Søsken med ulik økonomi har arvet to hytter sammen

[Gjest Gjest]

Nå har jeg sittet og lest gjennom "arvestrid" tråden og denne posten fikk meg til å tenke litt, vi sliter nemlig med et lignende scenario i min familie:

Hvis de arver likt, dvs deler eiendommen 50 - 50, så kan vel ikke den rike parten kreve at den fattige skal være med å betale for dyr oppussing, vedlikehold osv.? Dvs de kan eie likt, uten at den rike kan kreve noe av den fattige? Og uten at den fattige sin eierandel forringes ved at den rike bruker betydelige summer på oppgradering?

Min far og hans to søsken har arvet 1/3 hver av familehyttene, en på Sørlandet og en på fjellet. Begge ligger i attraktive områder og pga beliggenhet er de verdt en god del penger, til tross for forholdsvis beskjeden standard. To av søsknene har gode inntekter og romslig økonomi, den siste er "fattig". Da de arvet hyttene ble det opprettet "hyttekontoer" for hver av hyttene, hvor alle tre betaler inn sin del av de faste utgiftene, og disse betales fra disse kontiene. Min far foreslo på det tidspunktet at de skulle betale inn noen ekstra kroner hvert år, for å bygge opp en buffer til større utgifter. Dette nektet den "fattige" parten, det har h*n ikke råd til.

Nå har det kommet til et punkt hvor det er en del ting som må gjøres, og det er snakk om betydelige utgifter. (På hytta ved sjøen er det ikke innlagt vann/kloakk, og nå har kommunen der bestemt at alle hytter skal kobles til kommunalt vann/kloakk innen en satt frist. Hytta på fjellet må beises i år, og taket må byttes om ikke så alt for lenge.)

Nok en gang har ikke den "fattige" råd. Faren min og den andre "rike" parten har tilbudt seg kjøpe ut den "fattige" parten, så de to har 50/50 deling, men det er ikke den "fattige" parten interessert. Da dette ikke var interessant ble det foreslått en del andre løsninger for å få gjort det mest nødvendige, men den "fattige" står på at h*n har ikke råd til utgifter utover de "vanlige" utgiftene. Dette er en ganske fortvilet situasjon, da verdien på begge stedene vil forringes av manglende vedlikehold.

Noen tips til hvordan man gjør det?

[Gjest Gjest]

Helt klart en kjedelig situasjon, og slik jeg ser det er det en god grunn til at det å arve eiendom sammen ikke er en god løsning. Du oppnår problemer som du skisserer over, samt at problemet bare utsettes. Nå er det tre parter som skal dele hyttene seg i mellom, og når denne generasjonen faller fra vil det være x-antall barnebarn som skal overta. Et herlig logestikkproblem.

Her er det jo snakk om nødvendig vedlikehold og oppussing. Det hadde vært en annen sak om det var snakk om oppussing kun fordi en ville ha det penere/nyere/større osv. Krever kommunen at alle kobler seg på det kommunale nettet så er det ikke noe valg å la være. På samme måte med ytre vedlikehold av en hytte. Føler man ikke opp med slikt så blir alternativet at man får vesentlig større utgifter noen år frem i tid.

Jeg kan ikke se at den "fattige" parten stiller spesielt sterkt her. Er det utgifter som må dekkes så man h*n bidra med sin part, eller akseptere å bli kjøpt ut. Jeg skjønner at det sikker er sårt for denne parten, men siik jeg ser det er det ingen annen løsning.

Noe som på sikt gjerne vil være det greieste uansett - at tre søsken skal eie en hytte sammen fører sjelden noe positivt med seg over tid. Det vil alltid dukke opp problemer som kan føre til krangel, om det så er rundt hvem som skal bruke hytten når, hva som skal gjøres ut vedlikehold (hva som er nødvendig er gjerne ikke alle enig om), når ting skal gjøres osv.

[Gjest TS]

TS her!

Noe av grunnen til at den "fattige" parten er så motvillig til å selge seg ut er nok at h*n har fire barn, min far har to og den andre "rike" har ingen egne barn, samboeren hans har to barn fra et tidligere forhold. Altså vil jeg og min bror arve hyttene om den "fattige" kjøpes ut og jeg tror nok de "fattige" barna er veldig imot at "deres" del i familiehyttene forsvinner. Jeg kan forsåvidt forstå akkurat det, men har man ikke råd så er det jo lite å gjøre med det. Både min far og den andre "rike" parten har lyst til å bygge ut/bygge om, men dette er jo helt uaktuelt når de ikke engang får den "fattige" til å betale for helt nødvendig vedlikehold.

[Gjest Gjest]

Nå har jeg sittet og lest gjennom "arvestrid" tråden og denne posten fikk meg til å tenke litt, vi sliter nemlig med et lignende scenario i min familie:

Min far og hans to søsken har arvet 1/3 hver av familehyttene, en på Sørlandet og en på fjellet. Begge ligger i attraktive områder og pga beliggenhet er de verdt en god del penger, til tross for forholdsvis beskjeden standard. To av søsknene har gode inntekter og romslig økonomi, den siste er "fattig". Da de arvet hyttene ble det opprettet "hyttekontoer" for hver av hyttene, hvor alle tre betaler inn sin del av de faste utgiftene, og disse betales fra disse kontiene. Min far foreslo på det tidspunktet at de skulle betale inn noen ekstra kroner hvert år, for å bygge opp en buffer til større utgifter. Dette nektet den "fattige" parten, det har h*n ikke råd til.

Nå har det kommet til et punkt hvor det er en del ting som må gjøres, og det er snakk om betydelige utgifter. (På hytta ved sjøen er det ikke innlagt vann/kloakk, og nå har kommunen der bestemt at alle hytter skal kobles til kommunalt vann/kloakk innen en satt frist. Hytta på fjellet må beises i år, og taket må byttes om ikke så alt for lenge.)

Nok en gang har ikke den "fattige" råd. Faren min og den andre "rike" parten har tilbudt seg kjøpe ut den "fattige" parten, så de to har 50/50 deling, men det er ikke den "fattige" parten interessert. Da dette ikke var interessant ble det foreslått en del andre løsninger for å få gjort det mest nødvendige, men den "fattige" står på at h*n har ikke råd til utgifter utover de "vanlige" utgiftene. Dette er en ganske fortvilet situasjon, da verdien på begge stedene vil forringes av manglende vedlikehold.

Noen tips til hvordan man gjør det?

Kinkig situasjon, men å eie bolig eller hytte krever penger. Eks. må man tenke seg om før man skaffer bolig om man har råd til det. Av og til blir det store utgifter utenom de faste, som er nødvendige.

Man kan ikke forvente at de som har bedre råd skal stå for utgifter som er felles. Skal den som har dårlig råd nyte godt senere av verdiøkning og påkostning?

Slike forhold kan skape konflikter i fam. Da må den fattige heller tenke at det er best å bli køpt ut,man kan ike belaste andre med sine utgifter. ved å bli kjøpt ut,så kan han jo forbedre sin økonomi, siden det er så store verdier her.

Vedkommende vil kansje aldri få bedre råd. Da må han få hjelp til å innse sin virkelighet

[Gjest Gjest]

TS her!

Noe av grunnen til at den "fattige" parten er så motvillig til å selge seg ut er nok at h*n har fire barn, min far har to og den andre "rike" har ingen egne barn, samboeren hans har to barn fra et tidligere forhold. Altså vil jeg og min bror arve hyttene om den "fattige" kjøpes ut og jeg tror nok de "fattige" barna er veldig imot at "deres" del i familiehyttene forsvinner. Jeg kan forsåvidt forstå akkurat det, men har man ikke råd så er det jo lite å gjøre med det. Både min far og den andre "rike" parten har lyst til å bygge ut/bygge om, men dette er jo helt uaktuelt når de ikke engang får den "fattige" til å betale for helt nødvendig vedlikehold.

Nå vet jeg ikke hvor gamle barna til den fattige er, me var det en mulighet at de tok over eiendelen? Han har fire barn, så andelen blir ikke så stor på hver av de, samtidig som hytter blir i fam.

Kravet fra kommunen som må gjøres kan ikke bli så voldsomt nåren deler på alle. Han vil få lån i bank, siden det er så verifulle eiendommer.

Når han ikke vil bidra med faste utgifter, så får fam stille han et ultimaium.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Han vil få lån i bank, siden det er så verifulle eiendommer.

Når han ikke vil bidra med faste utgifter, så får fam stille han et ultimaium.

Det er da ikke sikkert. Vi vet jo ikke noe om hvor verdifulle disse eiendommene er, og uansett så vil han ikke få lån hvis han ikke har betjeningsevne til å forsvare et slikt lån.

Pant i hytte vil han ikke uten videre kunne ta hvis ikke de to andre søsknene går med på det, noe som ikke er en selvfølge.

[Gjest strykebrett]

Jeg ville tatt kontakt med en advokat om jeg var dere. I og med at den "rike" parten allerede har kommet med forslag til en minnelig løsning (kjøpe ut) kan det bli enklere å løse dette om man får inn en profesjonell og nøytral 3. part.

[Gjest TS]

Jeg ville tatt kontakt med en advokat om jeg var dere. I og med at den "rike" parten allerede har kommet med forslag til en minnelig løsning (kjøpe ut) kan det bli enklere å løse dette om man får inn en profesjonell og nøytral 3. part.

Dette er absolutt et godt forslag, og jeg tror vel det blir neste steg. Jeg er redd for at denne saken skal føre til splittelse i familien, men samtidig er det ikke rettferdig at den "fattiges" dårlige økonomi skal bidra til at verdien av felles hytter forringes pga dårlig/manglende vedlikehold. Kommunale pålegg må jo følges, det kommer vi ikke utenom. De har klart å få en utsettelse på tilkobling til kommunalt vann/kloakk, men før eller senere må det jo bare gjøres.

De to "rike" har råd til disse utgiftene uten at den "fattige" bidrar, men det er jo ikke rettferdig at de skal sitte igjen med regningen. Den "fattige" og familien bruker hyttene minst like mye som alle andre, i fjor fikk faktisk de to eldste barna hver sin uke alene på Sørlandet, i tillegg til de "faste" ukene og de var noen ekstra helger på fjellet.

Det er ikke noen mulighet for at barna til den "fattige" overtar, to av dem er under 18, og de eldste to er student og lærling, så det er noen år til de kanskje har økonomi til å bidra.

[Donpedro]

Sameieloven:

http://www.lovdata.no/all/hl-19650618-006.html

Står en del her om vedlikehold og flertallsbeslutninger.

Vanskelig vil det nok bli uansett.

Endret 6. april 2009 av Donpedro

[Nigo-san]

Rent juridisk er nok dette en sak for advokater, men hva med å kjøpe ut "den fattige" og allikevel gi ham/henne bruksrett, sånn i all minnelighet? Det burde gi både de som betaler en sikkerhet for pengene (i og med at de eier hyttene, i motsetning til tredjemann) samtidig som "den fattige" ikke sitter igjen med masse nag og vonde følelser over å ha blitt skviset ut. Og hyttene brukes vel ikke så mange uker i året at "den fattige" ikke kan få låne dem, i så fall er det snakk om ekstrem hyttefanatisme.

Nei, framfor advokater hadde jeg valgt en minnelig løsning any day. Gi litt og ta litt, dere får eiendomsretten, den andre får låne hytta gratis. Og til neste generasjon, så selger man hytta, deler arven i cash, og unngår alle stridigheter...

[Gjest Gjest]

Vi (det vil si Mamma) har vært i en tilsvarende situasjon (som den fattige), og det vi gjorde kan kanskje være en tanke for dere også?

(Det vil si hvis alle legger godviljen til, slik de gjorde i vår familie)

6 søsken arvet en eiendom, 2 solgte seg ut med en gang, og 4 skulle være likeverdige eiere.

Mamma betalte sin årlige andel, men kunne ikke bidra like mye som sine andre søsken økonomisk når det kom til ekstrakostnader, så i stedet delte de andre søsknene regningen seg i mellom, og mamma (og barna/svigerbarna hennes) betalte tilbake gjennom økt arbeidsinnsats.

Det ble i fellesskap avgjort hvor mange timer ett arbeid ville ta, og 70 kr/t ble trukket fra mammas regning...

En sommer brukte vi 150 timer på å grave grøfter for å legge drenering.

De andre søsknene betalte regningen, vi gjorde jobben.

En annen sommer ble taket skiftet... igjen betalte de "rike" regningen, mens vi gjorde jobben.

Søsknene ble altså enige om at arbeidsinnsats telte like mye som kroner og øre... vi kan si at de kjøpte seg fri for arbeid for 70 kr/t, og kunne nyte tiden på hytta.

[Gjest Gjest]

Det er ikke noen mulighet for at barna til den "fattige" overtar, to av dem er under 18, og de eldste to er student og lærling, så det er noen år til de kanskje har økonomi til å bidra.

Da mener jeg at dere må enten påkoste utbedring alene, eller vente til disse barna er gamle nok til at de er i stand til å overta og være med å betale.

Prinsipielt synes jeg det vil være riv ruskende galt å kjøpe ut den fattige parten så lenge vedkommende har 4 barn som alle kan tenkes å være interessert i å beholde eie-rett til hyttene.

Det kan ikke være slik at bare fordi man har råd, så må søsken med dårligere råd tvinges til å gi avkall på sin del. Da er det bedre at foreldre/besteforeldre testamenterer og skjevfordeler, i stedet for at søsken skal krangle seg i mellom.

[Gjest byttr]

Da mener jeg at dere må enten påkoste utbedring alene, eller vente til disse barna er gamle nok til at de er i stand til å overta og være med å betale.

Prinsipielt synes jeg det vil være riv ruskende galt å kjøpe ut den fattige parten så lenge vedkommende har 4 barn som alle kan tenkes å være interessert i å beholde eie-rett til hyttene.

Det kan ikke være slik at bare fordi man har råd, så må søsken med dårligere råd tvinges til å gi avkall på sin del. Da er det bedre at foreldre/besteforeldre testamenterer og skjevfordeler, i stedet for at søsken skal krangle seg i mellom.

Og jeg synes det er riv ruskende galt å forvente at andre skal betale mine utgifter. Påkostninger får man nå diskutere, men har jeg ikke råd til nødvendig vedlikehold, så må jeg nok bare selge meg ut.

Sistnevnte er forøvrig lovens løsning også...

[Gjest Gjest]

Og jeg synes det er riv ruskende galt å forvente at andre skal betale mine utgifter. Påkostninger får man nå diskutere, men har jeg ikke råd til nødvendig vedlikehold, så må jeg nok bare selge meg ut.

Sistnevnte er forøvrig lovens løsning også...

Hva som er nødvendig vedlikehold, kan diskuteres. En sak jeg kjenner til, hvor to søsken har arvet hytte sammen, så ønsker den ene å rive hytta og bygge en helt ny. Vedkommende mener at det ikke er mulig å bruke en hytte som ikke har innlagt strøm og vann, og hvor det er utedo i stedet for vannklossett. Den yngre broren, som ikke har råd til å bygge ny hytte, ønsker å beholde den gamle "rønna" og vente på bedre tider økonomisk. Den eldre broren er utrolig frustrert over dette og ønsker å kjøpe ut lillebroren. Lillebroren vil gjerne beholde hyttemuligheten spesielt med tanke på barna, og er ikke interessert i å selge sin del. Han sier han kan godt bo i telt om så på eiendommen, dersom broren insisterer på å rive. Men han har ikke anledning til å være med å bygge nytt. Så slik står saken og de blir ikke enige:)

Hva gjør man da? Den eldre broren kan jo ikke tvinge gjennom en avgjørelse, bare fordi han har penger og ambisjoner?

[Gjest Gjest]

Hva gjør man da? Den eldre broren kan jo ikke tvinge gjennom en avgjørelse, bare fordi han har penger og ambisjoner?

Ved uløselige tvister kan sameiet kreves oppløst, og hytta solgt til høystbydende.

[angara]

Hadde jeg vært den "fattige" i denne saken, ville jeg tilbudt meg å beise hytta, og ta andre vedlikeholdsjobber, mot å få betale mindre på oppussingskontoen.

Går det ikke an å foreslå noe slikt, så slipper man trekke inn advokater og gjøre det hele til en stor konflikt?

[Gjest TS]

Takk for mange gode svar og tilbakemeldinger! Det er absolutt nyttig å få flere perspektiver på dette, det er en vanskelig situasjon og hva som gjøres videre må jo vurderes nøye.

Da mener jeg at dere må enten påkoste utbedring alene, eller vente til disse barna er gamle nok til at de er i stand til å overta og være med å betale.

Prinsipielt synes jeg det vil være riv ruskende galt å kjøpe ut den fattige parten så lenge vedkommende har 4 barn som alle kan tenkes å være interessert i å beholde eie-rett til hyttene.

Det kan ikke være slik at bare fordi man har råd, så må søsken med dårligere råd tvinges til å gi avkall på sin del. Da er det bedre at foreldre/besteforeldre testamenterer og skjevfordeler, i stedet for at søsken skal krangle seg i mellom.

Så de "rike" skal betale for helt nødvendig vedlikehold av hyttene i mange år til for at barna til den "fattige" skal ha muligheten til å arve/overta om de noengang blir i stand til det økonomisk?

Nå er det jo ikke snakk om å gi avkall på arven, da den "fattige" vil få en betydelig pengesum om h*n blir kjøpt ut. Det er jo ikke sånn at de "rike" forventer at h*n bare skal gi fra seg sin del, de har tilbudt seg å kjøpe h*n ut etter dagens verdi. Om h*n hadde latt seg kjøpe ut hadde h*n fortsatt fått lov til å bruke begge hyttene. De blir ikke brukt hele tiden, så de ukene/helgene det er ledig ville det ikke vært noe problem om den "fattige" og familien brukte hyttene.

Hva som er nødvendig vedlikehold, kan diskuteres. En sak jeg kjenner til, hvor to søsken har arvet hytte sammen, så ønsker den ene å rive hytta og bygge en helt ny. Vedkommende mener at det ikke er mulig å bruke en hytte som ikke har innlagt strøm og vann, og hvor det er utedo i stedet for vannklossett. Den yngre broren, som ikke har råd til å bygge ny hytte, ønsker å beholde den gamle "rønna" og vente på bedre tider økonomisk. Den eldre broren er utrolig frustrert over dette og ønsker å kjøpe ut lillebroren. Lillebroren vil gjerne beholde hyttemuligheten spesielt med tanke på barna, og er ikke interessert i å selge sin del. Han sier han kan godt bo i telt om så på eiendommen, dersom broren insisterer på å rive. Men han har ikke anledning til å være med å bygge nytt. Så slik står saken og de blir ikke enige:)

Hva gjør man da? Den eldre broren kan jo ikke tvinge gjennom en avgjørelse, bare fordi han har penger og ambisjoner?

I vårt tilfelle er det snakk om nødvendig vedlikehold, ikke noe mer enn det. Har man hus/hytte må man faktisk ta vare på bygningene og kommunale pålegg kommer man jo ikke utenom.

I vår familie har det jo også vært enkelte ønsker om å heve standarden, særlig i forbindelse med at man må legge inn vann/kloakk på den ene hytta, men begge de "rike" har skjønt at det kan de bare glemme, om de ikke skal betale det selv. Det er det også mulig de kommer til å gjøre, men problemet vårt er at den "fattige" ikke en gang vil/kan betale for det som må gjøres, det helt nødvendige vedlikeholdet. Han vil/kan bare betale de faste utgiftene.

[Gjest Gjest]

Nå har jeg sittet og lest gjennom "arvestrid" tråden og denne posten fikk meg til å tenke litt, vi sliter nemlig med et lignende scenario i min familie:

Min far og hans to søsken har arvet 1/3 hver av familehyttene, en på Sørlandet og en på fjellet. Begge ligger i attraktive områder og pga beliggenhet er de verdt en god del penger, til tross for forholdsvis beskjeden standard. To av søsknene har gode inntekter og romslig økonomi, den siste er "fattig". Da de arvet hyttene ble det opprettet "hyttekontoer" for hver av hyttene, hvor alle tre betaler inn sin del av de faste utgiftene, og disse betales fra disse kontiene. Min far foreslo på det tidspunktet at de skulle betale inn noen ekstra kroner hvert år, for å bygge opp en buffer til større utgifter. Dette nektet den "fattige" parten, det har h*n ikke råd til.

Nå har det kommet til et punkt hvor det er en del ting som må gjøres, og det er snakk om betydelige utgifter. (På hytta ved sjøen er det ikke innlagt vann/kloakk, og nå har kommunen der bestemt at alle hytter skal kobles til kommunalt vann/kloakk innen en satt frist. Hytta på fjellet må beises i år, og taket må byttes om ikke så alt for lenge.)

Jeg bor i sameie med felles forpliktelser på tomt osv. Pr. i dag har jeg råd til å bo her, og dele regningen med naboen. Dert er til vedlikehold,forskjønnelse osv. Jeg kan ikke vente at min nabo tar min regning om jeg får dårlig råd, selv om de har en megalønn. Ingen som vil betale for meg.

Hva om du bor i brl? La oss si at du blir uten eller får dårlig råd. Skal du da sende regningen på fellesutgifter til naboen? Med begrunnelse av at du er fattig?

Slik jeg ser det så er det betydelig formue inne i bildet med disse hyttene. Hvorfor vil han ikke øke sinn konto med det han får ut? Og få det bedre selv?

Nå har han 4 barn, og han tenker på arven...greit,det er ike pengene viktig for han men arven. Hva om de betalte han ut, men han fikk bruksrett? som han overfører til barna senere, da hr de alikavel hytte.

skulle man få en vrang fam, som setter foten ned, så er dette advokatmat. Hva om de sender egningen på hans del...og han ikke betaler? Da vil han bli tvangsutløst......og da har du famfeide på gang i generasjoner fremover

Nok en gang har ikke den "fattige" råd. Faren min og den andre "rike" parten har tilbudt seg kjøpe ut den "fattige" parten, så de to har 50/50 deling, men det er ikke den "fattige" parten interessert. Da dette ikke var interessant ble det foreslått en del andre løsninger for å få gjort det mest nødvendige, men den "fattige" står på at h*n har ikke råd til utgifter utover de "vanlige" utgiftene. Dette er en ganske fortvilet situasjon, da verdien på begge stedene vil forringes av manglende vedlikehold.

Noen tips til hvordan man gjør det?

[Gjest Gjest]

I vår familie har det jo også vært enkelte ønsker om å heve standarden, særlig i forbindelse med at man må legge inn vann/kloakk på den ene hytta, men begge de "rike" har skjønt at det kan de bare glemme, om de ikke skal betale det selv. Det er det også mulig de kommer til å gjøre, men

Så lenge det er innad i familien, er det vel ikke noe problem at noen betaler mer enn andre? Pengene/verdiene forblir jo i familien?

[Gjest Gjest]

Så lenge det er innad i familien, er det vel ikke noe problem at noen betaler mer enn andre? Pengene/verdiene forblir jo i familien?

Jeg er ikke enig i dette, pengene forblir jo kanskje i "slekta", men de som faktisk bruker store summer på oppgradering/vedlikehold taper jo på at de bruker masse penger på dette, mens den "fattige" sitter som gratispassasjer og nyter av verdistigning uten å bidra med noenting. I årene som kommer er det jo heller ikke urimelig å anta at den "fattige" parten og dens familie kommer til å bruke hytta mest, med tanke på at de har fire barn, som etterhvert får barn osv. At disse da skal nyte godt av at de "rike" betaler for morroa er helt på trynet!

Her har jo også den ene "rike" parten foreslått å bygge opp en "buffer" til større utgifter ved at alle betaler inn noe ekstra på hyttekontoene hvert år, noe som burde vært en god løsning for den "fattige". Da hadde de jo sannsynligvis hatt penger til f.eks. maling og annet vedlikehold stående. Større utgifter som skifte av tak og tilkobling til vann/kloakk er det jo vanskeligere å spare til, men det er uansett fornuftig å tenke langsiktig i slike situasjoner.

Jeg bodde for noen år siden i et sameie der vi kom opp i en lignende situasjon. Da jeg flyttet inn var felleskostnadene veldig lave, det ble kun betalt nok til å dekke de faktiske utgiftene. Ingen hadde tenkt på å bygge opp en buffer. Jeg foreslo dette på den første generalforsamlingen jeg var med på, men fikk ikke med meg folk på dette, det hadde de ikke "råd" til. Etter et par år måtte taket på gården overhales, en betydelig utgift. Det endte med et felles lån, og at det nå er fellesgjeld på enkelte leiligheter.