Arvestrid: er det lovlig å forfordele?

[Gjest Gjest]

Et gammelt ektepar eier en verdifull eiendom. De har kun ett barn, som ikke er interessert i å overta. De har 2 barnebarn som begge er interesserte i å overta/arve. Det ene barnebarnet er "rikt", det andre barnebarnet er "fattig." Besteforeldrene ønsker at det "fattige" barnebarnet skal overta eiendommen, men er redd for å gjøre noe som vil skape konflikter innad i familien. Er det lovlig/juridisk mulig å ordne dette i et testamente, uten at det blir alt for urettferdig?

Det mest rettferdige er vel at eiendommen legges ut for salg på det åpne markedet, men da har ikke det fattige barnebarnet noen sjanse til å kunne overta.

(Årsakene til at besteforeldrene ønsker å forfordele det fattige barnebarnet, er bl.a. at de ser at det rike barnebarnet i stort og smått setter egne økonomiske interesser foran fellesskapets/familiens interesser, mens det fattige barnebarnet er mer beskjeden på egne vegne og gjerne stiller opp for andre uten krav om gjenytelser/betaling. Men slike vurderinger er vel ikke relevant i arvespørsmål?)

Ingen av søsknene ønsker å eie sammen ettersom de ser at den store økonomiske ulikheten vil gjøre det vanskelig å eie sammen.

[Gjest §]

Ved testamente kommer pliktdelsarven inn, dvs. at livsarving - i dette tilfellet deres ene barn som skal ha sin pliktdel som er begrenset oppad til 1 million, resten av formuen kan de testamentere til hvem de vil. Barnebarna er ikke arvinger før deres forelder er død, men de kan få gjennom testamente.

[Gjest Gjest]

De to barnebarna er søsken, og barn av det eldre paret sitt barn? Ikke ikke barn av et evt. avdødd barn? Jeg forutsetter det i og med at du ikke skriver noe annet.

Som gjesten over meg nevner så er den en pliktdelsarv som utgjør 2/3 av boet, oppad begrenset til 1mill. per barn. Dette kommer de ikke utenom.

Om barnet ønsker å la arven gå forbi seg og videre til barnebarna så kan h*n selvsagt gjøre det, men det kan ikke arvelater bestemme.

Utover det kan de testamentere som de vil, og gi det fattige barnebarnet alt av verdi som overstiger pliktdelsarven. (jeg ser her bort i fra arv til ektefellen hvis en av besteforeldrene dør før den andre. Det mest naturlige vil vel gjerne være å sitte i uskifte og først ta oppgjøret når begge har falt fra)

Om det er mulig å få til uten å skape noen som helst splid mellom søsknene er vel lite trolig, men juridisk og praktisk er det helt på det rene.

[Gjest Gjest_Karoline_*]

Horribelt at besteforeldre engang tenker tanken. Men dersom de ikke ønsker kontakt med det såkalte "rike" barnebarnet så er dette måten å gå fram på.

Jeg for min del kan ikke fatte at noen orker leve og gå i graven i visshet om at de har gjort noe sånt.

At et av barna har gjort det bedre i livet og har mer penger enn det andre burde ikke straffes .. Men sånn er det her i landet - misunnelsen rår over det meste.

[Gjest §]

De to barnebarna er søsken, og barn av det eldre paret sitt barn? Ikke ikke barn av et evt. avdødd barn? Jeg forutsetter det i og med at du ikke skriver noe annet.

Som gjesten over meg nevner så er den en pliktdelsarv som utgjør 2/3 av boet, oppad begrenset til 1mill. per barn. Dette kommer de ikke utenom.

Om barnet ønsker å la arven gå forbi seg og videre til barnebarna så kan h*n selvsagt gjøre det, men det kan ikke arvelater bestemme.

Utover det kan de testamentere som de vil, og gi det fattige barnebarnet alt av verdi som overstiger pliktdelsarven. (jeg ser her bort i fra arv til ektefellen hvis en av besteforeldrene dør før den andre. Det mest naturlige vil vel gjerne være å sitte i uskifte og først ta oppgjøret når begge har falt fra)

Om det er mulig å få til uten å skape noen som helst splid mellom søsknene er vel lite trolig, men juridisk og praktisk er det helt på det rene.

Ja, arvesplid er en sak for seg, juridisk og praktisk noe helt annet.

[Gjest ?]

Horribelt at besteforeldre engang tenker tanken. Men dersom de ikke ønsker kontakt med det såkalte "rike" barnebarnet så er dette måten å gå fram på.

Jeg for min del kan ikke fatte at noen orker leve og gå i graven i visshet om at de har gjort noe sånt.

At et av barna har gjort det bedre i livet og har mer penger enn det andre burde ikke straffes .. Men sånn er det her i landet - misunnelsen rår over det meste.

Hvis begge hadde vært like "fattige" da, hadde det vært annerledes da om de hadde valgt ut fra hvem som stilte opp mest for dem?

[Gjest nobilian]

Gjest_Karoline

Horribelt at besteforeldre engang tenker tanken. Men dersom de ikke ønsker kontakt med det såkalte "rike" barnebarnet så er dette måten å gå fram på.

Jeg for min del kan ikke fatte at noen orker leve og gå i graven i visshet om at de har gjort noe sånt.

At et av barna har gjort det bedre i livet og har mer penger enn det andre burde ikke straffes .. Men sånn er det her i landet - misunnelsen rår over det meste.

***

Interessant holdning.

Det er altså feil i dine øyne å gi noe til den som trenger det mest, sånn generelt sett?

Det er feil å belønne vennlighet og hjelpsomhet?

Barnebarna har i utgangspunktet ikke krav på arv, de kunne latt alt gå til sitt eget barn.

Du skriver at besteforeldrene gjennom å forfordele vil miste kontakten med sitt rike barnebarn. Skriver ikke TS at det rike barnebarnet allerede har nedprioritert kontakt med besteforeldrene?

"Misunnelsen rår over det meste." Feil.

Griskheten og småligheten rår over det meste. Hvis det rike barnebarnet ikke unner sitt fattige søsken en opptur i livet når h*n selv helt åpenbart ikke trenger den selv, er h*n kanskje ikke et særlig godt menneske?

Du påstår at et av barnebarna har gjort det bedre i livet. Det står ikke noe sted at det er tilfelle. Det står at det ene barnebarnet har tjent mer penger.

For mennesker med mer enn en dimensjon, er ikke de to begrepene ensbetydende. det er kanskje det besteforeldrene skjønner også. Kanskje er det det fattige barnebarnet som har gjort det bedre i livet, målt i annet enn penger? Eksempelvis i evnen til å se hva som er viktig i livet?

Endret 6. april 2009 av nobilian

[Gjest Gjest]

***

Misunnelsen rår over det meste - feil.

Griskheten og småligheten rår over det meste. Hvis det rike barnebarnet ikke unner sitt fattige søsken en opptur i livet når h*n selv helt åpenbart ikke trenger den selv, er h*n kanskje ikke et særlig godt menneske?

Synes dette er treffende formulert, og er helt enig i at den som har gjort det godt, bør ha råd til å se at andre også får noe godt, spesielt når den andre er ens nære familie.

[Gjest Gjest_Karoline_*]

Hvis begge hadde vært like "fattige" da, hadde det vært annerledes da om de hadde valgt ut fra hvem som stilte opp mest for dem?

***

Interessant holdning.

Det er altså feil i dine øyne å gi noe til den som trenger det mest, sånn generelt sett?

Det er feil å belønne vennlighet og hjelpsomhet?

Barnebarna har i utgangspunktet ikke krav på arv, de kunne latt alt gå til sitt eget barn.

Du skriver at besteforeldrene gjennom å forfordele vil miste kontakten med sitt rike barnebarn. Skriver ikke TS at det rike barnebarnet allerede har nedprioritert kontakt med besteforeldrene?

Misunnelsen rår over det meste - feil.

Griskheten og småligheten rår over det meste. Hvis det rike barnebarnet ikke unner sitt fattige søsken en opptur i livet når h*n selv helt åpenbart ikke trenger den selv, er h*n kanskje ikke et særlig godt menneske?

Du påstår at et av barnebarna har gjort det bedre i livet. Det står ikke noe sted at det er tilfelle. Det står at det ene barnebarnet har tjent mer penger.

For mennesker med mer enn en dimensjon, er ikke de to begrepene ensbetydende. det er kanskje det besteforeldrene skjønner også. Kanskje er det det fattige barnebarnet som har gjort det bedre i livet, målt i annet enn penger? Eksempelvis i evnen til å se hva som er viktig i livet?

Jeg har opplevd dette i egen familie og jeg har sett hvordan mine besteforeldre led og angret sin avgjørelse. Å ligge for døden med visshet om at du med viten og vilje har "kuttet hånden" av et barnebarn er grusomt. Og de må huske på at det nytter ikke å gjøre om testamente den dagen du ligger for døden og angrer avgjørelsen.

Det er SÅ mange som løper dørene ned hos syke og eldre - av en eneste grunn - å karre til seg mer enn de andre.

Jeg kan ihvertfall med hånden på hjertet si at jeg ALDRI noensinne kommer til å forskjellsbehandle mine barn. Har heller valgt å opprette testamente mens jeg er ved mine fulle fem - slik at jeg slipper å havne i et sånn situasjon.

[Norbertine]

Et spørsmål til de som har greie på det her, denne pliktdelsarven på 1 million, den gjelder vel begge besteforeldrene? Altså, hvis den ene dør først, og den andre sitter i uskiftet bo til han/hun dør, så må to millioner gå til det ene barnet? (evt. begrenset til 2/3 av arven)

Den enkleste løsningen er vel rett og slett å gi huset til det ene barnebarnet mens de fremdeles er i live, altså at han/hun står som eier mens de fremdeles bor der.

[Rosalie]

For en fantastisk måte å splitte hele familien på... Håper noen kan snakke fornuft med gamlisene.

[Gjest Gjest_Karoline_*]

For en fantastisk måte å splitte hele familien på... Håper noen kan snakke fornuft med gamlisene.

Helt enig med deg, Wadjet.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Hvorfor har vi arvelovgivning i det hele tatt? Er det ikke nettopp for å unngå at barn eller barnebarn som ikke

- oppfyller alle sine foreldre/besteforeldres forventninger

- deler deres politiske eller religiøse syn

- deler sine foreldre/besteforeldres livstil

etc ...

blir kuttet ut av arv?

Bare fordi barnebarn A har valgt et yrke eller livsstil som gir lite penger i kassen og dermed er "fattig" så skal det være bedre enn barnebarn B som har valgt et yrke eller livsstil som gir mer penger og dermed er "rik" så skal besteforeldrene "utjevne" forskjellene? Hva om besteforeldrene aldri har likt B fordi denne ikke er "som dem" og derfor ser ikke B noen grunn til å lide seg gjennom å besøke dem?

Hvis barnebarn A er så altrustisk at det mener at penger ikke er så viktig her i livet så er vel det ikke noe problem å dele sin arv med B? Hvorfor er det bare B som skal være altrustisk?

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal ikke besteforeldrene kunne gjøre som de vil med sine verdier? Hvis de liker det fattige barnebarnet best/ønsker å hjelpe den fattigste, så hvorfor ikke? Det er vel ikke synd på noen her? Hvis den rike synes dette er umulig å svelge, så vær så god. Vi velger alle vår egen innstilling til livet, til penger og verdier, til familie. Ingen grunn til å klandre andre for at de gjør som de synes er best med det de eier!

[Gjest nobilian]

Hvorfor har vi arvelovgivning i det hele tatt? Er det ikke nettopp for å unngå at barn eller barnebarn som ikke

- oppfyller alle sine foreldre/besteforeldres forventninger

- deler deres politiske eller religiøse syn

- deler sine foreldre/besteforeldres livstil

etc ...

blir kuttet ut av arv?

Bare fordi barnebarn A har valgt et yrke eller livsstil som gir lite penger i kassen og dermed er "fattig" så skal det være bedre enn barnebarn B som har valgt et yrke eller livsstil som gir mer penger og dermed er "rik" så skal besteforeldrene "utjevne" forskjellene? Hva om besteforeldrene aldri har likt B fordi denne ikke er "som dem" og derfor ser ikke B noen grunn til å lide seg gjennom å besøke dem?

Hvis barnebarn A er så altrustisk at det mener at penger ikke er så viktig her i livet så er vel det ikke noe problem å dele sin arv med B? Hvorfor er det bare B som skal være altrustisk?

***

Nå er det ikke snakk om å frata noe barnebarn mulighet for arv. I sin tur vil noe tilfalle begge uansett. Spørsmålet er hvorvidt eiendommen kan overdras til det ene barnebarnet, altså om det er mulig å skjevfordele.

Loven gir åpning for det, så som svar på ditt opprinnelige spørsmål: Hvorfor finnes det åpning for skjevfordeling i arvelovgivningen i det hele tatt? Er det ikke for at:

-den som har ervervet verdiene skal kunne forvalte sitt livsverk noenlunde som de vil?

-de som sitter på eiendom skal kunne vite at eiendommen består hel og udelt etter at de er borte?

-at man skal kunne begrense hvor mye av deres livs opptjente midler som skal gå til slekt man av forskjellige årsaker er uvenner med?

Når vi snakker om i hvor stor grad arvingene skal være altruistiske; det har ikke engang vært nevnt som mulighet at det fattige barnebarnet skulle ta det ille opp om arven ble delt i to, den manglende spørsmålsstillingen illustrerer vel godt nok hvilke av de to som antas å sette penger høyest?

Videre, TS antyder at barnebarnas kontakt med sine besteforeldre har vært avgjørende for ønsket om forfordeling, hvorfor skulle ikke det være en helt legitim grunn for forskjellsbehandling?

I alle arvesaker burde man ta i betraktining at det er enhvers rett å bruke opp alle sine penger på seg selv og hva man ellers vil, med slike sure arvinger ville jeg nok ha gjort det om jeg var en av de aktelle besteforeldrene. Man skal være glad for at det finnes noe å¨arve i det hele tatt.

[Gjest Gjest_Karoline_*]

Det beste med det hele er jo at TS spør hvordan dette kan gjøres uten å skape splid

Hvis besteforeldre med kun TO barnebarn tror at de kan gi en verdifull eiendom til EN av disse to uten at den andre reagerer så kan de ikke være ved sine fulle fem.

Gjør man en slik disposisjon så må man i det minste være voksen nok til å stå for sine valg og ta følgene av det.

I min familie betød det null kontakt med det barnebarnet, hennes mann og barn. Så hvis man er innstilt på å dø i visshet om at man har klart å splitte familien og miste kontakt med barnebarnet som ikke var verd eiendommen så står man fritt til å gjøre som man vil ..

Men noen må selvsagt fortelle de gamle hva følgene av dette blir.

[Gjest særa]

Det beste med det hele er jo at TS spør hvordan dette kan gjøres uten å skape splid

Hvis besteforeldre med kun TO barnebarn tror at de kan gi en verdifull eiendom til EN av disse to uten at den andre reagerer så kan de ikke være ved sine fulle fem.

Gjør man en slik disposisjon så må man i det minste være voksen nok til å stå for sine valg og ta følgene av det.

I min familie betød det null kontakt med det barnebarnet, hennes mann og barn. Så hvis man er innstilt på å dø i visshet om at man har klart å splitte familien og miste kontakt med barnebarnet som ikke var verd eiendommen så står man fritt til å gjøre som man vil ..

Men noen må selvsagt fortelle de gamle hva følgene av dette blir.

De skjønner det nok, men velger som de selv vil likevel. Jeg for min del skal bruke opp alt jeg har av midler, selge hus og leie hybel og leve som en grevinne inntil døden tar meg. Kanskje jeg lar det bli igjen nok til å dekke begravelsen.

De har loven på sin side til å gjøre hva de vil etter at pliktdelen er oppfylt, men om det er moralsk riktig - se det blir en helt annen skål.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Når vi snakker om i hvor stor grad arvingene skal være altruistiske; det har ikke engang vært nevnt som mulighet at det fattige barnebarnet skulle ta det ille opp om arven ble delt i to, den manglende spørsmålsstillingen illustrerer vel godt nok hvilke av de to som antas å sette penger høyest?

Videre, TS antyder at barnebarnas kontakt med sine besteforeldre har vært avgjørende for ønsket om forfordeling, hvorfor skulle ikke det være en helt legitim grunn for forskjellsbehandling?

I alle arvesaker burde man ta i betraktining at det er enhvers rett å bruke opp alle sine penger på seg selv og hva man ellers vil, med slike sure arvinger ville jeg nok ha gjort det om jeg var en av de aktelle besteforeldrene. Man skal være glad for at det finnes noe å¨arve i det hele tatt.

For all del - det er ingen som har krav på arv i den forstand at besteforeldre/foreldre skal leve "spartansk" slik at det blir noe å arve. Det har jeg heller aldri ment.

Men å skape en slik splid som disse tenker å gjøre fordi de liker et av barnebarna bedre enn det andre er å gjøre neste generasjon til fiender. Selvsagt kan de disponere sine midler nesten fritt - men disposisjonene har konsekvenser og er det virkelig verdt det hvis man bidrar til å skape fiender og fiendtlige holdninger?

[Gjest Gjest]

For all del - det er ingen som har krav på arv i den forstand at besteforeldre/foreldre skal leve "spartansk" slik at det blir noe å arve. Det har jeg heller aldri ment.

Men å skape en slik splid som disse tenker å gjøre fordi de liker et av barnebarna bedre enn det andre er å gjøre neste generasjon til fiender. Selvsagt kan de disponere sine midler nesten fritt - men disposisjonene har konsekvenser og er det virkelig verdt det hvis man bidrar til å skape fiender og fiendtlige holdninger?

Men hvorfor skulle den rike som ikke arver eiendommen gjøre sin fattigere bror/søster til fiende? Misunnelse? Hvorfor skulle en rik person bli misunnelig når en fattigere bror eller søster arver noe fint? Hvorfor skulle man ikke unne sine egne noe godt? Hvorfor er det greit å alltid bare sette sine egne økonomiske interesser først, nærmest uavhengig av hva man eier og har i utgangspunktet? Hvis man eier masse, har man vel råd til å stå over en runde i livets lotteri?

[Gjest Bygdedyret]

Men hvorfor skulle den rike som ikke arver eiendommen gjøre sin fattigere bror/søster til fiende? Misunnelse? Hvorfor skulle en rik person bli misunnelig når en fattigere bror eller søster arver noe fint? Hvorfor skulle man ikke unne sine egne noe godt? Hvorfor er det greit å alltid bare sette sine egne økonomiske interesser først, nærmest uavhengig av hva man eier og har i utgangspunktet? Hvis man eier masse, har man vel råd til å stå over en runde i livets lotteri?

Hvis det hadde vært så enkelt så hadde det ikke vært noen arvestrider i dette landet.... men det er ingenting som får fram det verste i folk som arv dessverre...