Tolkning av et skriftsted

[Skvaldersjura]

I apostelen Paulus`s annet brev til Tessalonikerne, Kapittel 2, har jeg i mange år lest og lest, men ikke fått særlig grep om hva det betyr.

Her kan du fortelle hva DU forstår, når du leser det.

[ashera]

Tja, har ikke akkurat fått noe "lys" over teksten i den forstand du kanskje etterlyser, men jeg kan jo si noe om bakgrunnen for denne teksten.

Forfatteren skriver inn i en kontekst der det tydeligvis er uro rundt forståelsen av Jesu gjenkomst ("Herrens dag"). Brevet er skrevet rundt år 50/51 (og er derfor det eldste Paulusbrevet som er bevart) På denne tiden er tydeligvis noen av de kristne i Tessalonika (dagens Tessaloniki) døde, og det virker som det er uro og kanskje litt hysteri knyttet til dette, folk girer hverandre opp og ser etter tegn og pekepinner på hvor de befinner seg i det kosmiske dramaet. Mange av de første kristne hadde tydeligvis nærforventninger til Jesu gjenkomst, og disse tar av i den grad at Paulus, som tidligere har vært på besøk, skriver for å roe dem ned. Argumentasjonen hans er knyttet til samtidige forestillinger om "at det først må bli verre før det blir bedre" og forestillinger om "antikrist" (ordet brukes ikke i dette brevet, men vi finner ordet igjen i andre NT-skrifter), og poenget hans er at dette ikke skjer i skrivende stund. Budskapet er at folk uansett hva som skjer bør ta det med ro, leve i tro og håp og forventning til evangeliet:

Fokus for kapitlet som helhet er altså det kristne håpet, at det finnes en forventning om et liv etter døden i Jesu varetekt og trygghet. I v. 25 vises det til overlevert tro, dette er noe som går igjen i hele brevlitteraturen i NT, både i Paulusbrevene og pastoralbrevene.

[Gjest JV]

I apostelen Paulus`s annet brev til Tessalonikerne, Kapittel 2, har jeg i mange år lest og lest, men ikke fått særlig grep om hva det betyr.

Her kan du fortelle hva DU forstår, når du leser det.

Jesus sa til sine disipler at det var meget han kunne fortelle dem,men de kunne ikke bære det da.Vi kan tenke oss at det ville være tungt for dem å få vite at det var minst to tusen år til før han kom tilbake og gjenopprettet Riket.At det da skulle komme en endetid der han skulle være usynlig nærværende (parousia) og herske midt iblant sine fiender og skille fårene fra gjetene.

På den annen side kunne de bli motløse av å vente i uvisshet.Derfor lot Gud Paulus inspirere til å komme med antydninger,litt av gangen.Her sier Paulus at det skal skje litt av hvert før Jesu tilbakekomst.Etter at apostlene døde ut skulle det komme et frafall fra den sanne lære og menneskene skulle være mer eller mindre i mørket inntil endetiden kom i vår tid.

Dette frafallet fra sann kristen lære skulle bli eksponert ved "lovløshetens menneske" - en kollektiv gruppe som ledet an i frafallet bort fra den rene lære,og som ville få blod på hendene fordi de ledet et stort antall andre mennesker bort fra Guds lov.Dette kan ikke være andre enn kristenhetens presteskap som velsigner våpnene i kriger,spiller på lag med nasjonenes ledere og som har forfulgt og brent til døde annerledestenkende som ville tilbake til Guds lov i Bibelen.De fremste eksponenter for dette er katolisismen og protestantismen med ulike forgreninger.

De er blindet av denne verdens Gud,Satan Djevelen.At Gud sender over dem en villfarelse innebærer at Han tillater at Djevelen får herse med dem - et sinn som intet duger.Om meget kort tid vil imidlertid disse massemorderne bli ødelagt av Dyret - ved FN.Kort etter dette er effektuert vil menneskene og nasjonene komme med et kraftig "Fred og sikkerhet". Dette vil umiddelbart deretter gå over i Harmageddon-slaget fordi Gud ikke tillater at Hans sanne tjenere blir angrepet.Dette ligger RETT FORAN oss!

[Skvaldersjura]

Fantastiske svar! Fra begge to, - innsiktsfullt og saklig. Fikk flere "aha" opplevelser og kom vel nærmere en forståelse av hvorfor paulus skrev om dette for SÅ lenge siden?

Men Jeg hadde vel ventet at flere (enn to) ville poste en "egen" forståelse av denne høyst interessante teksten?