De "jobber med forholdet", men hun vet ikke at han fortsatt er utro...

[Gjest Gjest]

Apropos det med å tilgi mannen etter utroskap.

En mann har vært utro i flere år. Samboeren har aldri visst noe, fordi han er iskald og holder seg stort sett til damer som har like mye å tape som seg selv, les: er gift. De som har fått følelser for han eller stått i fare for å avsløre han har han bare kostet under teppet.

En av de siste damene i rekken var min beste venninne, dette skrev jeg om for et par dager siden. Fordi vi bor sammen har jeg også hatt mye med han å gjøre, og han må være verdens beste skuespiller. Jeg likte han veldig godt. En kollega sladret på han og fortalte at han har samboer i en annen by. Han stod her desperat og ville at venninna mi skulle gi han en ny sjanse fordi det var henne han ville ha. Det gjorde hun ikke, hun vil ikke ha en slik mann. Hun tok heller en telefon til samboeren hans, og han ble rasende.

Samboeren tilga han selvfølgelig, og ville "jobbe med forholdet". Hun elsker han sikkert og ville vel tro det beste, mens venninna mi på den andre siden lot han høre akkurat hva det var han var for noe.

Noen her inne skriver om de grep de har tatt for å bygge opp tilliten igjen, blant annet finne ut hva som var grunnen til at han var utro, kutte ut kontakten med andre damer og forbedre forholdet så det ikke skal skje igjen. Forholdet deres er sikkert bedre enn noen gang, men det samboeren ikke vet er at han har bedratt henne lenge før han møtte min venninne, og han gjør det fortsatt i følge kollegaen hans.

For å bevise for samboeren at det er hun han vil ha, begynte han å behandle venninna mi skikkelig dårlig, som om det var han som dumpet henne og ikke motsatt. Hun fikk tilbakefall av alt dette (tidligere alvorlig anoreksi, frisk i mange år) .

Noen damer sier også at de har fullt innsyn i både mail og mobil. Snakker om falsk trygghet. Denne eksen til venninna mi har flere mailadresser, flere mobilnummer og bruker til og med falskt navn til noen av damene han møter. Han er veldig utspekulert. Han anstrenger seg på hjemmebane, vil ikke miste samboeren nå. Venninna mi har mer enn nok med seg selv og vil ikke blande seg mer, så samboeren hans kommer mest sannsynlig til å leve lykkelig uvitende resten av livet, for nå er han smart nok til å uten unntak holde seg til horekjøp, one night stands og gifte damer som vil være diskret.

Bare et eksempel på at man ikke skal være så veldig triumferende for at man "har blitt valgt", eller at den andre dama nødvendigvis er så mye dårligere enn en selv. Det kan rett og slett hende at den snille mannen egentlig er et utspekulert, egoistisk karaktersvin.

[Gjest Gjest]

signerer dette. eksen min var utro. etter laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang tid med å få kreve å få vite alt om dritt fikk jeg vite at min eks hadde vært utro flere ganger enn han hadde innrømmet tidligere. og han sier til folk at det var han som dumpet meg...

til elskerinnen sa han at jeg var sjalu?

Øh, hallo? Jeg var ikke sjalu. Jeg stolte på ham 100 % (til tross for at han hadde vært utro tidligere). Tenke seg til å klage over at jeg er sjalu, til elskerinnen sin... hehe, hvor dum går det an til å bli? Om jeg var sjalu, så viste det seg jo at jeg hadde all mulig grunn til det :-) idiot.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke ord for hva jeg tenker og føler angående denne tråden.

[Queen B]

Når jeg leser sånt, bygger det opp under min teori at man kjenner ingen mennesker helt og fullt ut. Ikke engang de som står deg nærmest, enda man har kanskje bodd sammen i årevis. Vil man drive "Monkey-business" på si, får man det til. Jeg noterer meg en skremmende tendens blandt kjærestepar generelt: man er bare lei seg at man ble fersket. Ellers ikke.

Hvilke signaleffekt gir vi til omverdenen? At så lenge vi greier å holde ting skjult, så er det bare å peise på?!

