi kom til deres hall hvor vi skulle spille var ikke du der.. Jeg begynte igjen å tvile på hva jeg hadde gjort, hvorfor kulle jeg i det hele tatt gidde å prøve å bli kjent med denne gutten, han liker vel ikke meg uansett tenkte jeg. Men da det vr ca 20 minutter igjen av kampen kom han plutselig inn døra uten treningsklær. Han satte seg på benken til laget hans, og så på. Da kampen var ferdig og vi skulle takke for kampen med håndklaps, ga han også hand klaps selvom han ikke hadde vært med å spille engang.. Hvorfro gjorde han det? Men uansett så var jeg fornøyd for jeg fikk være nær handa hans!! Og igjen kom spørsmålet gjorde han det for min skyld, eller gjorde han det for at han er en del av laget selvom han ikke spillte? Nå kunne jeg i alle fall ikke glemme han, nå var det bare å prøve og bli kjent med han!

Det gikk en ganske lang stund før vi møttes igjen, men denne gangen var det en overnattingsturnering og du skulle også sove der!! Jeg var kjempe glad!!

Da jeg kom inn i hallen kikket vi et kjapt blikk på hverandre. De øyene dine var bare til å smelte av, herregud å nydelige! Føst skulle vi dele inn i blannda lag, så hvem som helst kunne komme på lag sammen, fordi at vi skulle gjøre øvelser. Jeg kom selvfølgelig ikke på samme lag som han. Og jeg ga nesten opp, jeg kommer aldri til å bli kjent med han tenkte jeg... Men jeg fikk flere sjanser.Vi skulle deles inn på nytt, og denne gange skulle vi spille kamp for gøy. Og gjett hva vi kom på samme lag! da vi var innbytterlag stod Han litt foran meg ,så snudde han seg og spurte hva stillinge var. Jeg visste ikke , og svarte "jeg vet ikke". ok.. jeg trodde at han liksom skulle prøve å starte en samtale, men jeg klarte ikke finne på noe å si igjen... Men da var det vår tur til å inn på banen. Vi la hendene våres oppå hverandre, før vi skulle inn på banen sånn at vi kunne rope ut hva laget vårt hette. Jeg ble litt sur på meg selv for jeg hadde handa mi ganske langt nede på bunnen, av alle hendene, og han jeg likte kom bort og stilte seg ved siden av meg, Så la han handa si oppå min som nesten var i bunnen, når han egentlig skulle legge den oppå den handa som lå øverst. Og jeg ble glad igjen! Og håpte at det var enda et tegn på han kan kanskje var litt interisert.

Men det var flere sjanser på denne turneringen. Da vi skulle ha skudd konk kunne vi velge hvilket mål vi ville, jeg valgte det samme målet som deg, selvom det bar var to å velge mellom, men, men. Han var noen plasser foran meg i rekken så jeg kunne se alle skuddene hans og han kunne se alle skuddene mine. Først scorte han, og så scrote jeg i samme runden. Da jeg var på vei til å stille meg bakerst i køen igjen, kikket han jeg liker på meg, og sa" bra skudd", og så ga han meg en high-five i tilleg! Jeg sa at han også var flink, og smilte til han. Jeg var så utrolig glad!! Noe mer spessielt skjedde det egentlig ikke mellom oss, bortsett fra mange blikk, de fleste var vel fra meg!!

Neste gang vi skulle møtes skulle egentlig være i begynnelsen av mai på en svær turenring! Og jeg har gledet meg i månedsvis! Tenk så gøy det skulle bli. Men problemet mitt er det at jeg er den enste jenta som skal være med, fordi at ingen av de to andre jentene kan... Og da kan egentlig ikke jeg heller dra for jeg kan liksom ikke ligge på rom alene og være alene hle tiden det virker så stusselig. Selvfølgelig kan jeg jo være med noen av guttene fra det laget jeg går på for jge kjenner jo de litt, men det blir så rart å være den eneste jenta i blandt 50 gutter på en buss som tar ca 8 timer... Hva skal jeg gjøre, det er to alternativer?

- Spørre hun ene jenta om vi to skal dra sammen opp med egen buss/tog senere på dagen?

-Droppe hele han og turen?

Og nå skal jeg ikke møte deg mer. Og jeg kan ikke får deg ut av hodet mitt heller...

Jeg er blitt så utrolig glad i den gutten, og spess etter high.fiven og det han sa.. Men hvorfor gjorde han det? Var det bare for å liksom støtte meg, eller fordi at han kanskje var litt interisert? Dette er noe jeg kanskje aldri får svar på...

Men hva tror du, ut i fra hva du har fått vite?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jonas...ehm...er du jenta i innlegget over mitt???

Gjest justanotherday
Skrevet
Jonas...ehm...er du jenta i innlegget over mitt???

nei, jonas er ...jonas?

Jeg er jenta i innlegget, og trådstarteren. Vi er ca 15 år gamle.

Skrevet

Okay...

Femtenår-gutter er kanskje ikke så flinke til å spørre om mobilnummer og kjøre bredsiden ut i en flirt - eller?

Typen er nok sjenert...

Hm...

Nei, ikke lett å vite hva man skal svare her.

Du får skaffe deg mobilnummeret hans og sms'e litt :-)

Lykke til. :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...