Nå må jeg ha hjelp, jenter....

[Gjest Anonymous]

Jeg har et vanskelig problem og jeg trenger hjelp fra oppegående og seriøse KG-jenter som kan stå utenfor og hjelpe meg å se hva som er best for mitt barn.

Altså:

Jeg har en gutt på ti år.

Han har ikke hatt kontakt med sin far på fire år pga at fars livssituasjon er uforenlig med barnekontakt.

Min sønn har en halvbror som er nesten akkurat like gammel. Han bor hor sin mor og de har ikke sett hverandre på fem år.

Min mann fungerer som min sønns far og er verdens beste pappa.

Min sønn har heller ingen kontakt med besteforeldrene på farssiden.

Problemstillingen er nå at farmor har tatt kontakt for å høre om guttene kan treffe hverandre.

Min sønn får ikke treffe faren for sin egen sikkerhets del, og ikke vil han heller. Men han har spurt flere ganger etter broren.

Selv om de skulle treffes nå er det ikke aktuelt at de fortsetter å ha kontakt utover, uten kanskje at de treffes neste sommer.

Jeg er opptatt av at min sønn skal få ivaretatt sin sikkerhet, og praktisk skal det la seg ordne. Men hva med følelsene?

Vil han bli sår og lei etter å ha truffet broren, nå som han endelig har kommet over faren og kommet godt inn i sitt "nye" liv?

Har noen erfaringer?

Det viktigste her er min sønns ve og vel.....

Takker for all hjelp.....

[celebrity]

Skjønner at du synes dette er vanskelig, man vil jo bare sitt barns beste. Ikke vet jeg hva guttenes far har gjort, gjør eller ikke har gjort, MEN jeg vet i alle fall at guttene selv er uskyldige.

Slik som jeg ser det har guttene krav på kontakt med hverandre, siden de faktisk ER brødre, og som sagt er uskyldige i dette. Hva med farmoren? Har hun noe kontakt med guttenes far? Er det en fare for at hun vil presse på for å få guttene til å ta kontakt med faren, for å påvirke guttene til å ville dette selv?

Og hva mener moren til din sønns halvbror?

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for svar, ser at mange har vært innom her men...

Den andre mammaen har jeg ingen kontakt med, lang historie, men både hun og den biologiske faren har rusproblemer....

Farmor er i liten grad istand til å se sin sønns feil, selvom jeg gjentatte ganger har blitt utsatt for drap- og kidnappings trusler ol fra hans side.

Som du sier er guttene helt uskyldige, og jeg vil gjerne at min sønn skal opprettholde sin nyvundne og gode livskvalitet etter år med hemmelige adresser og politibeskyttelse.

Dette er forferdelig vanskelig...

[celebrity]

Ja, da ble det verre...

Når det er gått så langt at sønnen virkelig må skjule seg for sin egen far... Huff, vet ikke hva jeg skal si... Du må ha hatt et utrolig tøfft liv!

Et barn på ti år har ikke så lett for å holde på hemmeligheter; det er ikke bare å svare deg at guttene kan møtes på nøytral grunn, selv med deg til stede.

Siden det er såpass ekstremt ville jeg nok ikke turt å la MIN sønn møte halvbroren sin, fordi det er fare for at faren kunne fått vite hvor han bodde. Da gjennom farmor til barnet.

Beklager, skulle gjerne gitt deg noen gode råd...

Kanskje du kan spørre klasseforstander, lege el.l om råd?

[Gjest Anonymous]

HVIS avtalen skulle gjennomføres ville vi fått hentet gutten og tatt ham med til et annet sted enn der vi bor slik at det ikke er mulig å følge etter oss eller at broren kan kjenne igjen veien eller noe slikt.

Men jeg måtte i tilfelle kreve av min sønn å ikke fortelle navnet på stedet der vi bor, eller navn på kamerater eller på skolen sin...

Og hva med ting min sønn kan fortelle broren om trusler og politi osv?

[Gjest Tex]

Høres ut som en vanskelig situasjon.

Hva sier mannen din og familien din?

[Gjest Anonymous]

Når farmoren har kommet med et slikt forslag så har hun jo på en eller annen måte klart å ta kontakt med deg, og hvet hvordan hun skal gjøre det.

Hva om du bestemmer tid og sted for dette møte?

Stoler du på henne at hun kommer sammen med gutten alene eller er du redd for at hun forteller sønnen dette, og han tropper opp?

Stoler du ikke på henne, da ville jeg ikke utsatt gutten for å eventuelt møte faren, men finnes det muligheter for å treffes uten at faren er med synes jeg det er viktig for de to brødrene å få litt kontakt med hvarandre.

Dette er det egentlig bare du selv som kan svare på siden det er du som sitter i den situajsonen.

[anett2]

Hei

Jeg ville sett det litt ut fra denne teorien:

Er man ti år da er man stor - også liten. For en tiåring så vil det sette inntrykk å møte en bror eller andre fam medlem som ikke har vært aktuelle. Han har en farsfigur nå,men det kan komme mange tanker og følelser rundt dette med hans egen far, tanker dukker alltid opp etter opplevelser.

Som farmor ville jeg respektert et nei om dette, dette er å skåne gutten for mye. Han kan selv ta kontakt når han blir eldre. Barnebarn skal jo være livets dessert - utrolig mange besteforeldre som ikke benytter den muligheten! (dette var jo utenom temaet)

Hva mener farmoren med at guttene skal treffe hverandre? En gang? To? Knytte et bånd og vokse opp nærmere hverandre? Hun må jo ha sjekket opp rundt seg at dette er iorden for alle parter.

Ville nok vært skeptisk og litt ego her, latt det forbli som det er.

[Gjest Poirot]

La de møtes under tilsyn fra deg, slik at du kan avskjære evt opplysninger fra sønnen din. Kan jo også prate med ham på forhånd om det.

[*Lavendel*]

Ble litt trist nå jeg....

Jeg blir så, ja, å jeg vet ikke, overgitt kanskje over samfunnet, over mennesker....

...barna er jo uskyldige, men hvis det er fare for ditt barns sikkerhet??

Huff, dette var vanskelig, er det mulighet for å få råd/hjelp/veiledning hos f.eks. helsesøster?? Andre?

Godt gammeldags dillemma det her, jeg håper at du finner ut av det og kan ikke annet enn å gi deg en god klem og ønske deg det beste. Lykke til.

(PS. kan ikke noen i dette landet være så snill og se litt på/forandre lovverk og strafferammer - pliiiis)

[Fakse]

Dersom det lar seg gjør bør brødrene få ha kontakt med hverandre. Om ikke ofte, så en gang i året eller så ofte det lar seg gjøre. Jeg sier dette fordi jeg kjenner flere som har vokst opp uten kontakt med søsknene sine, og jeg vet at det har vært et utrolig stor savn for dem. En venn møtte broren sin i ganske voksen alder, og de følge begge at de var blitt fratatt noe fordi de ikke hadde fått lov til å bli kjent med hverandre.

Men situasjonen du og gutten din er i høres vanskelig ut. Du må finne ut om du stoler på farmoren, eller om du på andre måter tror det kan være en sikkerhetsrisiko for dere at brødrene får møtes. Dersom du tror det er det det aller viktigste. Sikkerheten føst, selv om det helt sikkert vil være en bra ting for gutten din å få bli kjent med broren.