[Gjest GetOverIt]

Hvordan samboeren hans tar det får være hennes greie. syns det var utrolig unødvendig av venninnen din å ringe samboeren og fortelle det, hun kunne tatt han løken på egenhånd og ikke laget noe mer styr av det.

Og du sier at ifølge kollegaen så er han fortsatt utro, vet du det sikkert? Kan være rykte vettu. Og som sagt, hvis damen hans velger å fortsatt være med han, så er det hennes sak. så latt nå de få være i fred, ikke deres feil at venninnen din tok et dumt valg og ikke klarer å takle det som skjer.

[Gjest Gjest]

Den stakkars kona vet jo ingenting om dette hvis ingen sier det til henne! Man kan ikke klandre henne for det. Hun har sikkert tenkt tanken, og lurer sikkert på rett som det er om han er ærlig nå, men så lenge ingen sier noe og hun ikke oppdager noe som kan gjøre henne mistenksom, så kan man heller ikke forvente at hun VET hva han driver med. Hun kan ikke lastes for å velge å tro på han, og man kan heller ikke forvente at hun skal gå rundt og være evig paranoid pga. dette som skjedde en gang (etter det hun har fått informasjon om.)

Jeg synes det er helt rett at venninna di tok en telefon til samboeren. Spesielt siden hun faktisk ikke visste at han hadde samboer da de møttes. Hadde hun gått inn i forholdet med visshet om dette, kunne man nok lurt på om motivet hennes var å ta hevn. Men siden hun trodde hun hadde et forhold til en singel mann, har han nok sannsynligvis såret henne veldig også. Hun hadde god grunn til å kontakte samboeren synes jeg! Men jeg synes at hun også burde ha fortalt at han hadde vært utro med andre før også. (Kanskje det såret stoltheten til venninnen din å oppdage at hun sannsynligvis bare var et nummer i rekken??) Men hun burde sagt det. At hun ikke tar kontakt nå etterpå om at han fortsatt er utro, kan jeg forsåvidt forstå. Men siden samboen bare vet om den ene gangen, så tror hun kanskje at det var en engangshendelse...

Om ikke venninnen din sier det, burde kanskje noen andre sagt det. Om ikke annet, kunne noen gjort det anonymt.

Det du nevner med å triumfere: Nå er det vel ikke mange "koner" som går rundt og triumferer så voldsomt. De fleste er vel heller pinligt berørt enn stolt vil jeg tro. Men de velger å prøve, og det må de få lov til hvis de ønsker det. Jeg synes ikke noen har rett til å mene så mye om "konas" valg uten å ha vært i hennes sko. Alle har sine grunner for å velge det de velger, og uansett hva andre mener så er dette sannsynligvis viktige (og kanskje riktige) grunner for henne. Likevel så har mannen valgt at han ikke vil skilles fra henne, selv om han fortsetter å være utro. Sannsynligvis har hun noe han vil beholde. I noen tilfeller er det kanskje ikke annet enn økonomi, trygghet eller daglig kontakt med unger, men i andre tilfeller kan det kanskje være noe mer dyptliggende følelser, men at spenningen er borte. Elskerinnen derimot blir straks byttet ut med en annen elskerinne, så der er det iallefall ingenting han vil beholde. Hun er tydeligvis bare et nummer i rekken. Og det må hun rett og slett bare innfinne seg med og komme over..

[Gjest ts]

Når jeg leser sånt, bygger det opp under min teori at man kjenner ingen mennesker helt og fullt ut. Ikke engang de som står deg nærmest, enda man har kanskje bodd sammen i årevis. Vil man drive "Monkey-business" på si, får man det til. Jeg noterer meg en skremmende tendens blandt kjærestepar generelt: man er bare lei seg at man ble fersket. Ellers ikke.

Hvilke signaleffekt gir vi til omverdenen? At så lenge vi greier å holde ting skjult, så er det bare å peise på?!

