Gjest Anonymous Skrevet 13. juli 2003 #1 Skrevet 13. juli 2003 Hva er den viktigste årsaken til alle skilsmissene?
Rapitap Skrevet 13. juli 2003 #4 Skrevet 13. juli 2003 Og dette med at samfunnet er mer og mer en ego-trip. Du finner nok noen forklaringer om du leser denne tråden f.eks: "Økende egoisme i samfunnet." =)
Sisilie Skrevet 13. juli 2003 #5 Skrevet 13. juli 2003 -Penger, sex og alkohol......... Man må være stort sett enige om hva penger skal brukes til- hvis den ene er et ødeland og den andre på kanten av å være gjerrig, så er det jo nødt til å skjære seg.......for ikke å snakke om hvis den ene parten er såkalt "bemidlet" og den andre kommer rett fra et konkurs-bo(satt på spissen).-De færreste har vel helt lik økonomi/økonomisk sans. Når det gjelder sex, bør begge ha omtrent samme behov. Litt bølgedaler må man imidlertid godta.-Noen tror visst at det betyr grønt lys for utroskap. Å ha samme alkohol-vaner er heller ikke dumt,-kan fort bli gnisninger hvis den ene ikke drikker og den andre høljer nedpå.- Noen kaller det alkis-fakter hvis man liker å ta seg ett glass rødvin en tirsdag også,selv om man står over helgefylla......... Det er i det hele tatt SÅ utrolig mye som skal "stemme" at jeg skjønner godt at det blir "alle disse skilsmissene",jeg. Listen blir lang - har med vilje utelatt temaet:"barn og familie"........ der er det duket for frustrasjoner i massevis.
Gjest Anonymous Skrevet 14. juli 2003 #6 Skrevet 14. juli 2003 det norske folket er rett og slett billig, klarer ikke å holde sine løfter en gang. er ikke stolt over å være norsk jeg nei. billige horeland
Leo Skrevet 14. juli 2003 #7 Skrevet 14. juli 2003 det norske folket er rett og slett billig' date=' klarer ikke å holde sine løfter en gang. er ikke stolt over å være norsk jeg nei. billige horeland[/quote'] Så flytt da for pokker!!!
Gjest Vega Skrevet 14. juli 2003 #8 Skrevet 14. juli 2003 Jeg tror ikke vi er så monogame som vi liker å tro. I steinalderen fungerte klanen som et kollektiv der alle hadde ansvar for barna og fellesskapet. Nå danner vi par - i god sosialpolitisk ånd - med en hensikt å gi barna de beste oppvekstvilkår. Følelser kommer med i bildet - hormoner svinger - . Så spørs det hvordan det i lengden går å leve med det mennesket man dannet partnerskap med i forelskens rus - . Det må man jo prøve ut. Noen forhold varer hele livet - andre går dukken etter to eller ti eller femten år. Uansett - tror jeg ikke man har tapt - om vi tar med oss det positive, og ikke fokuserer så mye på at vi har "bygget livet på feil premisser." Det som var riktig i fortid - behøver nødvendigvis ikke være riktig i dag.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå