Strategiske valg

[Nigo-san]

Min elskede, trofaste VW Passat begynner å komme opp i høy alder, og det er dessverre bare et spørsmål om tid før den må byttes ut i noe nytt.

Da er spørsmålet: hva er det som lønner seg?

Vi kan enten:

a) Kjøpe ny bil, selge før den blir "gammel" dvs to-tre år

(= betale mye, får også mye igjen?)

b) Kjøpe "gammel" bil

(= billigere pris, men hva med feil og garantier?)

c) Kjøpe ny bil og kjøre til den dauer om 10-15 år

(=betale mye, men har oversikten selv)

Bortsett fra kjøring til hytte og sommerhus blir det stort sett bykjøring, med enkelte innslag av turer til besteforeldre på landet. Vurderer i utgangspunktet alle bilder, men favorittene er VW Touran og Mitsubishi Grandis, syvsetere. Men uansett er jeg usikker på hva som lønner seg å gjøre, generelt sett. Jeg har møtt representanter for alle tre gruppene som sverger på at det er smartest å gjøre sånn som de gjør. Selv er jeg litt skeptisk til å kjøpe brukt, i og med at det første folk gjør når de merker at nybilen fusker, er å selge den

Noen meninger?

[Gjest Gjest]

Min elskede, trofaste VW Passat begynner å komme opp i høy alder, og det er dessverre bare et spørsmål om tid før den må byttes ut i noe nytt.

Da er spørsmålet: hva er det som lønner seg?

Vi kan enten:

a) Kjøpe ny bil, selge før den blir "gammel" dvs to-tre år

(= betale mye, får også mye igjen?)

b) Kjøpe "gammel" bil

(= billigere pris, men hva med feil og garantier?)

c) Kjøpe ny bil og kjøre til den dauer om 10-15 år

(=betale mye, men har oversikten selv)

Bortsett fra kjøring til hytte og sommerhus blir det stort sett bykjøring, med enkelte innslag av turer til besteforeldre på landet. Vurderer i utgangspunktet alle bilder, men favorittene er VW Touran og Mitsubishi Grandis, syvsetere. Men uansett er jeg usikker på hva som lønner seg å gjøre, generelt sett. Jeg har møtt representanter for alle tre gruppene som sverger på at det er smartest å gjøre sånn som de gjør. Selv er jeg litt skeptisk til å kjøpe brukt, i og med at det første folk gjør når de merker at nybilen fusker, er å selge den

Noen meninger?

El-bil? Hybridbil?

[Nigo-san]

El-bil? Hybridbil?

El-biler finnes vel neppe i syvsetere, eller gjør de det?

Uansett er de vel nærmest for en miljøvennlig, mer behagelig moped å regne. Jeg ser alltid langt etter el-bilene i byen, det er uten tvil praktisk, og hadde jeg bodd alene hadde jeg hatt en sånn. Men har litt problemer for å se for meg hele familien med bagasje stappet inn i en el-bil oppover fjellsida i påsken... stygt redd for at vi ikke ville kommet oss opp

Men hva med dette med å kjøpe nybil kontra brukt? Er det ingen som har meninger om dette?

[Gjest Gjest]

Men hva med dette med å kjøpe nybil kontra brukt? Er det ingen som har meninger om dette?

Veldig generelt: Ny bil, som du sier, høyere innkjøpskost men sparer en del på evt. feil, mangler og bytte av slitedeler som reim, bremser o.l. Eldre bil er jo billigere, men en del merker og modeller blir jo fort dyre da en del må byttes ut. Velger man en noe eldre japaner vel og merke, så er det mange som likevel har hatt gode erfaringer med det og spart penger i forhold til å kjøpe en helt ny bil. En gammel Peugot for eksempel, ville jeg nok personlig styrt unna.

Japanske biler er kanskje litt kjedelige, minner om en blikkboks for noen, og man har ikke nødvendigvis den "tunge", deilige lyden når man lukker igjen dørene som man har på en fet Mercedes. Men driftssikre er de. En kamerat av meg hadde en Lancer fra 1995, gikk som en klokke ennå til tross for at den har kjørt forholdsvis langt.

Så, det kommer jo an på hvor gammel bil man har tenkt til å kjøpe.

[m74]

Interessant og vanskelig tema

Men dersom helt ny bil først er en issue, så kan man jo sette seg ned og regne på hva det koster.

Hvis man må låne noen penger også og regner inn avskrivning etc så koster det fort 7-8000 i måneden

(http://smp.no/article/20090321/NAERTOGNYTTIG05/151483418/1048/NAERTOGNYTTIG01)

Noe av dette er jo kostnader man har også på en bruktbil, men jeg ville ikke vært i tvil (dersom jeg hadde hatt valget) om at jeg hadde kjøpt (godt) brukt

Et eksempel - i min verden er gammel mercedes pen, sikker, god å kjøre og solid. Legg 50000 på bordet og du kan finne en strøken og entusiastholdt 94-95 modell av 124-typen (spør hvilken som helst drosjeeier og de vil svare at det er den mest solide bilen de noensinne har hatt). Den kan gjerne ha gått 2-3-400 000 kilometer. Du får den som stv. med 7 seter (bakovervendte seter bakerst). Anbefaler deg å prøve en sånn - nydelig å kjøre

Sett av noen 1000 i måneden som vedlikeholdsfond. 3000 i måneden og du an sette den på verksted for 36000 i året. Det kommer du langt med. Kjøper du en bil som har gått 300 000 km og du kjører 12000 i året har den kjørt 420 000 om 10 år. Det bør ikke være noe problem.

Man mister statusen det er å ha ny bil, men spørsmålet er om det er verdt 50000,- i året.

Det kan sikkert settes spørsmålstegn ved regnestykket mitt men jeg er ganske sikker på at det er det billigste bilholdet man kan ha - selvom man ikke skrur noenting selv - man må bare ta innover seg at en verkstedregning på 30000 i året (dersom det skulle være nødvendig) evt. 10000 et år og 50000 året etter, fortsatt er billig i forhold til å eie en ny bil.

Dessuten er det noe flott og miljøvennlig ved å gjenbruke gamle biler i forhold til å kjøpe ny. Ja jeg mener det. Totalregnskapet (miljø) for å kjøre en gammel (diesel)bil 10 år til er selvsagt himmelvidt mye penere enn å skulle produsere en ny sk. miljøvennlig bil, selvom denne slipper ut marginalt mindre Co2

[Nigo-san]

Veldig generelt: Ny bil, som du sier, høyere innkjøpskost men sparer en del på evt. feil, mangler og bytte av slitedeler som reim, bremser o.l. Eldre bil er jo billigere, men en del merker og modeller blir jo fort dyre da en del må byttes ut. Velger man en noe eldre japaner vel og merke, så er det mange som likevel har hatt gode erfaringer med det og spart penger i forhold til å kjøpe en helt ny bil. En gammel Peugot for eksempel, ville jeg nok personlig styrt unna.

Japanske biler er kanskje litt kjedelige, minner om en blikkboks for noen, og man har ikke nødvendigvis den "tunge", deilige lyden når man lukker igjen dørene som man har på en fet Mercedes. Men driftssikre er de. En kamerat av meg hadde en Lancer fra 1995, gikk som en klokke ennå til tross for at den har kjørt forholdsvis langt.

Så, det kommer jo an på hvor gammel bil man har tenkt til å kjøpe.

Enig med deg når det gjelder "nasjonalitet" på bilene... franske biler kan nok være lekre, men ikke nødvendigvis så veldig holdbare. Men igjen: jeg har mindre enn null peiling på bil, og vet ikke mer enn det som står i overskriftene på Aftenpostens bilsider

Japanske biler er jo enormt slitesterke (igjen hentet fra Aftenpostens bilsider...) og går som klokker uansett hvor gamle de blir.

For meg spiller eksklusivitet og følelse av nybil fryktelig liten rolle, jeg er mest opptatt av å ha en bil som er driftssikker og grei...

Interessant og vanskelig tema

Men dersom helt ny bil først er en issue, så kan man jo sette seg ned og regne på hva det koster.

Sett av noen 1000 i måneden som vedlikeholdsfond. 3000 i måneden og du an sette den på verksted for 36000 i året. Det kommer du langt med. Kjøper du en bil som har gått 300 000 km og du kjører 12000 i året har den kjørt 420 000 om 10 år. Det bør ikke være noe problem.

Man mister statusen det er å ha ny bil, men spørsmålet er om det er verdt 50000,- i året.

Det kan sikkert settes spørsmålstegn ved regnestykket mitt men jeg er ganske sikker på at det er det billigste bilholdet man kan ha - selvom man ikke skrur noenting selv - man må bare ta innover seg at en verkstedregning på 30000 i året (dersom det skulle være nødvendig) evt. 10000 et år og 50000 året etter, fortsatt er billig i forhold til å eie en ny bil.

Dessuten er det noe flott og miljøvennlig ved å gjenbruke gamle biler i forhold til å kjøpe ny. Ja jeg mener det. Totalregnskapet (miljø) for å kjøre en gammel (diesel)bil 10 år til er selvsagt himmelvidt mye penere enn å skulle produsere en ny sk. miljøvennlig bil, selvom denne slipper ut marginalt mindre Co2

Takk for et langt og innholdsrikt svar!

Nå har det seg sånn at jeg er litt sær, for jeg er slett ikke interessert i å bruke 36000 på verkstedhold hvert år for en bil. Hvis bilen blir så slitt at den går i stykker annenhver måned, så er den jo moden for skroting... eller aller helst et salg til en bilinteressert ungdom som liker å mekke og fikse og har lite penger. For oss er en gammel bil uaktuelt, ikke bare pga det økonomiske, men også pga praktikaliteter rundt reparasjoner. Som mor til fire trenger jeg en rimelig pålitelig bil, som ikke må inn til verksted i hytt og gevær og nekter å starte på akkurat når eldstesønnen skal på cup eller vi skal hjem fra fjellet. Hadde jeg syntes at en gammel bil var OK, så hadde jeg beholdt den vi har. Passaten er av 96-modell og krever ikke så mye egentlig, men den er både småsliten og velbrukt og er snart moden for utskiftning.

Og jeg står fremdeles litt fast i mitt dilemma: når den skiftes ut, skal jeg kjøpe ny? Som du påpeker, taper jo bilen seg fort. Nybil er vel forbruk uten like, egentlig, og strengt tatt penger ut av vinduet. Om tre år er den ikke ny likevel, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Samtidig er jeg dønn skeptisk til å kjøpe bruktbiler, rett og slett fordi mange bileiere selger så fort giret slurer, eller motoren hakker på fjerdegir. Jeg er redd for at de 100000 jeg sparer på å kjøpe bruktbil vil betale seg dyrt i form av verkstedreparasjoner, samtidig som jeg egentlig synes at å kjøpe ny bil er i overkant av hva jeg trenger.

Hmm... :klø:

[Sheenaca]

Det skal innrømmes med en gang at jeg ikke kan noe om bil, men i din situasjon ville jeg kjøpt en nesten ny bil - ettersom verditapet er størst de første par årene, og det må da være grenser for hvor mye første eier har klart å ødelegge bilen iløpet av et par år - og funnet fram det mest bilkyndige mennesket jeg kjente som kunne se over bilene jeg vurderte å kjøpe, stille de riktige spørsmålene og avgjøre om bilen var velholdt og et godt kjøp. Kanskje investere i å få bilen kontrollert ordentlig av fagfolk?

(Og selvfølgelig sjekke at alle servicer er fulgt.)

Også ville jeg kjøpt Toyota eller lignende. Litt dyrere i innkjøp enn mange tilsvarende biler, men de Toyotaer jeg vet om går og går og går og går selv etter 25 år på veiene.

[Gjest Gjest_MOo_*]

Da vi skulle bytte ut gamlebilen, ville jeg ha en relativt ny bil uten at den var speller ny og ville tape seg mye i pris.

Vi så da etter en bil som var maks tre år gammel. Da ville den allerede være over det største pristapet, men samtidig ikke være gammel nok til at det er mye slitedeler som ryker.

Enn så lenge har dette funka greit. Dvs, nåværende bilen har vi hatt i to måneder, fordi bilen vi kjøpte i sommer ble litt mos i vinter da noen var uheldige og skled over i vårt kjørefelt.

[Gjest Glør]

Det som lønner seg i forhold til alder er å kjøpe en tre år gammel bil, da er det verste verditapet passert, men man har fortsatt ett par år igjen på garantien, og den er fortsatt ganske ny.

[Gjest Apple i.i]

Det skal innrømmes med en gang at jeg ikke kan noe om bil, men i din situasjon ville jeg kjøpt en nesten ny bil - ettersom verditapet er størst de første par årene, og det må da være grenser for hvor mye første eier har klart å ødelegge bilen iløpet av et par år - og funnet fram det mest bilkyndige mennesket jeg kjente som kunne se over bilene jeg vurderte å kjøpe, stille de riktige spørsmålene og avgjøre om bilen var velholdt og et godt kjøp. Kanskje investere i å få bilen kontrollert ordentlig av fagfolk? (...)

(...)

Vi så da etter en bil som var maks tre år gammel. Da ville den allerede være over det største pristapet, men samtidig ikke være gammel nok til at det er mye slitedeler som ryker.

(...)

Det som lønner seg i forhold til alder er å kjøpe en tre år gammel bil, da er det verste verditapet passert, men man har fortsatt ett par år igjen på garantien, og den er fortsatt ganske ny.

Jeg hører dere sier det, og jeg syns også det høres logisk ut, men Dine Penger (som jeg har stor respekt for når det gjelder pengene mine) sier at det lønner seg å kjøpe ny bil og beholde den i minst fem år. Verditapet jevner seg ut over de årene og du har fem års reklamasjonsfrist iflg. kjøpsloven som dekker evt. feil og mangler ved bilen. Altså skal du kun trenge å betale for vanlig service og slitedeler (få på en splitter ny bil) de første fem årene. Jeg husker ikke hele artikkelen, men det var vel hovedpunktene. En nyere bil er som oftest også mye mer driftssikker enn eldre biler.

Så var det jo om man har råd til å kjøpe ny bil i den prisklassen man ønsker, da...

[Fredrik=)]

Har bare skumlest det som står over da. men mener å ha lest at om du kjøper ny bil og beholder i min 8 år skal dette være billigere enn alle andre typer bilhold.. iflg min logikk må det da være enda mer lønsomt å kjøpe en neeesten ny bil 6mnd eller nyere fra en voksen person. tror ikke dette regnestykket går opp om du har tenkt å ha bil lån på bilen.