Ja, det er helt utrolig. For ikke å snakke om lengen de går for å dekke opp etter seg, når de står i fare for å bli alene. I dette tilfellet innebar det faktisk å gi en uskyldig tredjepart så mye dritt at hun ble syk igjen. Det er så egoistisk at jeg blir målløs.

Skremmende er det også at dette ofte er svigermors drøm-typene.

[Gjest ts]

Hvordan samboeren hans tar det får være hennes greie. syns det var utrolig unødvendig av venninnen din å ringe samboeren og fortelle det, hun kunne tatt han løken på egenhånd og ikke laget noe mer styr av det.

Og du sier at ifølge kollegaen så er han fortsatt utro, vet du det sikkert? Kan være rykte vettu. Og som sagt, hvis damen hans velger å fortsatt være med han, så er det hennes sak. så latt nå de få være i fred, ikke deres feil at venninnen din tok et dumt valg og ikke klarer å takle det som skjer.

Blir utrolig provosert av det du skriver. Hvorfor skal man ikke lage styr av det om en selv, og flere til, blir så til de grader sviktet? Det er ikke bare det følelsesmessige aspektet det går på, men også liv og helse, tenk potensiell HIV-smitte for eksempel. Du mener det bare skal forbigå i stillhet slik at det kan fortsette?

Eller mener du venninna mi har noe mindre "rett" til å lage oppstyr enn om samboeren hadde gjort det? Nei. Kanskje var det ikke for å lage styr heller, kanskje er bare venninna mi en veldig omsorgsfull jente som gjør mot andre som hun vil at andre skal gjøre mot seg?

Og ja, selvfølgelig vet vi det sikkert. Han har ikke gjort annet i flere år, og han trøstet seg med andre jenter etter at venninna mi hev han ut og han slet med å lappe sammen forholdet til samboeren.

At du også presterer å lire av deg at det her er venninnen min som har gjort et dumt valg, gjør at jeg egentlig ikke greier å ta deg særlig seriøst. Jeg hadde kommet til å blitt sammen med han selv jeg, om jeg var henne, han fremstod som rene drømmemannen. Akkurat som han sikkert gjorde for samboeren, som da altså også tok et dumt valg, eller? Videre har venninna mi vært den eneste som har vært modig nok til å sette foten tydelig ned for oppførselen hans når han ble avslørt. Å kaste han ut var heller ikke et dumt valg, han er jo en notorisk utro svindler og en egoist. Nei, jeg skjønner ikke logikken din.

[Gjest GetOverIt]

Blir utrolig provosert av det du skriver. Hvorfor skal man ikke lage styr av det om en selv, og flere til, blir så til de grader sviktet? Det er ikke bare det følelsesmessige aspektet det går på, men også liv og helse, tenk potensiell HIV-smitte for eksempel. Du mener det bare skal forbigå i stillhet slik at det kan fortsette?

Eller mener du venninna mi har noe mindre "rett" til å lage oppstyr enn om samboeren hadde gjort det? Nei. Kanskje var det ikke for å lage styr heller, kanskje er bare venninna mi en veldig omsorgsfull jente som gjør mot andre som hun vil at andre skal gjøre mot seg?

Og ja, selvfølgelig vet vi det sikkert. Han har ikke gjort annet i flere år, og han trøstet seg med andre jenter etter at venninna mi hev han ut og han slet med å lappe sammen forholdet til samboeren.

At du også presterer å lire av deg at det her er venninnen min som har gjort et dumt valg, gjør at jeg egentlig ikke greier å ta deg særlig seriøst. Jeg hadde kommet til å blitt sammen med han selv jeg, om jeg var henne, han fremstod som rene drømmemannen. Akkurat som han sikkert gjorde for samboeren, som da altså også tok et dumt valg, eller? Videre har venninna mi vært den eneste som har vært modig nok til å sette foten tydelig ned for oppførselen hans når han ble avslørt. Å kaste han ut var heller ikke et dumt valg, han er jo en notorisk utro svindler og en egoist. Nei, jeg skjønner ikke logikken din.

Det er jo ikke hennes oppgave å leke "reddende engel" å ringe samboeren hans. Du sier hun hev han ut? Han bodde jo ikke der, kan ikke hive han ut da. Hun skulle bare akseptert at han hadde samboer, gått fra han og holdt kjeft. Ikke lage en hel masse oppstyr og syns synd på seg selv.

Han er jo ute av livet hans nå, så hvorfor i huleste skal hun gidde å bry seg om hva han og samboeren gjør, viser jo bare at venninnen din ikke klarer å komme over han og ikke klarer tanken på han og samboeren har ordnet opp på sin måte.

[Gjest ts]

Den stakkars kona vet jo ingenting om dette hvis ingen sier det til henne! Man kan ikke klandre henne for det. Hun har sikkert tenkt tanken, og lurer sikkert på rett som det er om han er ærlig nå, men så lenge ingen sier noe og hun ikke oppdager noe som kan gjøre henne mistenksom, så kan man heller ikke forvente at hun VET hva han driver med. Hun kan ikke lastes for å velge å tro på han, og man kan heller ikke forvente at hun skal gå rundt og være evig paranoid pga. dette som skjedde en gang (etter det hun har fått informasjon om.)

Jeg synes det er helt rett at venninna di tok en telefon til samboeren. Spesielt siden hun faktisk ikke visste at han hadde samboer da de møttes. Hadde hun gått inn i forholdet med visshet om dette, kunne man nok lurt på om motivet hennes var å ta hevn. Men siden hun trodde hun hadde et forhold til en singel mann, har han nok sannsynligvis såret henne veldig også. Hun hadde god grunn til å kontakte samboeren synes jeg! Men jeg synes at hun også burde ha fortalt at han hadde vært utro med andre før også. (Kanskje det såret stoltheten til venninnen din å oppdage at hun sannsynligvis bare var et nummer i rekken??) Men hun burde sagt det. At hun ikke tar kontakt nå etterpå om at han fortsatt er utro, kan jeg forsåvidt forstå. Men siden samboen bare vet om den ene gangen, så tror hun kanskje at det var en engangshendelse...

Om ikke venninnen din sier det, burde kanskje noen andre sagt det. Om ikke annet, kunne noen gjort det anonymt.

Det du nevner med å triumfere: Nå er det vel ikke mange "koner" som går rundt og triumferer så voldsomt. De fleste er vel heller pinligt berørt enn stolt vil jeg tro. Men de velger å prøve, og det må de få lov til hvis de ønsker det. Jeg synes ikke noen har rett til å mene så mye om "konas" valg uten å ha vært i hennes sko. Alle har sine grunner for å velge det de velger, og uansett hva andre mener så er dette sannsynligvis viktige (og kanskje riktige) grunner for henne. Likevel så har mannen valgt at han ikke vil skilles fra henne, selv om han fortsetter å være utro. Sannsynligvis har hun noe han vil beholde. I noen tilfeller er det kanskje ikke annet enn økonomi, trygghet eller daglig kontakt med unger, men i andre tilfeller kan det kanskje være noe mer dyptliggende følelser, men at spenningen er borte. Elskerinnen derimot blir straks byttet ut med en annen elskerinne, så der er det iallefall ingenting han vil beholde. Hun er tydeligvis bare et nummer i rekken. Og det må hun rett og slett bare innfinne seg med og komme over..

Jeg er enig i det meste av det du skriver.

En ting skurrer likevel litt, og det er denne tendensen til oppdeling i kone og elskerinne. I denne saken hadde mannen i praksis to kjærester samtidig, hvor det ene forholdet tilfeldigvis har vart lengre enn det andre, og diverse one night stands og sex-forhold både før og etter, og kanskje underveis. I følge kollegaen vurderte han seriøst å forlate samboeren for venninna mi, men han ville sikkert unngå drama på hjemmebane så lenge han kunne. Det er ikke uvanlig blant feige menn som ender opp med å skifte beite.

Grunnen til at han nå hater venninna mi er at hun ikke bare kastet han ut og sa ting som noen damer sikkert aldri har sagt til han før, men stoltheten hans fikk seg en alvorlig knekk og han var også veldig forelsket i henne. Det var jo ikke han som valgte samboeren foran venninna mi, det var han som beholdt samboeren fordi venninna mi kastet han ut, og så gjør han om hele historien for samboeren i ettertid slik at han skal ha størst mulig sjanse for å berge i det minste ett av forholdene.

Jeg synes ikke vi skal være så kjappe med å konkludere at "den andre" bare er et spenningsmoment. ONS, horekjøp og sex-forhold står for den biten.

Venninna mi på den andre side er en sånn som menn vil gifte seg med, hun er kjempehyggelig og mange menns drømmedame både i utseende og personlighet. Men hun lar seg ikke herse med, slik mange damer beklageligvis gjør. Om samboeren hans nå skal gå rundt og føle seg bedre enn venninna mi, synes jeg det er veldig synd. Venninna mi har tross alt utvist langt mer respekt og omtanke for samboeren enn han har.

[Gjest GetOverIt]

Venninna mi på den andre side er en sånn som menn vil gifte seg med, hun er kjempehyggelig og mange menns drømmedame både i utseende og personlighet. Men hun lar seg ikke herse med, slik mange damer beklageligvis gjør.

men hun presterer å få spiseproblemer pga en teit fyr. Hun er visst ikke så oppegående da.

[Gjest ts]

Det er jo ikke hennes oppgave å leke "reddende engel" å ringe samboeren hans. Du sier hun hev han ut? Han bodde jo ikke der, kan ikke hive han ut da. Hun skulle bare akseptert at han hadde samboer, gått fra han og holdt kjeft. Ikke lage en hel masse oppstyr og syns synd på seg selv.

Han er jo ute av livet hans nå, så hvorfor i huleste skal hun gidde å bry seg om hva han og samboeren gjør, viser jo bare at venninnen din ikke klarer å komme over han og ikke klarer tanken på han og samboeren har ordnet opp på sin måte.

Det handler ikke om å være reddende engel, han bodde her når han var i byen som var ca 70% av tiden når han ikke reiste i jobbsammenheng (og til samboeren), ------------------------------------

Men kom igjen. Du mener venninna mi ikke har rett til å føle seg tråkket på, eller skal undertrykke disse følelsene, fordi det er en annen dame som tilfeldigvis har vært sammen med han lengre enn det hun har?

Våkn opp. De er like mye sviktet begge to. Det handler ikke om å synes synd på seg selv heller. Svik er svik, det tar tid å komme over. Hun har like mye rett til å reagere som samboeren hadde hatt om det var hun som hadde funnet ut dette først og reagert med å dumpe han. Man sier ikke opp sin rett til å reagere selv om det er en selv som dumper.

Et forhold er bare et forhold, det er ikke verdt mer enn sannhet, eller respekt for andre mennesker.

[Gjest ts]

men hun presterer å få spiseproblemer pga en teit fyr. Hun er visst ikke så oppegående da.

I det minste oppegående nok til å vite at grovt svik som toppes med månedsvis med trakassering av en som vet akkurat hva han skal si og gjøre for å såre der man er mest sårbar, kan føre til tilbakefall.

[Gjest GetOverIt]

poenget i denne tråden her var jo det at han har gått tilbake til samboeren, men tydeligvis fortsatt er utro. Enten så er jo samboeren totalt dum eller så har de ordnet opp på sin måte. Hvorfor skal du gidde å bry deg om hva som skjer nå? Hvorfor gå og snakke om han? Det blir bare for dumt, glem heller at han har vært inni livet deres

[Gjest ts]

poenget i denne tråden her var jo det at han har gått tilbake til samboeren, men tydeligvis fortsatt er utro. Enten så er jo samboeren totalt dum eller så har de ordnet opp på sin måte. Hvorfor skal du gidde å bry deg om hva som skjer nå? Hvorfor gå og snakke om han? Det blir bare for dumt, glem heller at han har vært inni livet deres

Hvor har du det fra? Leser vi samme tråd?

Poenget i tråden var:

Bare et eksempel på at man ikke skal være så veldig triumferende for at man "har blitt valgt", eller at den andre dama nødvendigvis er så mye dårligere enn en selv. Det kan rett og slett hende at den snille mannen egentlig er et utspekulert, egoistisk karaktersvin.

Dette etter å ha lest diverse "triumferende" innlegg fra damer som har tilgitt og konkluderer med at han har "valgt" dem fordi de er så mye bedre enn den andre eller fordi han liksom elsker dem mer. Som jeg sier, det er trist om f.eks. samboeren hans nå inntar samme holdning ovenfor min beste venninne, og da indirekte støtter opp under ikke bare hans trakassering og ydmykelse av henne som person, men også at det får fortsette. Det er bare utro, utspekulerte menn som tjener på at kvinner skal være så konkurranseorienterte. Det er lov å tenke litt lenger.

[Gjest Gjest]

personlig mener jeg at notoriske utroe personer er mer eller mindre sosiapater, fordi de mangler empati og samvittighet for det de gjør. og i tillegg må de lyve og skjule sine spor. og de eier ikke samvittighet, de bare angrer for at de blir tatt.

i min verden hadde jeg aldri klart å vært utro. jeg hadde aldri klart å svike min bedre halvdel og aldri i verden hatt samvittighet til det- uannsett hvor overloaded drita jeg hadde vært. jeg har en sperre uannsett tilstand. og da at folk klarer det i edruelig tilstand er for meg helt ubegripelig. hvor pokker er sperrene da?

jeg hadde blitt knust hvis det hadde skjedd med meg..

[Gjest ts]

personlig mener jeg at notoriske utroe personer er mer eller mindre sosiapater, fordi de mangler empati og samvittighet for det de gjør. og i tillegg må de lyve og skjule sine spor. og de eier ikke samvittighet, de bare angrer for at de blir tatt.

i min verden hadde jeg aldri klart å vært utro. jeg hadde aldri klart å svike min bedre halvdel og aldri i verden hatt samvittighet til det- uannsett hvor overloaded drita jeg hadde vært. jeg har en sperre uannsett tilstand. og da at folk klarer det i edruelig tilstand er for meg helt ubegripelig. hvor pokker er sperrene da?

jeg hadde blitt knust hvis det hadde skjedd med meg..

Jeg også, begynte å lure på om jeg var den eneste.

Jeg skjønner heller ikke helt hvor the missing piece er, for de er jo så velfungerende på alle andre områder. De kan være hyggelige, romantiske, kjærlige, er ofte sammen med en og samme dame (+++ uten at hun vet) i mange år og lojal sånn sett, gjør karriere, er godt likt, uttrykker både empati, sympati og god moral (bare ikke i praksis), ...

Jeg vet om enda en som er av den ekstreme varianten, og han er nå sammen med dama på 5. året. Han er veldig hengiven ovenfor henne, hun er søt og snill som dagen er lang og representerer sikkert et trygt holdepunkt for han, men han gjør ikke annet enn å bedra henne med damer han har mer kjemi med. Det er så falskt, og så urettferdig, å la henne gå der i troen om at hun er alt for han, når hun bare er et slags trygghetsobjekt. Slike menn har bare ikke forstått hva det vil si å elske, og jeg kjenner det koker hver gang de nevner ordet.

[Gjest Gjest]

Jeg også, begynte å lure på om jeg var den eneste.

Jeg skjønner heller ikke helt hvor the missing piece er, for de er jo så velfungerende på alle andre områder. De kan være hyggelige, romantiske, kjærlige, er ofte sammen med en og samme dame (+++ uten at hun vet) i mange år og lojal sånn sett, gjør karriere, er godt likt, uttrykker både empati, sympati og god moral (bare ikke i praksis), ...

