Det fins ikke en for alle

[Gjest Gjest_John_*]

For 2-3 uker siden skrev jeg et innlegg med tittelen "Lengter ikke lenger etter et forhold". Jeg fikk mange svar, men mange av dem var lite gjennomtenkte.

Jeg har lyst til å ta opp ett av gjennomgangstemaene i et eget innlegg fordi det angår ganske mange menn (jada, jeg vet at dette er kvinneguiden, men men).

Det kom en del svar som i forskjellige varianter sa at det fins en for alle, og at om et år eller to sitter du nok med kone og barn hvis du bare speider litt. Dette er klisjéer, men det er også ganske sterkt feilaktige klisjéer.

I Norge har det historisk sett vært en ikke ubetydelig overvekt av gutter i fødselstallene. Se på http://www.ssb.no/fodte/tab-2009-04-02-01.html. Fødselskullene har siden 1951 ligger på litt over 60 000 barn per år, med rundt 2000 flere gutter enn jenter per år. Rundt regnet betyr det at 6% av alle menn aldri vil kunne finne seg en partner hvis alle skulle leve i heterofile monogame forhold. Hvis vi antar at andelen homofile er like stor hos kvinner som hos menn, dvs. ca. 10%, så blir forholdet fremdeles nesten det samme.

Dette forholdet forsterkes av at kvinner søker etter partnere med høy status, det vil i praksis si menn med høy inntekt og / eller formue. Siden det ikke er mange nok av disse til at alle kvinner kan få en hver ser en ofte at disse mennene skiller seg fra sin kone når de kommer litt opp i årene, og gifter seg på nytt med ei som er 20 år yngre. Eventuelt har de en yngre elskerinne ved siden av kona.

Dette er ikke noe jeg bare tar ut av løse lufta som noe som "alle vet". I Dagens Næringsliv 14. februar sto artikkelen "Sex og finansliv", her siterer jeg første avsnitt: Da Hilary Balck slo opp med kjæresten, reagerte venninnene med vantro. "Hvordan kunne du?", lød det kollektive ramaskriket: "Han var jo styrtrik!"

- De var selvstendige moderne kvinner og ville aldri våget å si at jenter bør gifte seg til penger. Men de lot det skinne tydelig igjennom at jeg gjorde en tabbe, sier Black.

Videre i artikkelen står det om en amerikansk undersøkelse der 2/3 av kvinnene var "veldig" eller "ekstremt" villige til å gifte seg til penger. Dette skyldes det som psykologer ved Indiana University fant ut og spissformulerte med at "Mennesket setter sin stolthet i å være høyt utviklet, men oppfører seg fortsatt som stereotypiske neandertalere når det gjelder valg av partner". Mennesket er flokkdyr, der det har vært ledere, som regel menn, og så har resten av flokken blitt rangert i synkende rang. Det har alltid vært en fordel for kvinner å få barn med en mann med høy rang, fordi han har større ressurser, og dermed skaper han større sjanse for at hennes barn skal vokse opp.

Jeg skal ikke påstå at det er moralsk forkastelig å velge partner på grunnlag av lommeboka hans. Mennesker lyver om så mye her i livet, vi lyver kanskje mest for oss selv, men jeg tror at de som får seg en partner i stor grad ender opp med en de fortjener. Om en kvinne gifter seg med en steinrik kjekk ung mann som omtrent må feie jenter ut av senga før han skal sove så bør de ikke bli overrasket over at han er utro. Om en kvinne gifter seg med en mann som har en toppjobb og tjener penger som gress kan hun ikke klage over at hun sjelden får se ham, alle som har lest og sett et minimum av nyheter burde vite at slike jobber krever mye oppofrelse. Om en steinrik stygg mann gifter seg med ei av typen Miss Universe bør han ikke bli forundret over at hun skiller seg fra ham nå som finanskrisen har gjort at formuen hans har smuldret bort. Jeg vil gjøre et unntak for de som ender opp med psykopater, enten psykopaten er mann eller kvinne. Og ikke misforstå meg: Disse eksemplene er selvsagt spissformuleringer.

