Har jeg fått meg en..

[Aurora M.]

Hei!

Jeg tenkte først jeg skulle legge denne i tråden om merkelige ting katter gjør, men så fant jeg ut at det var så ubermerkelig at det måtte ha en egen tråd..

Pusejenta mi på 2 år elsker å gå tur- med meg! Alle mine katter har fulgt etter meg et stykke når jeg har gått ut, men når de har forstått at jeg ikke kom ut for å leke, og at jeg har beveget meg forbi deres vante omgivelser, så har de jo snudd igjen.

Jeg har lest at de gjør dette fordi kastrerte katter på en måte er "evige barn", og at de ser oss som sine "mødre", men når vi beveger oss bort fra deres territorium og vante omgivelser, så blir de utrygge og går tilbake til det trygge og kjente. Derav kommer konklusjonen om at kattene er mer knyttet til omgivelsene enn til menneskene (noe jeg forøvrig aldri har vært enig i).

Saken er at denne frøkena her stopper aldri. :gjeiper: Hun følger meg som en hund, men med "kattefakter" (stopper for å snuse litt rundt, fange en flue, hilse på en annen katt m.m) Men hun kommer ALLTID etter meg.

I går gikk vi en tur på nesten en mil til et område hun aldri har vært før. Dette er jeg sikker på fordi hun er veldig hjemmekjær når hun er ute alene (kommer alltid ganske kjapt når jeg roper, så hun kan ikke være langt unna).

Stort sett går hun pent ved siden av meg på veien, som en hund, men går i grøftekanten når det kommer biler.

Det er ingenting (ikke engang dårlig vær) som hindrer henne når hun er ute på tur med mor.

Jeg bor i byen, og selv om disse turene stort sett foregår på kveldstid, så er det jo mangt og meget vi støter på.

Skal jeg på besøk til en venninne, følger hun meg glatt inn selv om hun aldri har vært der før. Går jeg innom et sted der det er mer støy og liv, f.eks en butikk eller bensinstasjon, står hun utenfor å venter til jeg er ferdig!

Skal jeg et sted hvor hun simpelten ikke kan bli med, og det skjer jo daglig, så må jeg enten sniiike meg forbi henne ute, eller mate henne rett før jeg går, og så spurte ut! Hun elsker disse turene, og kommer ofte inn og "henter" meg om kvelden for at vi skal ut på tur! Jeg tror rett og slett hun synes det er spennende, som "skal tro hvor vi skal gå hen i kveld, og hva for noe nytt og rart jeg skal få se der."

Det er jo ganske morsomt da, når vi møter hundeeiere. Jeg ser litt beskjemmet og unnskyldende ut, og sier "du skjønner, hun tror hun er litt hund.. " Hun reagerer ikke noe særlig på hunder heller, unntatt med vanlig nysgjerrighet.

Må legge til at hun ellers lever et helt normalt katteliv, er mye ute, jakter og klatrer i trær og står i.

Så nå lurer jeg på om noen av dere andre har opplevd noe lignende med deres katter, og om det fins flere sånne turgående puser rundt om i det ganske land?

[Sheenaca]

Så koselig!

Og så fantastisk at hun er så trygg. Har forsøkt å gå tur med katten et par ganger, men han er redd mennesker når han er ute (er han inne er mennesker noe som skal mases på i et forsøk på å få mer mat), så det fungerer kun på natterstid

[la Flaca]

Hehe katten min går tur med meg og hunden hver dag han. Følger trofast med hvor enn vi går. Faktisk er det litt skummelt, særlig når vi skal gå til butikken der hvor det er trafikkert. Pleier å ta en kjapp tur inn mens vovven sitter utenfor, og katta ved siden av, men blir ekstra stressa når jeg vet han er med. Raringen...

Han følger etter hvis vi går opp i marka også, og blir kjempestressa hvis hunden forsvinner ut av syne. Da er det å klatre opp i et tre og speide etter kompisen mens han mjaaaauer av full hals.

Katter er noen herlige små gåter...

[Aurora M.]

Så bra at det ikke bare er min! Jeg begynte så smått å lure på om hun er helt.. tja.. Men hun er nok ikke riktig så trygg ute når hun er alene. Faktisk så mistenker jeg at hun heller er litt pinglete.. Hun har blitt noe mobbet av nabokattene, så hun er mer forsiktig når hun er alene. Men når mor er med, er hun tøff som få, og går med hodet høyt hevet. Søta... :rødme:

[Siiw]

å for en hærlig katt du har! ; )

ta godt vare på dem!!

m - k - v-s

:- )

[Gjest Grafica]

For en fantastisk søt katt! Kanskje du skal kjøpe sånn kattelenke til henne, og virkelig gå tur med henne

[Aurora M.]

Ja, hun er ganske skjønn om jeg kan få si det selv.. :rødme: Og hun gikk faktisk litt i sele når hun var lita (med et laaangt bånd) for å venne seg til omgivelsene før jeg slapp henne ut alene. Det gikk helt fint det helt ifra starten, så det spørs om det er medfødt.

Jeg tenkte faktisk så smått på å skaffe meg hund før jeg fikk henne. Satte meg ned og skrev en liste, for å finne ut hvilken rase jeg skulle velge. Den skulle være ganske liten, myk og kosete og ikke gjø så mye.. Når jeg leste gjennom alle kriteriene, ble det ganske klart at det jeg ønsket meg (igjen) var rasen Katt. Det eneste som manglet var at jeg ønsket meg en turkamerat, men jammen fikk jeg ikke det og!

Endret 6. april 2009 av Aurora M.

[la Flaca]

Så bra at det ikke bare er min! Jeg begynte så smått å lure på om hun er helt.. tja.. Men hun er nok ikke riktig så trygg ute når hun er alene. Faktisk så mistenker jeg at hun heller er litt pinglete.. Hun har blitt noe mobbet av nabokattene, så hun er mer forsiktig når hun er alene. Men når mor er med, er hun tøff som få, og går med hodet høyt hevet. Søta... :rødme:

Min er også pingle! Kanskje det er en sammenheng??

"Jeg er på tur med mamman min så bare piss off, nænænænænæ..."

...

[Gjest Cipheria]

Kattane mine likar at eg held dei med selskap utandørs. Dei diltar som regel etter meg, og kjem når eg ropar. Men trur ikkje dei hadde følgt etter når eg går lengre turar. Dei er nok meir redde for hundar og slikt. Den eine er ganske nervøs av seg. Men det er vel ein tryggheit at nabokattane ikkje tørr nærme seg når eg er der.

Den nervøse likar å hente leikar eg kasta og.

[maijah]

Ha ha, for en søt pus. Kjenner meg godt igjen der ja. Mine 2 katter dilter etter meg og mine 2 hunder, de holder seg ca 1-2 meter bak, i tilfelle farer ( biler, andre hunder osv).

Jeg vet at jeg er gatas store underholdning når hele familien går tur, men det får nå så bare være

[mjau-mjau]

Så utrolig moro!!

Jeg hadde også en guttepus som var glad i å være med på rusletur.

Når jeg gikk på ungdomsskolen så fulgte han meg til og fra skolebussen.

Hver morgen gikk vi ned til buss-stoppen og han satt der helt til han så bussen forsvinne og når jeg kom hjem satt han trofast og ventet på bussen... Han må ha hatt en slags innvendig klokke for han visste nøyaktig når bussen kom!

Dette synes jo bussjåføren var hysterisk morsomt da!

Jeg kommer fra et lite sted så det var samme sjåføren hver dag...

Nå har jeg en ny liten herremann og han tror jeg også har et snev av hund i genene. Han elsker å leke "go fetch"... Jeg kaster lekemusene hans bortover golvet, han løper og henter de og legger de i fanget mitt for å gjenta seansen...

De er så skjønne disse små lodne skapningene :rødme:

Endret 6. april 2009 av mjau-mjau

[engel med sorte vinger]

Har en liten dyreflokk bestående av to katter og en hund. Bare damer hjemme hos meg så til tider er det spennende her

men den ene katten har tatt etter bikkja trur jeg for hun fanger små snøballer og raser rundt i snøen som en hund! Den andre dilter etter når våren kommer og det skal "røskes" opp i blomsterbed, er med å graver litt og er genrellt i veien

Alle 3 sitter å tigger ved frokostbordet om morgenen, den ene verre enn den andre!

Hva skulle man gjort uten disse små pelsballene?

[Aurora M.]

Min er også pingle! Kanskje det er en sammenheng??

"Jeg er på tur med mamman min så bare piss off, nænænænænæ..."

...

!!

Og så mange koselige historier det ble her. Det finnes mange unike og morsomme personligheter i puseverdenen!

[Gjest Gjest]

Koselig å lese disse kattehistoriene.

Vår katt ville også gjerne være med på tur når den var bitteliten. Vi kunne ikke bevege oss ute av synet før den kom spinnende etter.

En dag skulle jeg ned til naboen og den kom etter med halen rett til vers, så fornøyd med livet. (Den var vel rundt 3 mnd tror jeg, og egentlig bare en liten fin pelsdott). Og der gikk vi da, og om litt kom det en bil - og katten ble så redd at den løp ut i grøfta, men der var det så høyt gress at den så ingenting. Ikke mjaua den heller, så jeg fant den rett og slett ikke igjen.

Nabojenta skulle absolutt være med og leite og lokka og lokka på katten, men klart katten da holdt helt kjeft - for han kjente jo ikke stemmen hennes. Etter ens tund ble nabojenta lei og gikk hjem igjen. Da katten hørte kun minstemme begynte den å mjaue, og jeg fant den igjen blant langt gress og buskas ved en liten dam.

Etter det så avledet vi kattens oppmerksomhet når vi skulle på tur ved å kaste noe som den løp etter. Og mens den løp den ene veien, så beina vi den andre. Så derfor har vi ikke fått noen katt som er med på tur. Hadde vært morsomt og hatt det, men vi valgte det bort da den var liten.

[NoAngel]

sånn er min hann katt og... tusler med meg overalt.

for 2 år siden pleide jeg å ta bussen hver dag, han stoppet på buss holdeplassen... og der satt han jaggu da jeg kom hjem 8 timer senere..

ikke vet jeg om han hadde ventet der i 8 timer, eller om han bare kunne klokka

de er så gode de dyra

[Gjest Glør]

Dette er ganske vanlig, katter er sosiale og nysgjerrige dyr. Alle de tre kattene jeg hade i oppveksten var med meg rundt i skogen når jeg lekte, på lik linje med hunden.

Også de kattene jeg har nå blir gjerne med når jeg lufter hunden, så lenge det ikke er veldig trafikkert vei. Da jeg tok buss til jobb pleide også den ene katten min å følge meg ned til bussen, og når jeg kom hjem satt han på busstoppet og ventet på meg.

[Bloodless]

Så mange morsomme historier!

Mine to pusejenter liker også å gå tur. Har aldri prøvd å gå så veldig langt med de, men går jeg i åsen som er like ved huset, dilter de etter. Tror de synes det er utrolig morsomt å få selskap ute.

Skulle på jobb en dag, og etter å ha gått et stykke, hørte jeg noe piping bak meg, og tror du ikke den ene katten fulgte etter meg? Jeg måtte bare ringe å si at jeg ble et par minutter for sein, for så å gå hjem med katten. Jobber ved en veldig trafikkert vei, så den sjansen tok jeg ikke.

Er også veldig komisk når jeg kommer hjem, for da følger hun ene (Ofelia) etter meg konstant. Ville sjekke hvor tålmodig hun var, og gikk frem og tilbake fra stua til gangen i sikkert 5 minutter, og hun dilta etter hele tiden. De er så søøøøte. :rødme: Jeg får ikke gå på do alene engang.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Katter er herlige dyr.

Min katt følger meg til bussen hver morgen, der sitter hun til bussen kommer og jeg går på. Da tusler hun hjem.

Hun vil gjerne være med og gå tur, og elsker at jeg er ute samtidig med henne. Inne leker vi med ball, jeg kaster og hun spurter etter. I vinter kastet jeg små snøklumper som hun fløy etter, kjempegøy - da få hun et skøyeraktig uttrykk i fjeset og så kryper hun sammen bak en liten snøhaug og så må jeg kaste. :rødme:

Å gå på do i fred er det lenge siden jeg har gjort, tar aldri lange stunden før hun kommer snikende etter meg.

[Passive]

Søtt!

Min pus blir med meg når jeg lufter hundene.

Han spaserer/lurker 20 meter bak meg og suser svooosj forbi når jeg minst venter det og skremmer vannet av meg.

Får noen rare blikk da... ''Tralala, jeg er bare på spasertur med to bikkjer og en pus. ''

[Gjest Gjest]

Jeg har også en sånn "hundekatt". Han følger etter oss overalt hvor vi går, og i tillegg liker han å leke med pinner. Jeg kaster pinnen, han løper etter den og tar den med tilbake til meg og venter på at jeg skal kaste den på nytt.