Jeg vet om enda en som er av den ekstreme varianten, og han er nå sammen med dama på 5. året. Han er veldig hengiven ovenfor henne, hun er søt og snill som dagen er lang og representerer sikkert et trygt holdepunkt for han, men han gjør ikke annet enn å bedra henne med damer han har mer kjemi med. Det er så falskt, og så urettferdig, å la henne gå der i troen om at hun er alt for han, når hun bare er et slags trygghetsobjekt. Slike menn har bare ikke forstått hva det vil si å elske, og jeg kjenner det koker hver gang de nevner ordet.

meg igjen. ja helt enig! "de" du snakker om som er romantiske, kjærlige, godt likt, utrykker empati og sympati, ja som tilsynelatende virker som et godt menneske.

ja det er jo disse sosiapatene.

har selv vært sammen med en, og du beksriver han på en prikk!

ingen hadde anelse om hvordan han VIRKELIG var bak lukkede dører når ting ikke gikk slik han ønsket. de er kontrollfreaker som ønsker å ha kontroll og spille et spill.. men når spillet begynner å rakne og ting går i mot så blir de spilt ut.

da setter de inn alle mulige hjelpemidler og tiltak for å komme tilbake i spillet sitt igjen.

min sosiopat misshandlet meg og var utro.. det tok laaang tid før han viste sitt sanne seg.. han virket som verdens beste gutt. så utrolig hengiven, omsorgsfull, godt likt, store ambisjoner og mål, virket som hadde gode verdier og utrolig utadvent. han la frem de store fremtidsplanene for oss, og at han skulle gjøre alt for å gjøre meg lykkelig.. jeg trodde det var for godt til å være sant!

men det var det jo også..

men etter endel måneder så jeg hva han var.. klikka når jeg gikk i mot han, og var sykelig sjalu. men dette foregikk kun bak lukkede dører på tomanns hånd. klikk! og han var et helt annet menneske...snakk om personlighets forstyrrelser.

jeg tok han også i å lyve om alt mulig. men nektet og prøvde alt han kunne for å overbevise og overtale meg.. snakk om gode overtalings evner.. detta hadde gutten gjort før!

jeg gjorde det slutt ganske fort, men per dags dato lurer jeg fortsatt på hvem han egentlig er.. han spilte et spill mot meg.. et egostisk spill for å gjøre seg selv til lags. det handlet kun om han.. ikke meg eller oss..

jeg har lest og studert mye om dette.

så ja, det er mye personlighets forstyrrelser ute å går..

og det som er kjennetegnet på sosiopater og psykopater er at de ikke eier evnen til empati og sympati.. så de klarer heller ikke ha dårlig samvittighet for det de gjør. de liker å spille et spill- en følelse av makt! og de må ha kontroll!

de lyver og bedrar, og en følelse av seier når de klarer å spille.

de viser anger når de blir fersket, men det er jo ikke genuin anger.. det er anger for at de ble tatt, for at de ikke klarte å skjule akkuratt dette sporet.

det er jo også derfor de klarer å spille det spillet så lenge, uten at dama finner det ut.. fordi de er drevne utspekulerte manipulative løgnere.

normale oppegående mennesker bærer en "jeg er okey- du er okey" holdning. basert på likeverdig respekt av hverandre.. dette gjenspeiler seg også også på måten vi har et forhold på. vi respekterer og forguder vår partner.

sosiopater og psykopater har gjerne en holdning bært av "jeg er okey- du er ikke okey" de eier ikke ekte respekt, og føler at andre skal være underdannige.. det er derfor de handler ut fra egen interesse og kun egostiske handlinger..

men de prøver å pynte over dette ved å vise en overdreven "interesse" for kjæresten.

for hun må jo for all del ikke ane ugler i mosen... og hvis hun gjør det, så gir hun ikke slipp.. fordi han er så flott og snill på alle måter mot henne..

de irriterer vettet av meg!! men det som er det værste er at det er offrene, altså damene til disse som får gjennomgå for deres egostiske handlinger og spill..

det er jo de som blir lurt og som ender med å få dårlig selvbilder.. fordi de tror at det er dem det er noe feil med.. men i bunn og grunn er det langt fra sannheten!

det er jo sosiopatene/ psykopatene som har problemene!

det er derfor ikke min eks klarte å knekke meg, jeg syntes oppriktig syndt på han, fordi jeg viste at han var innehaveren av problemene..

jeg var bare et offer i spillet hans. men jeg kom meg bort i tide før han klarte å hjernvaske meg!

[Gjest Gjest]

Hvor har du det fra? Leser vi samme tråd?

Poenget i tråden var:

Dette etter å ha lest diverse "triumferende" innlegg fra damer som har tilgitt og konkluderer med at han har "valgt" dem fordi de er så mye bedre enn den andre eller fordi han liksom elsker dem mer.

Kan nok være riktig det du sier i noen tilfeller, men i andre tilfeller er det kanskje andre veien. Finnes nok ikke noen tilfeller som er helt like.

Men du sier at han ikke tok valget selv, men endte tilbake hos samboeren fordi venninna di heiv han ut. For det første så heiv hun han ikke ut, hun gjorde slutt på forholdet. Han hadde et hjem allerede, så han var nok ikke avhengig av hennes hjem. I forbindelse med jobben var det helt sikkert organisert et bosted til han.

For det andre så VALGTE han faktisk. Han visste nok (etter reaksjonen til venninna di å dømme) at dette KUNNE komme for en dag, og at han ville bli nødt til å jobbe for å beholde samboeren. I det minste kunne han ikke være helt sikker på at ikke det skulle komme til å skje.

Hvis han likevel må jobbe for et forhold så kunne han jo prøvd med venninna di hvis det var henne han ville ha. Hun var sikkert ikke sintere og vanskeligere enn det samboeren var da hun fikk vite det. Og venninna du hadde minst grunn til å være sint, og dermed enklere å smiske seg inn på. Hun var tross alt den siste som kom inn i forholdet, og var altså ikke den som ble sviktet, selv om hun ble løyet til. Han kunne jo bare sagt at han hadde falt totalt for henne og derfor ikke så langt hadde klart å si at han hadde samboer, men at han jobbet med saken med å forlate henne... Det var kanskje dette venninnen din ville høre, men ikke fikk høre... I forhold til samboeren derimot hadde han ingenting som kunne unnskylde det han hadde gjort. Han gikk likevel tilbake til henne...

Jeg vet om enda en som er av den ekstreme varianten, og han er nå sammen med dama på 5. året. Han er veldig hengiven ovenfor henne, hun er søt og snill som dagen er lang og representerer sikkert et trygt holdepunkt for han, men han gjør ikke annet enn å bedra henne med damer han har mer kjemi med. Det er så falskt, og så urettferdig, å la henne gå der i troen om at hun er alt for han, når hun bare er et slags trygghetsobjekt. Slike menn har bare ikke forstått hva det vil si å elske, og jeg kjenner det koker hver gang de nevner ordet.

Helt enig, men noen må si det til dem!!! Ellers vet de det ikke. Ikke alle kan gå rundt og være mistenksomme og tro det verste hele tiden, da ville mange forhold raknet bare pga. det. Jeg synes det er fælt at du vet dette, og ikke lar henne få vite det. Om ikke annet enn en anonym telefon, lappe i postkassen...whatever...bare noen opplysninger, navn e.l. slik at hun har mulighet til å sjekke og følge med selv!

Hvor foregår all denne utroskapen forresten? Er det stort sett pendlere, kollegaer på jobben eller menn som er alene på by'n som er mest vanlig i desse tilfellene du (og dere andre) nevner?? Begynner nesten å lure på om jeg må følge bedre med selv:-) Men vi er jo stort sett alltid sammen da, utenom på jobb..

[Gjest Gjest]

men hun presterer å få spiseproblemer pga en teit fyr. Hun er visst ikke så oppegående da.

Trokke du har erfart at skinnet kan bedra. Når en du faktisk stolte på, trodde var en go person, så opp til faktisk viser seg å være en psyko blir man "litt" satt ut. Hun var i tilegg kjæresten hans, det var følelser i bilde. Dette er jo et stort svik? Selvfølgelig er det vanskelig å håndtere psykisk....