Deres syn på "pauser"

[Gjest Gjest_Ukjent_*]

Er i et forhold som holder på å kantre. Dama sier hun trenger rom og tid til å tenke, ikke på bare oss med seg selv og hele livet. Har nå vært sammen i 5 år, hun har følt sånn det siste halvåret, hun har først nå tatt en skikkelig prat med meg. Hun føler for at vi tar en pause på kanskje opptil 3 måneder. Eg er helt tatt av dama, er igrunn det beste som har skjedd meg og vil igrunn gjøre alt for å fremdeles være sammen. Men synes pause er en farlig sak, siden det ofte ender i brudd. Hun sier hun ikke klarer å tenke når vi bor sammen(har vært samboer i 3 år). Og eg håpa på at pause var kansje 1 uke til kanskje 1 måned og ikke så lenge. Synes at eg selv burde gi henne rom og tid til å tenke, men har vel en indre følelse om at det ender i brudd. Men siden vi har vært sammen i 5 år så tviler eg egentlig at hun bare vil ha pause for å gjøre det lettere å gjøre det slutt. Er fortiden på pinebenken føler eg. Da det er hun som avgjører alene om hvordan forholdet blir, siden eg vil ha henne. Hun har også begynte å ikke si at hun elsker meg tilbake, sluttet å gi meg kyss osv... Så er litt forvirra om hva eg/vi burde gjøre videre. Kan vel kanskje vurdere par terapi?

[mrnice]

Hva betyr pause? At dere kan treffe andre? Når en dame foreslår pause så stoler jeg ikke på henne en plass. Det betyr at hun kan ha deg i bakhånd, mens hun kan se litt rundt på andre gutter. Ivertfall er dette min erfaring.

Da min eks foreslo pause, så slo jeg opp istedet, men folk er forskjellige.

[Rosalie]

Pause i forhold eksisterer ikke i min verden. Enten er man sammen med alt det medfører på godt og vondt, ellers så er det slutt.

[Gjest Gjest_Ukjent_*]

Hva betyr pause? At dere kan treffe andre? Når en dame foreslår pause så stoler jeg ikke på henne en plass. Det betyr at hun kan ha deg i bakhånd, mens hun kan se litt rundt på andre gutter. Ivertfall er dette min erfaring.

Da min eks foreslo pause, så slo jeg opp istedet, men folk er forskjellige.

Betydde ikke at vi kunne gå ut med andre osv nei. Vi har ikke "begynt" på pause, og har ikke diskutert dette. Men det eg har fått signaler om er rett å slett minimalt med kontakt. Men ikke at vi kan rote borti andre folk osv. Derfor eg tror at hun faktisk mener at hun trenger litt pusterom(ting har skjedd litt fort osv i tillegg, med å flytte sammen osv og hun føler at ting bare ble sånn)

[mrnice]

Betydde ikke at vi kunne gå ut med andre osv nei. Vi har ikke "begynt" på pause, og har ikke diskutert dette. Men det eg har fått signaler om er rett å slett minimalt med kontakt. Men ikke at vi kan rote borti andre folk osv. Derfor eg tror at hun faktisk mener at hun trenger litt pusterom(ting har skjedd litt fort osv i tillegg, med å flytte sammen osv og hun føler at ting bare ble sånn)

Ok. Bare ikke bli naiv.

[Gjest Gjest]

Jeg, for min del, hadde ikke klart å ha en pause. Jeg har opplevd det en gang tidligere. Da gikk han bak ryggen min. Aldri mer.

Håper dere finner ut av det.

[Tårepil]

Jeg tror jeg hadde gitt henne den pausen, og krysset fingrene for at det skulle gå min vei.. Min erfaring er at det ender opp med å bli bra igjen etter sånne pauser som bare er for å tenke. Både onkelen min og broren min har hatt sånne pauser og begge er lykkelig gift med sine jenter i dag.

[Noli]

Pause i forhold eksisterer ikke i min verden. Enten er man sammen med alt det medfører på godt og vondt, ellers så er det slutt.

Her er jeg helt enig. Hva skulle være hensikten med denne pausen? Jeg hadde seriøst blitt rasende om Kjære kom og sa: "Eh, du jeg vet ikke om jeg vil være sammen med deg lenger. Så derfor foreslår jeg at vi slutter å snakke sammen, sånn at jeg kan teste ut hvordan det er uten deg. Og om jeg finner ut at det er best med deg, kommer jeg tilbake.... Men du får ikke lov å treffe andrei mellomtiden altså.."

Mennesker setter man ikke på vent, så enkelt er det.

[Queen B]

Pause i et forhold er bare tull. Da er forholdet i praksis over. Finito. Good bye.

Er vel bare de feige som bruker ordet "pause". Jeg kjenner ikke en sjel som har greid å reparere et vaklevorent forhold etter en "pause". Beste er å se sannheten i hvitøyet og slutt å lure seg selv! Enten er dere sammen, eller så er det slutt. Sånn er det i min verden!

[rangi]

Pause i mitt hode er seigpining. Hadde min samboer foreslått pause, så hadde jeg gjort det slutt. Enten er man sammen, eller så er man ikke. Hvis man ikke fungerer sammen nå, så vil det heller ikke fungere etter 3 mnds pause, det er iallfall min erfaring. Kanskje man kan trekke det ut litt lengre, men det ender som regel alltid i brudd. Dessverre.

[*Numi*]

Selv har jeg bare dårlig erfaring med "pause", da det var eksen min sin dårlige måte å gjøre det slutt med meg på.

Men - når det er sagt skal det sies at jeg kjenner til situasjoner der par har tatt pause, flyttet fra hverandre og kommet sammen igjen etter et års tid og vært sammen i noen år til. (Det ble slutt tilslutt der også da, men - det er det jo ingen garantier for uansett, i hvilken retning det går etterpå)

Endret 5. april 2009 av *Numi*

[Gjest Gjest_Ukjent_*]

Jeg, for min del, hadde ikke klart å ha en pause. Jeg har opplevd det en gang tidligere. Da gikk han bak ryggen min. Aldri mer.

Håper dere finner ut av det.

Var det DU som ba om pause eller han? og hvilken grunner var det på? og hadde du kommet til å ta han tilbake etter du har fått tenkt vist det var du som bestemte at du trengte pause?

Jeg tror jeg hadde gitt henne den pausen, og krysset fingrene for at det skulle gå min vei.. Min erfaring er at det ender opp med å bli bra igjen etter sånne pauser som bare er for å tenke. Både onkelen min og broren min har hatt sånne pauser og begge er lykkelig gift med sine jenter i dag.

Er vel ikke noe mere eg kan gjøre en det nei. Bare vet ikke hvordan eg skal klare å takle den pausen. Vi bruker nå påska for å "kjenne" litt på det og skal ta en prat om hva vi gjør etter påska er over. Er noen dager da eg hmm "Gir faen" i hva hun bestemer seg for. og noen dager er eg nesten på gråten fordi eg redd for å miste henne.

[Gjest Gjest]

Betydde ikke at vi kunne gå ut med andre osv nei. Vi har ikke "begynt" på pause, og har ikke diskutert dette. Men det eg har fått signaler om er rett å slett minimalt med kontakt. Men ikke at vi kan rote borti andre folk osv. Derfor eg tror at hun faktisk mener at hun trenger litt pusterom(ting har skjedd litt fort osv i tillegg, med å flytte sammen osv og hun føler at ting bare ble sånn)

Jeg ønsket pause/særbo lenge, av liknende grunner, men det ble ikke til. Det var ikke snakk om å jakte på andre, men praktiske ting som hele tiden gnaget, psykisk sykdom hos begge +++.

I ettertid har vi vel begge mistenkt at det var et av få ting som kanskje kunne ha reddet forholdet vårt. Nå endte det med brudd. Vi er fortsatt svært gode venner, ingen er på aktiv jakt etter noen, men tviler på at det blir oss to igjen. Skjer det, så er det fint, om ikke, så er det egentlig greit det og på sitt vis. Trist, for han er en fantastisk mann, men som samboere får vi frem det verste i hverandre. Og om vi blir sammen så er særbo trolig en permanent løsning for oss.

[Gjest Gjest]

Jeg ønsket pause/særbo lenge, av liknende grunner, men det ble ikke til. Det var ikke snakk om å jakte på andre, men praktiske ting som hele tiden gnaget, psykisk sykdom hos begge +++.

I ettertid har vi vel begge mistenkt at det var et av få ting som kanskje kunne ha reddet forholdet vårt. Nå endte det med brudd. Vi er fortsatt svært gode venner, ingen er på aktiv jakt etter noen, men tviler på at det blir oss to igjen. Skjer det, så er det fint, om ikke, så er det egentlig greit det og på sitt vis. Trist, for han er en fantastisk mann, men som samboere får vi frem det verste i hverandre. Og om vi blir sammen så er særbo trolig en permanent løsning for oss.

Det var og en merkelig ting eg stussa på. Hun spurte om at vist hun gjorde det slutt og angra fælt på det at eg noensinne kunne ta henne tilbake. Finner det litt rart spørsmål, men så høyt eg elsker henne ville eg nok gjort det. vi har jo trosalt hatt det veldig fint i 4 og et halvt år sammen, tror ikke vi har krangla i hele tatt, men ting begynner å gå nedover. Vurderer faktisk å prøve par terapi, kansje sammen med at vi har pause(men da vi ser kvarandre for å prate sammen om ting hos en psykolog).

[Gjest Gjest]

"Pauser" er noe du har når du er for feig til å velge om du vil fortsette eller ikke. Vi har vært sammen i utrolig mange år. Og jeg har tippet litt når det gjelder å ha pauser. Men jeg har lært meg etter hvert at det er feigt og rett og slett barnslig avgjørelse (ikke avgjørelse).

[Nienna]

Nå har folk sagt mye dårlig om pauser, så tenkte jeg skulle slenge ut noen tanker, selv om jeg har rimelig liten erfaring.

Noen ganger sliter man med noe i seg selv, med seg selv, selv om man er i forhold. Og det kan være vanskelig å finne ut av seg selv, når man hele tiden er i rollen som kjæreste/samboer. Når man aldri får fullført tankerekken angående seg selv, fordi kjæresten hele tiden er der, og uvitende forstyrrer. Ikke slik at det er kjærestens feil eller noe, mer det at man trenger litt mer alenetid enn noen timer eller en helg. Man trenger tid til seg selv, sortere ut tanker og den slags, slik at man igjen kan være kjæreste på heltid, og ikke hele tiden poppe tilbake til seg selv, om noen forstår?

Man må finne seg selv litt, fordi man føler man har tapt seg litt i rollen som kjæreste? Jeg syns det høres ut som en god ide, uten pausen kommer begeret til å renne over, og forholdet tar garantert slutt. Med pause er det en mulighet der, liksom.

[Gjest Gjest_Ukjent_*]

Nå har folk sagt mye dårlig om pauser, så tenkte jeg skulle slenge ut noen tanker, selv om jeg har rimelig liten erfaring.

Noen ganger sliter man med noe i seg selv, med seg selv, selv om man er i forhold. Og det kan være vanskelig å finne ut av seg selv, når man hele tiden er i rollen som kjæreste/samboer. Når man aldri får fullført tankerekken angående seg selv, fordi kjæresten hele tiden er der, og uvitende forstyrrer. Ikke slik at det er kjærestens feil eller noe, mer det at man trenger litt mer alenetid enn noen timer eller en helg. Man trenger tid til seg selv, sortere ut tanker og den slags, slik at man igjen kan være kjæreste på heltid, og ikke hele tiden poppe tilbake til seg selv, om noen forstår?

Man må finne seg selv litt, fordi man føler man har tapt seg litt i rollen som kjæreste? Jeg syns det høres ut som en god ide, uten pausen kommer begeret til å renne over, og forholdet tar garantert slutt. Med pause er det en mulighet der, liksom.

Er vel fordi endel av pausene går over til brudd. har ikke så veldig stor tro på pause selv. Hun sier at det ikke er noe eg gjør/har gjort som får henne til å ta pause, er bare at hun er veldig veldig stressa, skolen tar over livet også, er på skolen kommer hjem, skriver og så håper jo seff eg på at hun får tid til å være med meg litt der og men har endt med litt sure fjeser i ny og ned. Og ser vel i ettertid at eg kansje har forlanget litt mye, men er vel fordi at eg blir GAL av at hun er usikker på oss/seg selv/alt. Og analyserer alt hun gjør mot meg. Men men får overleve påska uten henne og prate litt med henne da.

[Gjest sjoko]

Mitt syn på pause:

At forholdet er så godt som over. Det vil mest sannsynlig ende i brudd,men så lenge du gir henne "pusterom", og gjør det på hennes måte så vil det kanskje gå greit likevel. Ikke vær for pågående men heller ikke ta for lang avstand (at det f.eks går en uke uten at du sender henne en melding). Selv om dere har en pause så send henne en melding av og til (ikke hver dag!) bare for at hun skal vite at du tenker på henne. Og hva gjelder meldinger; ikke legg ut alt du føler på meldinger, si alt du har på hjertet mens du er med henne før dere tar pause, bare sånn at hun vet hvor hun har deg. Det er virkelig slitsomt å diskutere ting når man ikke er face to face.

[Gjest Gjest_Ukjent_*]

Mitt syn på pause:

At forholdet er så godt som over. Det vil mest sannsynlig ende i brudd,men så lenge du gir henne "pusterom", og gjør det på hennes måte så vil det kanskje gå greit likevel. Ikke vær for pågående men heller ikke ta for lang avstand (at det f.eks går en uke uten at du sender henne en melding). Selv om dere har en pause så send henne en melding av og til (ikke hver dag!) bare for at hun skal vite at du tenker på henne. Og hva gjelder meldinger; ikke legg ut alt du føler på meldinger, si alt du har på hjertet mens du er med henne før dere tar pause, bare sånn at hun vet hvor hun har deg. Det er virkelig slitsomt å diskutere ting når man ikke er face to face.

er der eg sliter HARDT, det å gi henne nok men ikke for lite/mye pusterom. Og har gjort det helt klart på hvor hun står ovenfor meg. nå for tiden blir det nok bare god natt melding, somregel kommer det bare "legger meg, natta", og litt andre praktiske ting, som husleie osv. Men synest da at eg skal skrive tilbake og si at eg elsker henne og sov godt drøm søtt eller hva eg føler for(for eg gjør jo det). Kan vel egentlig si at eg blir veldig positivt overraska om det ikke ender i brudd.

[Gjest sjoko]

er der eg sliter HARDT, det å gi henne nok men ikke for lite/mye pusterom. Og har gjort det helt klart på hvor hun står ovenfor meg. nå for tiden blir det nok bare god natt melding, somregel kommer det bare "legger meg, natta", og litt andre praktiske ting, som husleie osv. Men synest da at eg skal skrive tilbake og si at eg elsker henne og sov godt drøm søtt eller hva eg føler for(for eg gjør jo det). Kan vel egentlig si at eg blir veldig positivt overraska om det ikke ender i brudd.

Det er viktigå gi henne pusterom, men ikke bare det, du må kunne noen triks også:

Hun er vant med at du alltid tar intiativet ikke sant? Du er den som er på knærne for henne, og hun har all overtaket. Det vil ende opp med at du vil mase og vise at du er 100% avhengig av henne, dermed vil hun få en følelse av at du er for intens, bli skremt og bare skyve deg vekk. Det vil ende opp med at du blir såret og hun vil få dårlig samvittighet og alt det der, og dere vil slå opp og så videre.

Sånn her gjør du;

La være å sende nattamelding og se om hun reagerer på det, og andre standard faste meldinger. Svarer hun ikke så la det være. Neste dag, gjerne litt utover dagen sender du en melding der du skriver "hei, skjer:)?" og hun vil svare "ingenting", eller noe lignende, uansett avslutter du det med at du skriver f.eks "ok, så gøy nå skal jeg trene/se TV/hvasomhelst, snakkes senere da sikkert:) nuss".

Det du gjør der er 1. bryte de gamle rutinene (nattameldinger og sånt) 2. vise at selv om du ikke sendte nattamelding dagen før så er du ikke sur eller lignende, du har det helt fint! (lat som om du har det fint iallefall!) og at du fortsatt tenker på henne.

På den måten så vil hun kanskje søke mer kontakt og sende meldinger oftere enn det du gjør. Du må vekke hennes interesse for deg, og den beste måten er å gjøre seg selv litt utilgjengelig. Ikke spør henne ut om 100 ting og IKKE under noen omstendigheter diskuter forholdet deres eller følelser med mindre hun tar det opp først. Og da som alltid skal du bare si til henne at hun vet hvor hun har deg, at du elsker henne og at du vil ha henne og at det er opp til henne hva som skjer.Det er sjarmerende og søtt å vite at en gutt er på knær for en,men det kan også være litt "kjedelig". Vis at du er opptatt med andre ting enn å bare tenke på henne, om hun noensinne spør om "hva skjer/hva gjør du" osv, så skriv bare om at du gjør noe interesant, hold alltid en positiv tone og vis at du har det fint. Det er det beste du kan gjøre, fordi det blir litt skummelt for henne når hun ser at du faktisk vil klare deg fint uten henne (selvom du ikke tror det selv, så kan du få henne til å tro det iallefall:P) og det kan gjøre at hun springer tilbake til deg.

Lykke til