Hvordan vet man at man elsker noen

[Gjest mose]

Jeg er i situasjon med samboer at vi har vært og er nesten ved et brudd, men har valgt å kjempe litt for hverandres skyld, og jeg særlig for barnas skyld.

Snakket litt om pause også.....

Jeg har vært helt klar for å fortsette, men heller ikke "heart-broken" når vi snakker om vi heller skulle gått hver til vårt.

Sier til meg selv, og han selvfølgelig, at jeg elsker han. Ser for meg resten av lvet med han.

Men hvordan vet jeg at dette er kjærlighet, og ikke frykt for å måtte selge huset (for det må vi hvis vi går fra hverander), og frykt for alt det praktiske "peset" som følger med er brudd.

Noen forslag til hvordan identifisere ekte kjærlighet????

[Queen B]

"Noen forslag til hvordan identifisere ekte kjærlighet????" spør du.

Vel, det tror jeg er ganske umulig! Ingenting kommer med garantier, ikke engang at man har felles huslån eller får barn sammen. Dessuten kan du leve sammen med en person hele ditt liv, og likevel ikke vite noe om dem..satt på spissen.

3-4 år siden var jeg sammen med en kar som virket -i utganspunktet- som en kjernekar. Det jeg ikke viste (han var verdensmester å leve et dobbeltliv) var at grunnen til at han greide aldri å forplikte seg helhjertet til meg (mye svulstige ord og luftige løfter fra hans side), var at han delte fin enebolig med sin eks-samboer!

En fyr som ikke ville helhjertet engasjere seg å bygge et forhold med meg (utover sex og fest!) burde jeg ha skjønt hadde sine svin på skogen. Dum og uerfaren som jeg da var, og forblindet av kjærlighet, så ignorerte jeg varsellampene som lyste..

Endret 5. april 2009 av Queen B

[ringblomst]

Tror det er sunt å stille seg det spørsmålet du gjør, ts. Er nok ingen fasit på hvordan kjærlighet skal være, men for meg går det ut på at jeg ville valgt den samme personen igjen, at jeg rett og slett ikke kunne tenke meg et annet liv uten han. Og da har jeg tatt vekk alle bekvemmelighetene som hus, bil og god økonomi.

Etter som dere er/var på randen til brudd, vil jeg anbefale parterapi feks modumbad.no.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

bare for å ha sagt det, så har alle forhold opp- og nedturer. noen varer litt lenger noen ganger.. men cluet er å komme seg igjennom det.. det er ikke bare en dans på roser.. uannsett hvem man er sammen med.

alle har sine negative og positive sider.. og de ser man mer og mer av dess lenger man er sammen..

vi har akkuratt vært i en nedtur hvor vi var på randen til å bli slutt.. det ble en liten pause, men i mitt hode var det slutt.. jeg hadde fått nok..

men etter noen dager allene gikk det opp for meg hva jeg hadde gitt slipp på... hva som var feilen... jeg begynte å skjønne hva problemet var, når jeg fikk det hele litt på avstand.. for jeg ville ikke gi slipp.. vi er to som kan klare det i sammen. jeg ville ikke gi han opp.. fordi jeg så da hvor mye jeg elsket han! jeg vissite at jeg ville delehele livet mitt med han! han er den eneste som kan sette slike følelser i sving- possitivt som negativt.

vi sendte hverandre meldinger hele tiden og vi fant tilbake til de søte ordene og vi begynte å snakke om de såre følelsene bak de trause handlingene.. den dyptliggende kommunikasjon var nøkkelen!

drittslengingen og kranglingen var lagt bak oss.. vi så hvor mye vi betydde for hverandre.

han hadde ikke blitt lat- men han var deprimert. jeg hadde ikke blitt ei grinete bitch- men jeg var frustrert og hjelpeløs fordi jeg trodde han var lat.

jeg dro han med til legen, og han fikk hjelp og medisiner. men det hadde ikke skjedd hadde det ikke vært for vår pause og at jeg dro han med til legen.

og hele hverdagen ble snudd opp ned! at jeg ikke så det hele før! vi hadde ikke trengt å ha den vonde og kjipe tiden hvis jeg hadde sett det tidligere..

men rart hvordan man ikke ser løsningen når man står med begge bena godt planta i det.

rart hvordan våre handlinger påvirker hverandre.. men at det kan oppfattes så utrolig feil på hverandre.

når man ikke vil gi slipp- og man er villig til å kjempe med hud og hår for forholdet så elsker man noen!

[Gjest Gjest]

* Se for deg at dere gjør det slutt. Han finner en ny dame, en hyggelig og grei person som du ikke har noe å utsette på. Hva føler du? Sorg? Sinne? Sjalusi? Likegyldighet? Glede på hans vegne?

* Se for deg at dere havner i økonomisk knipe. Dere må selge huset og flytte inn i en litt for liten leilighet. Dere klarer dere, men bare såvidt. Ingen luksus. Vil dette være det som vipper deg over kanten til å velge å gå fra han?

Jeg tror det du svarer på disse to spørsmålene kan gi deg en god pekepinn på hvor du står. Men noe fasitsvar gir det jo likevel ikke.

[Gjest Gjest]

Klart at du ikke føler deg heartbroken nå når dere bare snakker om det. Det kan hende det blir en helt annen ting om dere faktisk bryter. Den tomheten man får inni seg når man er vant til å ha noen så nær seg, den klarer man ikke å verken forestille seg eller føle når man er sammen med personen.

Det finnes også flere varianter av "elsker". Du har den typen hvor du virkelig elsker personen, kanskje som en venn. Også har du den typen hvor du elsker personen utav ren kjærlighet og begjær. Ofte er disse typene egentlig den samme, men begjæret kan forsvinne. Dette er jo da det man må jobbe med hele tiden for å faktisk føle at dere er sammen på riktige premisser og ikke faller i den onde sirkelen hvor alt er vanlig og kjæresten blir bare som en venn.

[Gjest Gjest_hei_*]

Dette er bare et lite tankespinn, og overhodet ingen forklaring:

Men

Om du hadde vunnet 20mill i lotto til helga. Hva hadde du brukt pengene på?

Ville du tatt de å reist langt av gårde fra mannen, eller ville du tatt han med på en ekslusiv reise?

[Gjest ts]

Hei.

Takk for svar alle sammen. Jeg fortsetter å tenke og "sortere" følelsene.

Vi skal også ha pause, så da blir det enda mere tid å tenke på. Håper egentlig vi klarer å finne tilbake til det vi hadde en gang