Gjest Bygdedyret Skrevet 6. april 2009 #1 Skrevet 6. april 2009 Som noen sikkert har fått med seg så fant min mann en annen kvinne for litt over et år siden. Han flyttet inn til henne på hennes hjemsted, fikk seg også ny jobb i nærmeste tettsted der. Etter den tid har ungene nesten ikke sett sin far, de har aldri blitt invitert til fars nye hjem for å hilse på stemor og hennes barn. Det er riktignok nok timer unna oss men de er store nok til å reise alene med buss dit, så det burde ikke være noe problem. Men far har valgt å bo hos sine foreldre en helg i måneden, de bor noen minutter unna meg. Da har han møtt barna noen timer den lørdagen før han går på byen med gamle kompiser. Etter å ha kommet over min kjærlighetssorg så har jeg funnet ut at jeg egentlig har det veldig bra nå. Har pusset opp sånn som jeg vil ha det, ingen kompromisser som det naturlig blir når man er to og har forskjellig smak. Den bitterheten som sitter igjen er overfor barna som på en måte har "mistet" sin far. Jeg har prøvd å ta det opp og far skulle finne en løsning, og barnebidrag skulle vi vente med til han fant en løsning. Nå er det visst brann i rosenes leir, det er visst i ferd med å skjære seg med den nye damen. Og nå har han søkt jobb her igjen, og har planer om å flytte tilbake. Alt dette i følge min x-svigermor (vakkert ord) som kom på besøk i helgen for å snakke med meg. Hun syns det er naturlig at han flytter inn igjen hos meg, for det var jo tross alt hans hus - da fikk hun klar beskjed om at jeg hadde betalt han ut, både hans andel av huset og kjøpt av han hans andel av møbler som skulle stå igjen. Så her hadde han ikke noe krav. Huset er mitt! Hmmf, kom det snurt fra dama - dette visste jo ikke hun noe om. Men hun syns nå jeg kunne la han komme tilbake til meg for vi hadde jo tross alt barn sammen og vi måtte jo tenke på dem. Og hun var sikker på at han angret. Da sprakk Bygdedyret og ga fruen inn.... HVEM skulle tenke på barna sa du? Det var ikke jeg som var utro, det var ikke jeg som flyttet ut, det var ikke jeg som valgte å ikke ha kontakt med barna. Det var heller ikke jeg som hindret han i å ha kontakt med ungene. Jeg har ikke hatt en eneste helg alene etter at den dusten flyttet, og skal jeg noe spesielt så må jeg ordne barnevakt for den yngste og noen som kan kikke innom de to eldste. To ganger har jeg vært på date, en gang en middag og en annen gang en kino, to forskjellig menn uten at det ble noe mer. Og så skal JEG la han flytte tilbake pga. barna!!! Hun var pottesur da hun gikk og jeg skalv av raseri, toppen av frekkhet. Jeg har ikke hørt et pip fra sønnen hennes om at han kommer tilbake og ikke fanden om han skal få komme tilbake til meg, han kan kjøpe seg sitt eget sted å bo. Er det mulig?
Gjest Gjest Skrevet 6. april 2009 #2 Skrevet 6. april 2009 Stå på!! Du har jammen skikkelig bein i nesa.
kinkeline Skrevet 6. april 2009 #3 Skrevet 6. april 2009 Herre min jævla hatt. For en ex-svigermor du har! Selvsagt skal han ikke komme tilbake til deg og ditt hus! Syns det er en bra ting du har gjort med å kjøpe hans andel av huset og møbler, veldig smart. At hun føler at hun kan komme og si sånne ting etter et år. Det første jeg tenker er at han angrer og har bedt moren sin om å komme og snakke med deg, for det er han tydeligvis for feig til selv. Nei, stå på dine egne ben og ikke la idioten komme hjem igjen. Han er ikke det beste forbildet for barna dine heller, så de har godt av å ikke se han så ofte. Syns du skal be om å få barnebidrag snart også. Han burde vel klare å finne "en løsning" etter et år?
Gjest Bygdedyret Skrevet 6. april 2009 #4 Skrevet 6. april 2009 Stå på!! Du har jammen skikkelig bein i nesa. Svigermødre, og alt de får seg til å si........ utrolig. Jeg kan le idag med tanke på fjeset hennes da jeg ga henne inn.... huff. Hun kunne latt være å blande seg.
Gjest Bygdedyret Skrevet 6. april 2009 #5 Skrevet 6. april 2009 Herre min jævla hatt. For en ex-svigermor du har! Selvsagt skal han ikke komme tilbake til deg og ditt hus! Syns det er en bra ting du har gjort med å kjøpe hans andel av huset og møbler, veldig smart. At hun føler at hun kan komme og si sånne ting etter et år. Det første jeg tenker er at han angrer og har bedt moren sin om å komme og snakke med deg, for det er han tydeligvis for feig til selv. Nei, stå på dine egne ben og ikke la idioten komme hjem igjen. Han er ikke det beste forbildet for barna dine heller, så de har godt av å ikke se han så ofte. Syns du skal be om å få barnebidrag snart også. Han burde vel klare å finne "en løsning" etter et år? Nå er det slutt på snillheten, skulle liksom være den "store" jeg da.... my ass Skulle liksom ikke bli en sånn hekse-ex.
Gjest Gjest Skrevet 6. april 2009 #6 Skrevet 6. april 2009 Stor respekt av det du gjør syntes jeg :D, og bein i nesa som det holder etter. Lykke til!
Rosalie Skrevet 6. april 2009 #7 Skrevet 6. april 2009 Hatten av for deg, og jeg klarer ikke å se at det at du står opp for deg selv nå gjør deg til en hekse-eks. You go, dyret!
Gjest strykebrett Skrevet 6. april 2009 #8 Skrevet 6. april 2009 Det høres ikke ut som hu dama har særlig bakkekontakt. Å i det hele tatt foreslå at han skal flytte inn til deg etter alt du har måtte gå igjennom!! Håper hun eks-svigermora holder seg unna deg fra nå av. Og enn at en voksen mann sender moren sin for å snakke med deg!! Er helt sjokkert jeg. Sier som de andre her: stå på!!
Gjest en eks Skrevet 6. april 2009 #9 Skrevet 6. april 2009 Jeg tviler nå i grunn på at han har sendt mor si, kjerringer av den typen handler nok på egne vegne. Tommelen opp for Bygdedyret! Bare svigermora er grunn god nok til å holde seg unna mannen....
Titti72 Skrevet 6. april 2009 #10 Skrevet 6. april 2009 You go Girl! Så utrolig godt at du fikk "tatt igjen".
Gjest Bygdedyret Skrevet 7. april 2009 #11 Skrevet 7. april 2009 Svigermor er av den gamle skolen, og jeg har fått høre mye rart fra den kanten i mange år. Jeg tror ikke eksen min er på vei tilbake, traff på en kompis av han i går og han hadde ikke hørt noe verken om brudd eller jobbsøknad. Dette er nok noe svigermor ønsker og da er det sånn i hennes hode. I hennes verden er mannen familiens overhode, det er han som er forsørgeren og den som eier bolig og alt som noen skal stå som eier av. Kvinner har bare "søte" jobber på si, og tjener ikke så mye. Eksen og jeg har fortalt henne tidligere at vi eide huset sammen, hus høres stort ut men det er et rekkehus da.... Den gang forsto hun heller ikke at det gikk an for jeg tjente jo ingenting, min eks fortalte da at vi tjente faktisk det samme og eide huset sammen. Det var en diskusjon om hva vi hadde lyst til å gjøre i huset og hun mente at han måtte bestemme siden han eide huset. Ja, ja... det kom snurt den gangen også om " at det visste jo ikke hun noe om" og så hørte hun ikke mer på det øret.... Hun er fin sånn, det hun ikke vil høre eller vite noe om det hører hun ikke..bare vrenger samtalen over til noe annet. Svigerfar sier ikke stort han da.. de er prototypen på et gammelt ektepar fra gamle dager. Hun vil nok helst at sønnen skal komme hjem så hun får sett han oftere tenker jeg..
Rosalie Skrevet 7. april 2009 #12 Skrevet 7. april 2009 Jeg har en farmor som mener i fullt alvor at det eneste kvinner duger til er å føde og oppdra barn. Hun syns på ramme alvor at jeg har kastet bort livet mitt, siden jeg er barnløs og sivilingeniør (og det verste - tjener mye bedre enn mannen min).
Gjest Bygdedyret - kastet ut Skrevet 7. april 2009 #13 Skrevet 7. april 2009 Jeg har en farmor som mener i fullt alvor at det eneste kvinner duger til er å føde og oppdra barn. Hun syns på ramme alvor at jeg har kastet bort livet mitt, siden jeg er barnløs og sivilingeniør (og det verste - tjener mye bedre enn mannen min). He he, noen av den eldre garden er bare utrolige.... min farmor på 90 er mye mer oppegående enn min x-svigermor..
