Hvor lang tid tar det å komme over utroskap....

[Gjest Gjest_Mann_*]

...hvis man velger å forsette samlivet med samme partner?

Noen som har erfaringer?

[Gjest mann 34]

Aldri. Ting er endret for alltid. Dette sier en kamerat av meg, som opplevde at dama var utro og som allikevel fortsatte forholdet. De har ikke et kjærlig forhold og jeg har lenge lurt på om det har vært pga det som skjedde........... Jeg ble bedratt selv og valgte å gå nylig. Snakket litt om kameraten min om dette, for jeg trodde at han var over alt siden det er 7 år siden dama hans bedro han. Det viser seg nå at mitt prat om eksens utroskap gjorde så vondt for han og bragte opp alle minnene, at han nesten avsluttet forholdet til dama si........... Jeg valgte å gå fordi jeg innså at mine følelser aldri kunne bli som før.

[Gjest jente33]

Man kommer nok aldri helt over det, og man kan aldri glemme. Men man kan tilgi og velge å jobbe for å få forholdet til å fungere - kanskje kommer man bedre ut av det enn ventet - og kanskje ikke. Det er en sjanse man tar - og som begge parter må være villige til å jobbe med.

[Gjest Gjest]

...hvis man velger å forsette samlivet med samme partner?

Noen som har erfaringer?

Aldri.

Og hvorfor skulle man fortsette med samme partner etter utroskap? Ikke noe poeng i det.

Vel, en del kvinner tilgir alltid og smiler uansett hvor mye mannen har seg med andre: men hun glemmer det aldri.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg prøver å tilgi og vil forsøke videre fordi hun angrer oppriktig på hva hun har gjort. Hun har sagt og gjort alt "riktig" etter oppdagelsen, så jeg håper det er verdt å prøve. Vi har felles barn også, noe som gjør det ekstra vanskelig å bryte ut. Alle kan vel drite seg ut en gang og kanskje forstå hva man er i ferd med å miste, for så og aldri gjøre det igjen? Men gudene skal vite at jeg har dårlige dager der tvilen kommer og går...

[Gjest mann 34]

var det en engangsgreie eller affære?

[Gjest Hilde K S]

Jeg kjenner ingen som har kommet over det, men mange som har blitt i forholdet selvom.

De fleste får i peridoer lyst til å bare bryte, fordi det aldri skal mye til før følelsene de har i forhold til sviket blusser opp igjen. En avisartikkel om utroskap, noen som forteller at de har opplevd utroskap, små enkelthendelser som gjør at det er vanskelig å stole på partneren.

Jeg tror likevel det kan være verdt å forsøke å stable forholdet på beine igjen og jeg er helt overbevist om at noen kan være utro en gang og så innse hva de er i ferd med å miste.

Det finnes neppe noe fasitsvar for hva som kan komme til å funke.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

var det en engangsgreie eller affære?

Kort affære. Jeg fikk misstanker og konfronterte henne med dette. Hun nektet, men noen uker senere tilstod hun. Hun kuttet han ut med en gang når jeg fikk misstanker.

[Gjest Gjest]

hvordan vet du at hun har kuttet han ut? har du tilgang til hennes hemmelige e-postadresser eller telefonsamtaler på jobben eller oversikt over hva hun gjør i lunchen? de fleste som blir bedratt er naive, er min erfaring,, du kan jo legge ut en tråd og høre hva andre mener om det,

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

hvordan vet du at hun har kuttet han ut? har du tilgang til hennes hemmelige e-postadresser eller telefonsamtaler på jobben eller oversikt over hva hun gjør i lunchen? de fleste som blir bedratt er naive, er min erfaring,, du kan jo legge ut en tråd og høre hva andre mener om det,

Kan vel ikke være 110% sikker på at hun har kuttet han ut, men vi har lang fartstid sammen og hun oppfører seg nå som før. Velger å stole på min intuisjon; den stemte sist gang og jeg "leser" henne enda bedre nå. Jeg kontaktet også hans kone og han "brøt" sammen. Hadde de ønsket å være sammen, så hadde de sikkert vært det nå. Men jeg forstår godt hva du mener; vet om flere som har fortsatt videre etter oppdagelsen...

[Gjest Gjest_Martin_*]

Mann her.

Kort min historie: Hun hadde en affære over ca sju måneder. Var ikke fysisk sex, ellers alt annet: Tlf-sex, sms-sex, følelser. Svært intenst.

Jeg avdekket dette fordi hun skrev sms'ene på nett som lagret en logg hun ikke visste. Jeg fikk alt servert på et fat - her var det ikke mulig å nekte noe. Og jeg fikk gjenom disse ca 200 meldingene (fra to uker...) avdekket at det ikke handler om fysisk sex.

Hun gjorde også i mitt tilfelle alt "rett": Dyp anger, fortalte igjen og igjen og igjen hva som hadde foregått - gråt og led med meg i måneder etter. Og ja, det ble år etter. Dette skjedde sommeren 2003, og vi merker dette ennå innimellom. Sårenejar grodd langt på vei, men trygg vil jeg aldri bli.

Jeg angrer overhodet ikke på at jeg valgte å kjempe. Og er glad hun kjempe med meg. For det var et HELVETE i etterkant. Og ja: Det gitt seg utslag i fysisk vold også. Det er jo helt tragisk - men sterke negative følelser sammen med alkohol - ja, det har klikket for meg to ganger.

Men vi har begge holdt ut - og er i dag lykkelige. Men igjen: Glemme og tilgi vil jeg aldri.

Et viktig element for meg: Jeg fikk min hevn over dte krypdyret hun holdt på meg som kostet ham dyrt (ikke noe jeg gjorde fysisk med ham altså), en hevn som var viktig for meg.

Du må spørre deg: Er hun verdt å kjempe for i årevis fra nå? For det er det du snakker om - ÅR. Er hun det, og hun kjemper med deg, må du være klar over at det vil koste deg mye smerte. Men også mye glede sikkert. Og uansett får dere røsket skikkelig opp i forholdet - det fikk vi.

Og: I en laaang periode i etterkant ble sexen hel fantastisk! Vi gjorde ting vi aldri hadde gjort før!

Lykke til!

[Gjest been there]

det er mulig at dualdri får vite grunnen til at hun var utro. spesielt ikke hvis dere har barn? damer strekker seg utrolig langt (bare les på forumet her) for å ikke avslutte forholdet av hensyn til barna

[Gjest Gjest]

Kort min historie: Hun hadde en affære over ca sju måneder. Var ikke fysisk sex, ellers alt annet: Tlf-sex, sms-sex, følelser. Svært intenst.

Ja, spesielt.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Mann her.

Kort min historie: Hun hadde en affære over ca sju måneder. Var ikke fysisk sex, ellers alt annet: Tlf-sex, sms-sex, følelser. Svært intenst.

Jeg avdekket dette fordi hun skrev sms'ene på nett som lagret en logg hun ikke visste. Jeg fikk alt servert på et fat - her var det ikke mulig å nekte noe. Og jeg fikk gjenom disse ca 200 meldingene (fra to uker...) avdekket at det ikke handler om fysisk sex.

Hun gjorde også i mitt tilfelle alt "rett": Dyp anger, fortalte igjen og igjen og igjen hva som hadde foregått - gråt og led med meg i måneder etter. Og ja, det ble år etter. Dette skjedde sommeren 2003, og vi merker dette ennå innimellom. Sårenejar grodd langt på vei, men trygg vil jeg aldri bli.

Jeg angrer overhodet ikke på at jeg valgte å kjempe. Og er glad hun kjempe med meg. For det var et HELVETE i etterkant. Og ja: Det gitt seg utslag i fysisk vold også. Det er jo helt tragisk - men sterke negative følelser sammen med alkohol - ja, det har klikket for meg to ganger.

Men vi har begge holdt ut - og er i dag lykkelige. Men igjen: Glemme og tilgi vil jeg aldri.

Et viktig element for meg: Jeg fikk min hevn over dte krypdyret hun holdt på meg som kostet ham dyrt (ikke noe jeg gjorde fysisk med ham altså), en hevn som var viktig for meg.

Du må spørre deg: Er hun verdt å kjempe for i årevis fra nå? For det er det du snakker om - ÅR. Er hun det, og hun kjemper med deg, må du være klar over at det vil koste deg mye smerte. Men også mye glede sikkert. Og uansett får dere røsket skikkelig opp i forholdet - det fikk vi.

Og: I en laaang periode i etterkant ble sexen hel fantastisk! Vi gjorde ting vi aldri hadde gjort før!

Lykke til!

Takk Martin, du gir meg et lite håp om at dette kan gå bra.

Joda, hun er verdt å kjempe for og hun kjemper vel mer enn meg akkurat nå.

Vi har som sagt såpass lang fartstid sammen at jeg kan ikke dette være uprøvd...

[waco]

Det jeg alltid pleier å spørre bedratte menn om; - hva var det dama di sa til elskeren sin da elskeren spurte om hun hadde type?

[Gjest utlogget]

og hva har elskeren fått vite om ektemannens mindre flatterende sider? sannsynligvis mer en ektemannen ønsker at han skal få vite........ quite typical.......

[Gjest Hilde K S]

Det jeg alltid pleier å spørre bedratte menn om; - hva var det dama di sa til elskeren sin da elskeren spurte om hun hadde type?

Jeg har ennå ikke truffet en mann som har spurt om jeg har type...

[Gjest kvinnan]

Det er jo det som gjør utroskap så sårt, fordi man føler seg både sviktet og utlevert på godt og vondt. For ofte vil den utro rettferdiggjøre sine handlinger overfor elsker/elskerinne med at forholdet er dødt, og h*n forstår meg ikke, og det gjerne uten å ha tatt opp forholdet med den sviktede part i forkant.

Jeg tror at så lenge den utro parten innser at dette vil ta tid å komme over, at det ikke bestandig er nok å be om unnskyldning og tro at alt er bra igjen.... men at vedkommende jobber for å gi den sårede trygghet for at dette ikke vil skje igjen og at det virkelig er deg h*n vil leve med. Legge seg flat en periode, samtidig som at man ikke skal svi for det resten av livet.

Hvis man ikke klarer det så er det bedre å avslutte forholdet.

[Gjest KateW]

Jeg har ennå ikke truffet en mann som har spurt om jeg har type...

Amen! Menn driter i det så lenge de får seg noe.

[waco]

Amen! Menn driter i det så lenge de får seg noe.

Vi kan ikke hele tiden legge all skyld for kvinners utroskap over på menn. Jeg vet at det høres mye bedre ut i deres ører å late som om dere uskyldige og ikke har et tankespinn og fantasiliv som forårsaker omgivelsene deres...