Selv om det ikke trenger å være så drøyt som i spissformuleringene ovenfor, så vet jeg at livet ikke nødvendigvis alltid er topp selv om man er i et forhold. Halvparten av alle ekteskap i Norge ender i skillsmisse, så det å finne en partner man passer godt sammen med er tydeligvis ikke lett.

Som jeg sa i forrige innlegg så er det noen år siden jeg sluttet å føle lengsel etter et forhold. Før kunne jeg føle sårhet og ensomhet når jeg så forelskede par på gaten, de siste årene har jeg ikke følt noe som helst.

For å komme fram til det jeg virkelig ville si: Dere jenter, neste gang dere hører fra en sjenert gutt eller mann, enten det er på et nettforum eller i den virkelige verden, ikke kom med den tåpelige klisjeen om at "det fins en for deg også skal du se". Det er flere menn enn kvinner i Norge, i hvertfall hvis man ser på de under 60, og i tillegg velger kvinner bort de med lavest status. Sannheten er at hvis disse mennene, hvorav jeg er en, skal klare å finne en partner, må vi ikke bare overkomme vår sjenerthet, vi må kurtisere mange kvinner og gå på mange forsmedelige nederlag før vi kanskje får snøret i bånn.

Jeg ser at utifra formuleringen ovenfor kan det se ut som jeg har en lavstatusjobb, det er ikke tilfelle. Jeg har høyere utdanning, en god jobb og en grei økonomi. Bruker pengene på mine to store interesser, og har det i grunnen ganske bra.

Er det ikke da like greit om en del gjør som jeg, og ikke gidder å bry seg om kvinner mer? Jeg forholder meg selvsagt til kvinner i det daglige, på jobb og i diverse andre sammenhenger, men aldri noe mer enn normal høflig vennlighet. Det er mange år siden jeg virkelig følte meg tiltrukket av en kvinne. Hvis flere sjenerte menn gjorde som jeg så ville det riktignok bli færre menn å velge og vrake blant for kvinnene, forholdet ville kanskje nærme seg 50/50, slik at kvinner av og til måtte bedrive litt aktiv sjekking (jada, jeg vet det er enkelte kvinner som gjør dette i dagens Norge, men det er ikke ofte en mann blir sjekket opp uten at han har gjort noe som helst forarbeid).

[Gjest Francina]

Det er flere menn enn kvinner i Norge, i hvertfall hvis man ser på de under 60, og i tillegg velger kvinner bort de med lavest status. Sannheten er at hvis disse mennene, hvorav jeg er en, skal klare å finne en partner, må vi ikke bare overkomme vår sjenerthet, vi må kurtisere mange kvinner og gå på mange forsmedelige nederlag før vi kanskje får snøret i bånn.

Er det ikke da like greit om en del gjør som jeg, og ikke gidder å bry seg om kvinner mer? Jeg forholder meg selvsagt til kvinner i det daglige, på jobb og i diverse andre sammenhenger, men aldri noe mer enn normal høflig vennlighet.

Du er alfor pinglete, og har sunket langt under tøffelnivå.

Norske menn blir snart en vits. Er det mygg her, eller hva.

Du sier "vi må kurtisere"...eh, ja, dah! Du er mann, for svingende.

Ut fra hva du skriver, er mitt inntrykk at en slik type er håpløs. Jeg ville aldri ha viet en slik "mann" oppmerksomhet.

Sutrete, klagete, puslete og usikker på sin mannsrolle og på kvinner: det finnes ikke noe mer uattraktivt, synes jeg.

Du spør andre om du skal gi opp kvinner, liksom...er skikkelig mann vet nøyaktig hva han skal gjøre og han vet hvordan kvinner skal behandles.

Taperne faller utenom, de som ikke kjenenr til kvinner.

Jeg synes beskrivelsene og tonen i innlegget stinker.

[Gjest Gjest_John_*]

Jeg glemte en ting: I en Nemi-stripe jeg leste skjedde følgende dialog mellom Nemi og venninnen Cyan:

Cyan: - Gunnar var lei seg for at han aldri treffer noen jenter siden han er så overvektig.

Nemi: - Og så?

Cyan: - Så jeg sa til ham at han er jo så snill og hyggelig.

Nemi: - Ja?

Cyan: - Men så ba han MEG ut!

Nemi: - Så så, vi er alle hyklere.

Det er sånn det er for oss sjenerte gutter. Jenter sier at vi er hyggelige og snille, men man får seg jo ikke kjæreste av den grunn. Nå er ikke jeg overvektig, den ene av mine to store interesser innebærer at jeg er i svært god form. Det gjorde ikke angsten for å prøve å sjekke opp jenter mindre. I det hele tatt har livet blitt svært mye bedre etter at jeg innså at jeg ikke lenger føler noen lengsel etter et forhold.

[Gjest Gjest]

Det er sånn det er for oss sjenerte gutter. Jenter sier at vi er hyggelige og snille, men man får seg jo ikke kjæreste av den grunn. Nå er ikke jeg overvektig, den ene av mine to store interesser innebærer at jeg er i svært god form. Det gjorde ikke angsten for å prøve å sjekke opp jenter mindre. I det hele tatt har livet blitt svært mye bedre etter at jeg innså at jeg ikke lenger føler noen lengsel etter et forhold.

Tja, sjenerthet kan være fint, men ikke når det er så tydelig hemmende som hos det du beskriver.

[Gjest Gjest_John_*]

Du er alfor pinglete, og har sunket langt under tøffelnivå.

Norske menn blir snart en vits. Er det mygg her, eller hva.

Du sier "vi må kurtisere"...eh, ja, dah! Du er mann, for svingende.

Ut fra hva du skriver, er mitt inntrykk at en slik type er håpløs. Jeg ville aldri ha viet en slik "mann" oppmerksomhet.

Sutrete, klagete, puslete og usikker på sin mannsrolle og på kvinner: det finnes ikke noe mer uattraktivt, synes jeg.

Du spør andre om du skal gi opp kvinner, liksom...er skikkelig mann vet nøyaktig hva han skal gjøre og han vet hvordan kvinner skal behandles.

Taperne faller utenom, de som ikke kjenenr til kvinner.

Jeg synes beskrivelsene og tonen i innlegget stinker.

Her slår du egentlig bare inn åpne dører. Ja, jeg innrømmer at jeg er sjenert overfor kvinner og har store problemer med å skulle prøve å sjekke opp en kvinne. Heldigvis er det ikke lenger et problem siden jeg ikke lenger føler noen tiltrekning.

Du unnlater å si noe om hovedpoenget mitt, nemlig at det er ikke nok kvinner til at alle menn kan få seg en partner. Da har man valget mellom å bli med i konkurransen og prøve med de midler man har, og ha høy sjanse for mange skuffelser før man eventuelt opplever en suksess. Eller så kan man melde seg ut og bruke tiden på ting man vet gir glede. Jeg har valgt det siste, er det så mye å kritisere meg for? Du ville aldri ha viet en mann som meg oppmerksomhet sier du, men det er da heller ikke noe problem, for jeg prøver ikke å fange din eller andre kvinners oppmerksomhet.

Det jeg vil til livs er de som kommer med tåpelige klisjéer som til og med er usanne. Det er bedre å la være å si noe enn å komme med en trøsteløgn.

[venus_]

Dette forholdet forsterkes av at kvinner søker etter partnere med høy status, det vil i praksis si menn med høy inntekt og / eller formue. Siden det ikke er mange nok av disse til at alle kvinner kan få en hver ser en ofte at disse mennene skiller seg fra sin kone når de kommer litt opp i årene, og gifter seg på nytt med ei som er 20 år yngre. Eventuelt har de en yngre elskerinne ved siden av kona.

Det er i hvert fall ikke håp når du allerede har bestemt deg for at ingen kvinne kan like deg. Ikke alle kvinner går etter status, dette er bare tull...

