Hvordan leve med konen etter all tiden borte?

[Gjest Mann, 52]

Min kone og jeg har hatt problemer i damlivet de siste..ti årene. Vi har tre store barn. For at det ikke skulle bli helt ulevelig i hjemmet har jeg sett meg nødt til å jobbe i en annen by enn min kone, og bare være hjemme i helger og ferier. Dette har funket på et vis. Spørsmålet er hva nå? Jeg har fått vite på jobben at jeg skal jobbe i vår felles by der vår felles bolig er fra og med denne høst.

Jeg tviler på om jeg vil holde ut hverdagene med min kone. Vi har forsøkt terapi på flere plan. Det virker ikke. Vi har nok vokst mye fra hverandre og i ulike retninger. Føler det er for sent å rette opp i det nå. Likevel vil jeg for enhver pris ikke skilles...det føles som et nederlag. Vil ikke at barna skal se at foreldrene bli skilt. Dog, de vet om den dårlige kjemien.

Jeg hadde et forhold med en fra jobb i fjor, men hun ville ikke mer fordi jeg er gift. Konen vet om det, men jeg har sagt at det ikke betydde noe. Dette har hun tilgitt.

Hva kan jeg legge opp av strategier? Noen råd? Tas i mot med takk.

[kinkeline]

Vil hun skilles da? Har dere snakket om det? Klart det er kjedelig å skille seg, men hvis det er det som må til for at dere skal klare å ha et nogenlunde bra/lykkelig liv, så må dere jo bare gjøre det. Kan hende forholdet deres bare blir bedre av det, at dere blir gode venner.

Kan jeg spørre om hva slags problemer dere har? Hva er det som gjør det så ille? Og hvor lenge har du bodd og jobbet i en annen by? Og hvorfor så imot å skilles hvis det er ulevelig å bo sammen?

[Gjest Gjest_mitt liv_*]

Jeg ville følt det som et nederlag å holde på et ekteskap hvor ingen av partene trives lenger. For hva skal dere med hverandre hvis dere ikke orker å bo sammen? Tror du barna dine vil respektere deg mindre hvis du bryter ut av et forhold som ikke er bra for noen av dere?

Livet er for kort tilat man bare skal holde ut.........

Men uansett utfall, gå til samlivsterapi og få snakket ut og kanskje se på forholdet fra en annen vinkel.

[Gjest Gjest_Sofia_*]

Regner med at det er Mann51 som nå er blitt Mann52 og som hadde en laaang tråd her i fjor. Tror 99% av alle gav deg samme råd.

Hvordan du skal holde ut ?? Hvorfor i all verden skal du holde ut ??? Hvis livet sammen med konen er så ulevelig så er det INGEN grunn til at dere skal fortsette å holde sammen. Skill dere som VENNER og dere kan fortsatt feire høytider sammen og sammen med barna deres og også omgås i andre sammenhenger..... Kjære deg mann.... du kan da ikke fortsette å ha det slik .........

[Gjest Gjest]

Vil hun skilles da? Har dere snakket om det?Kan jeg spørre om hva slags problemer dere har? Hva er det som gjør det så ille? Og hvor lenge har du bodd og jobbet i en annen by? Og hvorfor så imot å skilles hvis det er ulevelig å bo sammen?

Hun vil ikke skilles. Vi har drøftet det flere ganger, og jeg vil vel heller ikke skilles. Jeg er villig til å bli og kanskje det blir bedre. Konen har sagt etter utroskapshendelsen at hun er villig til å skjerpe seg. Vi er så forskjellige...jeg er rolig og liker orden, mens hun ikke synes det er så nøye. I forhold til barna er hun mye mer slippehendt og liberal enn hva jeg ville ha vært (om jeg hadde bodd hjemme med de i hverdagen). Føler ikke at jeg slipper til uansett, hun styrer alt. Vi har besøk i helgene av hennes familie, da duker hun opp med kaker og vi har det hyggelig. Men inne i meg kjenner jeg ingen glede.

Vil ikke at min gamle mor og far skal oppleve at jeg skilles...ei heller barna.

Dessuten kan man vel holde ut sammen. Noen dager er jo ok og gamle minner har vi mye av. Om vi skilles blir det konen som må ta initaitvet. Tror ikke at hun noensine vil gjøre det. Da blir det så.

Om det blir for ille i perioder kan jeg vel flytte ut til en leilighet jeg har kjøpt ved siden av i vår by. Har gjor tdet før, og det gikk bedre da jeg holdt meg unna.

[Gjest Hilde K S]

Du verden.

Man har ansvar for sin egen lykke. Det er alt jeg har å si til dette.

[Gjest Mann, 52]

Forstår jo dette. Fint at dere bidrar. Vi er på hytteferie denne uken, konen og minstetenåringen. Vi har det hyggelig på sett og vis. Men egentlig og likevel ikke.

[Gjest Gjest]

Hva ville du rådet dine barn til, hvis de kom til deg om ti år og fortalte deg at de levde i et ekteskap med de følelsene du lever med i dag? Ville du rådet dem til å holde ut da? Gått og sett på at de var ulykkelige, men prøvde fordi de var redd for å såre de rundt seg.

Noen ganger er nok nok.

Og hvis du faktisk velger å fortsette samlivet med din kone må du ta konsekvensene av det også og slutte å surve. Da har du valgt rammene selv og har ingen grunn til å klage på de. Men du har ett ansvar for at livet ditt blir best mulig innenfor disse rammene.

Uansett, lykke til og god påske!

[Gjest Gjest]

Har mye med egen mentalitet å gjøre det der..skal kun en person til for å forbedre ett forhold..utroskap hjelper ikke på kjemien hjemme nei..

Tror dere begge trenger å skjerpe dere..

Når du slutter å synes synd på deg selv, så hjelper nok det også en del.

Livet er ingen konstant lek for amatører...respekterer at dere faktisk holder sammen..det er ikke bare partneren enkelte bytter ut som om det er en bruksgjenstand...

Etter så mange år så bytter man ut ett helt liv.

Kanskje om du begynner dagene med å tenke " hvordan kan jeg glede deg i dag" i steden for å undre over hva du får eller ikke får så blir ting raskt bedre.

Ett forhold handler ikke om meg meg meg...det handler om oss.

[Gjest Gjest]

Herregud som du syter mann. Jeg regner med at du blir fordi du vet at ingen andre kommer til å ville ha deg.

Ikke vil du gjøre noe. Men du vil at ting skal bli bedre.

Av seg selv og på eget initiativ.

Fordi du er åpenbart et bløtdyr uten evne til noe annet enn å skrive sytete innlegg på kvinneguiden.

Ungene dine kommer til å misslike deg fordi du aldri gjort noe forsøk på å gjøre verken deg eller dem lykkelige, så dette med at du forsøker å beskytte de er bare tull. Det med foreldrene dine også.

Du vil ikke fordi du er lat og umotivert, og fordi du aller helst vil ta minst motstands vei. Du vil at HUN enten skal ta seg sammen og gjøre alt bra, eller skille seg. DU skal bare sitte der og vente.

Du fortjener akkurat det du får.

[Gjest Mann, 52]

Dette var sterke ord. Det må man regne med på et diskusjonsforum, så ok.

Hun som jeg hadde forhold til på jobbet ser ut som fortsatt er interessert. Men vi treffes ikke lengre. Hun har vel andre. Konen avviser meg seksuelt av og til. Av og til er det bra. Vet ikke hvordan det skal ende når jeg flytter hjem igjen. Nå i påsken går det sin gang så lenge jeg ikke sier så mye og bare jatter med.

[Chakoya]

Jeg skjønner du er i en vanskelig situasjon.

Men jeg satt og tenkte litt da jeg leste innleggene her på noe jeg kaller en vekt.

Du har en side med gode ting og du har en side med litt vonde ting. Noen ganger står vekten på midten andre ganger ikke.

Og noen nevnte; hva vil du råde barna dine til for eksempel om 10 år.. osv..

Dersom dem havner i det samme?

Tenkte litt på også;

- Hva er det som gjør at du ikke vil skille deg?

- Er det kun for barna dine sin skyld og dine foreldre sin skyld?

- Er du redd for å miste din stolthet blandt andre / eventuelt deg selv?

- Er det fordi du vil beholde det du kaller hyggelig, som du igjen beskriver som egentlig ikke hyggelig med din kone?

- Og hvilke grunner er det at konen din ikke vil skille seg med deg?

- Har du gått i terapi alene for å få råd om hva du bør gjøre i din situasjon i forhold til deg selv?

Jeg tenker i et livslangtløp når mange blir gamle så sitter man igjen og sier, jeg kunne gjort annerledes, og jeg burde ha gjort det.

Dersom dette gnager voldsomt på din lykke og deg som menneske slik at den du er endres. Så ville jeg tatt ansvar for mitt eget liv og fått meg selv tilbake der jeg var dersom jeg trivdes med å være den jeg var.

Det kommer mange gode råd her, men bare du selv må avgjøre om du vil være i denne suppa du er i nå.

[Gjest Gjest]

Du har da sannelig gjort deg fortjent til å bli avvist seksuelt også da...utroskap er ikke akkurat så veldig tennende for den bedratte parten.

Du skulle fått vært takknemlig om du ikke hadde sittet sammenkrøpet i ett hjørne hos psykplogen og rablet om jeg hadde vært kona di...så vær takknemlig hun er så snill som hun er!..sabla sytende egoist.

[Gjest gjeste-damen]

Du har da sannelig gjort deg fortjent til å bli avvist seksuelt også da...utroskap er ikke akkurat så veldig tennende for den bedratte parten.

Du skulle fått vært takknemlig om du ikke hadde sittet sammenkrøpet i ett hjørne hos psykplogen og rablet om jeg hadde vært kona di...så vær takknemlig hun er så snill som hun er!..sabla sytende egoist.

Denne kommentaren synes jeg virkelig ikke at ts fortjener. Forholdet deres virker til å ha vært dødt i 10 år, og de bor ikke sammen en gang. Det virker ikke som om kona heller gjør noen innsats for at forholdet skal fungere, det er faktisk ikke bare opp til han.

Det er så typisk at det "hyles opp" når en mann er utro, uansett hvordan omstendighetene er. Dersom ts her har gjort noe utilgivelig mot kona så er det ikke at han var utro, men at han ikke har gått fra henne når han føler som han gjør. Men etter det han selv forteller, så virker det til at kona føler det samme ovenfor han. Denne "løgnen" ekteskapet deres kanskje da er, er da et langt større svik enn utroskapet.

[Suzy]

Du verden.

Man har ansvar for sin egen lykke. Det er alt jeg har å si til dette.

Det er vel alt som kan sies....

[Gjest Gjest]

Kan jo være at han er redd for å såre familien sin ved å være den som tar initiativet til en skilsmisse, at han er redd for anklager og sinne? Konfliktskye mennesker er jo ofte redd for det. Om konen er at den typen som har ham med psykisk overtak og manipulerer følelelsesmessig, kan det virke inn.

Men mannen bør nok klare å ta noen valg her, det er ikke for mye forlangt.

[Gjest Mann, 52]

Hva ville du rådet dine barn til, hvis de kom til deg om ti år og fortalte deg at de levde i et ekteskap med de følelsene du lever med i dag? Ville du rådet dem til å holde ut da?

Hadde nok kanskje ikke det, men det er verre for meg som har som ideal å aldri skilles. Jeg trivs best i ekteskapet

[Gjest tippehøne]

Hadde nok kanskje ikke det, men det er verre for meg som har som ideal å aldri skilles. Jeg trivs best i ekteskapet

Ja og der tror jeg du selv satte spikeren på hodet,dvs gav deg selv et svar på spørsmålet ditt...

Du trivs best i ekteskapet(tross alt) fordi det gir deg en viss trygghet og stabilitet i livet.Du er nok redd for å bli alene,rett og slett!! Og du tror nok folk vil se på deg med andre øyne som skilt enn gift,men antagelig er det først og fremst det at du syns det på mange måter er mer komfortabelt å være gift pluss det andre jeg har sagt.

[Gjest Mann, 52]

Ja og der tror jeg du selv satte spikeren på hodet,dvs gav deg selv et svar på spørsmålet ditt...

Du trivs best i ekteskapet(tross alt) fordi det gir deg en viss trygghet og stabilitet i livet.Du er nok redd for å bli alene,rett og slett!! Og du tror nok folk vil se på deg med andre øyne som skilt enn gift,men antagelig er det først og fremst det at du syns det på mange måter er mer komfortabelt å være gift pluss det andre jeg har sagt.

Er nog det. Men vi har problem og det blir vanskelig å flytte hjem og bo med konen hver dag.

[Gjest Tuppehøne]

Er nog det. Men vi har problem og det blir vanskelig å flytte hjem og bo med konen hver dag.

Men er det en mulighet for at dere kan ta det litt gradvis-for å se hvordan det går? Altså,at du prøver noen dager pr uke til å begynne med,og bor for deg selv innimellom? Det høres jo ut som at du VIL at dette skal gå,men at du gruer deg og ikke har TRO på at det vil gå,så det er lov å prøve seg frem mener nå jeg