Avliving av kattunger

[GlaJenta88]

Hei!

Jeg er klar over at det er til dels mye hormoner i sving i kroppen min akkurat nå, og jeg vet at humørsvingningene har startet allerede. Dessverre. Likevel så lurer jeg litt på hva jeg skal gjøre, evt. om jeg ikke skal gjøre noe i det hele tatt.

Saken er den, at jeg har en onkel. Dette er verdens snilleste mann, og han er veldig flink og god med dyr. Han flyttet nylig til et nytt hus, og har pusset opp osv. Plutselig en dag så stod det en katt på dørstokken. Man ser jo tydelig på katten om den har et hjem eller ikke, og særlig nå om vinteren. Han fikk vondt av katten, og tok den til dels til seg. Katten fikk mat, kos og lek hvis den ville være inne, men den var jo fortsatt en utekatt. Etter en stund så tok han katten med til vetrinæren for å få hun sterilisert osv. Da fikk han beskjed om at katten allerede var drektig, og at det ikke kom til å være så lenge til kattungene kommer til verden.

Her kommer "problemet" mitt. Jeg var så dum at jeg spurte hvordan han hadde tenkt til å gjøre det, særlig mtp kattedo osv. Han har jo ikke gått til innkjøp av masse utstyr fordi han hadde jo i utgangspunktet ikke tenkt seg noen katt. Da var svaret kort at kattungene må jo avlives. Da ble jeg så ufattelig lei meg, og jeg har ikke klart å få kattungene ut av hodet siden da. Jeg har nylig adoptert en omplasseringskatt på snart 9 måneder, men jeg vet ikke hvordan hun ville taklet å få en liten kattunge i hus. Vi bor i en leilighet på litt over 50 kvm, og jeg synes katten min kanskje får det litt kjedelig alene. Hun får mye kos og mye lek av oss da, men det er noe annet å ha en annen katt i nærheten. Likevel så må jo de nyfødte få lov til å være sammen med moren sin i 12 uker, og det kommer nok ikke til å skje. Ettersom jeg ikke er noen erfaren katteeier, så vet jeg ikke hva det vil si å ta seg av kattunger heller. De skal jo oppdras de 12 ukene sammen med moren så vidt jeg har forstått det.

Lurer veldig på hva jeg skal gjøre, eller om jeg ikke skal gjøre noe som helst. Jeg vet jo at hvis jeg hadde sagt at jeg ville ha en kattunge, så hadde jeg jo fått en. Kjære tid, jeg kunne sikkert fått dem alle sammen. Og her er igrunn problemet mitt. For det første, så må jeg ta hensyn til den katten jeg allerede har. Det er hun som må bestemme hvor listen skal ligge, ettersom det var hun som var her først (hun har snart vært her i 2 måneder). Men, jeg vet jo om mange som har en katt og så skaffer seg en kattunge, hvor alt fungerer fint. Såklart litt styr helt i starten, men etter noen uker så har det jo alltid roet seg og de har innfunnet seg med hverandre.

Jeg må jo si at jeg skjønner hvorfor onkelen min gjør som har tenkt til også da. Han hadde ikke katt, så kom denne "løskatten" til han for å få mat. Det er greit, mat og lek skal katten få. Og nå plutselig sitter han med alt dette. Da er det greit å velge letteste utvei. I tillegg så er det altfor mange kattunger som bare blir satt ut for å dø, istedet for å bli avlivet. Men jeg synes jo det er vondt og trist at disse kattungene kommer til å bli født bare for å dø også. Jeg vet at jeg ikke kan "redde alle dyr", men disse føler jeg er innenfor rekkevidde. Så kommer "problem" nr 2. Toksoplasmose. Jeg er jo helt nygravid, og skal helst ikke være i kontakt med katteavføring på mange måneder. Dessuten så kommer det til å bli trangt med tre mennesker og én katt i denne leiligheten, og ikke jeg skal dra inn flere katter også. Jeg rengjør fortsatt kattetoalettet, men jeg gjør det veldig ofte, og jeg bruker hansker og munnbind. (Haha, ja. Jeg tenker jeg ser flott ut.) Nei, jeg er virkelig i villrede. Jeg har tenkt at jeg kanskje kan få omplassert dem etter hvert, da. Hengt opp plakater og ta kontakt med de som omplasserte katten jeg fikk, men det betyr jo at jeg må ta til meg alle sammen, og oppdra dem selv. Det tror jeg ikke samboer hadde syns var så lur idé.

Onkel har igrunn ikke tid til det han heller. Han er selvstendig næringsdrivende, og ikke så mye hjemme. Han skal dessuten ut og reise i april, så han har på en måte "ikke tid" heller.

Hva ville dere ha gjort? Evt. forsøkt å glemme de små nøstene som snart kommer til verden og tenkt at nei, det er ikke mitt problem eller min sak overhodet?

[Gjest Også hormonell]

Først av alt må jeg si at det er flott at du engasjerer deg for dyr. Det er klart at de har en verdi selv om de er nyfødt.

Du er imidlertid gravid og må ta hormonene dine i betraktning. Å avlive søte små nøster er vel det siste som du har lyst til akkurat nå. Du må likevel tenke på risikoen som du utsetter barnet i magen for. Kattunger er vel ikke plutselig husrene og kan vel komme til å gjøre fra seg mange steder i huset?

Prioriteringen min ville her helt klart være å beskytte barnet. Hva er verst, å avlive en kattunge eller å oppleve en abort eller varige fosterskader (som er worst case)?

Du kan jo feks ta til deg en voksen husløs katt etter at barnet er født? Denne katten har jo også behov for et godt liv. Det er vel bedre at man tar vare på de kattene som allerede er her enn at man setter flere katter til verden, tenker jeg.

[Gjest Elfrida]

Disse kattungene er på ingen måte ditt ansvar. La onkelen gjøre som han har planlagt, det sist vi trenger er flere kattunger som ingen egentlig vil ha.

[GlaJenta88]

Først av alt må jeg si at det er flott at du engasjerer deg for dyr. Det er klart at de har en verdi selv om de er nyfødt.

Du er imidlertid gravid og må ta hormonene dine i betraktning. Å avlive søte små nøster er vel det siste som du har lyst til akkurat nå. Du må likevel tenke på risikoen som du utsetter barnet i magen for. Kattunger er vel ikke plutselig husrene og kan vel komme til å gjøre fra seg mange steder i huset?

Prioriteringen min ville her helt klart være å beskytte barnet. Hva er verst, å avlive en kattunge eller å oppleve en abort eller varige fosterskader (som er worst case)?

Du kan jo feks ta til deg en voksen husløs katt etter at barnet er født? Denne katten har jo også behov for et godt liv. Det er vel bedre at man tar vare på de kattene som allerede er her enn at man setter flere katter til verden, tenker jeg.

Takker så mye for svar! Ja, det er jo der saken ligger hos meg da. Denne graviditeten var uplanlagt, men vi tar i mot med åpne armer for det. Det sier seg selv at jeg ikke har lyst til å gjøre noe som helst som kan fremme en abort eller eventuelle skader på fosteret. Men så er det jo innenfor rekkevidde også. Å kunne redde disse kattungene. Jeg har igrunn aldri hatt noen særlig erfaring med kattunger og slike kull, men jeg har jo alltid hatt lyst på en kattunge.

Vi har jo den ene pusen vi har nå, og det sier seg selv at hun bor trygt her hos oss selv om jeg ble gravid. Har lest et par bøker hvor det står at "så fort man finner ut at man er gravid, burde man kvitte seg med katten". Det skal i alle fall ikke skje! Katten er et ansvar vi har påtatt oss, og vi blir ikke fritatt bare fordi jeg er gravid. Skulle det vise seg at barnet er allergisk, så er det jo det noe annet så klart.

Når det gjelder å ta til seg en ny voksen katt etter at barnet et født, så vet jeg ikke helt hvordan pusen vår vil takle det. Jeg har lest at jo raskere man introduserer den "gamle" katten for en "ny" jo bedre. Men, det er vel ingen fasit på dette heller. Dessuten tror jeg det kommer til å bli mye styr etter at barnet er født, så en lekekamerat til pus blir nok ikke førsteprioritet.

Men takk så mye for svar! Jeg trenger all del tilbakemelding jeg kan få, tror jeg.

[GlaJenta88]

Disse kattungene er på ingen måte ditt ansvar. La onkelen gjøre som han har planlagt, det sist vi trenger er flere kattunger som ingen egentlig vil ha.

Det er jo det han også mener. Disse kattungene skal jo egentlig ikke ha kommet til verden i det hele tatt, og hvis alle kattungene som ble født skulle ha fått leve, hadde vi fått altfor mange katter!

Jeg vet jo også det at jeg kan når som helst skaffe meg en pus til, men jeg vet ikke hvordan den pusen vi har vil takle å få en annen adoptivkatt inn heller. Altså en katt på alder med hun selv.

Hadde jeg hatt mulighet hadde jeg jo tatt dem til meg alle sammen! Men det sier seg selv at det ikke er mulig. Jeg er også klar over at noe ansvar i dette har jeg ikke, men jeg får vondt av dem for det.

[Gjest]

Hvis du har hatt katt en stund ville jeg forresten sjekket meg for toxoplasme imunitet. Veldig mange som har hatt katt før har nemlig det.

[Gjest Gjest]

Du er super!

Håper forsåvidt på det beste for kattungene. Hvorfor skal de ofres? De er jo uskyldige - og skaden er jo dessverre allerede skjedd.

[Gjest Også hormonell]

Når det gjelder å ta til seg en ny voksen katt etter at barnet et født, så vet jeg ikke helt hvordan pusen vår vil takle det. Jeg har lest at jo raskere man introduserer den "gamle" katten for en "ny" jo bedre. Men, det er vel ingen fasit på dette heller. Dessuten tror jeg det kommer til å bli mye styr etter at barnet er født, så en lekekamerat til pus blir nok ikke førsteprioritet.

Husk at en eller flere kattunger vil forårsake like mye styr som en voksenkatt etter fødselen. I tillegg blir de jo voksne (og like søte som en dyrebeskyttelseskatt) etterhvert.

Ellers tror jeg at dyrebeskyttelsen er fleksibel med tanken på å ha en prøveperiode hjemme for å se hvordan det går? Eller tar jeg feil her?

[Gjest Også hormonell]

Du er super!

Håper forsåvidt på det beste for kattungene. Hvorfor skal de ofres? De er jo uskyldige - og skaden er jo dessverre allerede skjedd.

Skaden har jo også allerede skjedd hos kattene hos dyrebeskyttelsen. Hvorfor er de mindre verd?

[Gjest Gjest]

Skaden har jo også allerede skjedd hos kattene hos dyrebeskyttelsen. Hvorfor er de mindre verd?

Uh? Hvordan i all verden fikk du det til å bli en sammenheng? Mener du at kattene hos Dyrebeskyttelsen er verdt mer enn disse? Det gjør ikke jeg. Alle katter - alt liv - er like mye verdt. Man fødes uskyldig inn i denne verden. Alle fortjener en sjanse.

[Sheherasade]

Kjære TS.

Veldig fint at du engasjerer deg i saken, men jeg skjønner jo også at du synes det er vanskelig å ta ansvar for det selv. Hva med å ta kontakt med det nærmeste senteret for omplassering av dyr? Jeg er sikker på at dyrebeskyttelsen kan gi deg mer informasjon om hva du kan gjøre. Jeg hadde tatt en telefon dit, hvis jeg var deg.

Lykke til!

[Gjest Også hormonell]

Uh? Hvordan i all verden fikk du det til å bli en sammenheng? Mener du at kattene hos Dyrebeskyttelsen er verdt mer enn disse? Det gjør ikke jeg. Alle katter - alt liv - er like mye verdt. Man fødes uskyldig inn i denne verden. Alle fortjener en sjanse.

Jeg tenker bare på hva jeg ville ha valgt av å avlive en kattunge (og spare fosteret mitt for risiko) eller å ta til meg en omplasseringskatt etter fødselen.

Ja, jeg mener faktisk at en katt som har levd uten omsorg store deler av livet eller har blitt sviktet på det groveste av sine nærmeste står først i køen for å bli tatt vare på.

En katt som er avlivet har det bedre enn en katt som er uten omsorg.

[Gjest Gjest_AnetteR_*]

Jeg ville levert katten hos dyrebeskyttelsen. Hos oss tar vi alltid inn hjemløse katter som skal ha kattunger. Primært forsøker vi å overtale dem som tar dem inn til å være fosterhjem, men vær tydelig på at du ikke har mulighet til dette.

Praksis er noe varierende, og du kan være uheldig å møte på feil personer. Dersom du bor i en stor by er det ofte flere muligheter, søk litt så finner du nok flere dyrebeskyttelsen avdelinger og sentre for omplassering i området. Hos oss har vi i alle fall aldri problemer med å få gitt bort kattunger, og alle katter som blir gitt opp blir fulgt opp slik at de får nødvendige vaksiner og ormkurer, og blir kastrert.

[Noli]

Først og fremst; sjekk om du er imun mot Toxoplasma.

Deretter, om du vil selv og orker, kan du jo fint ta over katten til den har født og alle kattungene er borte. Den andre katten din har godt av selskap, og du er jo kort på vei, så de er jo ute av huset innen babyen din kommer.

Dersom du ikke er immun mot toxoplasma, unngår du å være i kontakt med kattenes avføring. Det kan enkelt løses ved at mannen din tar seg av det når han kan, og når du må, bruker du hanser og sørger for å vaske deg godt på hendene og armene etterpå. Ca. 11% av gravide er smittet tidligere og bare noen få gravide fra 1 til 4 per 1000, blir smittet i svangerskapet. Altså er det ingen stor fare.

Katter, eller kattunger i seg selv, utgjør ingen abortrisiko.

[rangi]

Jeg syns det er flott at du engasjerer deg, men som noen andre skrev lengre opp, en avlivet katt lider ingen nød. Det er trist å avlive kattungene, selvfølgelig er det det. Men, onkelen din har iallfall redde kattemoren fra en ublid skjebne, og hvis han velger å avlive kattungene og forhåpentligvis sterilisere katten samtidig, så har dere iallfall reddet en katt og skånet kattungene for en tilværelse som villkatter som bidrar til at vi får enda flere uønskede kattunger.

[spezitas]

Flott at du engasjerer deg i din onkels katt!

All ære til deg!

Forstod jeg det riktig at din onkel tok katten med for kastrering, og dyrlegen sendte ham hjem igjen fordi katten var drektig??

Hvorfor kastrerte han ikke bare katten?

Det er en ganske vanlig prosedyre å kastrere en drektig katt, er det ikke?

Katten kastreres og fostrene fjernes før de blir født. Da slipper din onkel å tenke på å ha kattungene løpende rundt beina sine i 12 uker.

Selv om det er koselig med kattunger, er det veldig mye jobb.

Jeg har selv 6 små her hjemme nå, og det er katter overalt *hihi*.

Har han ikke tid til kattungene, så er det kanskje bedre å la ham slippe.

Dette er den aller verste tiden for å få gitt bort kattungene også, de vil være leveringsklare når de aller fleste er eller skal reise på ferie.

Bare en liten tanke fra meg...

[Sheenaca]

Hvis din onkel kan tenke seg å overdra katten til dyrebeskyttelsen, permanent eller midlertidig, så hadde vel det vært det beste, hvis ikke synes jeg den katten burde kastreres før ungene fødes. Såvidt jeg har skjønt kastrerer de fleste dyrleger veldig langt ut i drektigheten, usikker på om de har noen grense.

Det er klart det hadde vært fint om alle kattungene fikk leve opp og fikk gode hjem, men når det er så altfor mange katter fra før vil jo nye kattunger "ta" gode hjem fra kattene som allerede er hos Dyrebeskyttelsen.

For øvrig, all ære til din onkel som tok inn en hjemløs katt og tok ansvar for å få den kastrert! (Selv om han ikke har fullført det ennå.) Det er godt å høre om slike dyrevenner som deg og din onkel.

[rangi]

Man kan fjerne kattens livmor med kattunger i helt til de er ferdig utviklet. Det blir som et keisersnitt. Men, det blir selvfølgelig dyrere enn en vanlig sterilisering/kastrering. På den dyreklinikken jeg bruker tror jeg det koster 12-1300 å ster/kastr hunnkatt. Et keisersnittlign inngrep koster nok en god del mer. Det blir sikkert betydelig billigere å avlive kattungene i etterkant.

[Noli]

Det ville jo være latterlig med en grense når man uansett kan avlive kattungene etter de er født. Men mange veterinærer nekter jo å avlive friske dyr, og det skjønner jeg godt.

[Gjest ??]

Hvordan avliver man kattunger som allerede er født??

Da må man jo kjøre/bringe kattungene til dyrelegen uten moren sin, og sannsynligvis dø. ( hvis de er nyfødte )