[Gjest Nen]

Du unnlater å si noe om hovedpoenget mitt, nemlig at det er ikke nok kvinner til at alle menn kan få seg en partner. Da har man valget mellom å bli med i konkurransen og prøve med de midler man har, og ha høy sjanse for mange skuffelser før man eventuelt opplever en suksess. Eller så kan man melde seg ut og bruke tiden på ting man vet gir glede.

Men hva er problemet, da? Hvorfor skriver du inn her dersom dette åpenbart ikke er noe problem for deg? :klø:

Poenget til den andre gjesten var vel heller at det ofte er mindre relevant hvor rik, statusfull og kjekk en mann er (hvem er det egentlig som presenterer klisjeene!??); det er i alle fall ikke noe atraktivt med noen som har den innstillingen du viser. Men som du sier: det gjør jo ikke noe siden du ikke er interessert i noe/noen. Så da er jeg tilbake til det første spørsmålet mitt: Hva er problemet?

Dessuten er det ganske håpløst å vise til statistikk over forholdet mellom antall menn og kvinner i denne sammenheng, det er faktisk mange som finner hverandre som ikke har samme nasjonalitet.

[Gjest Gjest]

Livet.

Det er urettferdig.

Synd, men sant.

Det finnes ikke en for alle.

Folk velger å bli i forhold som suger i redselen for å ende opp alene.

Det sitter et utall svært ensomme menn og kvinner der ute, folk som ikke har en eneste venn. Som bare venter på at det skal være over.

Hvis du er overbevist om at du aldri finner noen, så bare gi opp. Bruk tiden din på noe annet. Like greit det.

Det jeg lurer mest på med deg er hva det er du syter sånn for? Du blir ikke tiltrukket av kvinner og vil ikke være med de. Så bra, da slipper du jo å tenke mer på det. Da spiller det vel ikke noen rolle om du er sjenert eller ikke, lenger?

Ja, vel, så er det folk der ute som klamrer seg til trøsteløgner. Det må da være deres problem?

[Gjest Gjest_Lilja_*]

Men er det bare det at du er sjenert som hindrer deg i å komme i kontakt med kvinner? For sjenanse er jo noe man kan overkomme. En person trenger slett ikke være sjenert hele livet. Og dessuten er det også mulig å komme i kontakt med kvinner selv om man er sjenert. Det er noen kvinner som selv tar initiativ. Husker jeg ikke feil, har du skrevet i en tidligere tråd at du har opplevd at attraktive kvinner har tatt kontakt med deg, men at du nå ikke føler noen tiltrekning lenger. Det høres jo trist ut, synes jeg. Kanskje er du en veldig bra mann som det er synd en kvinne går glipp av?

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig kan ikke ALLE få en å dele livet med. Noen vil ikke ha en livspartner under noen som helst omstendighet, og noen oppfører seg så ekstremt at det ikke finnes noen som gidder å tilbringe tid med dem. Dette gjelder både menn og kvinner.

Men jeg vil fortsatt tørre å påsta at det finnes en for alle som oppfyller tre enkle kriterier:

1: Å ha et ønske om å finne en partner.

2: Å være villig til å gjøre en liten innsats for å finne denne partneren.

3: Å være "normal" innen rimelighetens grenser.

Svikter et av disse punktene kan det være vanskelig. Og for din del, ts, så faller du definitivt ut på punkt 1, og dermed også på punkt 2. Punkt 3 er neppe ditt store problem, selv om du liker å tro det.

Men hvorfor opptar dette temaet deg i så stor grad når du ikke lenger lengter etter en kvinne å dele livet med?

[waco]

Når det fødes 5% flere gutter så er det klabert at det er et voldtsomt flertall av menn kontra kvinner. Og skal vi grave dypt så er det nok dette hovedårsaken til at det eksisterer prostitusjon. Det gjør det sjeldent i samfunn med stor overvekt av kvinner (sånn som f eks island).

Men hvis en dame først skal ha seg pikk, hvorfor ikke finne seg seg en rik pikk i samme slengen?

Selvsagt er jo kjønnskampen meningsløs for oss menn så lenge kvinner har helt sprø kriterier på hva de synes er attraktivt. Sløseri var visst en av "egenskaper" blant menn som tenner kvinner aller mest, - slå den a!

[Rosalind]

Det paradoksale er at du burde fått deg en kvinne for å få avkreftet noen av tankene du har gjort deg.

Mennesker tiltrekkes og tiltrekker seg de som ligner på en selv. Jeg finner det f.eks direkte uattraktivt med statusjagende flokkmennesker og jeg vil tro jeg er mer attraktiv for de som deler min verdensanskuelse enn for hvitkledde seilergutter med sleik. Er det jentene som legger seg etter disse du er ute etter har du kanskje et problem, men da sier det vel strengt tatt like mye om deg?

[waco]

Rosalind....!! ko...ko.... hallo...!!! Leste du ikke linken fra statistsk sentralbyrå??? Det fødes 5% flere gutter i norge + at det innvandres mange flere menn. Hva betyr det da tenker du da? At det finnes en kvinne for alle menn?

[Gjest Gjest_gjestemann_*]

Ja, og SÅ? er det jeg tenker etter å ha lest trådstarters innlegg. Da er det vel slik da. Da er det tøfft for oss menn å finne seg ei dame. Hovedpoenget er vel at den naturlige seleksjonen plukker ut de som ikke fortjener dame. Hvis holdningen din er slik at det er umulig for deg å få dame, så får du aldri dame.

Jeg vet lite om hvor mange bra damer det er der ute. Noe sier meg at det ikke er så altfor mange. Men jeg kan garantere deg at du blir en bitter gammel mann dersom du ikke forsøker. Jeg har også slitet med at jeg er sjenert, men da jeg oppdaget kvinnen jeg ville ha, så gjorde jeg mitt beste for å huke tak i henne. Jeg måtte over noen hindre, og lærte meg i prosessen mye om meg selv også.

Så, nå, takket være at jeg hadde øynene åpne, og aldri gav opp, har jeg fått meg den beste dama man kan tenke seg. Vakker, reflektert, intelligent, sporty, åpen og ærlig. At jeg ikke har penger, utdannelse, ( og dannelse for den saks skyld), særlig store ambisjoner eller er så veldig ren og pen ser ikke ut til å plage henne. Vi er nå forlovet etter snart to år sammen. Og vi er MYE sammen. Soulmates om du vil.

Men det er klart at jeg har en del trekk som tiltrekker henne. Jeg er frekk, vansklig å ha med å gjøre til tider (men ikke umulig) og sta. Av bedre egenskaper er jeg ydmyk, morsom og reflektert. Jeg ser også ganske bra ut, men ikke noe ekstremt. Har imidlertid ganske store muskler, men hun sier at det ikke hadde gjort noe om jeg var tynnere eller feitere.

Så hva har du lært av dette? Du har forhåpentligvis lært at kvinner ikke tiltrekkes av en som har gitt opp. Kvinner tenner muligens iblandt på menn som oppfører seg uinteressert. Men ikke forveksl de to tingene der med hverandre. Kvinner merker om du har gitt opp. Så du er sjenert? Hva så? Bruk det. Vær mystisk, tankefull. Det interesserer mange kvinner. Mange kvinner elsker menn som er stille og rolige. Det får tankene deres til og gå til menn av den gamle skolen, som kvinnene måte lirke ting ut av. Menn som kjempet fremfor å snakke.

Bare pass på at du ikke blir for vansklig å komme inn på..det liker ingen.

[Wunderbarbara]

Jeg er til en viss grad enig med trådstarter, det finnes nok ikke en kvinne for hver mann.

MEN når man tenker på hvor mange sprø, ondskapsfulle, uinteressante, hjemmeboende, sosialt avstumpede og oversjenerte menn det finnes (og alle disse har funnet ut at alle kvinner er helt forferdelige siden de en gang var forelsket i en som ikke ville ha dem) så burde det luke ut såpass mange menn at det nå er ca. en kvinne på hver av dem som er igjen.

Selv er jeg et tilnærmet normalt menneske, med sosiale antenner og normalt pent utseende. Jeg har møtt opptil flere menn som sikkert godt kunne blitt min ektemann! Tilfeldigheter gjorde at det ikke ble meg og "Jens", eller meg og "Arne" eller meg og "Harald".

Tror veldig mange menn gir kvinner som kjønn skylden for at de er single. Når man kanskje heller burde se seg selv i speilet en gang til, og tenke: Er jeg egentlig et trivelig og flott menneske? Behandler jeg kvinner på en sånn måte at jeg er godt selskap?"

De aller fleste jenter jeg kjenner, liker normale, snille og trygge menn som ser normalt bra ut og som er genuint snille.

Vi driter i pengene deres, for vi har penger selv.

[Gjest Gjest]

Tror veldig mange menn gir kvinner som kjønn skylden for at de er single. Når man kanskje heller burde se seg selv i speilet en gang til, og tenke: Er jeg egentlig et trivelig og flott menneske? Behandler jeg kvinner på en sånn måte at jeg er godt selskap?"

De aller fleste jenter jeg kjenner, liker normale, snille og trygge menn som ser normalt bra ut og som er genuint snille.

Vi driter i pengene deres, for vi har penger selv.

Nettopp. Du gjør ting bare unødvendig komplisert, trådstarter. Sikkert for at du skal slippe å anstrenge deg eller forandre deg. Veldig greit.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jente her, og jeg skjønner deg godt. Jeg og har sluttet å lete etter et forhold. Det er mange grunner til det!

For det første - jeg er ikke nøden om å være i et forhold. Jeg har alltid trivdes i mitt eget selskap, har gode venner og stor familie, og føler ikke at jeg MÅ ha en kjæreste når jeg ikke er ensom. Hadde vært koselig, men er altså ikke nødvendig. Har et rikt liv med jobb jeg trives i, og mange meningsfylte hobbyer som jeg bruker tiden min på.

De fleste venninnene mine takler ikke å være alene, finner første og beste fyr og ender opp med han en stund, til de finner ut at de ikke passer sammen, bråk, krangling, osv, stygge brudd, og så etter et par uker er de på'n igjen med en ny fyr, men samme greia. Har sett dette så mange ganger, og skjønner rett og slett ikke at de gidder!

Jeg har rett og slett ikke funni noen som jeg faktisk kan tenke meg å være sammen med. Nå begynner jeg å bli såpass gammel at om jeg finner meg en mann nå så skal det være en jeg virkelig har lyst å satse på, som jeg ser for meg et langvarig, om ikke livet ut, forhold med. Og han har så langt ikke dukket opp. Kanskje han aldri vil det? Isåfall er jeg heller alene enn i et halv-destruktivt forhold som ikke går noen vei.

Men en ting jeg har lagt merke til etter nå noen år som singel, og det at jeg begynner å bli "voksen", er at proriteringene mine endrer seg veldig. Fra å ville ha den kule, kjekke og spennende fyren, er jeg nå mye mer interessert i å finne meg en intellektuell mann, en jeg kan snakke om alt med og fundere over ting med. Jeg tror nå at om jeg skulle falle for en fyr, så vil det mye heller være nerdetypen med briller og fulle bokhyller, fremfor muskelmannen med rask motorsykkel. Og om ikke jeg hadde vært singel og faktisk tenkt såpass mye over dette som jeg har, så ville jeg aldri ha funnet ut dette heller.

Jeg er veldig enig i mye av det du skriver over, men ikke vent forståelse for dette fra noen hold. Akkurat som å ikke ønske seg barn er tabu, er det å faktisk ikke ønske seg kjæreste nesten verre sånn jeg har opplevd det... Er utrolig hva folk kan få seg til å si angående dette, og så langt har jeg ikke møtt en eneste person som har vist et fnugg av forståelse over at jeg ikke jakter etter mann og barn!

[Rosalind]

Rosalind....!! ko...ko.... hallo...!!! Leste du ikke linken fra statistsk sentralbyrå??? Det fødes 5% flere gutter i norge + at det innvandres mange flere menn. Hva betyr det da tenker du da? At det finnes en kvinne for alle menn?

Koko!

Tror du, Waco, at om du plasserer femti menn og femti kvinner i et rom så vil hele verden gå opp?

Finnes det en mann for hver kvinne?

[Queen B]

Selvfølgelig kan ikke ALLE få en å dele livet med. Noen vil ikke ha en livspartner under noen som helst omstendighet, og noen oppfører seg så ekstremt at det ikke finnes noen som gidder å tilbringe tid med dem. Dette gjelder både menn og kvinner.

Men jeg vil fortsatt tørre å påsta at det finnes en for alle som oppfyller tre enkle kriterier:

1: Å ha et ønske om å finne en partner.

2: Å være villig til å gjøre en liten innsats for å finne denne partneren.

3: Å være "normal" innen rimelighetens grenser.

Svikter et av disse punktene kan det være vanskelig. Og for din del, ts, så faller du definitivt ut på punkt 1, og dermed også på punkt 2. Punkt 3 er neppe ditt store problem, selv om du liker å tro det.

(....)

Her er jeg helt enig. Dette innlegget er fantastisk bra oppsumert.

[Gjest Gjest]

Det er sånn det er for oss sjenerte gutter. Jenter sier at vi er hyggelige og snille, men man får seg jo ikke kjæreste av den grunn. Nå er ikke jeg overvektig, den ene av mine to store interesser innebærer at jeg er i svært god form. Det gjorde ikke angsten for å prøve å sjekke opp jenter mindre. I det hele tatt har livet blitt svært mye bedre etter at jeg innså at jeg ikke lenger føler noen lengsel etter et forhold.

Ja, det er sant at flere menn lever uten å noen gang ha hatt et skikkelig langvarig forhold, dette er en sannhet som man ikke kan komme utenom.

Det jeg lurer litt mer på er en del av de premissene du skisserer. Det finnes jo tykke norske menn som har kjærester, som også fikk dette når de var tykke. Det finnes også uutdannede menn som ikke tjener alverden som også har kjærester, det finnes sjenerte menn med kjærester etc. Hva er det akkurat disse mennene gjør som gjør at de får seg kjærester da? Dersom man ser på PUA miljøet ser man jo at det faktisk kan læres det med sjekking og det å få seg en kjæreste, menn uten jobb og uten utseendet med seg får seg jenter på jenter etter å ha lært en del om sjekking. Min konklusjon er dermed at det egentlig ikke er utseende/økonomi/utdanning etc. som gjør at noen menn får flere damer enn andre, jeg tror det hele har med selvtilitten og utstrålingen dette medfører som gjør at de tørr å nerme seg damer på en måte som er tiltrekkende for damene.

Så jeg er vel enig med det du sa ganske tidlig, nei det finnes ikke en kvinne for alle sjenerte og usikkre menn der ute... Sjenerthet og usikkerhet er desverre noe som evolusjonistisk sett ikke har vært smart å bli tiltrukket av, fordi kvinner trengte en trygg og solid partner til å ta vare på seg selv og barna. Sansynligheten for at den solide og selvsikkre mannen kunne dette var større og vi har dermed blitt predisponerte til å bli tiltrukket av menn som utstråler sikkerhet og selvstendighet.

Men mens jeg funderer på hvorfor noen sjenerte og usikre og tykke og lavstatusmenn får seg kjærester så tenker jeg også på at det finnes sjenerte, usikkre, tykke og lavstatus jenter som heller ikke har kjærester. Er det slik at disse også bare ønsker seg mennene som finnes på toppen av rangstigen, og heller lever alene om de ikke får en av disse eller er det mulig at de senker litt på kravene og leter etter interessante menn med litt lavere status? Kan det være at en del av de sjenerte og usikkre guttene aller helst ønsker seg en kvinne med høy status og dermed går i samme fella som jentene og ikke lar seg tiltrekke av de mer "lavstatus" jentene som er mer tilgjengelige? Er det egentlig slik at vi alle ønsker de som er høyt på rangstigen, og at dermed de som er lavere nede ikke ender opp med hverandre, fordi alle bare står og ser oppover?