Gjest Gjest_Tuppelure_* Skrevet 7. april 2009 #14 Skrevet 7. april 2009 Jizzuz, Christ, for ei røy ex-svigermora di er!!! Ble litt satt ut av å lese dette, faktisk. Når dette er sagt: Bydedyret - you rock!!! Klarer ikke helt å se at du var hurpete mot henne, jeg vil heller si at du gav henne ... en sårt tiltrengt realitetsorientering. Rett og slett! Jeg heier på deg!
Gjest samma dama Skrevet 7. april 2009 #15 Skrevet 7. april 2009 Herregud, ere muli? All støtte til deg. Snakk ikke mer med x-svigermor. HUn handler helt sikkert på egenhånd, ikke rart at sønnen er en dust. Stå på.
Gjest m46 Skrevet 7. april 2009 #17 Skrevet 7. april 2009 Svigermødre, og alt de får seg til å si........ utrolig. Jeg kan le idag med tanke på fjeset hennes da jeg ga henne inn.... huff. Hun kunne latt være å blande seg. Jeg synes svigermor var tøff jeg, som gikk fryktløs i krigen for sønnen sin.
Gjest m46 Skrevet 7. april 2009 #18 Skrevet 7. april 2009 Svigermor er av den gamle skolen, og jeg har fått høre mye rart fra den kanten i mange år. Jeg tror ikke eksen min er på vei tilbake, traff på en kompis av han i går og han hadde ikke hørt noe verken om brudd eller jobbsøknad. Dette er nok noe svigermor ønsker og da er det sånn i hennes hode. I hennes verden er mannen familiens overhode, det er han som er forsørgeren og den som eier bolig og alt som noen skal stå som eier av. Kvinner har bare "søte" jobber på si, og tjener ikke så mye. Eksen og jeg har fortalt henne tidligere at vi eide huset sammen, hus høres stort ut men det er et rekkehus da.... Den gang forsto hun heller ikke at det gikk an for jeg tjente jo ingenting, min eks fortalte da at vi tjente faktisk det samme og eide huset sammen. Det var en diskusjon om hva vi hadde lyst til å gjøre i huset og hun mente at han måtte bestemme siden han eide huset. Ja, ja... det kom snurt den gangen også om " at det visste jo ikke hun noe om" og så hørte hun ikke mer på det øret.... Hun er fin sånn, det hun ikke vil høre eller vite noe om det hører hun ikke..bare vrenger samtalen over til noe annet. Svigerfar sier ikke stort han da.. de er prototypen på et gammelt ektepar fra gamle dager. Hun vil nok helst at sønnen skal komme hjem så hun får sett han oftere tenker jeg.. Min teori om Svigermors motiver er annerledes en din. Jeg tror at hun synes at du er ei bra dame og ei god mor, og hun er veldig lei seg for at sønnen rotet seg bort, og hun skulle ønske at det aldri hadde skjedd og at hun skulle ønske hun kunne få være en normal bestemor i en normal familie. Derfor forsøker hun å reparere.
Morea Skrevet 7. april 2009 #19 Skrevet 7. april 2009 For det første synes jeg du har gjort alt riktig ved å kjøpe ham ut og kutte båndene da dere gikk fra hverandre (nå har du muligheten til det da, men det var nok lurt ennå lenger tilbake i tid å ikke gjøre deg økonomisk avhengig også. Lett å glemme når man er forelsket og alt rosenrødt). Og synes at du hadde helt rett i å gi henne et klart svar. Det var hennes sønn som tok det valget å finne seg en annen dame og dra. Dere er voksne mennesker, og hun har ikke noe med å blande seg, særlig ikke et år etterpå. Dersom han flytter nærmere igjen og begynner å ta (det selvsagte) ansvar for barna, så er det bare bra. Men å tro at han skulle flytte inn igjen sånn uten videre, ja, ja. Men som andre har skrevet over her, det er en del av den gamle skole der ute. Og når denne i tillegg er hans mor..... Stå på! Du var steintøff!!
Gjest Gjest_Anita_* Skrevet 7. april 2009 #20 Skrevet 7. april 2009 Selvfølgelig må du tenke på barna og ta han tilbake. Barn fortjener å ha begge foreldrene i samme hjem. Det er altfor mye skilsmisser og annen elendighet i verden, hvis kvinner var mer villig til å tilgi menn deres svakheter ville verden sett annerledes ut, og vært mye bedre. Mannen hadde ikke trengt å søke andre kvinner om hans egen kvinne hadde vært hjemme og tilgjengelig når han hadde behov for det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå