Rettsvitenskap på 2-3 år?

[Gjest Jusser]

Jeg har lest og hørt om noen som har som har studert jus å fullført denne graden på ca 2,5 år. Er dette gjennomførbart? Jeg tenker evt å ta det som privatist. Det vil da tilsi at jeg må bruke et halvår på det som man vanligvis bruker ett år på. Jeg vet at det vil være svært tøft, men jeg har ikke noe krav om toppkarakterer, klarer jeg å holde ett snitt på C vil jeg være fornøyd evt.

Noen synspunkt rundt dette?

[Gjest quii]

Ja, det er fullt mulig. Jeg er selv jurist, tok studiet da det var normert til seks år. Jeg brukte fem år på studiet, men da jobbet jeg 100 % ved siden av, samt hadde to verv som krevde 10-15 timer arbeid hver uke. Jeg gikk ut med B+ i snitt (mest B, et par A og én C).

Det er hvordan du leser jus som er det viktige, ikke hvor lenge du leser.

[Guinevere]

Teknisk mulig er det nok, men det vil ikke bli lett! Tror jeg leste om Hadia Tajik (hun AP-politikeren) som var paa god vei til aa gjore det i samme tempo, men saa ble hun headhuntet av Stoltenberg eller noe i den stilen. Saa for all del, hvis du er forberedt paa at det vil bli veldig hardt, saa hvorfor ikke. Men er det saa lurt aa ta det som privatist?

[Gjest Gjest]

TS her; Grunnen til jeg tenkte å ta det som privatist var at jeg ikke ville følge noe kull uansett. Forelesningene er jo for alle, men seminarene kan jeg vel kun følge dersom jeg er tatt opp på kullet.. Men det er vel kanskje dyrere å ta det som privatist, har ikke sjekket priser.

[Gjest strykebrett]

Det er fullt mulig. Har ei venninne som har tatt graden på to og ett halvt år slik du beskriver. Hun har i tillegg gjort det ved siden av ett annet 100% studie og deltidsjobb.

Så hvis du kun har tenkt å ta jussen ser jeg ikke noe grunn til å bruke lengre tid enn nødvendig på det..

[miss daisy]

Hørtes spennende ut

Lurte bare på hvordan du vil gjøre det da? Vil du ha anledning til å følge forelesninger på universitetet? Vil du få grad/tittel når du tar det som privantist?

[Glitnir]

Hørtes spennende ut

Lurte bare på hvordan du vil gjøre det da? Vil du ha anledning til å følge forelesninger på universitetet? Vil du få grad/tittel når du tar det som privantist?

Forelesninger er åpne, men man får ikke tilgang til kurs. Graden får man like fullt.

Innvendingene mot å ta det som privatist er flere; Det koster mye, man får som nevnt ikke kurs, man mister "kullfølelsen" dersom man skulle ønske denne, samt at man vel ikke får støtte fra Lånekassen heller.

[Konservativ Mann]

Jeg har lest og hørt om noen som har som har studert jus å fullført denne graden på ca 2,5 år. Er dette gjennomførbart? Jeg tenker evt å ta det som privatist. Det vil da tilsi at jeg må bruke et halvår på det som man vanligvis bruker ett år på. Jeg vet at det vil være svært tøft, men jeg har ikke noe krav om toppkarakterer, klarer jeg å holde ett snitt på C vil jeg være fornøyd evt.

Noen synspunkt rundt dette?

Folk som bare har 5ere fra videregående må jobbe veldig hardt for å greie å komme gjennom studiet med C i snitt på fem år.

Tror du da at du selv kan ta det som privatist, sannsynligvis fordi du har for svake karakterer til å komme inn på studiet, bruke halve tiden, og allikevel få C i snitt?

[Gjest Gjest]

Folk som tar jusen på under normert tid er vel hovedsakelig folk som har jurister o.l. i familien, og dermed vokst opp det. Hvis man starter forsiktig med innføringsfagene i jus i førsteklasse på vgs. er det jo ikke noe problem å rase gjennom selve studiet.

[Gjest Gjest]

Folk som bare har 5ere fra videregående må jobbe veldig hardt for å greie å komme gjennom studiet med C i snitt på fem år.

Tror du da at du selv kan ta det som privatist, sannsynligvis fordi du har for svake karakterer til å komme inn på studiet, bruke halve tiden, og allikevel få C i snitt?

Ærlig talt, karakterer fra videregående trenger ikke automatisk være en indikasjon på karakterer på universitet / høyskole. Kjenner massevis av skoleflinke elever fra videregående som ikke maktet universitetet

[Gjest 4. avdelingsstudent]

Det er selvfølgelig helt riktig. Jeg hadde litt over 4 i snitt fra VGS, og har relativt bra karakterer på jussen. Andre jeg gikk på VGS med hadde nesten 6 i snitt, to år med rettslære, far som var advokat og måtte gi opp.

Selv om ikke alle med gode karakter fra VGS takler jussen like bra kommer du ikke bort fra at du konkurrerer med flinke folk. Jussen er et modningsfag, som krever læring på høyeste nivå. Modning krever tid. Det er ikke nok å pugge fagene, en må forstå og evne å gjøre kunnskapen til sin egen. Bruke det på faktum, ha svært god skriftlig fremstillingsevne og vise sensor hva en kan. Det er ikke vanskelig å kunne svært mye juss og likevel å vidt stå på eksamen. C på jussen er en god karakter. Ikke bra nok til å få de mest ettertraktede jobbene med en gang du går ut av studiet, men bra nok til at man kan få jobb som advokatfullmektig etter noen år med arbeidserfaring. C i snitt er det hoveddelen av studentene ligger på, og for de fleste krever det en god del jobbing å komme dit. Uansett hvordan er ser det, er juss er et fag for spesielt interesserte.

Gå på noen forelesninger på Universitetet hvis du har mulighet (www.jus.uio.no/studier), les noen av bøkene en har på 1. avdeling (spesielt juridisk metode), les i forumet på www.jusstudent.com og hør på denne podcasten

Å ta alle avdelinger på halvparten av normert tid, ser jeg på som svært urealistisk. I hvertfall det første året bør en ta på normert tid for å få inn det grunnleggende på en god måte. Det danner basisen for resten av studiet. Det tredje året er kjent for å være det vanskeligste, der flest sliter og mange trenger faktisk et ekstra semester.

Gjør deg godt kjent med hva du går til på forhånd. Lykke til:)

[Gjest 4. avdelingsstudent]

Glemte å nevne at privatistordningen ved UiO står nå i fare for å bli avskaffet:

Jusstudent.com

Juridisk studentutvalgs synspunkter på endringer av studiet

[Gjest Gjest]

Er det seriøst enkelt og greit?

Jeg har alltid hatt inntrykk av at juss er et av de fagene med høyest arbeidsmengde, at det er innlevering på innlevering og tusenvis med pensumsider. Jobbet med en jusstudent som måtte si opp fordi hun følte det gikk utover studiene, hun mente hun ikke hadde tid til en deltidsjobb på siden. Jeg kjenner også flere som sier de tropper opp på lesesalen 8 om morgenen og går hjem 8 om kvelden - og det er normalen.

Det samfunnsvitenskapelige faget jeg går på kunne jeg lett tatt på halvparten av normert tid, og det tror jeg gjelder for ganske mange universitetsfag. Men har hatt inntrykk av at juss faktisk krever en del tid og arbeid?

[Gjest Gjest]

Enkelt og greit? Er du dum i huet??

Det kommer an på læringsevne det da. Noen lærer lynkjapt, kan ha fotografisk hukommelse etc. Andre lærer saktere trengere kanskje gå gjennom stoffet flere ganger for å bli like gode. Det kommer helt an på personen. Det kommer også an på hvor interessant du synes selve studiet er. Ikke alle synes det er enkelt og greit.

Jeg ville heller ikke anbefalt noen å gå ut med C i snitt. Hvis du ønsker å bli f.eks. advokat så kan det bli veldig vanskelig å bli ansatt i et bra firma med et så dårlig snitt som det. Værre kan det jo nesten ikke bli. Dette er jo et av de få studiene der karakterer fortsatt teller nokså mye senere også. Tenk litt på det hvis du virkelig vil bli jurist.

[Guinevere]

Jeg vet ikke noe om juss spesielt, men kan generelt si at mengden arbeid som legges ned i et bestemt studium, varierer veldig fra student til student. Noen jobber nesten 100 % ved siden av studiene og får gode karakterer likevel, mens andre ikke klarer det. Et semester tok jeg 60 studiepoeng ved siden av 30 % deltidsjobb, som i praksis var en god del mer enn 30 % pga mye ekstravakter. Jeg fikk gode karakterer og synes ikke jeg hadde det slitsomt, og vet om flere som gjør lignende uten vanskeligheter. Samtidig har jeg også hørt om folk som tar samme type fag, 30 studiepoeng i semesteret, og som hevder at de ikke klarer å jobbe ved siden av i det hele tatt og at studiene er for harde. Alt kommer dermed an på den enkelte student, mener jeg. Jusstudiet på tre år (eller jusstudiet i det hele tatt) er nok ingen søndagstur, men jeg tror at mytene om jusstudenter som bor på lesesalen, er lettere overdrevne.

[Gjest Gjest]

Det største problemet med å fullføre på 2-3 år er ikke nødvendigvis at det er mye å lære seg rent teoretisk. Mange av mine venner, inkludert meg selv, har lest mindre enn gjennomsnittet og fortsatt fått gode karakterer.

Det er ikke nødvendig for alle å sitte ti timer hver dag hele året for å lære seg pensum. Hvor mye tid du trenger, må du vurdere selv.

Jeg tror imidlertid problemet er at jussen er et modningsfag. De fleste trenger rett og slett 5-6 år på å forstå hele grunnlaget for studiet. Det er vanskelig å forklare, men jeg føler iallfall at jeg har modnet veldig fra det tredje året til nå (jeg skriver oppgave). Det er godt mulig man mister litt av dette hvis man pløyer gjennom studiet på et par år.

[Gjest Gjest]

Om du ikke kan tenke selv og må spørre andre så mener ihvertfall jeg at dette vil bli vanskelig for deg.....

[Gjest 4. avdelingsstudent]

Enkelt og greit? Er du dum i huet??

Det kommer an på læringsevne det da. Noen lærer lynkjapt, kan ha fotografisk hukommelse etc.

Jeg tror imidlertid problemet er at jussen er et modningsfag. De fleste trenger rett og slett 5-6 år på å forstå hele grunnlaget for studiet. Det er vanskelig å forklare, men jeg føler iallfall at jeg har modnet veldig fra det tredje året til nå (jeg skriver oppgave). Det er godt mulig man mister litt av dette hvis man pløyer gjennom studiet på et par år.

Det er nettopp det. Fotografisk hukommelse KAN være en fordel, men det er ikke det det står og faller på. Poenget er å forstå systemet og hvorfor reglene er som de er.

Alle kan pugge, og det er det som gjør at de fleste greier seg fint til år 3, da møter de veggen. Det kan fungere hvis man går på et studie der man avslutter fag etter et års tid og det er det. På jussen bygger alt på ting man har lært tidligere. Man må (og pugge kommer selvfølgelig i tillegg.) ha en grunnleggende forståelse for problemene, ellers bærer det rett og slett ikke, for å sitere Olav Torvund. Man må evne å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Du kan ha pugget hele pensum utenat, men makter du ikke dette vil du gjøre det dårlig på eksamen.

[Konservativ Mann]

Det er selvfølgelig helt riktig. Jeg hadde litt over 4 i snitt fra VGS, og har relativt bra karakterer på jussen. Andre jeg gikk på VGS med hadde nesten 6 i snitt, to år med rettslære, far som var advokat og måtte gi opp.

Det er riktig at mange ikke takler jussen, særlig fordi de ikke får den samme oppfølgingen som på videregående. Mange er for ustrukturerte til å greie å planlegge hverdagen og ender opp med tre dagers arbeidsuke og sammenhengende festing fra torsdag til søndag.

Hvordan kom du inn på jus med litt over fire i snitt, forresten?

Nå ligger vel kravet for å komme inn i Oslo på rundt 5,5.

C på jussen er en god karakter. Ikke bra nok til å få de mest ettertraktede jobbene med en gang du går ut av studiet, men bra nok til at man kan få jobb som advokatfullmektig etter noen år med arbeidserfaring. C i snitt er det hoveddelen av studentene ligger på, og for de fleste krever det en god del jobbing å komme dit. Uansett hvordan er ser det, er juss er et fag for spesielt interesserte.

Jeg kjenner advokatfullmektiger med C i snitt. De fikk jobb som advokatfullmektiger rett etter studiet også. Riktignok i en råtten stilling, men han ene kom seg raskt over i et bedre firma.

Å ta alle avdelinger på halvparten av normert tid, ser jeg på som svært urealistisk. I hvertfall det første året bør en ta på normert tid for å få inn det grunnleggende på en god måte. Det danner basisen for resten av studiet. Det tredje året er kjent for å være det vanskeligste, der flest sliter og mange trenger faktisk et ekstra semester.

Gjør deg godt kjent med hva du går til på forhånd. Lykke til:)

Er helt enig her, men tror flere sliter med 4.avdeling. Prosess er noe mange har tungt for å mestre. Det var på fjerde avdeling jeg lærte at krysshenvisninger er en jusstudents beste venn.

[Gjest Dianah]

Jeg har en venninne som fullførte jusstudiet med B-C i snitt. Hun sliter med å få gode jobber, og må ta opp igjen en del fag for å bli regnet som kvalifisert til "kremjobbene".

Hvis du bare ønsker en utdanning, og ikke å jobbe som advokat, er det kanskje greit å surfe gjennom studiet. Men hvis du drømmer om de beste advokatstillingene bør du kanskje vurdere å bruke noen år ekstra.