Gjest rutsj Skrevet 7. april 2009 #1 Skrevet 7. april 2009 Samboere i 8 år. jeg var hennes store kjærlighet, sa hun og gav utrykk for det på andre måter også. Vi hadde et tett forhold. Under en vanskelig periode var hun utro første gangen, i noen uker. Årene gikk. Hun var utro igjen, og dumpet meg. Hun ble kjæreste med den nye. Det gikk ikke etter planen. Nå 1,5 år senere snakkes vi daglig igjen. Og jeg blir så forvirret. Hvorfor kan jeg ikke "hate" henne? Etter alt hun gjorde. Hvorfor står jeg her med åpne armer som en tøffel, og setter livet mitt på vent? Samtidig som hun skriver kjærlighetserklæringer til han andre (Ser det på facebook). Jeg er så sliten av den følelsesmessige berg og dalbanen. Av oppturene, og skuffelsene. Av hvordan jeg lar meg behandle. Jeg unnskylder alt hun gjør. Hvordan kommer man seg ut av noe slikt? Ikke blir jeg klar for å gi av meg selv til andre mulige partnere, og ikke blir jeg klar for å gå videre fra forholdet vi hadde.
Gjest Gjest Skrevet 8. april 2009 #2 Skrevet 8. april 2009 Étt enkelt svar, kom deg vekk. Vær sterk og bryt kontakt. Du får bare si at du ikke gidder å være en rebound-fyr som hun har som backup. Det SKAL du da ikke være heller.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå